Politikk

Tilsvar til Naturvernforbundet om snøskuterkjøring

av

Som jeg skrev i kronikken Naturvernforbundet referer til, har det ikke være enkelt å bli enig med meg selv om snøskuterkjøring. Likevel er jeg for en prøveordning der det åpnes for å kjøre snøskuter innenfor strenge rammer som i varetar miljøet, friluftslivet og berørte næringslivaktørene (inkludert reindriftsnæringen) på best mulig måte.

Vi ble nettopp gjort kjent med det faktum det vi har fryktet: befolkningstallet går ned, antall arbeidsplasser går ned, dette betyr faktisk at næringslivet har utfordringer med å skape nye, eller beholde eksisterende arbeidsplasser her på Røros. Det er arbeidsplasser som skal til for å få befolkningsvekst og dermed en bedre kommuneøkonomi i form av økt skatteinngang slik at vi kan opprettholde et lovpålagt og godt tilbud av tjenester.

Når en stor del av turistnæringen her lokal på Røros jobber sammen om å få realisert en snøskuterløype, fordi de mener at det vil bidra til flere arbeidsplasser og økt verdiskapning, bør vi som politikere tar dette på alvor på lik linje med annen næring som ønsker å etablerer seg. Særlig når vi vet at Røros Kommune en av de 3 kommuner i Trøndelag som får mest inntekter fra reiselivssysselsettingen fordelt på antall innbyggere i følge NHO sin årsrapport! Selvfølgelig skulle det vært helt fantastisk å få aktører på banen som satser for fult på naturbasert reiseliv, der ser jeg for meg at stimulering via Næringsfondet kan være en mulighet for tilrettelegging fra kommune sin side. Jeg sier JA! takk begge deler!

I kronikken belyste jeg et miljøaspekt som jeg mener er kjempe viktig å få på dagsorden; forurensningene Røros Kobberverk etterlot seg i traktene våre. Dette vil, mener jeg, på sikt få konsekvenser for turistnæringen (miljøbevissthet blant turister øker!) og ikke minst for dyrelivet i blant annet vassdragene. Her ser jeg for meg at en langsiktig plan kan være fornuftig, lurt å være forberedt når det handler om Røros sin eksistens. Jeg håper inderlig at Naturvernforbundet med sin kompetanse vil bidra slik at vi kan stå sammen i å fronte dette temaet på fylkes- og nasjonalnivå!

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre.

Veldhuis og snøskuterløyper på Røros

av

Leserinnlegg fra Christan B. Lind og Marit Ose:

Før ferien innledet Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis valgkampen med en varm støtte til nye snøskuterløyper. I et innlegg i Retten forklarer han at han har lest seg opp på snøskuterproblematikk, at han har vurdert og reflektert og ikke minst snakket med berørte parter før han har konkludert. Men til tross for all tankevirksomhet og oppsøkende virksomhet nevnes ikke dilemmaet i forhold til friluftsliv med ett ord. Hadde denne sentrale parten ingen ting å si? Pussig, men det gjør det jo i så fall litt enklere å konkludere slik Veldhuis gjør: Han ser egentlig ingen hensyn som veier tyngre enn hensynet til snøskuterinteressene. Men også innenfor det sterkt avgrensede feltet som Veldhuis konsentrerer seg om, er det atskillig å bemerke.


El-skutere redder miljøet?
Til tross for samtalene med berørte parter støtter Veldhuis seg utelukkende til snøskuterbransjens argumenter når han er ferdig med å reflektere. I likhet med bransjen snakker han som om støy og lukt fra snøskutere bare er en overgang – for snart kommer el-skuterne. Men det vil i beste fall gå flere tiår før skuterne som nå kjører rundt, og som fortsatt utgjør alt nysalg, eventuelt er skiftet ut med el-skutere. Det er bare å sammenlikne med overgangen til el-biler – det tar sin tid! Og det til tross for enorm subsidiering fra samfunnets side, noe som neppe er aktuelt for snøskutere. Og dessverre må det føyes til at det er et åpent spørsmål om ikke stillegående skutere kan bli et enda større problem for fugle- og dyrelivet. 

