Femundløpet vil skape mer liv på Røros mens hundekjørerne er ute i marka, og i år starter de så smått med Snowfall snøfestival helgen 1.–2. februar. Det blir snøaktiviteter på Flanderborg og på Doktortjønna, og formålet er å få hundens beste venn ut i snø og frisk luft.
-Under Femundløpet 2019 testet vi ut noen snøaktiviteter for familiehunder på Doktortjønna. Hunder som lever sofaliv og er mye innendørs, vil bli en lykkeligere hund av en dag utendørs. Ingen ulempe for hundeeieren heller. Hunder av alle raser kan trekke mennesket sitt på akebrett, ski, skøyter, spark eller snøbrett. Alternativt kan hundeeierne trekke hunden sin på akebrett, noe vi måtte ty til i fjor da familiehunden til Robert Sørlie heller ville sitte på enn å trekke, sier Hanne Feragen i Femundløpet.
På lørdag blir det aktiviteter i Sleggveien, på Riishagaen og Malmplassen. Temaet er Pippi Langstrømpe.
-Vi skal ha snøballkrig, lage snøfigurer, ake og spark. Høydepunktet blir muligens «På glatta» – en gåkonkurranse opp Amundbakken med glatte sko, sier Hanne. Hun legger til at når sola går ned, beveger de seg til Doktortjønna, der de har laget snøsøyler og satt ut islykter. De skal tenne bål ved gapahuken, og det blir mulighet for grilling. Om innendørsvarme frister mer, kan man innta varm drikke i Stenhuset, som Rørosmuseet generøst har lånt ut.
Påsøndag inviteres alle hundeeiere til å ta med hunden sin på Doktortjønna.
-Vi skal boltre oss på isen med hundeaking og skøyting, ake i bakkene og lage snøskulpturer. Stenhuset er åpent med kaffeservering og hjemmebakte kaker, sier Feragen.
Det er fritt fram for både barn og voksne til å finne på ablegøyer, enten på Flanderborg på lørdag eller på Doktortjønna på søndag.
Den siste tiden har Røros Kulturskole gjennomført et prosjekt med samisk kunst og kunsthåndverk. Alle elevene på kunstavdelingen fikk undervisning av den samiske kunstneren Meerke Krihke Bientie. Elevene laget sin egen drømmefanger.
Meerke Krihke forteller at de tre siste ukene har de holdt på med duedtie, (sørsamisk håndverk), med de tradisjoner og materialer som hører til.
Drømmefanger
Tema for ukene på kulturskolen har vært drømmefanger. Det er litt bevisst at Meerke Krihke har valgt det som tema. De fleste barna er kjent med drømmefangere fra før, men det er gjerne fra urfolk fra andre steder i verden.
Meerke Krihke Bientie. Foto: Tove Østby
– Det er litt typisk. Mange vet ikke så mye om den urbefolkningen som finnes i eget land, samene. Mange vet mer om urbefolkninger fra andre steder i verden, sier Meerke Krihke. Til prosjektet på kulturskolen ble det bruk de materialene, teknikkene, fargene og symbolene som er fra den samiske kulturen her.
En drømmefanger kan være et symbol for både drømmene når vi sover om natten, men også for drømmene, tankene, visjoner, håp og ønsker som man har i det daglige livet. Hver og en fanger blir unik utifra når man former den, men man henter litt symboler og tanker mens man sitter og holder på med det praktiske arbeidet. F.eks. er det noen som valgte fem perler fordi de er fem i familien. Eller valgte fjær som et minne fra da man var med bestefar på jakt.
– Det henger liksom på noen knagger i forhold til hvert enkelt barn sitt liv. Jeg tenker det speiler i forhold til i duedtie også. Det er ikke tilfeldig at det er liksom bare fordi det er vakkert og fint for øye, men det har en betydning; symbolikken og materialene, en helhetlig tenking i det, sier Meerke Krihke.
Materialer
Hvert enkelt barn fikk velge hva for materialer de ønsket å bruke i sin drømmefanger. Materialene ble hengt på et reinhorn. Barna hengte på forskjellige anheng i fjær, glassperler, og skinn. Det er også brukt senetråd. Meerke forteller at det er naturmaterialer som det er basert på, ikke plastikk. Man kan hente materialer i fra naturen, det naturen har å gi selv er også i kunsthåndverket i forhold til duedtie, det er ikke noe som kan kjøpes i butikk. Etterhvert kan man det med supplerende ting, men Meerke Krihke synes det er viktig at barna kjenner til muligheten til å hente materialer i fra naturen og lage noe eget, og at det blir kunst eller brukskunst ut av det.
