Leve naturen og leve empatien

Leder av Tore Østby

Mange er rørt av historien om Gunnar Trane, men noen er også forarget. Eggrøveri er sett på som en alvorlig sak i mange sammenhenger, og ornitologer ber om at alle som finner egg lar de ligge. En av grunnene til det, er at eggtyveri truer noen utrydningstruede arter. Temming av ville fulgler og spesielt Jaktfalk, starter med at noen tar egg fra reir.

Tranen er ikke en utrydningstruet art, men i vekst. Dersom det ble utbredt å stjele traneegg, vil det kunne få store konsekvenser på sikt. Historien fra Hessdalen handler om ett egg som var forlatt. Det var lagt for sent på året, til at kyllingen kunne bli klar til trekket sørover, og Gunnar trane var dermed dødsdømt om han ikke hadde blitt reddet.

Noen mener likevel at det er viktig å la også slike egg ligge, og at det eneste rette alltid er å la naturen gå sin gang. Det vises til lovverket, som blant annet forbyr å holde ville dyr i fangenskap. Noen bruker store ord, og snakker om faunakriminalitet.

Faunakriminalitet er kriminalitet som består i overtredelse av lover og forskrifter som er vedtatt for å verne om faunaen. Eksempler er ulovlig jakt, fangst og reirplyndring for salg eller smugling av truede dyrearter, samt bruk av giftmidler for å drepe rovfugler eller rovdyr som blir oppfattet som en trussel i nærmiljøet.

Det blir feil å bruke så sterke ord om små grep motivert av empati. Det er en enorm forskjell på om arten er truet eller ikke. Det er ikke i seg selv kriminalitet å hjelpe ville dyr. Det er ulovlig å ikke hjelpe ville dyr i nød. Utfordringen er at også empati noen ganger virker mot sin hensikt. Det kan være lett å feilbedømme skadeomfang på ville dyr, og egg som ser forlatt ut, trenger ikke å være forlatt. Foreldrefuglene kan komme tilbake når menneskene går fra stedet.

Regelen er derfor klar: Ikke plukk opp egg i naturen. Den regelen ble brutt da det pep fra egget og empatien slo inn for fullt. Måten det er håndtert etterpå er en vakker historie. Gunnar Trane lever gode dager i full frihet sammen med de første han så da han kom ut av egget. Så vil tiden vise om Gunnar Trane blir hos dem, eller på et eller annet tidspunkt slutter seg til sine artsfrender. Det kommer an på hvor mye som er instinktivt, og hvor mye som er lært hos tranene.

Om man ikke er fanatisk, finnes det to konklusjoner som kan fungere sammen. La egg ligge, og la Gunnar leve!

Tore Østby, redaktør Rørosnytt

+ Varsleren forteller sin historie 45 år etter at Smelthytta brant

Om morgenen 19. juli 1975, gikk 10 år gamle Mange Sjøvold rundt og samlet slegg på Slegghaugene. Han hentet inn salgsvarene, før han skulle benke seg for å selge til sommerturistene i gata. Det var en fin lørdags morgen, og sola varmet allerede godt.

Så fikk han se noe som satte en skikkelig støkk i ham, og som han husker godt etter 45 år.

Magne Sjøvold intervjuet av Tore Østby.
Bilde fra den dramatiske brannen i 1974. Ukjent fotograf.
Flammene la fort smelthytta i aske. Foto: Rørosmueseet.

+ Allsidig hundreåring

I år fyller eiendommen «Øgle» 100 år. Huset ble bygd av Gustav Engzelius i 1920. I årenes løp har bygget blitt brukt til mye forskjellig, som blant annet bilverksted, folkebad, veveri for Røros Tweed, butikklokale for Princess, lokale for Gjensidige Forsikring, eiendomsmegling, torvutsalg som solgte grønnsaker og blomster, og lager. Både kulturskolen og videregående skole har vært i Øgle.

I 1952 ble bygningen kjøpt av Røros Meieri, og senere solgt til Arbeidets rett i 1970. Fjell-Ljom har også hatt tilhold i Øgle. I jubileumsåret rommer Øgle ti topp moderne leiligheter.

