+ Myrullsommer

Årets litt spesielle sommer, med snø som lå lenge etterfulgt av varme dager ser ut til å ha falt i smak for myrullplantene. Mange steder er bakken nesten hvitere enn da snøen lå der. Bildene her er tatt i Storwartzområdet. 

Myrull ligner litt på bommullsplaneten, som bærer fibrene som uten sammenligning er mest brukt i tekstilindustrien. Myrulla har ikke gjort samme suksess der, selv om det er gjort forsøk med garnproduksjon på myrull. Fibrene er korte, og vanskelig å produsere brukbart garn med. I tidligere tider ble det samlet myrull, som ble brukt for å fylle puter. Det var ikke så gjevt som ærfugldun, og ble omtalt som fattigmanns putefyll.

I naturen er de små hvite trådene svært effektive for å spre arten. I enden av trådene henger det bittesmå pyramideformede nøtter, som er det som skal til for at myrdun spirer på nye steder.

Det finnes mange arter av myrull, og noen av dem er ikke kritthvite, men gulaktig eller rødlig i fargen. Myrulla på bildet er snømyrull, som råder grunnen der høydeforskjellen til havet er stor.

Her er noen myrull-glimt fra Storwartz:

Foto: Tove Østby

Foto: Tove Østby

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Samler inn til overlevelsesbokser

I dag sto Rotary på stand på plattingen, med en overlevelsesboks laget for utdeling i katastrofeområder. I boksen er telt for opp til 8 personer og utstyr som trengs for å overleve. På standen ble det solgt lanterner som henter energi fra solceller. Slike lamper inngår også i overlevelsespakken.

Ole Jørgen Kjellmark intervjuet av Tore Østby

I denne aksjonen samarbeider Rotary med en annen internasjonal organisasjon, ShelterBox. ShelterBox har spesialisert seg på katastrofehjelp, og organisasjonen ble opprettet i 2000 i Helston, Cornwall, Storbritannia. Organisasjonen gir nødhjelp og andre hjelpemidler til familier rundt om i verden som har mistet hjemmene sine til katastrofe eller konflikt.

Teltene er designet for å kunne brukes i ekstreme temperaturer, kraftig vind og mye nedbør. Teltet består av innertelt og yttertelt, og teltet kan deles i tre seksjoner. Teltet skal gi plass til en utvidet familie.

ShelterBox deler ut slike plastkasser som den grønne i bildet. Teltet i bakgrunnen og utstyret I forkant er innholdet i kassen. Foto: Tore Østby

+ Krever svar om trafikkstasjon

Etter at Regjeringen offentliggjorde nedleggelse av trafikkstasjonen på Røros råder full forvirring om hva som skjer videre. Kommunen har fått lovnader om at det fortsatt skal være mulig å ta praktisk og teoretisk prøve på Røros. Fungerende ordfører Christian Elgaaen krever svar fra Samferdselsdepartementet eller Statens Vegvesen på hvordan dette er tenkt løst.

+ Trær knakk som fyrstikker

Bilen som kjørte av veien i Femundsveien i formiddag, knakk flere trær på sin vei. Dimensjonen på noen av trærne er såpass stor, kan tyder på store krefter i sving, men tykkelsen på stammen sier ikke alt om hvor solid et tre er.

Det var en del trær som gikk med i utforkjøringen.
Foto: Tore Østby

Det er også en nokså tung personbil det er snakk om. Politiet er på stedet og gjør undersøkelser. Det er varslet at politiet vil opprette sak.

Utforkjøringen skjedde på ei lang rettstrekning, og det var tørr asfalt på stedet. Skadene på skogen viser at bilen var på vei fra Røros og i retning Synnervika, og kjørte av veien på venstre side. Årsaken til utforkjøringen er ikke kjent.

+ Fører fraktet til sykehus

Føreren av bilen som kjørte av veien på Femundsveien ved Rismoen er fraktet til sykehus med ambulanse. Føreren hadde kommet seg ut på egenhånd, men skadeomfanget er ikke klart.

Brannvesen og ambulanse kom fram til skadestedet omtrent samtidig, og Brannvesenet tok seg av skadestedsledelsen og sikret området, mens helsepersonell tok seg av den skadde.

Skadestedsleder Bjørn Ivar Sevatdal intervjuet av Tore Østby.

+ Nødetatene ut til bilulykke

Ambulanse og brannvesen er fremme ved en bil, som har kjørt av veien ved Rismoen på Femundsveien. Det dreier seg om en singelulykke, der en personbil har kjørt av veien og inn i skogen. Skadeomfang er ikke kjent, og årsaken til ulykken er heller ikke klarlagt.

+ Knivmakere i byen

Hanna og Odd Slettmoen driver Brennerismia på Løten. De to nærmeste ukene har de salgsutstilling i den gamle smia i Tufta. Rørosnytt møtte de to knivmakerne under Nattåpent i går kveld.

+ Glimt fra Nattåpent

Årets Nattåpent ble et veldig trivelig arrangement. For ikke lenge siden var det mange som trodde at dette arrangementet ikke lot seg gjøre i år på grunn av pandemien. Det ble nok ikke satt publikumsrekord for Nattåpent, men kanskje en slags rekord i normalitetsglede. Her er noen glimt fra Nattåpent 2020.

Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tore Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Kartlegging av krisesentertilbudet

Fylkesmannen i Trøndelag skal føre tilsyn med at Røros kommune oppfyller pliktene som følger av krisesenterloven. Fylkesmannens tilsynsteam for krisesentertilbudet er sammensatt av representanter fra Helse- og omsorgsavdelingen, Nav/sosialseksjonen og barnevernseksjonen i Oppvekst- og velferdsavdelingen.

Fylkesmannen i Trøndelag ønsker å kartlegge innholdet i krisesentertilbudet i kommunene. Kartleggingen vil være grunnlaget for deres videre oppfølging av krisesentertilbudet i den enkelte kommune. Det vil ikke bli gitt en enkeltvis tilbakemelding etter denne kartleggingen, men en samlet rapport vil bli utarbeidet.

Fylkesmannen kan følge opp kartleggingen med en nærmere tilsynsmessig oppfølging mot den enkelte kommune, etter en intern prioritering.

Krisesenterloven

Krisesenterlovens § 2 omhandler krav til innholdet i krisesentertilbudet. For personer som har vært utsatt for eller truet med vold i nære relasjoner, skal kommunen sørge for at det finnes et rådgivningstilbud og et trygt midlertidig botilbud.

Tilbudet skal gi brukerne støtte, veiledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Tilbudet skal foruten et trygt og midlertidig botilbud, som er fysisk adskilt mellom menn og kvinner, omfatte et dagtilbud og en telefonkontakt.
Krisesentertilbudet skal være gratis og åpent hele året, og det skal kunne benyttes som et lavterskeltilbud. Krisesentertjenesten skal også kunne følge opp brukerne i reetableringsfasen.

Krisesenterlovens § 3 setter krav om at tilbudet tilpasses individuelle behov hos brukerne. Kommunen skal ta vare på barn på en god måte og sørge for at barnas rettigheter etter andre lovverk blir ivaretatt.

Der det er nødvendig for at brukerne skal få et godt tilbud, skal kommunen sørge for tilgang på kvalifisert tolk. Det skal være rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester.

Krisesenterlovens § 4 setter krav om at de som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, skal få en helhetlig oppfølging gjennom et samordnet tilbud mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet. Kommunen har plikt til å føre internkontroll med at tjenestene som utgjør krisesentertilbudet utfører oppgavene sine i tråd med krav i lov og forskrift.

Kommunen skal videre kunne gjøre rede for hvordan internkontrollplikten ivaretas. Dette framgår av lovens § 8.

Tilbakemelding til Fylkesmannen

Fylkesmannen ber om at kommunen beskriver tilbudet kommunen har til de som blir utsatt for vold, eller trusler om vold i nære relasjoner. De ber om at det gjøres rede for:

Krisesenterets døgntilbud, herunder tilbudet til kvinner og menn. De ber spesielt om at det blir gjort rede for tilbudet til barn, de med fremmedkulturell bakgrunn og personer med spesielle behov knyttet til rus, psykiatri eller funksjonshemminger. Krisesenterets dagtilbud. Telefontilbud med råd og veiledning. Hvordan nødvendige tolketjenester sikres i den enkelte sak. Oppfølgingstilbud i reetableringsfasen.

Hvordan kommunen løpende sikrer at tilbudet er forsvarlig og av god kvalitet, herunder at de ansatte har relevant kompetanse til å håndtere de oppgavene som følger av tilbudet og at krisesenteret har kunnskap om
kommunens øvrige hjelpetiltak og tjenestetilbud.

Hvordan kommunen sikrer at barn, kvinner og menn som er utsatt for vold i nære relasjoner får en helhetlig oppfølging og samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og øvrige deler av tjenesteapparatet. I kommunens redegjørelse må det framgå hvordan samarbeidet mellom krisesenteret og kommunen øvrige hjelpeapparat foregår, herunder samarbeid med fastleger, helsestasjoner, NAV m.v. Hvordan kommunens kontakt med krisesenteret foregår, og hvem i kommunen som følger opp tjenesten Hvordan informasjon om krisesentertilbudet gjøres kjent for kommunens innbyggere, og om informasjon om krisesentertilbudet er tilgjengelig på flere språk.
Om tilrettelegging, andre tilbud hvis krisesenteret ikke kan benyttes.

Om situasjonen under pandemisituasjonen, om tilgjengeligheten til tjenestene var tilstrekkelig, om tilbudet er tilbake på nivå før Covid-19 utbruddet og hvilke tiltak som er iverksatt med tanke på å opprettholde beredskapen ved en eventuell ny pandemisituasjon.

Hvordan kommunen ettergår og kontrollerer at tjenestene oppfyller lovens krav. Herunder redegjøre for eventuelle samarbeidsavtaler med et
krisesenter og rutiner for kvalitetssikring av tilbudet.

Fylkesmannen ber om at kommunens tilbakemelding må foreligge innen 15.09.2020.