Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Ramsey på Røros: På TV lørdag

av

Gordon Ramsey var på Røros i vinter og gjorde innspilling til en episode med National Geographic serien Uncharted. Denne episoden kommer på lørdag.

– I’ve seen authentic Viking cooking methods, and it’s humbling to come away from these areas and see the wealth of what they have and how simple, yet delicious it all is, sier Ramsay i et intervju med National Geographic om episoden.

I denne episoden får vi blant annet se at Ramsey lager blodpannekaker sammen med Eva Nordfjell fra Rørosrein og er med Magne Haugom på snøcooter til fjells for å gjete reinsdyr.

I serien Uncharted drar kokk Gordon Ramsey rundt til eksotiske og fjerne steder på jakt etter kulinarisk inspirasjon, eventyr og kulturopplevelser. 

+ Brua i Brekken: – Dårlig betong

av

Consolvo AS jobber med brua i Brekken sentrum på oppdrag fra Trøndelag Fylkeskommune. Kenneth Grothe sier det er dårlig betong i brua.

– Det vi gjør her er rehabilitering med ny føringskant, sentraldrager og nytt rekkverk. Det er dårlig betong det som er her, ikke noe farlig men det var dårlig langs med føringskantene på begge sider, sier Grothe.

Dette er den andre uka Kenneth Grothe og de fire andre karene jobber med brua i Brekken. Han sier at de regner med å bruke et par måneder til på jobben.

– Det blir nok et par måneder til med arbeid. Vi kommer til å ha et felt åpent for trafikk hele tiden, så det blir ingen langvarige stopp for bilistene. Når vi er ferdig på denne siden så flytter vi bare oss over til den andre siden, sier han.

Grothe som er fra Vågå i Gudbrandsdalen har med seg fire karer fra Kroatia til å gjøre jobben.

– Flinke gutter fra Kroatia dette, sier han.

Barna bestemmer matpakken

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for brød og korn

Det er barnas matønsker som styrer innholdet i den klassiske skolematpakken. 98 % av de spurte foreldrene oppgir det som viktigst når de skal smøre matpakke, tett fulgt av at den er sunn (91 %). Men hele 3 av 10 foreldre opplever av barna har for liten tid til å spise skolematen gjennom skoledagen. Det viser en fersk undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Opplysningskontorene i landbruket.

– Matpakken står fortsatt sterkt, men det er bekymringsfullt at 3 av 10 foreldre opplever at barna har for liten tid til å spise matpakken, kommenterer Torunn Nordbø, prosjektleder for Opplysningskontorene i landbruket sin matpakkesatsing og daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.

Undersøkelsen viser også at det fortsatt er mor som tar mest ansvar for matpakken til barna, 72 % oppgir at det er mor som smører flest matpakker, deretter kommer far (49%) og til slutt barna selv (26%).

Matpakkesatsingen til opplysningskontorene til skolestart, tar utgangspunkt i at matpakken er skoledagens viktigste energi- og næringspåfyll. Undersøkelsen har blitt gjennomført for å sikre et godt faktagrunnlag om hvor mange som har med matpakke, hva som vektlegges når den lages og hvor mye tid det går med til å lage og spise matpakken.

– De fleste foreldrene oppgir at det verken tar lang tid eller er vanskelig å lage en god matpakke til barna. Den «vanligste» matpakken består av grove brødskiver med salami eller ost og med frukt og grønt ved siden av, enten medsendt hjemmefra eller som en del av skolefruktordningen. Etter vann er vanlig melk den mest populære drikken til, forteller Nordbø. Barn i Oslo-området har oftest med seg andre ting enn brødmat, hovedsakelig er det middagsrester og pasta som da er i nisteboksen.

Satsingen «Matpakken er skoledagens viktigste påfyll» er et felles samarbeid mellom Opplysningskontorene i landbruket: 
Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) – melk.no
Opplysningskontoret for egg og kjøtt – matprat.no / matstart.no 
Opplysningskontoret for brød og korn – brodogkorn.no

Dramatisk turistnedgang i sommer

av

Pressemelding fra Telenor

(Fornebu, 12. august 2020) Koronapandemien og dårlig sommervær nærmest tømte norske turistmål for gjester i juli, viser ferske trafikktall fra Telenor. Men totalt sett økte mobiltrafikken i Telenors nett i sommer.

Tall fra Telenor viser at det var færre besøkende på mange av landets turistattraksjoner. Nedgangen var størst blant utenlandske mobilbrukere, men det var også færre norske mobiler ved mange attraksjoner i Norge. Mye av nedgangen kan tilskrives reiserestriksjonene etter koronaspredningen, men varierende vær kan ha ført til at norske gjester langt fra erstattet fraværet av utenlandske turister.

Størst nedgang på Trolltunga

Størst fall opplevde Trolltunga i Hardanger med 92 prosent nedgang i besøk fra utlandet og 86 prosent fra Norge. Geiranger hadde 91,5 prosent nedgang i utenlandsbesøk, og 62 prosent fall i antall besøkende med norske mobiler. 

Østlandet fikk sin kaldeste juli på 50 år, mens Troms og Finnmark hadde landets høyeste juli-temperatur. Dette ga tydelige utslag på turisttrafikken i sør og nord. Vigelandsparken i Oslo var ned 70 prosent blant utenlandske mobiltelefoner, og 41 prosent blant nordmenn, mens i Dyreparken i Kristiansand var trafikken 60 prosent lavere enn i juli i fjor. Fjellstua i Tromsø hadde til gjengjeld mer enn dobbelt så mange besøkende i juli i år fra begge kategoriene sammenlignet med fjoråret.