Dyrelivet som ikke lar seg affisere 
Veldhuis forteller at han med egne øyne har sett at «verken rådyr eller hare lar seg affisere» når han passerer med snøskuter. Dette er også en gjenganger fra skutermiljøene, og liknende meldes derfra om elg, skogsfugl, ryper, fjellrev – som heller ikke lar seg affisere. Og da er det jo bare å rulle ut nye løyper, dyrelivet bryr seg ikke uansett? Ansvaret for at slikt får passere, hører hjemme i Høyre/FrP-regjeringens mistrøstige forarbeid («Stortingsproposisjon 2014-15, 35 L») da Stortinget skulle ta stilling til endring av motorferdselloven til fordel for fornøyelseskjøring med snøskuter. I en høring for stortingsrepresentantene i Miljø- og energikomiteen innledet professor i offentlig rett, Ole Kristian Fauchald, regjeringens arbeid med denne karakteristikken: «Dette må være den dårligst forberedte lovendringen noen sinne …». 
Hva siktet han til?

Den overflødige kunnskapen
Med et visst unntak for villrein (og rovfugl – så vidt nevnt), lot regjeringen ganske enkelt være å konsekvensutrede virkninger for fugle- og dyreliv ved økt motorferdsel i utmark. Ikke en eneste forskningsreferanse ble anført. Regjeringen ble f.eks. gjort uttrykkelig oppmerksom på den svenske rapporten «Terrängkjørningens påverkan på djurlivet» fra juli 2014 – uten å la seg affisere. Rapporten sammenstiller 19 vitenskapelige studier om temaet. Den konkluderer med at snøskutere er den formen for terrengkjøring som har relativt størst negativ effekt «… eftersom snöskoterkörningen sker under en period då de flesta djur är i en negativ energibalans på grund av begränsad födotillgång. … Vid upprepad kontakt med motorfordon har studier visat att djur flyttar från annars lämpliga livsmiljöer», osv. Regjeringen ga nonchalant blaffen i dette. Herfra kunne debatten ha startet. Men hvorfor skulle dette bli diskutert seriøst på kommunenivå når ikke en gang landets lovgivere krever at relevant kunnskap skal på bordet?

Ulovlig kjøring kommer i tillegg
Milevis med snøskuterløyper i terrenget har selvsagt fortrengningseffekt og skader dyrelivet. Og med flere løyper, flere snøskutere og mer trafikk øker også den ulovlige kjøringen. Slik kjøring kjennetegnes av hensynsløs adferd som «bajaskjøring» og invadering i områder som nettopp skulle være skjermet. Generelt er det ikke slik bransjen hevder, at folk som kjører ulovlig slutter med dette idet lovlige løyper etableres. Diverse nettsteder med «snøskutervarsling» har tusenvis av følgere som blir advart om tid og sted for oppsyn og kontroll. Kort sagt: ved ikke å forholde seg til den ulovlige kjøringen, som kommer i tillegg til den lovlige, gjør også Veldhuis det enklere for seg selv enn det en debatt om dette temaet krever. 

Litt fra eller til?
Veldhuis mener at turister ikke ser forskjell på nyttekjøring og kjøring som er tilrettelagt for turister, og at en «snøskuterfri kommune» neppe lar seg realisere. Det siste er selvsagt riktig. Nytte- og særlig dispensasjonskjøring burde nok strammes inn, men å eliminere slik kjøring er utenkelig. Men er det dermed det samme om vi pøser på med privat og kommersiell kjøring i tillegg? Andre kommuner som satser seriøst på naturbasert reiseliv, uten å høvle over kvaliteter norsk natur er kjent for, går så det suser.

Christan B. Lind, Naturvernforbundet 

Marit Ose, Naturvernforbundet i Rørosregionen

Ber om kløkt og samarbeidsvilje

av

Alle ordførerne i Regionrådet for Fjellregionen har kommet med en felles uttalelse om at Røros kanskje melder seg ut. I uttalelsen legges det vekt på behovet for samarbeid, men det stilles ikke krav til at Røros fortsetter i rådet. Ordførerne vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men hinter ganske tydelig om dette. Ordførerne ber om at det vises politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Brevet er også signert av Rørosordfører Hans Vintervold.

