Nyheter

I kveld, torsdag 18. juli blir det Folkemusikkaften i Sleggveien med Brekken Spellmannslag. Det er mulighet for publikum å oppleve folkemusikk og dans fra området. Arrangementet er gratis og åpent for alle. Arrangør er Rørosmuseet.

Brekken Spellmannslag er et aktivt lag med medlemmer fra 10 til 90 år. Laget spiller pols i tradisjon fra Aursunden og Brekken.

Kveldens arrangement er det første av tre Torsdagskveld i Sleggveien-arrangementer. Torsdag 25. juli blir det Barnas Sleggveien: Fortellerstund med Kirsti Sæter, og torsdag 1. august kan man høre om pågående istandsettingsarbeid på Jo-Mælastuggu.

Bygningsvernsenteret skal i sommer gjennomføre et større istandsettingsarbeid på Jo-Mælastuggu i Sleggveien. Arbeidet består i istandsetting av takkonstruksjon, omlegging av tak, skifte av sviller, utbedring av punktvise råteskader og vindusreparasjoner.

Man kan høre Jørn Solli fortelle om istandsettingsarbeidet og komme i dialog med noen av Bygningsvernsenterets håndverkere.

Tirsdager og onsdager i perioden 9. – 24. juli er det sommerkafé og kunstutstilling på Høylemmen hos Fjøsakademiet på Glåmos. Det er blitt en tradisjon med sommerkafe på Høylemmen. I år er det også kunstutstilling med Sidsel Wennberg Vintervoll sine malerier. 

Sidsel synes det er stor stas å få være på Høylemmen og stille ut sine malerier. Det er mange hyggelige folk som kommer innom. Sidsel har laget mange Rørosmotiv som slår an.

Høylemmen er en litt spesiell plass for Sidsel. Hun har vært der i over 40 år på besøk. Fra hun fant han som hun giftet seg med, som har en far som vokste opp på gården.

– Det er så stas å se hvordan de har pusset opp og fått til denne fantastiske låven, hvor jeg har lekt mørkegjemsel og gått med lommelykt på oppdagelsesferd. Det er artig å være tilbake, sier Sidsel Wennberg Vintervoll.

Tilfeldighet

Sidsel ble kunstner ved en ren tilfeldighet. Hun ble syk i en periode, og tenkte at hun måtte finne på noe småpussel. Det skulle være et malekurs på Fjøsakademiet som het «Jeg kan ikke male». Kurset var ved Lauritz Godøy. Sidsel hadde så respekt for lerretet at hun torde nesten ikke borti det, og ihvertfall ikke klisse det til med noe maling. Men det løsnet og hun har malt en del maleri etter den gang. Det begynte med husholdsningsmaling med litt farge og sand. Det har gått over til linlerret og akryl som hun bruker i dag.

Når Sidsel maler maleri fra Rørosdistriktet er fargen brun ofte brukt. Hun synes den passer veldig godt til området med jord, varme toner og kobber.

Personlig

Sidsel maler på bestilling, og da er det stikkord det går på, eller folk kan sende henne bilder og tanker de har. Så får de være med i prosessen selv.

– Vi er enig om format, farge og pris før jeg begynner. Så kommer jeg et stykke på vei i maleriet og så får de være med å se om de vil duse ned noe, fremheve noe eller ta bort noe. De får være med to – tre ganger slik, og når det er bare litt igjen å endre på, og så signerer jeg og lukker maleriet og da er det bare å sende det avgårde, sier Sidsel.

Et slikt maleri blir veldig personlig, og Sidsel får venner for livet. Hun synes det er så hyggelig.

Malestue

Sidsel har malestue på Hell. Mange av maleriene som er stilt ut på Høylemmen i sommer er paintings from Hell. Malestua var ei gammel hytte som hadde sett sine beste dager. Det var stasjonsmesteren på Storlien som hadde bygd den i sin tid. Barna hans bodde i Østersund og syntes det var langt å dra, og ønsket ikke å ha stua lenger. Men for Sidsel er det bare 25 minutter å dra fra Trondheim der hun bor. Så det passet glitrende for henne. Stua er akkurat passe stor for Sidsel. Hun har bygd på ei terrasse så hun maler både inne og ute. 

