Nye rutetider for buss fra 30. mars

Mandag 30. mars innføres det nye rutetider for lokal- og regionbuss i Trøndelag. Endringene kommer i tillegg til allerede innstilte skolelinjer. Ruteendringen førstkommende mandag vil gjelde for buss i regionene i hele Trøndelag.

For Trondheimsområdet (Trondheim, Malvik og Melhus) og for hurtigbåt og ferge ble det gjennomført ruteendring mandag 23. mars. For å sikre forutsigbarhet Nedjusteringene i rutetilbudet gjennomføres først og fremst for å ha sjåfører i beredskap i perioden som kommer, i tillegg til å tilpasse tilbudet til faktisk etterspørsel og dermed kunne tilby et forutsigbart kollektivtilbud over tid.

Atb.no er oppdatert med reiseinformasjon som gjelder fra 30. mars. Her kan du søke opp reisen i AtBs reiseplanlegger og finne nye rutetabeller. Også appen AtB Reise er oppdatert med ny reiseinformasjon. Korrespondanser mellom ulike transportmidler er ivaretatt. AtB anbefaler passasjerer som reiser med buss og båt om å søke opp reisen for informasjon om hvilke avganger dette gjelder. Det kjøres med ekstra kapasitet, altså flere busser på samme avgang, på linjer og enkeltavganger hvor dette er nødvendig.

Dette gjør vi for å sikre god plass på bussene og dermed redusere smitterisikoen. Beklager ulempene – For å sikre et forutsigbart kollektivtilbud over tid, reduserer vi nå antall avganger slik at vi har sjåfører i beredskap. Samtidig er det viktig for oss å ivareta nok kapasitet der det er behov, for alle som er avhengig av å reise kollektivt, sier direktør for kommunikasjon og drift, Grethe Opsal.

– Vi beklager dersom dette medfører ulemper for noen av passasjerene våre, men håper på forståelse for at vi må gjøre noen endringer i denne spesielle situasjonen. Følger reiseutviklingen nøye AtB har tett dialog med operatørene og vil følge nøye med på reiseutviklingen for å se hvordan passasjerene fordeler seg på de ulike avgangene. På bakgrunn av dette og tilbakemeldinger fra kundene kan det bli aktuelt å justere rutetilbudet underveis.

AtB vil fortløpende legge ut informasjon på atb.no og i andre kanaler dersom det blir endringer i rutetilbudet. Påskerutene er klare Påskerutene for kollektivtrafikken i Trøndelag er nå klare. Disse er lagt ut på atb.no/helligdagsruter-2020. Ønsker du å lese mer om kollektivtrafikken i Trøndelag i den spesielle perioden vi er inne i, finner du siste nytt atb.no/korona. Øvrige avvik i trafikken kan oppstå. Disse legges fortløpende ut på atb.no/avvik. 


2

Hold deg oppdatert!
Ønsker du å lese mer om kollektivtrafikken i Trøndelag i den spesielle perioden vi er inne i, finner du siste nytt
atb.no/korona.
Øvrige avvik i trafikken kan oppstå. Disse legges fortløpende ut på atb.no/avvik.

Nå ser vi hvor viktig god bredbåndsdekning er for oss

Kronikk av Tore O. Sandvik

Mens denne krisen utspiller seg i landet vårt, kommer det tydelig fram hvor viktig god mobil- og bredbåndsdekning er. Barna våre er avhengig av at læreren vises på skjermen, vi voksne av at vi får gjort mest mulig av våre arbeidsoppgaver hjemmefra, og jeg tror flere av de eldste blant oss har funnet glede i å Facetime med barn og barnebarn. Det må alle få muligheten til. Nå må vi for alvor få fart på utbygginga av høyhastighetsnett til alle i hele landet, uavhengig av hvor man bor eller jobber. 

Når vi har kommet oss gjennom denne pandemien, vil alle huske hvordan disse månedene var for resten av livet. Både på godt og vondt. På godt så er en av de tingene jeg vil ta med meg at vi har funnet nye måter å arbeide på. De digitale verktøyene har vært her en stund, men nå har vi for alvor også tatt de i bruk. Norge digitaliseres i rekordfart.