Saken om mulig utmelding av Regionrådet for Fjellregionen skal opp i Formannskapet på Røros på torsdag. Rådmannen har innstilt på utmelding. Det er sju kommuner som er med i regionrådet for Fjellregionen, og det er Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Holtålen, Os og Røros.

Her er hele uttalelsen fra ordførerne:

MULIG UTMELDING AV RØROS KOMMUNE FRA REGIONRÅDET FOR FJELLREGIONEN

Vi registrerer at Røros kommune skal ha medlemskapet i Regionrådet for Fjellregionen opp til behandling. Vi vil ikke ta stilling til hva som er riktig for Røros kommune å gjøre, men vi ønsker å påpeke viktigheten av at man diskuterer hvordan man kan skape gode samhandlingsarenaer og politisk verksted innenfor de kommunene som naturlig har tilhørt Fjellregionen.

Dagens organisering trenger ikke å være svaret slik de nye regionene nå er innrettet. For å bidra til en best mulig utvikling av regionsentrene og kommunene rundt, så må man ikke gi slipp på alt det gode og positive man i fellesskap har skapt og arbeidet sammen om. Det har blitt til gjennom politisk verksted og samhandling, og det er viktig at de nye kommunestyrene diskuterer løsninger for hvordan slike arenaer kan rigges. Vi har mange interesseområder som det er viktig å ivareta på tvers av fylkesgrensen, og som avhenger av at det er et politisk klima for diskusjon. 

Hva samarbeider vi om
Regionrådet for Fjellregionen har opp gjennom årene samarbeidet innen mange interessepolitiske områder,  noe som har ført til at Fjellregionen har flere samarbeid på tvers av fylkesgrensa. Vi kan imidlertid ikke ta disse samarbeidene for gitt, og tro at dette automatisk går videre av seg sjøl. 

Skolesamarbeidet på «videregående» er et eksempel på et langsiktig samarbeid på tvers av fylkesgrensen. De videregående skolene på Røros, Tynset og Alvdal har til sammen en god bredde i sine tilbud, noe som gir våre ungdommer et best og bredest mulig tilbud i regionen. Det skaper tilhørighet til regionen for ungdommene. Skolene er i mer eller mindre grad avhengig av elever på den andre siden av fylkesgrensa for å kunne opprettholde sine tilbud. Satsingen på entreprenørskap og SUM-messa er en enestående satsing på landsbasis hvor begge fylkeskommuner har stilt opp etter stort påtrykk gjennom mange år. Vi må ikke ta slike tilbud for gitt.

Regionrådet for Fjellregionen opprettet i sin tid Jernbaneforum Røros- og Solørbanen som har vært et viktig verktøy for å få frem utredninger om bl.a elektrifisering av banen, og for å opprettholde det tilbudet som er på jernbanestrekningen i dag. Noen vil kanskje spørre om hva man har lykkes med i jernbaneforum, men hva om det ikke hadde eksistert? Togtilbudet er ingen selvfølge, men hvilke organ skal vi bruke for å få størst mulig gjennomslag om vi ikke skal bruke Jernbaneforum Røros- og Solørbanen?
Flytilbud og veiutvikling er også områder der vi må kjempe kampene sammen om vi skal nå frem.

Rørosmat sin satsing har vært et eventyr som regionrådet ikke skal ta æren for, men faktisk de aktørene som står bak og som hele tiden har hatt tro på sin visjon. Men bakenfor ligger det sterke miljøer og sterke engasjement som har bidratt til at rammevilkårene for hele verdikjeden blir ivaretatt. Rammebetingelsene for landbruket har et sterkt engasjement i Nord-Østerdalen, mens rammebetingelsene for lokalmatforedling og industriutvikling har engasjert sterkt på Røros.

Vi er avhengige av hverandres engasjement for å opprettholde lokalmathovedstaden Røros, og for å sikre råvareutviklingen til alle de gode aktørene i hele regionen.
Vi har samarbeid innen Destinasjon Røros og Rørosregionen Næringshage, og vi ser ingen grunn til at man nå skal sette disse samarbeidene opp mot hverandre, for dette er naturlige partnere i den videre utviklingen av regionen. Mange midler har også blitt kanalisert til ulike samarbeid for å videreutvikle tiltak de ikke har hatt midler til på andre måter.