Renovering

Øgle Eiendom AS kjøpte huset i 2014/2015. De har totalt renovert bygget, og fått på plass ti leiligheter. Øgle Eiendom engasjerte Lusparken Arkitekter AS i Trondheim, og gjennom Lusparken ble det brukt ulike konsulenter for at huset skulle bli i tipp topp moderne stand.

Edel Kristine Aspaas. Foto: Tove Østby

Huset skulle ikke forandres noe særlig utvendig. Men bygget har tre etasjer, fire med kjelleren og lagrene under, derfor var det ønske om å få på plass et heishus. Det kom reaksjoner på heishuset før det ble bygd, noen som mislikte plan og ide om et moderne heishus som tilbygg.

– Vi fikk en del kommentarer på at det var fælt med det glasshuset. Og så kommer de samme etterpå og sier at du verden hvor fint det ble, sier Edel Kristine Aspaas i Øgle Eiendom AS. Under restaureringen ble det funnet utrolig fint tømmer i veggene. Det var nesten vondt å kle inn det fine tømmeret, men det måtte jo isoleres, sier Edel Aspaas.

Meieri

Det har vært leilighet i Øgle tidligere også. Da Meieriet var der hadde meieribestyrer Breigutu med familie leilighet i 2. etasjen, og også rom i 3. etasje. Edel husker godt meieriutsalget.

– Det var fint. Man kom inn der med spann, man skulle ha melk eller fløte, sier hun.

Folkebad

I kjelleren til Øgle var det folkebad. Edel var og badet der noen ganger, da hun var lita jente. Hun ser fortsatt for seg hvordan det var der. Mange dusjer i båser bortover.

– Der var vi å badet. Vi hadde ikke noe badekar og dusj hjemme, sier Edel. Hun minnes at det var dusjer bortover i badet. Edel og ei venninne ble redde da de var der, fordi vannet var så varmt. Det var de ikke vant med. Inngangen til badet var med ei trapp på hjørnet mot den gamle drosjeholdeplassen, der som Destinasjon Røros er i dag.

Kulturhistorie

– Det var skikkelig kulturhistorie med det huset. Når man tenker på starten og frem til nå, så er det utrolig mye det har rommet. Hva det ikke har vært tenker jeg, sier Edel. Hun er glad for at huset nå har fine leiligheter, der beboerne trives godt. Edel får mange gode tilbakemeldinger fra de som bor der. De trives fordi de bor så lettvint, i tillegg er det helt nytt. Det er også en trygghet å bo mange sammen, i hver sin leilighet.

Ni av leilighetene er solgt. Leiligheten som ikke er solgt har hele tiden vært utleid, så det har bodd folk der hele tiden. Noen av de som flytter inn i Øgle er opptatt av historien, men ikke alle.

+ Fostermor for Gunnar Trane

Marthe Vik Vårhus var på hengekøyetur, da hun fikk øye på et egg på ei lita øy. Det var ingen fugler å se i nærheten. Dagen etterpå skulle Marthe og vennene forlate stedet. Da pep det fra egget, og dyrevennen Marthe klarte ikke annet enn å ta egget med seg.

Marthe VIk Vårhus intervjuet av Tore Østby

Egget ble lagt lunt og godt på badet, og en dag begynte egget å sprekke opp. På kjøkkenbordet så Gunnar trane dagens lys uten eggefilter for første gang. Nå er han «trainee» på Hessdalen seter. Den tillitsfulle tranen har blitt en attraksjon blant gjestene på setra, og er ikke redd noen. Når det kommer hunder på besøk, bli tranen bragt i sikkerhet innendørs. Fostermor Marthe og de andre på Hessdalen seter tar godt var på sitt nye familiemedlem.

Gunnar har satt seg godt til rette for fotografering.
Foto: Tore Østby

Gunnar er med på alt. Han liker bilturer, og søker selskap med de han trolig tror er sin art, menneskene. Gunnars egg ble lagt svært sent, og i naturen ville han dessverre vært sjanseløs til å bli utvokst til trekket sørover, som starter i september. Enda har han bare dun på kroppen og ingen fjær.

