Pressemelding

Pressemelding. fra Time to eat

Kamilla Bedin (24) fra Røros vil bruke skolelunsjen for å lære elever å bli sunne, miljøbevisste og reflekterte forbrukere. Nå hedres hun og fire medstudenter med DOGA-merket nykommer.

Utmerkelsen ble delt ut onsdag 16. mars av Design og arkitektur Norge (DOGA).

– DOGA-merket nykommer er en av de viktigste utmerkelsene for unge og ambisiøse formgivere og arkitekter. Årets vinnerprosjekter viser hvordan en ny generasjon utøvere kan tenke nytt om kjente problemstillinger og skape verdier hele samfunnet tjener på, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i Design og arkitektur Norge (DOGA).

Den årlige utmerkelsen løfter frem de beste prosjektene fra unge designere og arkitekter. Utmerkelsen kan gå til både studenter og nyetablerte utøvere.

Dårlig matpause gir dårlig læring

Svette osteskiver. Usunn kantinemat. Korte og stressende spisepauser. Ikke akkurat en suksessoppskrift for opplagte og lærevillige elever – eller for gode mat- og forbrukervaner senere i livet.

Dette ble utgangspunktet for en semesteroppgave ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo høsten 2020, levert av Åse Lilly Salamonsen (24), Kamilla Bedin (27), Johanna Brämersson (28), Tina Mee Johnsen (24) og Kristin Marie Brudeseth (26).

– Flere av oss hadde dårlige minner om skolemat og hvordan en elendig matpakke kunne påvirke resten av dagen negativt. Vi hentet også inspirasjon fra Johannas erfaringer fra svensk skole. Der vokser elever opp med helt andre matvaner og holdninger enn norske elever gjør, sier Kamilla Bedin.

Skal dyrke og lage maten selv

Studentene gikk metodisk til verks. De intervjuet barn, lærere, foreldre, besteforeldre, kokker og matforskere. Konklusjonen ble at vi kan tjene mye på å endre hvordan vi tenker og handler omkring skolemåltidet.

– Vi fikk noen skikkelige aha-opplevelser underveis i prosjektet, ikke minst når det gjelder rammen rundt skolematen. En matpause handler om mer enn bare å bli mett. Tidspress og usunne matvalg kan bidra til dårlige vaner senere i livet, sier Tia Mee Johnsen.

Oppgaven Time to Eat er delt inn i tre hovedelementer. Det ene består av drivhus med gartner, et kjøkken der elevene kan lage mat og et eget spiserom. Det andre består av tverrfaglig opplæring, der elevene selv får dyrket og bearbeidet råvarene. Til sist foreslår studentene en interaktiv plattform som gir større bevissthet hos foreldre og andre.

I fjor fikk oppgaven førsteplass i den internasjonale konkurransen iF Design Talent Award. Studentene håper Time to Eat kan inspirere skoler og utdanningssystemet i Norge.

– Prosjektet er ment som en visjon frem mot 2030. Vi håper det kan utløse en samtale mellom skoleledere, politikere, helsefaglige eksperter og andre fagpersoner innenfor skole, mat og bærekraft, sier Åse Lilly Salamonsen.

En ambisiøs fremtidsvisjon

Juryen for DOGA-merket Nykommer kaller Time to Eat en helhetlig, ambisiøs og bærekraftig fremtidsvisjon.

«Fremtidsvisjonen for 2030 skisserer hvordan skole, foreldre, lokalsamfunn og private aktører sammen kan utvikle nye løsninger. Det er et stort pluss at elementene kan tas i bruk enkeltvis og gradvis. Juryen er imponert over hvordan studentgruppen har levert vakre skisser og designet gode brukeropplevelser for å knytte sammen fysiske fasiliteter og undervisningsopplegg» står det i jurykjennelsen.

I år er det tre prosjekter som mottar DOGA-merket Nykommer.

DOGA er en del av regjeringens virkemiddelapparat for økt innovasjon. DOGAs rolle er å fremme design og arkitektur som verktøy for bærekraftig omstilling og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor.

(Pressenytt)

Pressemelding fra Rødt Røros:

Rødt Røros arrangerer lørdag 19.Mars aksjonsdag mot høye strømpriser på Røros. 

I flere måneder har Norge hatt historisk høye strømpriser. Det går ut over både innbyggere og arbeidsplasser mener Rødt, som på lørdag aksjonerer for billigere strøm på Røros. «Aller verst går denne priskrisen ut over de som fra før har dårligst råd. Det kan ikke fortsette,» sier lokallagsleder Johnny Johansen. 