Hva nå?
Regionreformen er vedtatt, og nye løsninger for regionråd og samarbeidskonstellasjoner rigges. Mye av dette er ikke ferdig tenkt eller utarbeidet, og mange tråder er løse. Det er viktig at våre nye kommunestyrer diskuterer hvordan Fjellregionen som en felles bo- og arbeidsregion kan videreutvikles og hvordan vår «fastlandsøy» kan utvikles innen de nye regionene vi tilhører. Vi erkjenner at vi er avhengig av hverandre, at vi er avhengig av å sikre oss gode posisjoner innenfor de nye regionene vi tilhører og at det må tenkes nytt. Da trengs det politisk kløkt, vilje til samarbeid, raushet og en felles bevissthet om hva det er viktig å stå sammen om. 

Ordførerne i regionrådet for Fjellregionen

Regionrådet har kostet Røros mye

av

Leserinnlegg fra Kari Kluge, Per Arne Gjelsvik, Gard Erik Sandbakken:

Røros Venstre har som eneste parti på Røros i siste kommunestyreperiode arbeidet for at Røros skal melde seg ut av Regionrådet for Fjellregionen. Argumentert for i flere avisinnlegg i perioden. Noe vi også gikk til valg på i 2015. Vi har også fremmet forslag i kommunestyre om utmelding. Det ble nedstemt da. Røros har tapt svært mye på dette «samarbeidet»:

  • Videregående skole/ høyere utdanning: Røros tapte viktige linjer til Tynset, og all høyere utdanning gikk til Tynset
  • Det såkalte Fjellhelse
    • Tynset ble lokalsykehus for rørosingene, mens vår sykehuspost for  eldre og nyopererte (IMA) skulle også Hedmarkskommunene benytte, noe som skjedde i svært liten grad.
    • I tillegg skrev sykehusansatte på Røros to sterke innlegg i lokalpressen som pekte på at at det såkalte Fjellhelse hadde en skjult agenda, som var å styrke Tynset sykehus på bekostning av Røros sykehus
  • Vi hadde næringsjef i Røros kommune i en periode med utgangspunkt i Regionrådets regi
    • Så langt vi kan se var det lite vellykket
  • Skattekontoret til Tynset – bort fra Røros

Noen kan argumentere med at Regionrådet i Fjellregionen også har henter inn midler fra offentlige kilder til utviklingsprosjekter utover de vi peker på som vi mener har vært svært negative for oss. Midler til utvikling og vekst kan vi utmerket godt hente inn selv via våre egne kanaler. Trøndelag er nå ett fylke. Og i det nye Trøndelag er det startet er Regionråd Trøndelag Sør, som Røros nå er medlem i. Mulighetene våre for å skape en bedre fremtid og sunn, bærekraftig vekst er å knytte enda tettere bånd til kompetanse (NTNU/Sintef) og trøndersk kapital.

Hva har så Regionrådet for Fjellregionen kostet oss: I tidsbruk, uenighet, reiser, frustrasjon og tapte muligheter? Og, ikke minst: Hva har det kostet i kroner og øre? Totalregnestykket tror vi vil ligge mellom ti og tretti millioner over en femårsperiode. Penger vi mener er bortkastet, og som burde vært brukt til noe annet.

Røros Venstre, Kari Kluge, Per Arne Gjelsvik, Gard Erik Sandbakken

Barn som vokser opp i fattigdom i Norge og på Røros

av

Leserinnlegg fra Mona W Slettum:

Ett av ti norske barn vokser opp i fattigdom i Norge. Barnefattigdom måles ved å se på hvor mange barn som vokser opp i en husholdning med en inntekt under 60 prosent av medianinntekten. Andelen barn som vokser opp i en husholdning med vedvarende lavinntekt er dessverre økende og  Røros Kommune ligger over landsgjennomsnittet over antall barn som lever i familier som kategorieres som under fattigdomsgrensen. Dvs familier med lavtlønnede foreldre. 

Fra 2013 til 2017 har antall barn i Røros Kommune som lever i familie med lavinntekt økt fra 56 til 62 barn. I samme periode har antall barn som lever i familie med risiko for sårbarhet (mottar ulike former for offentlige økonomiske stønader) økt fra 192 til 198 barn, fortsatt innenfor Røros Kommune.

