Portrett

Are August er ny museumspedagog på Rørosmuseet. Nylig flyttet han fra Stavanger til Røros, hvor han håper å komme nærmere kulturhistorien og folkemusikken.

Are August Flannagan Furubotn kan ikke unngå å nevne musikk, litteratur eller historie når han skal beskrive seg selv. I tillegg til å drive forlag, har den nyansatte museumspedagogen mange bein å stå på og flere jern i ilden.

Folkemusikk og kulturmangfold

Are August har alltid vært interessert i musikk, og har spilt både jazzpiano og trommer i progrockband før han fant trekkspillet for fem år siden da han studerte folkemusikk på Rauland.

– Det klikka med en gang, det var full treff, sier Are August om sitt opphold på Rauland, – Det var min type miljø. Den kulturhistoriske interessen og hvordan de ser med nye blikk og perspektiver på det gamle fascinerer meg. 

Flannagan Furubotn forteller at han følte seg hjemme på Rauland, og at han fikk mer interesse for både musikken, miljøet, og små lokalsamfunn av å være der.

– Det er også et stort internasjonalt samhold i folkemusikken, og det opplevde jeg på bittelille Rauland. 20 prosent av elevene er utvekslingsstudenter. Man kommer veldig tett på hverandre når det er så lite miljø, og jeg fikk virkelig øynene opp for verden ved å være på Rauland, forklarer Flannagan Furubotn, –  Der fikk man gjennom folkemusikken bli kjent med andre kulturer. 

Videre forklarer han at fellesskapet på Rauland var åpenbarende og at han fikk mange sterke opplevelser gjennom musikken og dansen. Siden har han ønsket å involvere seg mer i folkemusikken.

– Jeg har aldri hatt noe behov for å stå på en scene eller opptre, men jeg trives med å spille samspill, og spille til dans, sier Are August.

And fanziner

Ved siden av musikken har Are August sterk interesse for skjønnlitteratur, og har gått på Skrivekunstakademiet, hvor han og en venn startet forlaget And fanziner.

– Jeg synes det er veldig givende å skrive skjønnlitterært, man kan liksom fange så mye i skrift, og det finnes mye omsorg, mye hjelp og mange perspektiver i skjønnlitteraturen, sier Flannagan Furubotn.

Siden han gikk på Skrivekunstakademiet, har Are August drevet And fanziner, og har publisert et variert utvalg av tekster. 

– Vi trykker fanziner med små tekster. Poenget er å senke terskelen for hva som kan publiseres, sier Are August.

Flannagan Furubotn forklarer at for forfattere er vanligvis målet å skrive et stort manus og sende det til et forlag. 

– Poenget med And fanziner er å senke terskelen for hva som kan publiseres. Det begynte med at vi hadde masse nattbordstekster som vi ville dele med folk. Det er eksperimentelle småting, og det er poesi, det er essays og foredrag, sier Flannagan Furubotn.

Sto mellom Røros og Roma

Det var oppholdet på Rauland og interessen for kulturhistorie som førte Are August til Røros.

– De gangene jeg har besøkt Røros så er kulturhistorien så synlig, og det er så tydelige spor, sier Flannagan Furubotn, – På Rauland har jeg blitt glad i tettheten i bygdesamfunn og gode vintre. Røros hadde begge de pluss et folkedansmiljø. 

Are August legger ikke skjul på at det er mye med Røros som appellerer, og forteller at han lenge har vært interessert i Bergstaden.

– Bergsamfunnet, berglivet og gruvedrifta, og at et helt samfunn har utviklet seg fra det, er noe jeg er veldig nysgjerrig på, sier Are August.

På spørsmål om hvorfor akkurat Røros, medgir Flannagan Furubotn at Røros var ett av to alternativer.

– Det er to drømmer jeg har hatt, og det er Røros og Roma. Det har ligget mellom de to. Det er liksom hver sin idyll og hver sin kulturhistorie, men det ble Røros nå, så kanskje Roma senere, sier Are August.

– En av de store grunnene til at jeg ville flytte hit var å oppleve ekstrem kulde, sier Hans Viktor.

Hans Viktor Pedersen er opprinnelig fra Oslo og har akkurat flyttet til Røros for å begynne i stillingen som salgssjef ved Røros Hotell.

Gikk en million skritt

Hans Viktor har en bachelorgrad i entreprenørskap fra B.I i Nydalen i Oslo, og en mastergrad i naturbasert reiseliv fra NMBU i Ås. Tidligere har han jobbet i dagligvarebransjen, i sportsbutikk og i opplevelsesbransjen.

– Jeg har Jobbet helt siden jeg var 13 år, og trives med det å være i arbeid og få ting gjort, sier Pedersen.

Hans Viktor trives med å møte mennesker, er glad i en god dialog, og har mange interesser og hobbyer. Blant annet er den nye salgssjefen ved hotellet glad i å gå på tur, og har arrangert flere lengre turer, blant annet gikk han fra Oslo til Trondheim, og fulgte pilegrimsleden. Nevnte gåtur tok en million skritt å gjennomføre.

