Politikk

I Planutvalget i dag, ble ny landbruksplan for Røros, et tema, etter spørsmål fra Reidun Roland (Røroslista). Røros kommune har en landbruksplan inne i sin planstrategi. Arbeidet ligger bak i forhold til denne planstrategien. I og med at det er et interkommunalt samarbeid på dette området, er det uklart hvilket område en ny plan skal omfatte. Reidun Roland (Røroslista) har i flere år etterlyst en ny landbruksplan for Røros.

En del av dette er beitebruksplan. Beitelagene har søkt om penger for å få utarbeidet en beiteplan. Det finnes også midler til utarbeidelse av en landbruksplan, som kan omsøkes. Os kommune er vertskommune for landbrukskontoret, og det er vertskommunen som bestemmer hva landbrukskontoret skal arbeide med.

– Dette var en enkel prosess, som vi enkelt kunne gjort i egen kommune, om det ikke hadde vært for det interkommunale samarbeidet. Nå ser det ut til å være mye vanskeligere, sa Reidun Roland i Planutvalget.

Hun kom likevel med et klart ønske om at politikerne skal bestille en landbruksplan så fort som mulig. Bjørn Salvesen (SV) er ikke enig i at det interkommunale samarbeidet er problemet.

– Før samarbeidet startet, hadde ikke vårt eget landsbrukskontor kapasitet til å utarbeide en ny plan. Jeg mener kommunesammenslåing ville vært bedre, men er ikke enig i at det kommunale samarbeidet i seg selv vanskeliggjør utarbeidelse av en landbruksplan for Røros, sa Salvesen i Planutvalgsmøtet.

– Vi må kunne vedta en slik plan, og hyre inn et eksternt selskap til å lage planen, dersom Os som vertskommune ikke tar dette ansvaret, sa Anne Grethe Beck Andersen (Ap).

Det ble ikke gjort noe vedtak om dette i Formannskapet i dag.

Leserinnlegg av Jens Ivar Tronshart og Ivar Østby.

Regjeringa har foreslått å legge ned 23 trafikkstasjoner, bla. trafikkstasjonen på Røros. I regjeringserklæringa til den nye flertallsregjeringa heter det at økt bruk av teknologi og samarbeid med private aktører skal sikre et desentralisert(!) tilbud innafor trafikant-og kjøretøyområdet i Statens veivesen.

Det lyder som et ekko av forsøket på å selge den nye politireformen som en «nærpolitireform» etter at 1/3 av lensmannskontorene ble bestemt lagt ned. Nå må folk i Røros til Tynset både for å skaffe seg pass og førerkort….

Nedlegging av 23 trafikkstasjoner berører mange arbeidsplasser rundt om i landet og skaper usikkerhet og frykt for framtida. Usikkerheten vil i særlig grad knytte seg til ny arbeidsgiver og hvor den nye arbeidsplassen vil bli plassert.

Tillitsvalgt Alf Edvard Masternes uttaler til Klassekampen 21. januar at ansatte opplever at Veivesenet blir revet i biter. «Ein lagar stor uvisse for kvar enkelt familie. Det uroar meg mest. Ein gløymer at det handlar om menneske», sier han til avisa.

I dag er det 72 trafikkstasjoner rundt omkring i landet, og mange av dem er plassert ute i distriktet med relativt få innbyggere. Det er lite trolig at private aktører vil være interessert i å etablere seg på små plasser der muligheten for å tjene nok er liten. Resultatet blir åpenbart et dårligere tilbud og lengre å kjøre for dem som skal f.eks. ta førerprøve, mengdetreningskurs for ungdom og følgepersoner som skal øvekjøre eller oppfriskingskurs for eldre over 65 år.

Det er dessuten grunn til å tro at det blir dyrere for folk dersom private aktører skal tilby disse tjenesten. Og dersom eldre som har kjørt hele livet erfarer at det blir dyrere å ta oppfriskingskurs, er det vel ikke usannsynlig at de lar være å ta slike kurs, noe som vil kunne øke risikoen for trafikkulykker.

Et bærende prinsipp i velferdsstaten er at staten skal levere gode tjenester til alle, uavhengig av hvor du bor i landet. Når statens så foreslår å sentralisere og legge ned viktige samfunnsinstitusjoner ute i distriktene, oppleves dette som et anslag mot selve ideen om velferdsstaten. Arbeiderpartiet er imot utstrakt privatisering fordi dette vil kunne føre til økte forskjeller og skape usikkerhet for den enkelte arbeidstaker.