Selv om det i Røros Kommune finnes et tilbud i form av opplevelseskortet, et tilbud hvor du som foreldre kan få tildelt et kort med adgang til gratis aktiviteter,  må vi jobbe for løsninger som automatisk gir barna rett til å delta på fritidsaktiviter. Aktiviteter hvor de kan være sammen med jevnaldrende og hvor det ikke skal vises om du kommer fra en familie med høy eller lav inntekt. Vi skal ta vare på ungene i kommunen vår, vi skal forebygge ved tidlig innsats både ved gode skoler men også å utjevne forskjellene. Vi skal ikke velge bort ungene i kommune vår – de skal være førstevalget vårt. Vi må derfor innføre samme ordning for deltakelse innenfor Kulturskolen og plass på SFO som vi har innenfor Barnehagene; inntektsgrunnlaget til foreldrene gir rett til gratis plass på Kulturskole og SFO. 

Dette forslaget fremmet Røros Høyre sammen med Røros Venstre i 2017, innenfor budsjettet for 2018 – men vi ble enstemmig nedstemt av alle partier. Nå tar vi det med oss inn i valgkampen igjen i håp om at det skal realiseres. 

Det er derfor hyggelig at både SV og AP nå går til valg på ulike former for støtte til barnefamilier.

Men, hadde det ikke vært fint om vi i Røros Kommune kunne enes om denne typen forslag så snart de kom opp i Kommunestyret (30.11.17) ? Det er tross alt barna i kommunen som er vår viktigste ressurs og da må prioriteringene være deretter også! Dette tiltaket berører heldigivis veldig få og koster ikke mye i en kommune som har vedtatt å bruke MNOK 250  på nytt Omsorgssenter og MNOK 40 på nytt Teknisk Senter og ikke prioriterer svømmebasseng til sine yngste innbyggere.

Vårt forslag støtter også opp under regjeringens satsing på utenforskap og tilrettelegging for barn av lavinntektsfamilier. De senere årene er tjenestetilbudet for de med lavest inntekt styrket. 45 100 barn har fått gratis kjernetid i barnehagen. Regjeringen har bevilget  10 millioner til et pilotprosjet for å sikre at barna får delta på idrett- eller andre fritidsaktiviteter. Regjeringen har også tredoblet satsingen mot barnefattigdom, slik at det er opprettet lokale utstyrsbibliotek hvor barn og unge kan låne nødvendig utstyr for å ta del i fritidsaktiviteter. Høyre mener at familiers økonomi skal ikke være et hinder for barns deltakelse innenfor fritidsaktiviteter.

Politiske motstandere liker å tegne et bilde av Høyre i skattepolitikken som vi synes det er vanskelig å kjenne seg igjen i. De ti prosent med høyest inntekt i Norge, bidro med 38,8 prosent av personskatteinntektene i 2017. Det er faktisk noe høyere enn i 2013. Økningen er ikke poenget, men skremmebildet av at vi i Norge ikke lenger fører en omfordelende skattepolitikk er faktisk feil. Det samme gjelder utbytteskatt og formuesskatt. I 2013 bidro de rikeste med 15,2 milliarder gjennom eierbeskatningen alene. I 2019 er tallet 23,5 milliarder kroner. Det er ti ganger så mye som i 2005. Istedenfor å skattelegge de rike enda mer bør et langsiktig mål for å redusere barnefattigdom være økonomisk vekst og velstand, noe økte skatteinntekter også bidrar til. Å tilrettelegge for at flere tar utdanning og kommer i jobb,å skape flere jobber og sikre at de som idag lever under fattigdomsgrensen har sikre jobber med gode lønninger er en av flere løsninger, da arbeid og ikke stønader er den eneste varige veien ut av fattigdom. 

Godt Valg! 