Nylig kunne man oppleve i Sør-Norge at prisen rundet 10 kroner per kilowattime. SSB meldte i februar at prisene i fjerde kvartal 2021 var tidenes høyeste, og selv med strømstøtte fra regjeringen var prisene 60% høyere enn gjennomsnittet for fjerde kvartal de siste fem årene. Dette viser at det trengs ny politikk og tydelige grep mener Rødt Røros.

«Rødt har sagt at vi ønsker en makspris på strøm på 35 øre/kWt. Det mener vi er et rimelig krav siden det er omtrent tre ganger produksjonskostnaden, og litt over hva som har vært snittprisen på strøm vinterstid,» sier Johnny Johansen. Selv om Stortinget ikke har støttet Rødt’s forslag om makspris, gir ikke lokallaget seg. «Nei, vi ser jo at vi har stor støtte i befolkningen og håper det store presset som er i denne saken vil få regjeringen til å vurdere makspris,» mener Johnny Johansen.

Johnny Johansen tror Rødt’s tydelige posisjon i strømpriskrisen er en av grunnen til at partiet vokser som aldri før, både på målingene og med innmeldinger. «Det er tydelig at folk ønsker mer av Rødt’s politikk og det er kjempegøy og spennede,» sier han.

Rødt Røros skal ha stand ved Nilsenhjørnet i tidsrommet 11.00 – 13.00 og alle er velkomne innom for å få informasjon og slå av en prat om strømprisen lokalt og nasjonalt.

Pressemelding fra Ren Røros:

ammen med Røros kommune tar Ren Røros Digital ansvar for enda bedre bredbåndsdekning i kommunen. Nå skal det bygges ut fiber i det området som kalles Brekken øst. Det skal investeres rundt tre millioner i området, av dette bidrar kommunen med en million kroner.  

Nå inviteres innbyggerne til å si ja til fiber. Selve gravingen begynner når telen slipper, men før sommeren. Fungerende varaordfører Hanne Hauge sier hun er svært glad for at dette arbeidet nå kommer i gang: 

– Vi har bygget ut mye fiber de siste årene på Røros. Jeg er svært glad for at Ren Røros Digital nå fortsetter dette arbeidet i Brekken. Fiber og bredbånd er en viktig del av infrastrukturen vår, og helt nødvendig i dagens samfunn.  

Hun legger til at utbygging av fiber, og annen infrastruktur, er en viktig del av samfunnsoppdraget som kommunen som eier har gitt til Ren Røros. 

– Vi har et mål om å styrke grendene i kommunen, log dette bidrar sterkt til å styrke Brekken. Fiber er viktig for å sikre arbeidsplasser i distriktet og gi et godt arbeids- og bomiljø. Jeg er også glad for at det er statlige midler til et så viktig arbeid.

Alle skal med 

Ren Røros Digital tar nå kontakt med alle i det aktuelle området. Målet er at flest mulig knytter seg til fibernettet. 

Det sier Linn Irén Humlekjær, daglig leder i Ren Røros Digital. 

– Fiberutbygging er viktig for lokal verdiskaping på mange vis. Det er nyttig for dem som får koblet seg på nettet, og det er positivt for dem som får oppdrag. Vi ønsker at det meste av verdiskapningen legges igjen lokalt.  

Digital bruker lokale graveentreprenører, og Ren Røros El-service utfører montasje i samarbeid med partnere. Selve gravingen starter allerede sommeren 2022, og så snart det er klart kobles kundene opp fortløpende.   

– Vi skal få alle i dette området på fiber senest i løpet av 2023. Raskt og stabilt bredbånd betyr mye for at folk skal kunne bo og jobbe i distriktet vårt. Det har ikke minst de siste par årene vist oss. Derfor er vi i Ren Røros Digital glade for å få i gang nok et prosjekt.   

Bra for bygda

Jonathan Flatmo er bestyrer på Coop marked på Brekken. Han bor et stykke unna, i det området som nå får tilbud om fiber. Han har nettopp opplevd at Telenor kutter kobberkabelen i området.

– Dette er veldig bra for hele bygda. Det blir rett og slett kjempebra. Så er jeg glad for at det kommer så raskt på plass. Godt nett er blitt viktig for oss alle.

Flatmo er en av rundt 75 som nå få tilbud om å knyttet seg til nettet. Et viktig tilbud som Skottgården Gjestgiveri vil nå også få tilknytning til fiber.

