Sju lister godkjent til valget.

Valgstyret har i dag behandlet alle listeforslagene som er kommet inn til kommuevalget i høst.

Andrekandidaten på Miljøpartiet de grønnes liste trakk seg, og 10.-kandidaten som ikke var registrert i Røros kommune i folkeregisteret er også strøket fra listen. Det har kommet ei ny liste, der flere av kandidatene har byttet plass. Det er ikke i samsvar med hvordan lister kan revideres når kandidater trekker seg.

Deretter er det kommet ei ny liste, der rekkefølgen stemmer, og en ny kandidat er tilføyd nederst. Dermed godkjente valgstyret i dag alle de fremlagt listene. Dermed har velgerne på Røros sju lister å velge mellom.

Her er de sju godkjente listene i alfabetisk rekkefølge:

Arbeidet i gang med landbruksplan

Landbrukssjef Berit Bugten Østbyhaug orienterte i dag Formannskapet om arbeidet med ny landbruksplan for Røros kommune. Det er avsatt 150.000 i kommunebudsjettet for 2019. Guri Heggen foreslå å bevilge pengene, som i en tidligere sak i dag ble avsatt til næringsfondet, til arbeidet med landbruksplanen. I formannskapet oppsto det diskusjon om dette.

-Formannskapet er styringsgruppe for planarbeidet. Jeg vil foreslå at vi ikke bevilger 200.000,- kroner til dette arbeidet nå. Så kan vi heller åpne for at det søkes om midler fra næringsfondet til konkrete prosjekt, sa ordfører Bjørn Salvesen i formannskapet.

Guri Heggem foreslo da å åpne for å søke om tilskudd fra næringsfondet til kompetanseøkende tiltak i forbindelse med at det kommer en ny landbruksplan. Diskusjonen endte med at Formannskapet enstemmig gikk inn for et mer åpent vedtak.

Formannskapet åpner for at det kan søkes om midler fra Næringsfondet til arbeidet med landbruksplanen.

200.000 til næringsfond

Guri Heggem (Sp) foreslo i Formannskapet i dag å avsette 200.000,- kroner av overskuddet fra 2018 til næringsfondet. Isak Busch (Ap) ba da om et gruppemøte på dette.

Etter gruppemøtet gjorde Arbeiderpartiet og Røroslista det klart at de ville støtte dette forslaget. Isak Busch (Ap) advarte generelt mot å disponere overskuddet til gode forslag og tiltak. Han antydet at det kunne komme flere forslag i kommunestyret, når dette skal behandles endelig der.


Den kommunale sparekontoen vokser

I dag ble endelig regnskap lagt fram for Formannskapet, og økonomisjef Roger Mikkelsen hadde mye godt å fortelle om. Kommuneøkonomien i Røros kommune er fortsatt stram. Det store overskuddet i fjor skyldes større inntekter enn ventet. Uten det økte inntektene ville kommunen ikke nådd målet om å sette av seks millioner kroner til Disposisjonsfondet.

Røros kommune hadde et veldig godt år i 2018. Driftsregnskapets mindreforbruk er på kroner 8 315 203,-. Det betyr at 14.315.203,- kroner avsettes til Disposisjonsfondet. Det var budsjettert med 6.000.000 til disposisjonsfondet. 200.000,- ble avsatt til næringsfondet.

Årets regnskap har stått seg meget godt gjennom revisjon, og det endelige regnskapet samsvarer godt med det foreløpige regnskapet, som ble lagt fram i februar. Det viser at kommunen med økonomisjef Roger Mikkelsen i spissen, nå har meget god styring på økonomien.

Likevel er det også store usikkerhetsfaktorer. En renteøkning kan få store konsekvenser for kommunen. Det samme kan dårligere tider for bedrifter og andre skatteytere gi. Kommunen har vedtatt stor investeringsprosjekt, som vil gi større renteutgifter i årene som kommer.

Etter dagens avsetning har Røros kommune nesten 27 millioner kroner i disposisjonsfondet. Røros kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 etter at kommunen ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2012. Regnskapet viste merforbruk også i 2013 og 2014, og ved utgangen av 2014 hadde kommunen et akkumulert merforbruk på i overkant av 36 mill. kroner. Fire år senere er 31 millioner minus snudd til 25 millioner pluss.