Jens Ivar Tronshart , leder Røros AP
Ivar Østby. Leder Røros AUF

Guro Angel Gimse og Ingvill Dalseg har besøkt brannstasjoner, politistasjoner og ambulansetjenesten rundt i Trøndelag og i lengre tid påpekt viktigheten av å lage en overordnet plan for akuttberedskapen i Trøndelag, hvor samhandling etatene i mellom må vektlegges, skriver Høyre i en pressemelding.

Gimse med sin erfaring fra politiet, Dalseg fra helse og Olav Noteng fra brann- og redningstjenesten i Trondheim har sammen skrevet en resolusjonen som fremmes for Trøndelag Høyres fylkesårsmøte til helgen, 1 og 2/2 Scandic Lerkendal Trondheim.

”Dialogmøter med tjenestene har gitt oss klare innspill på utfordringer og muligheter. Fylkestingsgruppen i Høyre fikk fylkestinget i Trøndelag med på et vedtak om behov for en akuttberedskapsplan for Trøndelag, regjeringen løfter tema i Granavolden-plattformen og nå ønsker vi et vedtak i Trøndelag Høyre. Akutt etatene må ses på i en sammenheng og det er viktig at også kommunale tjenester inngår i dette arbeidet” sier Ingvill Dalseg.

Resolusjon akuttberedskap  

Trøndelag Høyre ser at tryggheten til folk, spesielt i distriktet, oppfattes med nærvær av akuttberedskap. Derfor mener vi det er viktig med forutsigbar og grundig planlegging, for hvordan akuttberedskapen skal rigges for å innfri morgensdagens utfordringer med organisering, økt pågang av pasienter og manglende samhandling mellom etatene.

Vi har besøkt og vært i dialog med deler av akuttberedskapen i Trøndelag, også ledelsen ved St.Olavs Hospital. All beredskap i Trøndelag og landet forøvrig overvåkes og følges tett. Hvordan utrykningene forløper registreres fra bruker ringer nødnummeret til pasienten får behandling. Statistikken følges opp og tallene gir grunnlag for hvordan ambulansene stasjonerer seg. Eksempelvis vet AMK at på gitte tidspunkt er sjansen for anrop i et bestemt område så stor, at de velger å sette en ambulanse klar for å rykke ut i et bestemt område. Det er også sånn at en ambulanse i beredskap, som ikke har flere enn tre oppdrag i uka, ikke bare er en stor økonomisk utgift, men kompetansen hos personalet vil forringes.

Det er en utfordring hvordan akuttberedskap skal løses i fremtiden, men løsningen er ikke å se seg tilbake. Løsningen er å bruke tall, erfaring og ekspertise for å finne nye løsninger. Helseregionene er på vei og det er nå viktig at dette skjer i en tett dialog med kommunene og fylkeskommune og med en sterk faglig og kunnskapsbasert forankring.

Fylkestinget i Trøndelag sendte innspill til Regional utviklingsplan (2019-2022) for Helse Midt-Norge, fylkestinget ba om en plan for beredskapen i Trøndelag, og vektla viktigheten av dialog rundt kommunenes akuttberedskap og samhandlingen med helseforetaket rundt ambulansetjenesten og følge- og beredskapstjenesten (jordmortjenesten). 

I Granavolden-plattformen skriver regjeringen at den vil gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene, inkludert rollefordeling mellom brannvesen, politi og helsevesen.

Ved brann, trafikkulykker, ulykker med farlig gods (CBRNe), naturhendelser, dykkeroppdrag, tauredning, lista er uendelig lang, kan politiet lite gjøre før rette fagetat, brann- og redningstjenesten, er på plass.

I tilfeller med vold, våpen etc. skal innsats avventes til politiet er ankommet. Men selv ved slike hendelser forventes det innsats fra alle redningsetater. Plivo vil si pågående, livstruende, vold, med tredjepart innblandet. Alle nødetater er pålagt øvelser etter gjeldende instruks.

I distriktene vil brannbilen oftere komme først frem, og enda lengre tid tar det før politi og helsehjelp kommer. Fordi brannberedskap i distriktene er basert på deltidsmannskap som bor og jobber der, vil det naturlig være slik.

En tettere samhandling brann- og redningstjenesten, politi og helse er helt nødvendig.  