Å sikre alle i Trøndelag tilgang til høyhastighetsnett overalt vil koste milliardbeløp. Da må flere være med på spleiselaget. Nær sagt alle har tilgang til internett, men så mange som hver femte husstand står uten tilbud om høyhastighets internett. I Trøndelag har ca 82 prosent dekning på 100 mbps hvis vi medregner Kabel TV-linje, men fremdeles er det 40 000 husstander som har en for dårlig bredbåndsdekning. De tjenestene vi benytter oss av via nett krever mer nå enn før, både som privatpersoner og blant bedrifter utenfor allfarvei.

Skal vi nå målet om at alle husstandene skal ha tilbud om fibertilgang, så vil det minst koste kr 60 000,- pr husstand. Av dette tar normalt utbyggerne mellom 20 og 25 tusen kroner. Noe kan trolig bygges med en rimeligere teknologi, men i en fremtid med økte krav til hastighet er dette kortvarige løsninger. 

Jeg er sikker på at vi har mye å lære av denne krisen, og ettertiden vil vise hvor godt vi som samfunn løste situasjonen. Et viktig læringsmoment er betydningen av å være tilkoblet omverden, selv om man sitter i sin egen stue. Det har ikke bare hjulpet oss å holde hjulene i gang. Det har også bidratt til at samtlige nordmenn er klar over alvoret i denne situasjonen, og at informasjon er det som har blitt spredt i stedet for smitte. Nå gjøres til og med legekonsultasjoner over nett også utenfor Finnmark. 

Vi vet ikke når neste krise kommer. Den kan komme allerede neste år – pandemier og naturkatastrofer tar ikke hensyn til snøen som falt i fjor. I mellomtiden mener jeg at vi nå en gang for alle må sikre alle som bor i Trøndelag og Norge god og stabil tilgang til internett. Nå er tiden inne for å bygge ut, slik at vi bidrar til å holde hjulene i gang. Det er graveressurser ledig på markedet, og korona-krisen har trolig medført enda flere ressurser tilgjengelig. 

Jeg vil trekke fram lærerne i Trøndelag, som har utvist en enorm kreativitet og evne til å omstille seg for å sørge for at elevene våre får den opplæringen de skal ha. Historier om mattelærere som underviser regresjonsanalyse på strømmetjenesten Twitch samtidig som de prater med elevene på chatteprogrammet Discord, og senere har fagsamtaler på Skype er imponerende. Jeg tror dette er starten på en liten revolusjon i skolen, ikke minst med tanke på etter- og videreutdanning for de av oss som ser at man må ha påfyll av kompetanse gjennom arbeidslivet. Men da er det noen viktige betingelser som må være på plass, og den første er at alle sammen har tilgang til internett. 

Det vil være god motkonjukturpolitikk å få hele Trøndelag og Norge på høyhastighetsnett. Det gir arbeidsplasser og markedsmuligheter, men først og fremst legger det grunnlag for å bygge videre på den digitale nettundervisningsrevolusjonen vi i disse dagene opplever på skolene våre. Den må vi ta med oss videre til de voksne i den kompetansereformen vi har jobbet med de siste årene. Å kunne ta ekstra utdanning uten å flytte hjemmefra, med lavest mulig terskel uavhengig av hvilken utdanning du har fra før eller hvilken jobb du står i – er framtida. Den kan være en fugl fønix opp fra asken etter koronaepidemien i Trøndelag og Norge. La oss gjøre det sammen.

Tore O. Sandvik
Fylkesordfører
Arbeiderpartiet 

Jakter på Trøndelags mest inkluderende innovasjon

Pressemelding fra Design og arkitektur Norge

For seks år siden tok St. Olavs Hospital i Trondheim hovedseieren da Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut. Nå etterlyser Kulturdepartementet og Design og arkitektur Norge (DOGA) flere nyskapende og inkluderende tjenester, produkter, bygg og omgivelser fra Trøndelag.

Til høsten skal Innovasjonsprisen for universell utforming deles ut for fjerde gang. Fram til utgangen av april er det mulig å nominere kandidater til prisen.