Marthe Vik Vårhus har uvanlig dyretekke. Foto: Tore Østby

+ Søker ny kaptein

Per Erik Husøy har fått seg ny jobb på Mørekysten, og stillingen som kaptein på Fæmund II er lyst ut. Odd Kjøsnes gjør comeback 31. august, og kjører båten ut sesongen. Han tar på seg jobben med å lære opp den nye kapteinen.

Per Erik Husøy og Odd Kjøsnes. Foto: Tove Østby

– Vi søker nå etter en person, som vil ha denne jobben i sommerhalvåret. Vi er glad for at Odd Kjøsnes trør til og både løser oppgaven ut sesongen, og sikrer god opplæring for den som skal ta over, sier Styreleder Hans Petter Kvikne til Rørosnytt.

MS Fæmund II har gått i rute siden den ble bygget i 1905. Selskapet AS Fæmund går i 2021 inn i sitt 135. driftsår. Båten har plass til 100 passasjerer og går i daglig i rute fra begynnelsen av juni til midten av august, deretter tre dager i uka fram til medio september.

I sommerhalvåret bringer tradisjonsrike M/S Fæmund II deg langs «innlandshavet» Femunden. Med sine 203 km2 og en lengde på 60 km, er Femunden Norges nest største innsjø.

+ Tre vil bli samisk barnehagelærer

Tre personer har søkt stillingen som samisk barnehagelærer i Røros kommune. Dette er en 100% fast stilling. Det er tre kvinner som har søkt på stillingen.

Søkerne er:

Anna Harsjøen Nordfjell (24) fra Røros – Barnehageassistent i Ysterhagaen barnehage

Sussie Marie Johansson (35) fra Røros – hjelpepleier

Monica Nordal Storli (30) fra Steinkjer

+ Jobber dugnad for russetiden

Ei russegruppe bestående av jenter som skal være russ ved Røros Videregående skole våren 2021, jobber dugnad på Skistuggu i sommer. Skistuggu er åpen onsdags ettermiddag med servering av rømmegraut og spikkjimat, og søndager med Jentene jobber både på onsdager og søndager med kafe´. Jentene deler på dugnaden slik at de får to vakter hver, en onsdag og en søndag. Gruppa består av rundt 15 jenter. På duganden tjener jentene penger til russetiden.

-Vi gleder oss veldig til å starte i tredje klassen. Det blir artig, sier Nor Brean Almås, som sammen med Nora Hunter Drøyvollsmo er revysjef for russerevyen 2021.

-Vi håper det blir ei bra russetid. Satser på det, sier Nor. Hun gleder seg til ei russetid sammen med dem hun har vokst opp sammen med.

+ Amcar-treff i august

Røros Amcarklubb er ofte å se i Rørosområdet i løpet av en sommer. Flere ganger i løpet av sesongen pynter medlemmene Bergmannsgata med bilene sine. Senest denne ukene deltok de på åpningsarrangement i gata. Leder for klubben Gunn Irene Smistad kjører sine foreldres bil i sommer.

Gunn Irene Smistad ble intervjuet av Tove Østby

21. og 22. august skal Røros Amcarklubb ha sitt tradisjonelle treff på Røros, «Late Summer Meet Røros», som i år blir arrangert for sjette gang. Da blir det drive-in-kino på Verket Røros, og bilutstilling i Bergmannsgata. 90 – 100 biler deltar på treffet.

+ Sommerkveld på Storwartz

Et av de viktigste gruveområdene for Røros Kobberverk var Storwartz-feltet. Fra 1645 til 1972 var det sammenhengende drift i dette området. I dag er Storwartz et populært turområde. Området er en del av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Her er noen glimt fra sommerkvelden 16. juli 2020 på Storwartz.

Vassrenne. Foto: Tove Østby
Mørk sky over Klettjønna. Foto: Tove Østby

Klettjønna

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Quintushøgda

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Fra Quintushøgda er det flott utsikt over Storwartzområdet. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Eier Røros kobberverk AS

Styret i Røros Kobberverk A/S vedtok 30. september 1977 å legge ned driften. Den var da Norges eldste bedrift med 333 års drift og hadde 67 ansatte.

Det forhindrer ikke at Røros kobberverk AS også i dag er å finne i Brønnøysundregisteret. Nye Røros kobberverk har eksistert siden 2011. Styreleder i Røros kobberverk AS, og innehaver, er Pål Selboe Valseth