Trøndelag Høyre vil:

• at det utarbeides en felles regional plan for akuttberedskapen i Trøndelag 
• at planen tar utgangspunkt i problemstillinger belyst i «Beredskapsanalyse for ambulansetjenesten i Midt-Norge»
• at planen tar inn rollefordeling og fordeler med samhandling brannvesen, politi og helse
• at planen bør innlemme den enkelte kommunes lokale ressurser (som hjemmesykepleie, jordmorberedskap og lokal legevaktløsning) i sammenheng med spesialisthelsetjenesten, for optimal bruk av ressurser for en best mulig tjeneste til innbyggerne
• at fylkeskommunen inngår samarbeid med Helse Midt-Norge for å utarbeide denne beredskapsplan
• ta initiativ til et prosjekt, hvor oppgaveglidning og grenseganger mellom de ulike uttrykningsetater prøves ut i Trøndelag

Røros SV sier klart nei til etablering av snøscooterløype i Røros. Årsmøtet gikk inn for å prioritere statusen som bærekraftig reisemål.

– Å etablere ei snøscooterløype for fornøyelseskjøring er ikke forenlig med at Røros skal være et bærekraftig reisemål. Årsmøtet i Røros SV mener Røros kommune må være tydelig i sin prioritering i disse spørsmålene og si et klart NEI til etablering av snøscooterløype gjennom kommunen, heter det i ei pressemelding fra Røros SV.

Røros kommune skal remerkes som bærekraftig reisemål. Dette må gjøres om vi skal beholde Innovasjon Norges merke som «Bærekraftig reisemål». Ei arbeidsgruppe er i gang med å lage en handlingsplan for hvordan Røros kan utvikle ei bærekraftig reiselivsnæring.

– Reiselivet er ei viktig næring på Røros, og derfor er dette et viktig arbeid. Nesten samtidig leser vi at ei gruppe personer og organisasjoner arbeider for å etablere ei snøscooterløype fra Røros til Sverige. Å etablere ei snøscooterløype for fornøyelseskjøring er ikke forenlig med at Røros skal være et bærekraftig reisemål.
Årsmøtet i Røros SV mener Røros kommune må være tydelig i sin prioritering i disse spørsmålene og si et klart NEI til etablering av snøscooterløype gjennom kommunen, sier et samstemt Røros SV.

Ordføreren i Holtålen Jan Håvard Refsethås signaliserer full stopp for utvidet samarbeid med nabokommunene Røros og Os. Ordfører i Os Runa Finnborud og ordfører i Røros Hans Vintervold, har mer tro på en videreføring av samarbeidet. Nå går de tre Formannskapene i møte hver for seg for å diskutere veien videre. Disse møtene er lukket for pressen.

En sammenligning av budsjettene for 2018 og 2019, viser at kostnadene øker på de fleste områdene der Røros, Os og Holtålen samarbeider. Det kom fram i et felles formannskapsmøte for Røros, Os og Holtålen i Storstuggu i dag.

Samarbeidsløsningen er oppe til evaluering, og grunnlaget for debatten i dag, er budsjettallene i kommunene for 2018 og 2019. De indikerer at utgiftene øker på de fleste samarbeidsområdene i alle kommunene. Tallene sier ingenting om hvordan dette ville gått uten samarbeid, og i møtet ble det ikke fremlagt regnskapstall, bare budsjetter. Det gjør at underbudsjettering i 2018, ser ut som økte kostnder til 2019, selv om regnskapet kanskje viser noe annet. En sammenligning mellom regnskapene i 2017 og 2018, ville kanskje bedre vist effektene av samarbeidet, i hvertfall på de to områdene der nytt samarbeid ble inngått.

Det er to år siden Røros, Os og Holtålen inngikk en samarbeidsavtale. Før avtalen ble inngått var det allerede samarbeid på flere områder. Kommunene hadde felles barnevern, legevakt, lønningsavdeling, kemnerkontor (Der også Tolga er med), Intermediæravdeling /Ø-hjelp og felles IKT-strategi.

Samtidig som avtalen ble underskrevet, ble det etablert felles landbrukskontor og regnskapskontor. I avtalen er det skissert mange flere områder, uten at det har kommet til en realisering enda. Røros og Holtålen har lenge hatt felles NAV-kontor, og fra første januar i år kom også Os med i dette.

Samarbeidsavtalen mellom Røros, Os og Holtålen ble til etter at Os og Holtålen sa nei til kommunesammenslåing i folkeavstemninger. Det ble forut for valgdagen gjort et grundig arbeid på hvordan kommunesammenslåingen skulle gjøres, og kanskje ikke så mye på samarbeidsavtalen.