– Skal vi kalle oss et likestilt samfunn med like muligheter, må vi utvikle omgivelser og tjenester som gjør det mulig for alle å leve aktive og selvstendige liv. Bærekraften i vårt samfunn er avhengig av at alle har mulighet til å bidra. Derfor er denne prisen så viktig, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja.

Programleder Jannicke Hølen i DOGA forteller at hensikten med prisen er å løfte fram de mest inkluderende innovasjonsprosjektene i Norge. Dagens spesielle situasjon med nedstenging av store deler av samfunnet, bekrefter ifølge Hølen behovet for produkter, tjenester og digitale løsninger som alle kan bruke uavhengig av alder, funksjonsgrad, kultur og teknologinivå.

– Inkludering er god samfunnsøkonomi fordi det garanterer at ingen stenges ute. Tvert imot får alle delta på like premisser, uansett hvilke forutsetninger de har. Brukerinnsikt fra de med størst utfordringer kan bidra til innovasjon og løsninger som skaper begeistring hos en utvidet målgruppe. Her ligger det mange forretningsmuligheter. Jeg håper vi får se mange spennende kandidater til årets pris, ikke minst fra Trøndelag, sier hun.

St. Olavs satte brukerne i sentrum

St. Olavs Hospital vant hovedprisen og var også alene om ta to kategoriseiere da Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut i 2014. Sykehuset gikk til topps i kategoriene arkitektur og landskapsarkitektur.

I jurykjennelsen fikk Helsebygg Midt-Norge ros for å ha lagt innovative føringer gjennom hele prosjektet, helt fra bestilling til realisering. Dette var avgjørende for at St. Olavs Hospital skulle bli en suksess.

I dag fremstår sykehuset som en del av byen Trondheim. Kvartalene er oversiktlige, noe som gjør at det er lett å finne fram. Alle bygningene har unikt utformede inngangspartier, det er innført enkeltrom og alle rommene har utsikt. Sengeplassene er organisert i sengetun som gjør at pasientene lettere kan få kontakt med omgivelser og vaktrom.

Raskere behandling, mindre transport

Hver bygning er selvforsynt med tjenester og tilrettelagt for bedre oversikt, raskere behandling og mindre pasienttransport. Treverk og andre taktile materialer brukes gjennomgående i bygningenes interiør, noe som motvirker den kalde institusjonsfølelsen man gjerne får på et sykehus. Utenfor er samspillet med byens sentrum ivaretatt ved hjelp av innbydende grønne og blå arealer og kaféer på gateplan. Omgivelsene stimulerer til fysisk og mental helse, sto det i jurykjennelsen.

Like god fjordtur for alle

Forrige gang Innovasjonsprisen for universell utforming ble delt ut, var det den norskbyggede sightseeingbåten Vision of the Fjords som vant hovedprisen. Det gjorde de i konkurranse med blant andre netthandelen Kolonial.no, barneavisen Aftenposten Junior, garderobeanlegget på Solvik camping og markedsplassen Finn.no

Mange sightseeingbåter er verken oversiktlige eller tilgjengelige for alle. Derfor gikk Brødrene Aa og oppdragsgiveren The Fjords (Fjord1 ASA og Flåm AS) grundig til verks da de skulle bygge en ny turistbåt.

Vision of the Fjords har utvendige skråramper som lar alle passasjerer bevege seg fritt mellom dekkene, mens store panoramavinduer og en romslig salong gir en god opplevelse selv innendørs. Alle er ivaretatt – enten du kommer gående eller trillende, er blind eller svaksynt, ung eller eldre.

Motoren er en elektrisk, stillegående hybrid som både reduserer utslipp og løser et økende støyproblem. Båten betjener i dag strekningen Flåm – Gudvangen i Sogn og Fjordane – der verdensarvområdet Nærøyfjorden inngår i ruten.

Å vinne Innovasjonsprisen for universell utforming sørget for at The Fjords og Brødrene Aa fikk økt oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt for både skipsdesign og destinasjonsutvikling.

Hedrer de beste

Innovasjonsprisen for universell utforming hedrer virksomheter, designere og arkitekter som på en nyskapende måte har utviklet produkter, tjenester og omgivelser som bidrar til et mer inkluderende samfunn.