Vassdrag skal bli fri for avfall

Formannskapet har i dag gitt sin tilslutning til ny avfallsplan for kommunene tilsluttet FIAS. Målsetningen i den nye planen er blant annet at vassdrag, inn- og utmark skal være uten forsøpling, og at mengden restavfall skal halveres innen 2025. Dette er et av seks hovedpunkter i planen.

  • En region uten forsøpling i vassdrag, inn- og utmark
  • Halvere mengden restavfall fra husholdninger og hytter i Fjellregionen
  • 65% materialgjenvinning innen 2025
  • Redusere utslipp av CO2 fra egne kjøretøy og maskiner
  • Topp 10 i landet på brukertilfredshet
  • Renovasjonsgebyr på linje med landsgjennomsnittet

Politikerne i Formannskapet var spesielt opptatt av løsningen fre fritidsbebyggelsen.

– Søppelcontainerne som står rundt omkring er av og til overfylte, og dette ser ikke bra ut. Mange av de som har hytter i Røros kommer fra kommuner med velfungerende ordninger. Så kommer de til Røros. En av plassene med containere ligger like ved en barnehage. Slik kan vi ikke ha det, sa Guri Heggem (Sp) i Formannskapet i dag.

Avfallsplanens handlingsdel omfatter endringer i renovasjonsordningen som skal bidra til å nå nasjonale mål om økt materialgjenvinning og reduserte utslipp av klimagasser, noe som må anses som positivt i forhold til kommunens miljø og klimaplan.

En omlegging av renovasjonsordningen vil medføre økning i renovasjonsgebyret, noe FIAS har orientert kommunene om tidligere. Endringen er nødvendig for å innfri det nasjonale kravet om 65% materialgjenvinning. Avfallsplanen vil, etter rådmannens vurdering, bidra til fortsatt fokus på kildesortering og forsvarlig avfallshåndtering, og vil med de foreslåtte tiltakene bidra til å utvikle renovasjonsordningen i Fjellregionen i tråd med nasjonale miljøkrav, teknologisk utvikling og innbyggernes forventninger. Planen fremhever også kommunens ansvar for forebyggende tiltak, tilrettelegging og kontroll for å unngå forsøpling.

Avfallsplanen fikk enstemmig oppslutning i Formannskapet. Saken avgjøres endelig i Kommunestyret.

Ida tildelt Drømmestipendet

På Kulturskolens Vårslepp i går kveld ble Ida Gløtheim Rambraut tildelt Drømmestipendet. Ida driver med kunstsminke som er en kombinasjon av ansiktsmaling og sminke. Drømmestipendet er på 15 000 kroner.

Stipendet ble delt ut av varaordfører Bjørn Salvesen og representant fra sentralstyret i Norsk kulturskoleråd Berit Konstad Graftås.

Det var en glad Drømmestipend-vinner som møtte Rørosnytt på Storstuggu i går kveld.

Vinner av Drømmestipendet Ida Gløtheim Rambraut.



Det er ikke så mange andre som driver med kunstsminke. Ida har alltid elsket å tegne og male.

I sin søknad til Drømmestipendet skrev Ida blant annet: For en del år tilbake fikk jeg virkelig opp interessen for sminke, noe som mange ser på som veldig overfladisk. Jeg gjør ikke det, jeg ser på det som en måte å uttrykke meg på, hver dag. Jeg er i hovedsak selvlært, men henter inspirasjon fra mange i Rørossamfunnet. Jeg har lært mye om sminke på YouTube. Instagramkontoen laget jeg i 2016 for å legge ut og formidle mitt budskap. Siden starten har jeg utviklet meg mye og lært meg å se nye muligheter med evnene mine. I dag så fletter jeg sammen sminke og ansiktsmaling, for å lage et kunstverk. Mange tror ansiktene på bildene er fotomanipulert, men alt som jeg legger ut er gjort bare med sminke/ansiktsmaling.