Farger
På drømmefangerne er det både naturfarger og samiske farger. Det er blant annet brukt fjær ifra tiur, røy og rype. De samiske fargen kjenner barna igjen fra blant annet fra flagget. Meerke Krihke har også snakket litt om klestradisjonene og ulike bruksgjenstander, som barna kunne kjenne igjen fra andre gjenstander senere.
Kunstneren har fått positive tilbakemeldinger fra barna. De har sagt at det er gøy og at de gledet seg til kulturskolen. Det var nytt og spennende, og ikke minst at hver enkelt fikk sette sitt eget preg på drømmefangeren. Ingen fasit, at drømmefangere skulle se ut slik og slik, det tror Meerke Krihke ga en frihet og glede i arbeidet.
Vårslepp
Under kulturskolens Vårslepp 2020 blir drømmefangerne å se på Storstuggu.
– Vårsleppet viser det mangfoldet og det spekteret av alt som er. Da synes vi det er fint å vise det her. Hvert barn er unikt, alle er forskjellig, ingen er lik. Tanken der i forhold til prosjektet som kulturskolen har når Røros kommune har blitt en språkforvaltningskommune, at det skal speiles i befolkningene på alle nivå, egentlig. Det synes jeg er fint at dem får bli kjent med de samiske duodji-tradisjonene på en naturlig måte, at det implementeres i et tilbud som de øvrige tilbudene i kulturskolen, sier Meerke Krihke.
Lærer for kunstelevene, Trond Haagaas synes det er spennende med duedtie på kulturskolen.
– Jeg tror det er et viktig innspill for barna, å få innblikk i det som de ikke er helt vant til å jobbe med her. Dette er nytt for de fleste vil jeg tro, sier Trond Haagaas. Dette var første gang det var duedtie på kulturskolen.
The Oslo Company er klar for innspilling av en ny sesong med Netflix-serien «Hjem til jul» på Røros i begynnelsen av mars. Nå er det klart at julegata skal rigges fra 28. februar.
Hjem til jul sesong 1 hadde premiere i parken under julemarkedet.
Foto: Tove Østby
En ekstra julegateperiode på senvinteren er dermed i ferd med å bli en tradisjon på Røros. «Hjem til jul» sesong en ble en kjempesuksess for Netflix. Serien foregår på Kampen i Oslo, og Rørosgatene bakes inn i bybildet der. Serien handler om sykepleieren Johanne sin relativt desperate kamp for å lykkes i kjærlighetslivet. Nå venter spente «Hjem til jul»-fans på å få svaret på hvem som ringte på døra til slutt i sesong 1.
The Oslo Company filmer på Røros 3. – 6. mars. Produksjonsselskapet kommer til Røros 13. februar for befaring. De vil da også holde et informasjonsmøte for bl.a. handelsstand, kommune og presse.
I dag er det tre uker til Rørosmartnan 2020 åpner. Årets martna er nr. 167 i rekken. Martnassjef Lillian Sandnes håper at det blir solskinn på Malmplassen også tirsdag 18. februar, slik som det var midt på dagen i dag.
https://vimeo.com/387704951
Martnassjef Lillian Sandnes ble intervjuet av Tove Østby
– Vi har kontroll på det som vi kan ha kontroll på. Jeg føler at vi er i rute, men det er klart at det er veldig mye detaljer som skal på plass nå de siste tre ukene, sier martnassjefen.
Snø til amfi og snøscene. Foto: Tove Østby
I disse dager blir det kjørt snø til Malmplassen. Av snøen skal det lages både snøscene og snøamfi, som skal være ferdig til åpningsdagen, når 90 hesteekvipasjer skal kjøre inn på Malmplassen, under åpningsseremonien.
Hvem som skal åpne Rørosmartnan 2020 er fortsatt et stort spørsmål, etter at det ble endringer i Regjeringen. Torbjørn Røe Isaksen hadde takket ja til oppdraget tidlig i fjor høst.
– Vi venter faktisk på beskjed om hvordan det blir, sier Lillian. Kanskje blir det ordfører Isak V. Busch som både ønsker velkommen til årets martna og som åpner den.
Rørosmartnan er tradisjon, handel, kultur og folkefest. Konserter, musikk, spell og dans blir det over alt under årets martna, slik som det pleier å være. Bakgårdene er oppe. Hver kveld blir det forskjellige konserter i Røros kirke.
Snart skal snøhaugen på Malmplassen bli til snøamfi og snøscene. Foto: Tove Østby
Sametingsrådet har innvilget441 000 kroner i støtte til både små og store kulturtiltak, og 878 000 kroner til utgivelse av samisk litteratur. Gallas AS i Viken har fått 10 000 kroner i støtte til konsert med Marja Mortensson.