DOGA har delt ut prisen hvert tredje år siden 2011 på oppdrag fra regjeringen. Prisen deles ut i åtte kategorier.

Søknadsfristen for årets pris er satt til 30. april.

Innovasjonsprisen for universell utforming

* Deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA) på oppdrag fra Kulturdepartementet.

* Går til oppdragsgivere, arkitekter og designere som har utviklet nyskapende og inkluderende løsninger med fokus på menneskelig mangfold.

* Prisen deles i år ut i kategoriene arkitektur, landskapsarkitektur, transport, produkt, grafisk design, interiør og møbel, tjenestedesign og informasjons- og interaksjonsdesign. Kategorivinnerne konkurrerer om hovedprisen.

* Scandic Oslo Airport vant hovedprisen i 2011. I 2014 vant St. Olavs Hospital. I 2017 var det Vision of the Fjords som gikk til topps.

* Blant tidligere kategorivinnere finner vi Bybanen i Bergen, Skatteetaten, Finn.no, Hamaren Aktivitetspark, Kolonial.no, YR.no og Hardanger Bestikk.

Redningsberedskapen kan svekkes permanent

Pressemelding fra Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp ber nå myndighetene bidra til å opprettholde redningsberedskapen i Norge. I forbindelse med koronaviruset jobber nå alle beredskapsressurser i Norsk Folkehjelp med å støtte helsetjenesten og kommunene. I tillegg har de 70 frivillige redningsgruppene høyt fokus på å opprettholde beredskapen for søk etter savnede, redningsaksjoner og snøskred.

Hovedinntektskilden til mange av gruppene er førstehjelpstjenester på ulike arrangementer. Disse inntektene er nå forsvunnet, og flere grupper står ovenfor en svært krevende situasjon. Blant annet står Norsk Folkehjelp Rena i fare for å måtte selge sin vaktstasjon på fjellet, på grunn av manglende inntekter.

– Det er svært bekymringsfullt hvis konsekvensen av pandemien blir at redningstjenesten svekkes på lang sikt. Våre frivillige rykker ut på over 400 lete- og redningsaksjoner hvert år, og er en viktig del av den lokale beredskapen. Myndighetene må nå bidra til å opprettholde denne beredskapen, sier Erlend Aarsæther, leder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp.

Ber staten om hjelp

De gruppene som sliter mest, trenger støtte til å betale løpende utgifter som husleie og forsikringer på biler og annet redningsutstyr. I tillegg har mange grupper hatt ekstra utgifter i forbindelse med pandemien.

– Vi allerede kostnader på flere millioner kroner i forbindelse med koronainnsats, men vi har valgt å ta den risikoen for å kunne gi umiddelbar og nødvendig hjelp til samfunnet. I tillegg til at mange redningsgrupper har utfordringer med bortfall av inntekter, skal mange av dem også inn i mer krevende oppdrag enn normalt. Vi trenger at staten bevilger midler slik at vi fortsatt kan fokusere på å bistå lokalt – både i redningsoppdrag og i å avlaste helsetjenesten der det er behov for dette, sier Aarsæther.

Smittemateriell

De frivillige i Norsk Folkehjelp har i forbindelse med koronaviruset bidratt med blant annet matutlevering og informasjon på flyplasser og i havner. De har også bistått ved teststasjoner med å organisere trafikk, rigge og sikre telt, og å desinfisere medisinsk materiell. Mange lokallag har også egne beredskapsambulanser som allerede støtter helsetjenesten aktivt.

– Vi har fullt fokus på å bistå der behovene er størst og er innstilt på å bidra så lenge det er behov, sier Aarsæther.

I tillegg til den ekstraordinære koronainnsatsen, opprettholder lokallagene sin vanlige beredskap for leteaksjoner, akutthjelperoppdrag og redningsaksjoner. De frivillige er i beredskap 24/7 og flere lokallag har også blitt kalt ut på leteaksjoner i løpet av de siste ukene.

– Vi jobber aktivt med å sikre nødvendig materiell til våre redningsmannskaper og har blant annet innført ekstraordinære prosedyrer for å unngå smitte under redningsoppdrag, sier Aarsæther.