Leder Røros Høyre, Mona W Slettum 

2019-feminismen

av

Leserinnlegg fra Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge:

«Trenger vi 8. mars» spurte redaktør i Arbeidets rett på lederplass i mars 2019. Dagen ble markert for første gang i Norge allerede i 1915. På Røros tok noen av oss initiativ til det første 8. mars-arrangementet på Røros i nyere tid nå i år, og oppslutningen var høy! Hvorfor? Fordi det dessverre fortsatt er relevant å snakke om kvinners rettigheter i 2019. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, flere kvinner jobber ufrivillig deltid, sykefraværet er høyere blant kvinner og det er flest kvinner og barn som utsettes for vold fra menn, ikke motsatt. Da abortloven ble et forhandlingskort mellom partene i dagens regjering, ble det påpekt at det er vanskelig å se for seg at en lov som regulerer funksjoner i mannskroppen kunne blitt et forhandlingskort mellom politiske partier.  

SV er et feministisk parti. Når vi går inn for billigere barnehage og skolefritidsordning, så er det et tiltak som får kvinner ut i arbeidslivet. Uten disse tilbudene, er det som regel kvinnen som må jobbe redusert, sjeldnere mannen. Når SV fremmer økt grunnbemanning i helseyrkene, så er det flest kvinner som jobber innen disse yrkene og som får større stillingsprosenter, og således et bedre utgangspunkt for blant annet boliglån. Når SV vil beholde desentraliserte fødetilbud, så er det fordi det er livet til kvinner og barn som havner i faresonen når reiseveien til nærmeste fødested blir lengre. 

Feminisme for oss står for rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn. Man kan legge til både hudfarge, bosted og bakgrunn i den definisjonen, uten at den blir dårligere av det.

Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge,

4.-, 3.- og 2.-kandidater for Røros SV 

Hvordan vi får unge til å bosette seg i kommunen

av

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre:

Vi hører på NRK P2 at det er trendy å flytte ut av storbyen og søke seg ut i distriktet. Det er åpenbart tid for å handle. 

Men hva er det de unge søker som ikke storbyen kan gi? De søker muligheten for en romsligere bolig med en liten hage uten å bli gjeldsslave, de søker nærheten til natur, de søker mindre og gode skoler, de søker kort vei til det meste, de søker fritid fremfor bilkø. 

Hvorfor skal de velge Røros? Venstre tror at nøkkelen til at ungdom blir, eller kommer tilbake, er at de har sine første år som unge voksen i kommunen. Det betyr at det må finnes et variert tilbud til utdanning etter ungdomsskole og videregående. 

For å øke tilflytting til Røros kommune generelt, er det blant annet viktig å ta vare på det unike bygningsmiljøet. Det er et lite sted, men allikevel så urban. Vi har rik tilgang på natur og kultur. Vi har korte avstander og lave priser på eiendom sammenliknet med byer som Oslo og Trondheim. 

Hvilke andre krav stiller det til oss som kommune? Vi må sørge for å ha en skole i toppklasse, vi må sørge for å videreutvikle et miljøbevisst næringsliv som er tuftet på lokale tradisjoner og internasjonale strømninger, og vi må ha boliger som frister. Ønsket om store stuer og trelags isolerglass med mekanisk balansert ventilasjon er ikke så fremtredende lengere. Ungdom i dag er mer opptatt av sunne materialer som ikke skader naturen, naturlig ventilasjon og rom som innbyr til personlige løsninger. Det gir kommunen mulighet for å se på alternative løsninger for allerede eksisterende boligmasse. Det handler ikke bare om å stykke ut nye tomter som spres ut i periferien og spiser av jordbruks- og naturarealer som også reduserer artsmangfold. Det handler om å se på den bygningsmassen vi har og konkret analysere muligheter for bruk, gjenbruk å nybygg uten at dette går på kompromiss med kulturmiljøet. 

Røros kommune har utarbeidet en boligplan for 2019 – 2029. I boligplanen er det laget en handlingsplan hvor det neste år, blant annet, skal utarbeides et utbygningsprogram, boplikten skal utredes og det skal avklares planfri kryssing av jernbanen. Det er alle viktige oppgaver. Det er også utarbeidet et kart for 10 minuttersbyen. Det er positivt at man ser på muligheter for fortetting og avstander til servicefunksjoner som gjør det mulig å gå, sykle og sparke. Hovedsakelig ligger 10 minuttersgrensen slik at fortetting må skje innenfor vernesonen. Generelt må man kunne tilføre ny bygningsmasse innenfor vernesonen, men det må stilles høye krav til kvalitet og det må skje på en slik måte at bygningskarakter og struktur ikke ødelegges.