Prosjektleder Øyvind Grytbak berømmer det sterke lokal engasjementet for fiber.

– Vi har hatt god kontakt med ildsjelene. Det gjør at jeg tror en stor andel av de som vil få tilbudet nå vil si ja.

Full pakke 

Tilbudet om å koble seg til nettet er allerede presentert. Salgsperioden er fra 7. mars til 20. mars. Med en rask bestilling gis det også et ekstra tilbud; Bestilles det nå, får kundene graving helt frem til husveggen inkludert i etableringsprisen. Nye kunder vil kunne møte Digital på Coop Marked Brekken enkelte dager fram mot 20. mars. Tidspunkt finner du på hjemmesiden til Ren Røros Digital. 

Digital har i tillegg et pakketilbud hvis det bestilles fibernett og TV med Telia Play samtidig. Da får du en rask internettforbindelse og en hel verden av underholdning.  

Fibersatsing 

Siden 2001 har Ren Røros vært på ballen og sørget for fiber til innbyggere, hyttefolk og virksomheter i Røros-regionen. I alt er det investert mellom 70-80 millioner kroner så langt, og det skal investeres flere millioner i år.   
De siste årene er det bygd fiber i Høsøien, Galåen, Sundet, Nøra på Os og Mosletta i Ålen. I 2021 ble den store utbyggingen i Dalsbygda gjennomført. Digital er i gang med å bygge fiber til Sundet, Rørosgård og Kvernengan. Dette vil bli ferdigstilt i løpet av høsten.  

– Det koster å satse på omfattende utbygging av fiber, men det er også nødvendig for å sikre regionen vår en god infrastruktur. Fiber er nødvendig nå, og det er en løsning også for framtida, sier Linn Irén Humlekjær. 

Pressemelding fra Røros kommune:

Krigen i Ukraina har ført til at flere hundre tusen mennesker har flyktet fra landet sitt. Sannsynligvis vil også mange flere måtte flykte fra krigen. Det forventes at noen av disse vil komme til Røros, og vi ønsker å bistå dem. For å få til dette trenger vi din hjelp.

Har du et hus eller leilighet som du kan tenke deg å leie ut?

Da vil vi gjerne at du tar kontakt med oss på telefon eller e-post:

• virksomhetsleder Toril Tronshart, telefon 93 28 32 19
• flyktningekonsulent Jo Inge Indset, telefon 91 78 52 78
• E-post: postmottak@roros.kommune.no

Alle nyankomne flyktninger får et boveiledningsprogram og de får oppfølging i hjemmet fra kommunen.

På bakgrunn av den pågående krigen i Ukraina, vedtok et enstemmig formannskap 3. mars følgende:

Formannskapet i Røros er rystet over Russlands brutale, militære angrep på Ukraina, og tar avstand fra Russlands aggresjon. Angrepet er et alvorlig brudd på folkeretten og får svært
dramatiske konsekvenser for befolkningen, både voksne og barn, i Ukraina. FN’s høykommissær for flyktninger rapporterer denne uken om 1 million mennesker på flukt fra hjem og land. Formannskapet er innstilt på å legge forholdene til rette for at flyktninger fra krigen i Ukraina kan komme til Røros, og ber kommunedirektøren om å forberede mottak av krigsflyktninger så snart nasjonale myndigheter anmoder om dette.

Mange barn – også i Røros – er nå bekymret og redde på grunn av krigen i Ukraina. Formannskapet er opptatt av at voksne må ta dette på alvor og snakke med barna, og
oppfordrer barnehager og skoler til å være oppmerksomme på barnas reaksjoner på situasjonen.

Formannskapet ber kommunedirektøren gjennomgå kommunens beredskapsrutiner og følge opp eventuelle anmodninger fra nasjonale myndigheter.

Røros kommune vil ta i mot flyktninger fra Ukraina

Flere norske kommuner har allerede meldt seg klare til å stille opp og ta imot flyktninger fra Ukraina, og vi i Røros ønsker å gjøre det samme. Røros kommune har tidligere vist at vi har god kompetanse på bosetting og integrering av flyktninger, og nå er det igjen tid for å stille opp, vise solidaritet og medmenneskelighet. Situasjonen er prekær og vi må raskt få klarlagt hvor stor kapasitet Røros kommune har til å ta imot flyktninger og sørge for at vi tar vår del av ansvaret.