Ingen Covid-19smitte påvist på Røros

Den daglige rapporten fra kommunelegen, kommer også i dag med gode nyheter. Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.melder at det fortsatt ikke er noe tilfelle av Covid-19smitte påvist på Røros.

Det er heller ikke påvist nye tilfeller i de nærmeste nabokommunene. Det er så langt registrert ett tilfelle i hver av kommunene Holtålen, Ebgerdal og Alvdal.

NAV-kontoret er stengt

Pressemelding fra Røros kommune

Grunnet forebyggende tiltak for å unngå spredning av smitte ber vi våre besøkende om å kontakte oss på alternative måter.

Telefoner til NAV-kontoret på Røros:
46906249
41276752
41274869

Telefonhjelp for god psykisk helse

Pressemelding fra Røros kommune

Er du ensom? Sliter du med negative tanker eller er du redd? Trenger du støtte i en krevende familiesituasjon?

Røros kommune har mange med spisskompetanse som kan hjelpe akkurat deg. Det kan være godt å få hjelp til å sortere tanker og dagene dine, så ikke nøl med å ta kontakt. Vi er her for å hjelpe.

  • Psykisk helse- og rustjenesten telefon: 72 41 98 60
  • Kommunepsykolog telefon: 480 93 700
  • Helsestasjonen for ungdom telefon: 928 27 464
  • SANKS telefon: 91 51 28 92 og 90 56 72 17

SANKS står for Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rusTjenesten er for den sørsamiske befolkningen i Fjellregionen.

Norske kvinners sanitetsforening veilednings-senter tilbyr også samtaler på telefon 451 42 144 og 922 50 132.

Alle har åpningstid mandag til fredag mellom kl 09.00 og 15.00.

Ikke ta på hverandre, men vi skal ta vare på hverandre sa statsministeren i sin pressekonferanse. Det er mange tanker og spørsmål som kan melde seg i en annerledes hverdag. Ta kontakt på en av våre hjelpelinjer om du har behov for støtte, veiledning til hvordan snakke med barn og ved krisehåndtering.

I forbindelse med koronautbruddet er det opprettet et eget tverrfaglig team for psykisk helse i Røros kommune.

Har du generelle spørsmål om korona?
Da skal du ringe 815 55 015 – Helsedirektoratets informasjonstelefon.

Du finner også oppdatert informasjon på FHI’s nettsider.

Informasjon om korona på mange språk

Eksamen avlyst

Pressemelding fra Regjeringen

Alle eksamener for 10. trinn og alle skriftlige eksamener for videregående skole er avlystI stedet for å bruke tid og ressurser på skriftlig eksamen denne våren, har regjeringen bestemt at skolene skal prioritere undervisning og god vurdering av standpunktkarakter. – Elevene vil få vitnemål selv om det ikke blir skriftlig eksamen i år, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Koronautbruddet gjør at regjeringen velger å avlyse skriftlig eksamen for elevene i videregående skole og alle eksamener i grunnskolen denne våren. Kunnskapsdepartementet jobber videre med løsninger for privatister og lærlinger. Muntlig eksamen i videregående skole er det ennå ikke tatt en beslutning om.

– Det er viktig for meg at denne situasjonen ikke skal ødelegge for fremtiden til elevene. Jeg vet at mange elever har vært stresset og usikre på om de må ta eksamen eller ikke. Som lærer vet jeg at det er viktig at elever og lærere får avklaring så tidlig som mulig. Ved å avlyse skriftlige eksamener, får lærerne bedre tid til å drive undervisning og å gjøre en god sluttvurdering, sier Melby.

Standpunktkarakterene utgjør rundt 80 prosent av elevenes vitnemål, og er et uttrykk for elevenes kompetanse sett over en lengre periode. Kunnskapsdepartementet vil gi en generell dispensasjon fra kravene om skriftlige eksamenskarakterer på vitnemålet for årets avgangselever i Vg3 og 10. trinn i grunnskolen. 

– Når det gjelder muntlig eksamen i videregående, så har vi ikke tatt en endelig avgjørelse ennå. Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen, så her er det viktig for meg å ha en grundig dialog med fylkeskommunene før vi tar en endelig avgjørelse. Vi vil komme tilbake med en beslutning om dette etter påske, sier Melby.