Det er en miljøriktig vei å gå og redusere behovet for bil og konsentrere boligutvikling rundt sentre som i Begstaden, Brekken og Glåmos. Men kommunen må da også arbeide for et godt kollektivtilbud og langt flere avganger med tog til Trondheim.

Vi tror at unge i dag er opptatt av miljø. Vi tror at unge er opptatt av natur og kultur. Vi tror at unge er opptatt av å se om det er alternative måter å leve sine liv på. 

Vi tror på ungdommen og vi tror at vi kan være en attraktiv kommune å komme til, eller flytte tilbake til. Vi må bare gjøre de rette valgene.  

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre

Søskenmoderasjonsordningen bør også gjelde på tvers av SFO og barnehage

av

Leserinnlegg av Isak V Busch, og Hilde Fjorden

Småbarnsfamilier er blant gruppene i befolkningen med travlest hverdag og trangest økonomi. Trangest økonomi siden de ofte er relativt ferske i arbeidslivet og er lavt på lønnsstigen, gjelden er ofte høy grunnet «fersk» etablering i egen bolig og mange har en del studielån hvis man er nystudert. I tillegg har man alle utgiftene som følger med barn som vokser ut av klær raskere enn andre folk rekker å snyte seg, bruker10-15 bleier om dagen og trenger alt tenkelig og utenkelig utstyr som produsentene av nyttig og unyttig barneutstyr vet å ta seg ukristelig godt betalt for. I tillegg betaler man en ikke ubetydelig egenandel for barnehageplass og/eller SFO-plass.  For mange er det nøye planlegging og stramme regnestykker som gjør at hverdagen går rundt, og utgiftene vokser ofte i takt med barneflokken.  

Heldigvis er det slik at det finnes moderasjonsordninger for barnehageplass og SFO-plass. Har du mer enn et barn i barnehagen får du rabatt for barn nummer 2, og enda litt for barn nummer 3. Hvordan det er om man har 4 vet vi ikke, men da forventer vi nesten både gratis plass og medalje! Har du flere barn på SFO er det også en moderasjonsordning som slår inn der. Disse moderasjonsordningene er bra, for de gjør det litt lettere for småbarnsforeldre å få ting til å gå i hop også med flere barn i samme alder. Men visste du at disse moderasjonsordningene ikke virker på tvers av hverandre? Hvis du for eksempel har et barn på SFO og et barn i barnehagen får du ikke et rødt øre i moderasjon. Svært mange småbarnsforeldre vil befinne seg i den situasjonen en eller annen gang. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med! Vi mener at man skal få søskenmoderasjon også når man har barn både i barnehage og SFO. Dette er sosial utjevning i praksis, og dersom Arbeiderpartiet får flertall ved årets valg er moderasjonsordningen en av de første sakene vi skal ta tak i, og vi skal sørge for at søskenmoderasjon også skal gjelde på tvers av barnehage/SFO! 

Isak V Busch, ordførerkandidat, Røros ArbeiderpartiHilde Fjorden, varaordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Om skylappene for Høyres øyne

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Høyres fylkesordførerkandidat sendte nylig inn et leserinnlegg til Rørosnytt hvor han hevder at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet i buss til Røros.

Han lover bedre skoler, bedre veier, mer buss; ja, gull og grønne skoger.

Likevel så er realiteten den at skattepengene vi betaler til regjeringen ikke kommer tilbake til Trøndelag i stor nok grad til at vi kan drifte tjenestene vi ønsker. Høyre har aktivt prioritert et mindretall av befolkningen, og det mindretallet bor definitivt ikke på Bergstaden. 

Konsekvensen er da at når man skulle sette opp det første fylkesbudsjettet ble det ikke penger nok til å drifte buss i like stor grad, og samtidig berge alle videregåendeskolene i Trøndelag. De reduserte overføringene fra staten til fylket har den tvilsomme «æren» for det.  Arbeiderpartiet vet, og Senterpartiet er i ferd med å forstå, at det vil være dramatisk for plasser som Røros å miste videregående skoer. Så, Arbeiderpartiet lover å ikke kutte en krone fra noen videregående skole. Det lover ikke dere i Høyre. Uansett hvor hardt Høyre lokalt jobber og hvor dyktige de er, hjelper det rett og slett ikke når partiet deres sentralt aktivt undergraver hele fundamentet til distriktet.