Ida har hatt Norge Rundt på besøk og hun har vært med på God morgen Norge. I tillegg har hun jobbet med røroskunstneren Per Lysgård og fotograf Tom Gustavsen ved å legge sminke på en fotoserie med keramiske hatter. Ida har vært utplassert på Den Norske opera som maskør og parykkmaker. Hun har også spilt fele ved Røros kulturskole i mange år. Ida skal fortsette å jobbe med kunstsminke, og mest sannsynlig reiser hun til USA til høsten.

Drømmen

Drømmen til Ida er å jobbe med sminke på heltid og utvikle det kunstneriske uttrykket gjerne i et filmstudio eller et teater. Hun er kommet inn på sminkestolen Cinema Makeup School i Los Angeles, der hun starter i august. Skolen ligger ved Hollywood, og er den største skolen når det gjelder filmsminke.

Drømmestipendet er et samarbeid mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Gjennom denne stipendutdelingen ønsker de å synliggjøre kommunenes arbeid for barn og unge. Håpet er at Drømmestipendet skal være verdifull inspirasjon og et viktig bidrag til å oppfylle mange unge kulturutøveres drømmer.

Kunstsminke laget av Ida Gløtheim Rambraut. Foto: Tove Østby


Foto: Tove Østby


88.000 over budsjett

Regnskapet for Røros Parkering i 2018 kom ut med et underskudd på litt over 3.000,- kroner. Det var 88.000,- bedre enn budsjettert. Det har vært et aktivt år i parkeringsselskapet.

Årsmeldinga ble presentert for Formannskapet i dag, av styremedlem Nils Petter Aas og daglig leder Jon Anders Kokkvoll. Aas redegjorde for året som har gått, og moderniseringen av Røros Parkering AS. Han trakk fram det gode samarbeidet Røros Parkering har med andre aktører i Røros sentrum.

Klagebehandling er overlatt til en ekstern aktør (Kredinor). Regnskapskontoret tar seg av fakturering av utleieplasser. Parkeringsselskapet har også utarbeidet en hjemmeside i samarbeid med Rørosnytt. Selskapet budsjetterer med et overskudd på 27.000,- for neste år.

Eventyrlig vårslepp

Mange tok turen til Storstuggu i kveld da Røros Kulturskole arrangerte Vårslepp 2019. Publikum fikk en eventyrlig kveld med flinke elever ved kulturskolen i hovedrollen. Elevene viste frem hva de har jobbet med dette skoleåret.

I Gropa hadde billedkunstelevene utstilling. I Kølfogden ble det vist musikkteknologi og tag-tool. En fullsatt Falkbergetsal fikk se ei forestilling med musikk, sang, dans og teater. Kveldens gledelige overraskelse var at Ida Gløtheim Rambraut ble tildelt Drømmestipendet.

Kulturskolens Vårslepp 2019 ble avsluttet med sangen «Enkle gleder». Her er en smakebit fra avslutningsnummeret.

I Gropa var det utstilling. Foto: Tove Østby

Rekordvarmt år

Det er ikke så åpenbart når en ser ut vinduet i dag, men tendensen det siste året er at det blir varmere på Røros. De siste 12 månedene, er det bare en måned snittemperaturen var lavere enn normalen. Det var i juni 2018, da snittemperaturen av 9,9 grader, mot normalt 10,1.

I mai 2018 var snittemperatueren 10,7 grader. Så varmt er det ikke i år, men normalen på 5,6 grader kan fortsatt være innen rekkevidde.

Største avviket i forhold til normalen var i februar i år, da snittemperaturen var 5,4 grader høyere enn normalen.

Ett år er alt for lite, og utviklingen på et enkelt sted som Røros forteller svært lite i global oppvarming. Miljødirektoratet informerer på sine sider om utviklingen når det gjelder global oppvarming. Temperaturutviklingen på kloden er kartlagt svært mange steder, siden slutten av 1800-tallet. Tendensen er klar; temperaturen øker. Temperaturen i havet øker også, snø og is smelter og havnivået stiger. At det kan se ut som vi får en relativt kald mai, forandrer ikke det store bildet, når det gjelder global oppvarming.

– Klimakrisen en nasjonal nødsituasjon

SV fremmet i dag, onsdag, forslag i Stortinget om at klimakrisen må erklæres som en nasjonal nødsituasjon. Røros SV vil fremme første del av forslaget som en interpellasjon for kommunestyret.