– Imponert over lærere og elever

For å få vitnemål må alle ha fullført opplæringen og bestått fagene. Det er en forutsetning at alle elever skal få et opplæringstilbud mens de er hjemme, slik at lærerne får et godt grunnlag for å vurdere elevenes innsats.

– Jeg er imponert over hvordan både lærerne og elever har kastet seg rundt for å holde skolehverdagen i gang selv om skolebyggene er stengt. Jeg er blitt kontaktet av flere lærere som forteller om hvor godt og selvstendig elevene jobber, selv om skoledagen er veldig annerledes. Nå er det viktig for meg å gjøre det enklest mulig for lærerne og elevene, derfor flytter vi fokuset fra eksamen over på undervisningen og opplæringen for elevene, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Å sikre vitnemål for alle er avgjørende for å få hele utdanningssystemet til å fungere normalt igjen fra høsten. Det betyr at de elevene som nå går siste året på videregående får en mulighet til å søke seg inn i høyere utdanning, og at elevene på tiende får et vitnemål de kan bruke til å søke seg inn på videregående.

Umulig med store gymsaleksamener

Fylkeskommuner, kommuner og skolene er ikke rigget for å kunne gi sentrale eksamener digitalt eller hjemme på kort varsel.

Skriftlige eksamener i grunnskolen og videregående opplæring er mange steder store arrangementer hvor mange personer møtes fysisk i samme lokaler. Dette er ikke forenlig med helsemyndighetenes råd.

Koronautbruddet gjør det også vanskelig å bemanne eksamen på samme måte som tidligere. Mange av eksamensvaktene er i pensjonsalder og dermed i risikogruppen for smitte, og det er fare for at mange av sensorene kan være syke eller i karantene i sensurperioden etter eksamen.

Jobber med egne løsninger for privatister og lærlinger

Av de nesten 500 000 eksamenspåmeldingene i grunn- og videregående opplæring, er ca. 100 000 påmeldinger til privatisteksamen For mange av dem som har meldt seg opp til privatisteksamen, er konsekvensene av å avlyse mye større enn for vanlige elever. De risikerer å bli forsinket i utdanningsløpet sitt.

– Vi forsøker nå å finne gode løsninger for privatistene, slik at heller ikke de skal havne bakpå i utdanningen.  Mitt soleklare mål er at privatisteksamen skal gjennomføres, dersom det er mulig innenfor helsemyndighetenes råd, sier Melby.

Departementet arbeider også videre for å finne løsninger for mulig gjennomføring av muntlige og muntlig-praktiske, praktiske eksamener. Det samme gjelder fag- og svenneprøver og andre avsluttende prøver.              

Tiltakene for å hindre spredning av koronaviruset videreføres

Pressemelding fra Røros kommune

Regjeringen informerte tirsdag 24. mars at alle tiltakene for å bekjempe utbruddet av koronavirus i Norge videreføres foreløpig til og med 13. april. De samme reglene gjelder også i Røros kommune.

Tiltakene videreføres for å bremse smitten

Strategien som regjeringen har fastsatt er for å begrense smittespredningen. Det betyr at hver enkelt som er smittet maksimalt skal smitte én annen person. Da vil helsevesenet ha kapasitet til å hjelpe alle som trenger det.

– At regjeringen nå har besluttet å videreføre tiltakene til over påske innebærer at vi også i tiden som kommer må leve livene våre annerledes enn det vi er vant med. Mange av oss savner hverdagen, og håper dette snart skal være over. Tiltakene som er satt inn i Norge vil forhåpentligvis hjelpe oss tilbake til en normalsituasjon så raskt som mulig, sier ordfører Isak Veierud Busch.

Ordføreren legger til at mange opplever roligere hverdager nå. – «Tidsklemma» føles ikke like sterkt, og det er en god anledning til kvalitetstid med sine nærmeste. Bruk det for alt det er verdt! Påsken kommer til å bli veldig annerledes enn vi er vant med på Røros, men jeg håper folk får litt av den gode påskefølelsen likevel. Ha det hyggelig sammen med dine nærmeste, ta deg en tur ut og prøv å senke skuldrene, selv om bekymringene er mange og usikkerheten er stor. Vit at det er mange som jobber for å løse de problemene folk opplever og at vi ser dere, og gjør det vi kan for å hjelpe dere.