Du skriver at du vil kjempe for bedre fylkesveier, og du skriver varmt om Røros Videregående som partiet ditt ikke engang gidder å «frede». Når du skriver at politikere skal ha ambisjoner, så må jeg som faktisk bor på Røros spørre: Hvor er ambisjonen til Høyre? Dere har statsministeren!

Om det er noen som har muligheten til å leve ut ambisjonene så er det dere. Det er langt mellom flertallsregjeringene i dette landet, så mulighetene deres har aldri vært bedre! Likevel forblir Trøndelag svekket, og vi i Arbeiderpartiet gjør det vi kan for å skåne våre kommuner og bygder. Dere satser ikke på mat til skolebarn, selger jernbanen vår til Sverige og tar ikke engang ansvar for at egen regjering svekker Trøndelags evne til å samarbeide på kryss av de enorme distansene. 

Hvis det er slik at Trøndelag Høyre vil kjempe for Røros, så kunne dere ha gjort det; dere kunne ha gitt Trøndelag penger til både buss og skole! Det hadde ikke oppgjort en brøkdel av deres skattekutt; skattekutt vi kjempet imot. Dere gjorde derimot ikke dette, og konsekvensen er enkel: Trøndelag Arbeiderparti tar grep for å verne videregående skolene mot distriktforakten til Høyre og klarer likevel gi Røros et busstilbud.

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Om splinten i Senterpartiets øye

av

Det er noe paradoksalt når Senterpartiets Stein Petter Haugen går til angrep på Røros Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis for en dyrere og «dårligere jernbane». Faktum er at staten vil spare minst fem milliarder på billigere jernbane i Trøndelag samtidig som det blir flere avganger på blant annet Rørosbanen.

Dette skjer samtidig som Senterpartiet i tospann med Arbeiderpartiet kutter i bussanbudet slik at busstilbudet på Røros blir dårligere. Dette er politikkk som vi styrer over i Trøndelag. Og det er det dette valget bør dreie seg om. Jeg mistenker at det er samarbeidet med Arbeiderpartiet som har ført Trøndelag Senterparti ut «i uløkka» og at et samarbeid med Høyre vil føre til mere distriktsvennlige beslutninger.

Det er også litt underlig å kritisere Høyre for dårlig kommuneøkonomi, når faktum er at kommunenes økonomi aldri har vært så bra som nå. Aldri har så få kommuner vært på den såkalte Robeklista for kommuner som ikke har kontroll på økonomien sin. Regnskapene viser at også Røros kommune har god driftsøkonomi.

Og man kan godt mene at fagfolkene i helseforetakene ikke burde legge ned fødeavdelinger (riktignok færre enn da Senterpartiet styrte), men vi skal også ha respekt for faglige vurderinger. Regjeringen har på sin side økt antall jordmorstillinger og satser sterkt på at helseforetakene og kommunene skal innføre følgeordninger som sikrer de fødende under transport.

Senterpartiet mener kanskje også at politiet blir bedre av ikke å gjøre noe. At enkelte lensmannskontorer med en åpningsdag i uka er bedre enn politi ute på veiene og en styrking av politiets innsats mot kriminalitet på nett og overgrep mot barn. Men noe måtte gjøres. Det viste 22/7. Så tar det tid å gjennomføre denne nødvendige reformen. Men ting blir ikke bedre av å gjøre alt som før.

Men viktigst i denne valgkampen er de sakene vi selv styrer over i kommunestyre og fylkesting. For egen del kan jeg love at jeg vil kjempe for bedre fylkesveier, å stoppe kuttene i busstilbudet og å styrke de videregående skolene. Røros vgs har fantastiske muligheter ved å satse særskilt på fag hvor de lokale behovene er store og kompetansen høy. Da er vi avhengige av lokale politikere med ambisjoner for kommunen sin. Høyres ordførerkandidat på Røros Rob Veldhuis er en slik politiker.

Pål Sæther Eiden

Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.