– Klimakrisen er her, vi merker det allerede med tørke og flom. Stortinget må erklære at vi som nasjon og at verden befinner seg i en klimakrise, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Vi har og vil fremme mange konkrete tiltak, men nå handler det om å få en politisk enighet om alvoret i situasjonen. Storbritannia har erklært nasjonal klimakrise, og det er viktig at SV nå foreslår det samme, sier Christian Elgaaen, leder og ordførerkandidat for Røros SV.

Elgåen mener det ikke burde være noen tvil om alvoret i dette nå, og at dette vil kreve mye både globalt, nasjonalt og lokalt. Elgaaen håper å få med kommunestyret på en støtte til at dette krever ekstraordinær innsats.

Norge og verden opplever nå en klimakrise hvor store områder etter hvert kan bli helt ubeboelige, og med en enorm utryddelse av planter og dyr som følger av den. Det skjer rett foran øynene våre, og er faglig dokumentert gjennom blant annet FNs klimapanel og FNs naturpanel som la frem sin rapport om natur og artsmangfoldet den 6. mai 2019.

Den 1. mai erklærte Storbritannia at det er en «climate emergency». Dette skjedde etter at myndighetene i Wales og Skottland tidligere hadde erklært det samme. Storbritannia har forsterket klimamålene til å skulle være karbonnøytrale i løpet av 2050 og at myndighetene må sette ambisiøse og kortsiktige mål for å nå dette gjennom grønne jobber, fornybar energi osv. Regjeringen skal også innen 6 måneder fremme hasteforslag for å bevare naturen i landet, og opprette en avfallsfri sirkulær økonomi.

– SV mener at Norge må gjøre som Storbritannia, og erklære at klimakrisen er en nasjonal nødsituasjon og krever en ekstraordinær og felles innsats. Norge kan ikke bare anerkjenne at situasjonen er alvorlig, men at landet er i en faktisk nødsituasjon. Klimakrisen er ikke én stor hendelse som endrer alt på en dag, men i stedet er det en endring som har skjedd over tid. Nå har vi kommet til en situasjon hvor de menneskeskapte klimagassutslippene må ta slutt om vi skal unngå katastrofale følger. Det er derfor behov for en helt ekstraordinær innsats over de neste årene for å komme oss ut av den nødsituasjonen vi er i nå om det ikke gjennomføres en slik innsats, sier Elgaaen.

I Norge er det ingen konkret plan for hvordan klimagassutslippene skal kuttes for å nå målene som er satt, verken i løpet av 2030 eller 2050.

– Regjeringen har så langt ikke villet være med på et nasjonalt klimaforlik for å bli enige om en slik plan. I sitt eget budsjett for 2019 opplyser regjeringen at med den farten vi har nå i å fjerne klimagassutslipp vil Norge bryte klimamålene for 2020, 2030 og 2050. I 2030 anslår Nasjonalbudsjettet at norske utslipp vil ligge 13,5 prosent under 2017-nivået, men målet i dag er 40 %. Framskrivningene for 2050 er at det vil være kuttet med 40 %, men da er målet 80-90 %. Regjeringen gjør altså i dag ikke nok for å nå disse målene. De neste årene må derfor innebære at klimaendringene og tapet av natur, behandles som det de er: En nødssituasjon, som krever særlig innsats i hele samfunnet. Det er et historisk ansvar å stanse klimaendringene, og et politisk ansvar å erkjenne hvor alvorlig situasjon er, skriver Elgaaen.

Her er de konkrete forslagene SV fremmet for Stortinget i dag, og som Elgaaen nå søker støtte for i kommunestyret.:

1. Stortinget erklærer at den globale oppvarmingen er en nasjonal nødsituasjon for Norge, landet og verden er i en klimakrise som krever ekstraordinær, rask og felles innsats for å unngå katastrofale konsekvenser.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre klimaloven slik at Norge skal være utslippsfritt innen 2040.

3. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for innenlands som kutter klimagassutslippene med 60 % innen 2030 sammenlignet med 1990. Planen skal legges fram senest 1. januar 2020.

4. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for å hindre tap av artsmangfold og natur senest 1. januar 2020.