Blant andre Stiftelsen Samisk musikkfestival i Kautokeino fått 200 000 kroner i støtte for å videreutvikle ideen om å remastre eldre Sámi Grand Prix-sanger.
Stiftelsen Samisk musikkfestival gjorde dette i 2019 i forbindelse med at det var 30 år siden Sámi Grand Prix ble arrangert for første gang. Ideen er at man får unge artister og produsenter til å lage en nyinnspilling av gamle klassikere og de hadde både utgivelser og konserter der disse nye miksene ble fremført. SMF ser nå potensialet i å arbeide med å utvikle konseptet, både for å løfte frem nye, unge artister og produsenter, men også for å samarbeide med andre samiske festivaler – i denne omgang Márkomeannu.
– Dette er et veldig spennende prosjekt som vil være med på å utvikle både Samisk musikkfestival og Márkomeannu, i og med at de er med som samarbeidspartnere i prosjektet. I tillegg vil det være med på å løfte frem joik på flere scener, siden det er etablert et samarbeid blant annet med Riksscenen også, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).
I 2020 skal i tillegg Stiftelsen Samisk musikkfestival ha fokus på å rekruttere kvinnelige produsenter og skal gjennom workshops og med mentorer utvikle flere musikkprodusenter i Sápmi.
– At det er fokus på å rekruttere flere musikkprodusenter, og spesielt kvinnelige produsenter, gjør at dette er et prosjekt som i tillegg vil være med på å utvikle det samiske artist- og kunstmiljøet generelt i Sápmi. Dette er et godt eksempel på hvordan vi gjerne ser at våre samiske institusjoner er med på å øke kompetansen også utenfor egen institusjon.
Støtte til utgivelse av samisk litteratur
Sametingsrådet har også gitt støtte til utgivelse av samisk litteratur. Det er blant annet gitt 331.000 kroner i støtte til Solum Forlag AS til oversettelse av Kathrine Nedrejords roman “Det Sara skjuler”.
– Kathrine Nedrejord er en forfatter som tar opp temaer som er vanskelig å snakke om. I denne ungdomsromanen er tematikken voldtekt og overgrep som skjer etter en fest, og boka utspiller seg i Karasjok. Boka har allerede fått gode kritikker og vi håper at den vil kunne bidra til mer debatt om temaet når den også kommer på nordsamisk, sier Olsen.
Neste søknadsfrist på tilskuddsordningen til produksjon av samisk litteratur er 1. mars 2020. Tilskuddsordningen til kulturtiltak har åpen søknadsfrist.
Førstkommende lørdag vil det bli en spesialomvisning i Gullvågs utstilling «Hellig Jord». Omviser er kunsthistoriker Daniel Johansen, som var kurator for utstillingen da den ble vist på Trondheim Kunstmuseum i 2009. Planen var å lage en «vanlig» utstilling med malerier av Håkon Gullvågs malerier. Men så kom Gazakrigen.
Daniel beskriver det slik: «Jeg tror det tok en uke fra krigen startet til Håkon var i gang med å male som besatt. Jeg forsto ikke helt hva som skjedde for i et par dager hørte jeg ikke noe fra ham. Så ringte han plutselig og sa at jeg måtte komme på atelieret. Og der var seks bilder allerede klare og en masse oppslag var i gang.»
På omvisningen i utstillingen denne dagen får du høre Daniels versjon av hvordan utstillingen ble til, og om dens reise videre ut i verden.
Daniel Johansen (PhD i kunsthistorie ved NTNU) har tidligere vært kurator på Nordenfjeldske kunstindustrimusems utstilling «Vidvinkel mot 1815» og leder for avdeling for kulturhistorie, formidling og samlingsutvikling ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum. I dag er han fagleder historie ved Ørland kultursenter og prosjektleder for herregårdslandskapet Austrått på Ørlandet. I 10 år har kunsthistorikeren vært spaltist i Adresseavisen med fokus på byutvikling, kulturarv og identitet.
Håkon Gullvåg er i dag en av våre fremste malere. Særlig kjent er han for sine portretter og sin kirkekunst. Sommeren 2020 presenteres en utstilling av kirkekunst i Røros kirke. I 2019 fylte Gullvåg 60 år. Jubileumsåret startet med utstilling i den palestinske flyktningeleiren Shatila i Libanon, og avsluttes med denne visningen av Hellig Jord i Rørosmuseet Smelthytta.
