Nyheter

Søndag 20. oktober kommer fortelleren Ivar Nygaard til Thomasgaarden med en forestilling om strev, spenning og lengsel, om tro, håp og kjærlighet. Forestillingen har fått navnet «Sild, salighet og zulu».

Omkring midten av attenhundretallet begynte unge menn og etterhvert unge kvinner å dra fra Norge til Sør-Afrika og Madagaskar for å frelse hedninger. Den nye nasjonen Norge hadde ikke råd til oppdagelsesreisende som David Livingstone. Men vi hadde våre misjonærer. De dro til et liv av hardt arbeid, farer, skuffelser og gleder. Ivar Nygaard har lest brev og studert mange andre kilder. Fra dette store materialet har han laget tre fortellinger om pionermisjonærene, «Sild og Salighet», «Lys og Mørke» og «Brudebåten».

Fortellingene er en blanding av faktiske hendelser, Ivars egne tolkninger og fantasi iblandet myter og historier. Fortellingene er ikke misjonerende prekener eller forsøk på omvendelse, men kunstneriske dypdykk i en viktig del av vår kulturhistorie.

Utover 1800 tallet spredte nasjonalismen og misjonsiveren seg i Norge. Misjonsforeninger ble stiftet og bedehus ble bygget i stor stil over hele landet. I 1842 ble virksomheten samlet i Norsk Misjonsselskap. Samtidig ble det opprettet Misjonsskole. Det var menn som styrte og menn var de første som reiste for å frelse hedninger. Men det var kvinnemisjonsforeningene som raskt ble ryggraden i arbeidet og viktigste aktør i finansieringen av hedningemisjonen under fjerne himmelstrøk. Bevegelsen nådde toppunktet i 1950 årene med 4500 foreninger over hele landet. Bladene «Missionstidende» og «Missionslæsning for kvindeforeninger» kom i store opplag og ble i sin samtid lest av veldig mange og bidro til å forme nordmenns syn på verden der ute.

I den første fortellingen, «Sild og Salighet», møter vi Tobias og Guri og får et portrett av Stavanger på midten av 1800-tallet. Vi blir med på stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. I den neste fortellingen følger vi Tobias på en strabasiøs ferd til Sør-Afrika gjennom «Lys og Mørke». Den siste fortellingen, «Brudebåten», handler om kvinnene. Vi møter igjen Guri som reiser for å gifte seg med sin Tobias. Vi blir med misjonsskipet «Elieser» som den 1. mai 1876 forlater Stavanger med ni kommende bruder om bord. Lina, Dorthea og de andre unge kvinnene skal til misjonsmarken for å giftes, bli lykkelige eller kanskje forsvinne i barselsfeberens lumske favn…

Forestillingen «Sild, salighet og zulu» henter materiale fra alle tre historiene.

Et enstemmig formannskap vedtok torsdag 16.10 at Røros kommunes første miljøpris skal
gå til Rolf L. Feragen. Årets vinner har gjennom lang tid vist et usedvanlig miljøengasjement gjennom sin gårdsdrift og er en verdig vinner av kommunens første
miljøpris, sier ordfører Hans Vintervold.

Feragen er både en landskapspleier og en kulturbærer som har musealt og miljøvennlig
jordbruk som levebrød og livsstil. Rolf L. Feragen ivaretar tradisjoner fra fortiden, men viser også vei for hvordan vi bør tenke landbruk framover. Han driver i takt med naturen og ikke på bekostning av den. Han viser hvordan man kan leve av jordens ressurser i dag uten at det går på bekostning av framtidige generasjoner. Med sitt engasjement reflekterer Feragen kjerneideen for FNs bærekraftsmål og for Røros miljøarbeid.

Økologisk landbruk
Feragen er 61 år gammel og har siden 1982 drevet slektsgården som har vært i drift siden
starten på 1600-tallet. I dag har han rundt 11 røroskyr, og har tidligere hatt høner, ender,
gjess, griser og en hest. Hvert år ved sankthanstider flytter han og samboer Ingeborg til setra ved Feragssjøen, og bor der til slåtten er i hus.
Rolf holder med sin drift både natur- og kulturlandskapet vedlike. Kyrne beiter i den samme utmarka som gårdens kyr har gjort i snart 400 år. Både slekt og venner hjelper til med hesjinga, sommerens høydepunkt for mange. Rolf driver økologisk og det gror godt av alt fra gulrøtter, rødbeter og urter i grønnsakshagen. Forskningen viser et større mangfold av dyr og planter på økologiske jorder enn de konvensjonelle. Det er viktig når man vet at tap av verdens artsmangfold er en av verdens største miljøtrusler.

Vedlikehold på tradisjonelt vis
I tillegg til økologisk landbruk er også Feragen opptatt av å istandsette og vedlike gården tradisjonelt vis. Bygningsarven vår utgjør en stor ressurs. De viser hvordan menneskene har levd og brukt de ressursene som har vært tilgjengelig. Vedlikehold av slike bygg er viktig bidrag til å redusere våre klimagassutslipp.

Levebrød på naturens premisser
Rolf er engasjert i foreningen Røroskuas venner og han diskuterer gjerne rovdyrpolitikk. Han er positiv til ulv og mener at den har en naturlig plass i naturen på lik linje med kyrne hans. Snøscooter er heller ikke en del av hans drift. For Feragen er det å være bonde ikke bare et levebrød, det er en livsstil og en livsfilosofi der forfedrenes nøye gjennomtenkte bruk av naturen fortsatt preger hverdagen.

For ham er det livsglede og folkehelse å drive jorda på gamlemåten, hente torv som tørkes og kvernes før den blir strødd i fjøset og også ta et bad i Feragssjøen for å vaske av seg høystøvet etter endt arbeidsdag.

Om miljøprisen
Miljøprisen er består av et diplom og en gavesjekk på kr 15 000,- I miljøprisens statutter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.

Utdeling på FN-dagen
Miljøprisen vil bli utdelt på kommunestyret torsdag 24. oktober, som også sammenfaller med den internasjonale FN-dagen.