I vår ble Maria Brattås ferdig med sin bachelor i skuespill. Hun har gått tre år på NSKI Høyskole i Oslo. Maria forteller at hun har hatt tre innholdsrike år, som har vært både slitsomme og gøy. Maria er veldig takknemlig for de tre årene. Hun har blitt kjent med seg selv både som privatperson og som skuespiller, og utviklet seg på begge deler.

Med sin bachelor i skuespill har Maria lært ting som hun har bruk for som yrkesskuespiller. Hun har blant annet lært hvordan man kan komme seg inn i karakterer, og analysere manus. NSKI har fokus på film. Maria har fått prøve seg både på scenen og foran kamera. Studentene har laget noen kortfilmer, da det på skolen er samarbeid med regi-linjen som lager mye film. I løpet av de tre studieårene har Maria også vært med på å sette opp flere forestillinger. Og studietiden ble avsluttet med en bachelor-forestilling med ekstern skuespiller.

Auditions

Maria har sommerferie nå. I høst skal hun jobbe samtidig som hun skal prøve å finne noen jobber som skuespiller. Det blir mye auditions fremover. Maria er forberedt på at det kan bli mye nei, men forhåpentligvis en del ja også. Hun skal ha et år nå som hun prøver seg ute i bransjen, så får hun se om det blir en master eller studier i utlandet etterhvert.

For tiden leter Maria etter muligheter til å søke om å gå på audition. Hun prøver å komme i kontakt med castingbyråer i forhold til film. Og hun holder utkikk om teatrene skal ha oppsetninger som man kan komme på audition. Hun sender mail til teatersjefene og forteller at hun er ferdig skuespiller og har lyst til å jobbe.

– Så får vi se om det blir noe napp der. Dersom ikke er det bare å holde øynene åpne hver eneste dag på om det er noen audition og muligheter, sier Maria Brattås.

I skuespill må man bruke mye av seg selv, sine følelser og det man kan derfor må Maria selge inn seg selv. Det hun har å tilby er seg selv og det hun kan.

Drømmen

Drømmen til Maria er å kunne leve av skuespill, om det er film eller om det er teater. Maria liker begge deler. Hun trodde det var teater hun ønsket å jobbe med, men etter å ha gått på NSKI har hun blitt veldig glad i film også. Det ultimate hadde vært å leve av begge deler parallelt.

Maria er ikke ukjent med å være skuespiller. Det startet på Røros da hun spilte i Putti Plutti Pott for mange år siden. Hun har gjort mye med Bergstaden Shakespearianereneble. Hun har vært med på Råne Operaen i Verdal da hun gikk videregående skole på Inderøy. Da Maria gikk på folkehøyskole på Romeriket satte de opp fire forskjellige stykker i løpet av et år. Og det har blitt en del oppsetninger under bachelorutdanningen, blant annet Konstellasjoner Nick Paine med Line Verdal som regissør.

Drømmejobben som skuespiller startet med at Maria synes det var artig å være litt andre personer, og prøve litt forskjellig. Mye av det ligger der fremdeles. Hun synes det er spennende og interessant å sette seg inn i en annen persons tankesett, som tenker annerledes enn henne og ville gjort noe annet enn henne.

– På skolen hadde vi mye analyse hvor vi virkelig satte oss inn i karakterene, og gikk igjennom hva de gjør. Jeg synes det er veldig gøy, sier Maria. Hun legger til at i arbeidet med å finne karakteren tenker man litt på karakteren hele tiden. Den dukker opp i situasjoner, for eksempel når man skal på butikken kan man begynne å tenke hva karakteren min ville ha kjøpt. Den er litt med skuespilleren hele tiden. Men på skolen har de også lært å kunne legge fra seg arbeidet og karakteren og faktisk kunne slappe av, for det er en viktig del det også. Men det er ikke alltid det er like enkelt og at den plutselig dukker opp i hverdagen også, innrømmer Maria.

Nå er Maria spent på hva som blir hennes første rolle i høst. Hun har ingen planer foreløpig. Bare prøve audition og se om det booker noe, om det er teater eller film. Hvilken rolle det er, om den er lik henne eller om hun må dykke litt ekstra for å finne den karakteren. Det blir spennende synes Maria