– Regjeringen har annonsert at de i løpet av uka vil komme en ny tiltakspakke for næringslivet og dette følger vi tett. Ordføreren mottar jevnlig henvendelser fra lokale bedrifter som orienterer om sin situasjon og hva de strever med nå. Dette løftes videre oppover i det politiske systemet så det kan bli fanget opp nasjonalt. Vi oppfordrer også bedrifter lokalt til å bruke kommunes dedikerte e-post som er opprettet for å kunne fange opp spørsmål og innspill vi kan jobbe med lokalt, avslutter Isak Veierud Busch.

Innbyggere, hyttefolk og andre har bidratt for å begrense smitte

– Jeg er glad for at tiltakene i sin helhet er videreført, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Så omfattende restriksjoner krever lenger tid for at de skal virke på formålet med å begrense smittespredning. Videreføringen betyr også at innbyggere, hyttefolk og andre i Røros kommune virkelig har tatt grep for å bidra i dette arbeidet, og at vi kan se tegn på at det virker. Det gir oss i felleskap motivasjon for å gå videre. Vi skal i Røros kommune fortsette arbeidet med å forberede oss på en annen situasjon. At vi per nå ikke har noen som har fått påvist smitte, gir organisasjonen tid til å rigge seg for dette på best mulig måte. Vi er fortsatt godt forberedt på ulike områder, ikke minst innenfor helsevesenet. Samtidig har vi også stort fokus på å drive tjenestene og utviklingsarbeidet vårt parallelt med dette. Vi takker også for alle positive henvendelser fra alle som ønsker å bidra, det setter vi utrolig stor pris på, avslutter Kjersti Forbord Jensås.

Hold avstand, vask hendene og host i albuen

Det viktigste vi alle kan bidra med nå er å fortsette å følge tiltakene for hygiene; holde fysisk avstand til hverandre, vasker hendene godt og hoster og nyser i albuen. Ute i det offentlige rom bør vi ha minst en meter avstand til hverandre, og ikke være mer enn fem personer sammen i en gruppe.

Tiltak som foreløpig videreføres til og med 13. april

I Røros kommune gjelder dette blant annet:

  • Reglene om karantene og isolasjon etter kontakt med smittede videreføres. De samme reglene gjelder dersom du har vært på utenlandsreise.
  • Grensen mot Sverige er fortsatt stengt.
  • Oppfordringen mot å unngå fritidsreiser og andre reiser som ikke er nødvendig gjelder fortsatt.
  • Forbudet mot overnatting på hytter og i fritidsboliger i annen kommune enn din bostedskommune opprettholdes.
  • Legesenteret har lagt til rette med en egen avdeling for ordinære pasienter, og en adskilt avdeling for pasienter med mistenkt koronasmitte. Tiltakene med konsultasjon på telefon eller videomøte videreføres også. Det er viktig at alle fortsatt ringer først, for å avtale time før de kommer. Alle skal få den helsehjelpen de har behov for.
  • Tiltakene på helsestasjonen og helsestasjonen for ungdom videreføres.
  • Forbudet mot besøkende på sykehjemmene og dagsenteret gjelder fortsatt.
  • Barnehagene, skolene og sfo er stengt for ordinær virksomhet. Elever og barnehagebarn der begge forelder er i samfunnskritisk arbeid, og enslige forsørgere i samfunnskritiske yrker, skal ha et tilbud.
  • Rådhuset og servicetorget er fortsatt stengt for besøkende, men vi er tilgjengelig på telefon og e-post. Det samme gjelder øvrige virksomheter som er helt eller delvis stengt for besøkende.
  • Forbudet mot arrangementer, kultur- og idrettsaktiviteter gjelder fortsatt. Det samme gjelder tiltakene for virksomheter i serveringsbransje, treningssentre, svømmehaller, frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, og lignende.
  • Dagligvare- og detaljvarehandel skal innføre tiltak for å begrense smittespredning.