– Når du går pilegrimsleden så er det én ting du blir vant til, og det er natur og gamle trehus, sier Hans Viktor, – så det er også en av grunnene til at jeg søkte på denne jobben på Røros. Jeg er veldig glad i gamle trehus, og liker måten de er konstruert på, og historien bak.

Gårdsturisme og friluftsliv

Pedersen har ikke vært på Røros før han flyttet hit for å begynne på hotellet, men har vært mye i området rundt.

– Jeg skrev masteroppgave om gårdsturisme og historiske steder i Østerdalen. Jeg var på rundtur her i området og intervjuet mange ulike aktører, og jeg var i Koppang, Alvdal, Tynset og flere steder i regionen, men har aldri vært på Røros før jeg var så heldig å bli innkalt til intervju, forklarer Pedersen.

Når han kom til Røros var det klart for Hans Viktor at han ville bli kjent med naturområdene i regionen.

– En av de store grunnene til at jeg ville flytte hit var å oppleve ekstrem kulde og bli bedre på å håndtere naturen på vinterstid, sier Hans Viktor. 

Vil skape gode resultater

Hans Viktor liker å fylle tiden sin med aktiviteter, og forteller at han liker å sammenligne seg litt med en fuglehund som må ha noe å gjøre hele tiden. På Røros ønsker han å delta i lokalsamfunnet og bidra med det han kan for regionen.

– Jeg har lyst til å skape gode resultater for hele kommunen og alle bedriftene, sier Hans Viktor, –  Vi må også se hele reiselivet som helhet, og sørge for at reiselivet i Norge står sterkt.

Torill Wiggen er fra Trondheim og har jobbet som lærer rundt omkring i Trøndelag i cirka 15 år før hun kom til Røros for et år siden for å jobbe på Kulturminnefondet.

– Jeg sa hele veien at det er ikke lærer jeg skal bli, så til slutt bestemte jeg meg for å ta en bachelor i geografi, også havnet jeg på Kulturminnefondet, forklarer Torill.

Trives i jobben

Med en bachelor i geografi var det fortsatt usikkert for Torill hvilket yrke hun ville søke mot, og mener hun fant noe som passet godt for henne i Kulturminnefondet.

– Geografi-bacheloren dekker så mye, og jeg prøvde å finne en jobb som passer, og i forhold til Kulturminnefondet var det artig at det både har et fokus på turisme og det med bærekraft, sier Wiggen, og legger til, – dessuten er Røros et veldig spennende sted.

Føles som å komme tilbake

Wiggen har allerede et forhold til Røros etter at hun jobbet to år som lærer på Tolga, og sier at det derfor føles litt som å komme tilbake. Dessuten skrev hun i 2020 en bachelor om Røros.

– Da visste jeg at Røros var et fint sted, også har jeg skrevet bachelor om Røros som verdensarvsted, og gjorde mye intervjuer av ordfører, enhetsledere og andre i cirkumferensen, forklarer Wiggen, og legger til, – og nå har jeg lekt rørosing i ett år.

 Givende å jobbe med kulturminner

– Jeg synes den historiske arven vi har er veldig spennende, og det å kunne se hvordan den historiske utviklingen har vært på et lite sted som Røros gjør det interessant, sier Torill.

Wiggen sier at jobben i Kulturminnefondet både er givende og lærerik.

– Det er veldig spennende å få inn masse nye søknader og være litt sånn detektiv, for da går man inn og ser hva dette handler om, hva er det de her vil gjøre, og hvordan vil de gjennomføre det. Da er det artig å forhåpentligvis kunne være med å si at – Det her er noe vi vil være med å støtte. Det føles godt å se resultatet etterpå når sluttrapporten kommer inn og se hvordan det har godt. Det er er veldig givende med denne jobben, sier Wiggen, – Baksiden er at vi ikke har mulighet til å gi støtte til alle som søker. 

Møtt med smil hver dag

Torill forteller at det ikke alltid er like lett å komme inn i et miljø når man er ny på et sted, men at det hjelper å bli møtt med et smil.

– I Trondheim så sier man hei til hverandre når man kommer langt nok opp i marka, men på Røros har jeg opplevd gjennom hele vinteren at folk sa hei når jeg var på vei til jobb. Det å bli møtt med et hei av vilt fremmede når man er på vei inn til sentrum om morgenen, gjør at man føler seg velkommen, sier Torill.

Per Morten driver konsultentvirksomheten Maktens Korridorer, og tilbyr rådgivningstjenester innenfor PR, samfunnskontakt, lobbying og IKT. I tillegg driver han bloggen Hoffkommentaren, hvor han løfter frem lokale saker og kommenterer aktuelle nyheter.

Per Morten Hoff er født og oppvokst på Røros, og flytta til Oslo i 1976 for å studere statsvitenskap på UIO.

Nyhetsfrelst

Helt fra han var ung og til dags dato har Per Morten vært samfunnsinteressert og er stadig på jakt etter ny kunnskap. Hoff bor i Galåen, og det eneste han savner ved å bo der, er at posten ikke kommer med avisene på morgenen så han kan lese dem til frokosten.