Coop Midt‐Norge SA har bestilt oppstartsmøte for gjenopptagelse av utarbeidelse av reguleringsplan for Havsjøveien 3‐5. Reguleringsplanen skal legge til rette for bygging av en ny dagligvarebutikk, der den gamle bussgarasjen til Tamnes transport ligger. Røros kommune vil ikke ha noe oppstartsmøte, før det leveres inn et planinitativ som beskriver prosjektet i henhold til «Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan‐ og bygningsloven».
Norconsult avd. Os er engasjert for å videreføre oppdraget med reguleringsplanen. Reguleringsplanarbeidet for området ble startet i april 2017 med Tamnes Eiendom som oppdragsgiver, men med Coop Røros SA som fremtidig kjøper av området.
Hensikten med planinitiativet var å få regulert området til forretningsformål. Det ble i mai 2017 avholdt oppstartsmøte og planoppstart ble varslet. Planinitiativet var imidlertid i strid med gjeldende overordnet plan. Planspørsmålet ble derfor forelagt planutvalget i Røros kommune.
Avklaring kom først i 2019 hvor planutvalget i Røros kommune anbefalte planoppstart. I mellomtiden er Coop Røros SA innfusjonert i Coop Midt‐ Norge SA. Det er også i perioden gjort utredninger på tomta vedr. vann‐ og avløp og grunnundersøkelser med tanke på forurensning av grunn.
Intensjonen med nytt planinitiativ er fortsatt å få regulert eiendommene GID 132/578, 132/1056 samt del av 138/267 til forretningsformål. GID 138/267 eies av Røros kommune hvor Røros Samvirkelag SA har intensjonsavtale om kjøp av hele eller deler av området. En har i denne omgang valgt å ikke la reguleringsplanen innbefatte eiendommen GID 132/652 – Cirkle K.
I disse dager er trioen aktuelle med singelen «Ingen andre», skrevet av Ingvild Blæsterdalen. «Dette er første gang vi gir ut ei låt med tekst», sier Blæsterdalen spent «det er ei slags vise, med inspirasjon fra både folkemusikk og blues.» Gjesteartist denne gang er sangeren Synnøve Brøndbo Plassen (23) fra Folldal. «Vi er så takknemlige for at Synnøve ville være med oss på dette», smiler Blæsterdalen. «Hun har en helt utrolig flott stemme og musikalitet, og jeg er helt sikker på at hun vil spille en rolle i norsk musikkliv i åra framover.» Brøndbo Plassen studerer for tiden ved Norges Musikkhøgskole etter at hun i fjor vår fullførte lærerutdanninga si ved Nord Universitet på Levanger.
Ingvild Blæsterdalen Trio består, foruten Blæsterdalen på fele og gitar, av Einar Olav Larsen (fele og tangenter) og Sivert Skavlan (cello, klarinett og sang).
«Hele plata, som er vår andre utgivelse, blir sluppet utpå våren», røper Blæsterdalen. «Vi gleder oss veldig til å dele ny musikk med lytterne, og til å spille konserter i kjølvannet av utgivelsen.»
Sametinget øker satsningen sin på primærnæringer med 4,2 millioner kroner.
– Vi har økt budsjettet fra 7,5 til 11,7 millioner. Vi har også løftet maksimumsstøtten fra kr 300 000 til kr 500 000 til investeringer og prosjekter, sier en fornøyd sametingsråd Silje K. Muotka.
Både jordbruk, reindrift og fiske er viktige for bosettingen og det samiske språket i samiske områder.
– Dette gjør vi for å sikre bedre finansieringsvilkår for disse samiske næringene. Et annet forhold er at dette løftet er nødvendig for å kunne følge med kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi ser at kostnadene øker fra år til år, mens inntektene ikke gjør det, sier Muotka.
– Vi vil i juni måned vurdere om vi skal utvide prioriteringene innen primærnæringene i revidert budsjett, sier Muotka.
Innen jordbruk viderefører Sametinget støtte til utbygging av bruk som er i drift, og det betyr at Sametinget kan gi tilskudd til ombygginger og tilbygg.
Innen marine næringer viderefører Sametinget den samme satsning på det tradisjonelle fisket og mottaksanlegg i fiske.
– Men vi ser at det skjer interessante ting på andre arter enn fisk, som utnyttelse av tang og tare. Det er en nisje som har et stort potensiale i våre fjordområder, sier Muotka.
I denne økningen inngår også en påplusning til reindriftslovutvalget fra 0,5 millioner kroner til 1,8 millioner kroner.
– Dette arbeidet vil være viktig for den framtidige reindriftspolitikken, sier Muotka.