– Jeg tror mye av samfunnsengasjementet mitt kommer hjemmefra. Det var en engasjert familie, og vi hadde mye aviser hjemme. Vi leste Adresseavisa og diskuterte før vi gikk til skolen. Det var mye avislesing og diskusjon. Skal jeg gi et råd til foreldre i dag, så for guds skyld lær ungene å lese aviser og ikke bare sosiale medier. Det er så viktig, understreker Hoff.

Maktens korridorer

– Min motivasjon er å ikke jobbe for mye eller for lite, men jeg kan ikke sette meg ned å ikke ha noe å gjøre. Jeg er en aktiv person. Jeg må mene noe, og skrive noe, sier Per Morten.

Med selskapet Maktens korridorer ønsker Hoff å bidra til utvikling og nytenkning innen næringslivet.

– Det var tilfeldig at jeg satt å hørte på en dansk popgruppe som het maktens korridorer, og da var det en pågående diskusjon om lobbyregister, og det var da jeg fikk ideen til navnet på bedriften, forklarer Hoff og presiserer at når det gjelder lobbyvikrsomhet er det viktig å være soleklar på hvem man representerer.

Per Morten mener at mange lokale bedrifter nok hadde hatt godt av å ha et mer bevisst forhold til informasjon og utvikling, og sammenhenger mellom de to.

– Det er mange som underslår hvor viktig informasjon er, forklarer Per Morten, – bedrifter i regionen kan bruke informasjon som et verktøy mye mer, men da må man også ha en strategi, forklarer Per Morten.

Mangfoldig næringsliv

Hoff forteller at Røros er litt mer lukket enn han hadde trodd, og ønsker at det lokale næringslivet kan heve taket for å tenke bredere og mer langsiktig. I den forbindelse har han tidligere luftet ideen om å få i gang en start up-lab i regionen. 

– Jeg var veldig opptatt av å få til en start up-lab her, for å tiltrekke oss unge grundere.  Vi må skape nye arbeidsplasser på Røros, og ikke bare flere butikker som selger suvenirer eller lokalmat. Vi trenger etter min mening flere kunnskapsbedrifter og et mer mangfoldig næringsliv. Det er skapt utrolig mye bra på Røros, men man må hele tiden tenke utvikling. Hva slags kompetanse kommer vi til å trenge om x antall år, sier Hoff.

Torbjörn Hedmark-Holm synes at Pride har gjort det enklere for han å være seg selv.

Torbjörn kommer fra Hede i  Härjedalen kommune i Sverige. I 2015 var han en av dem som var med å arrangere Pride i hjembygda, og i 2017 flyttet han til Røros hvor han hadde funnet kjærligheten.

Nå jobber Torbjörn på Norli bokhandel, Vertshuset og Erzscheidergården. Denne uka er det Pride som står i sentrum.

Overveldende

Når Torbjørn var med å arrangere Pride i Hede var det 120 som stilte opp i toget, noe som er langt færre enn på Røros, men som utgjorde ti prosent av befolkningen på det lille stedet. For Torbjörn var det overveldende å ta del i Pride markeringen på Røros i fjor.

– Det var ikke det at jeg ikke trodde det skulle bli stor oppslutning, men man forventer ikke at det skal bli stort første gangen, og da var det veldig godt å se. Under paraden så var det vanskelig å se hvor stort toget var, men når vi kom opp i Bergmannsgata og så at hele gata var full, var det ganske overveldende, sier Torbjörn.

Tør ikke leie hender

Selv om Torbjörn føler at skeive har stor støtte i lokalbefolkningen, er det fortsatt vanskelig å være helt seg selv.

– Hjemme i Hede så kjenner jeg alle sammen, og vet hvem alle er, og da vet jeg at jeg kan gå og holde hand i hand med mannen min, men her kjenner jeg ikke alle, så da blir det til at man ikke holder hender når man går, forklarer Torbjörn.

– Har Pride gjort det enklere å være seg selv?   

– Det har hjulpet ja, for nå vet vi at det finnes en bred støtte, men du vet fortsatt ikke hvem du møter på kvelden på de ulike restaurantene og sånt, så man er litt var og forsiktig, forklarer Torbjörn

Hele tiden litt på vakt

Torbjörn tror at skeive har mange utfordringer i det daglige, og at de hele tiden minnes på at man er annerledes.

– Jeg tror at uansett hvor du kommer fra så er nok skeive hele tiden veldig oppmerksomme på omgivelsene, for man tenker hele tiden hva skjer dersom det eller det hender og man er liksom hele tiden litt på vakt.

Heier på samme lag

Pride-markeringen har gjort at Torbjörn føler seg mer velkommen og mer som en del av et fellesskap.

– Akkurat mens det er pride så er det litt enklere, du kan puste ut litt og tenke at nå er det faktisk Pride, og vi kan gå på quizkveld og vi vet at dem som er der er av samme oppfatning. Det er mye enklere og gå på en plass og kjenne seg litt mer som seg selv, når du vet at alle andre der er der av samme grunn. Det er som å gå på fotballkamp, du sitter jo sammen med de som heier på samme lag, sier Torbjörn.