Kraftig økning i mobiltrafikken

Selv om det var nedgang i turisttrafikken flere steder i landet, bruker Telenors kunder mobiltjenester som aldri før. I juli har Telenor hatt en vekst i mobil databruk på cirka 30 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Dette er nesten dobbelt så høy vekst som fra 2018 til 2019. Tar vi med det nye tilbudet Hjemmebredbånd mobil var trafikken i Telenors nett nær 130 prosent over tilsvarende måned i fjor. Hjemmebredbånd mobil ble lansert i fjor, og erstatter det over 100 år gamle kobbenettverket som nå legges ned til fordel for bedre, trygger og raskere nettverksteknologi. 

Administrerende direktør i Telenor Norge, Petter-Børre Furberg, sier han var forberedt på nedgangen etter at pandemien satte begrensninger på reiseaktiviteten blant utenlandske turister.

– Sommeren oppsummert er dramatisk nedgang i turisttrafikken og kraftig økning i mobilbruken. Det er ikke uventet at antallet utenlandske turister har uteblitt, men endringene i hvor nordmenn har oppholdt seg er dramatisk, sier Furberg.

Administrerende direktør Petter-Børre Furberg konstaterer at turisttrafikken gikk ned i Norge i juli, men at totaltrafikken i Telenors nett økt betydelig i samme periode. Foto: Martin Fjellanger

Fallet i trafikken blant nordmenn, kan i hovedsak skyldes smittevernhensyn, og at mange har unngått store folkesamling, og heller søkt til hytter. Tall fra kommunene landet rundt viser at hyttetrafikken har hatt en kraftig økning gjennom sommeren. Lillesand i Agder har mer enn doblet innbyggertallet sitt i sommer. Vanligvis bor det 11.000 mennesker i kommunen. Men i sommer var det 25.000 mennesker i kommunen hver dag, viser målinger fra Telenor.

Endring i gjennomsnittlig antall besøkende per dag i juli 2020 sammenlignet med juli 2019:

StedUtenlandske mobilerNorske mobiler
Vigelandsparkenned: 70.1%ned: 40.7%
Preikestolenopp 67.3%opp 37.2%
Geirangerned: 91.5%ned: 61.7%
Trænaned: 11.1%opp: 30.9%
Svolværned: 56.8%ned: 6.4%
Dyreparkenned: 60.3%ned: 36.1%
Trolltunganed: 92.3%ned: 86.0%
Nidarosdomenned: 80.9%ned: 3.9%
Tromsø – Fjellstuaopp: 115%opp 145%
Nordkappned: 67.3%ned: 33.2%

Fakta om mobilitetsdata

Mobility Analytics-tjenesten bruker bare datasett fra grupper på minst 20 personer eller mer, som aggregeres og anonymiseres før de kan analyseres til ulike formål. Dersom det er mindre enn 20 personer på en lokasjon vil datasettene bli forkastet, og det vil ikke være mulig å re-identifisere en enkeltperson eller en spesifikk mobiltelefon. Personvern har stått sentralt for tjenesten helt fra starten og Mobility Analytics har også blitt presentert for Datatilsynet. Alle dataene lagres også hos Telenor Norge, som er underlagt sikkerhetsloven og dermed ekstra strenge sikkerhetskrav.

Vil belønne de som overholder fartsgrensene ved skolestart

av

Pressemelding fra Fremtind

Neste uke skal tusenvis av barn tilbake til skolen. For å bidra til tryggere skoleveier vil forsikringsselskapet Fremtind belønne bilister som overholder fartsgrensene i tettbygde strøk.

– Nå er det straks skolestart og vi skal bidra til en trygg skolevei for alle barn, spesielt for de minste som er mer uerfarne i trafikken. Ved skoler er det normalt fartsgrenser på mellom 30 og 50 km/t. Vi ønsker å belønne bilister som holder fartsgrenser på 50 km/t eller lavere i en hel måned fra og med skolestart, sier Svein Skovly, leder for innovasjon i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Utfordringen skjer gjennom forsikringsselskapets nyeste versjon smart bilforsikring og appen Smartbil. Bilistene oppnår poeng for å la mobilen ligge når de kjører. Poengene kan byttes inn i gavekort i flere kjente butikkjeder. Nå kan bilistene også bli belønnet om de overholder fartsgrensene under årets skolestart.

– Sammen med uoppmerksomhet, som bruk av mobil, er fart en av de hyppigste årsakene til både store og små trafikkulykker. Skolestart, med mange myke trafikanter i trafikken, er en ypperlig anledning til å gjøre folk mer oppmerksomme på fart, sier Skovly.

Fremtind har valgt å ta med kjøring på lørdager og søndager, selv om skolene er stengt i helger.

– Fartsgrensene endrer seg ikke i helgene, og det å være bevisst på fart er viktig hele tiden, sier Skovly.

Hvor ofte bryter vi de laveste fartsgrensene?

I den nye smart bilforsikring registrerer Fremtind mobilbruk og fart blant brukerne, i tillegg til jevn kjøring (akselerasjon, brems og unna-manøver). Til nå er det registrert over 14 millioner kjørte kilometer blant ca. 6500 bilister.

Fra lansering sist vinter til starten av august har brukerne brutt fartsgrensene i snitt på om lag 25 prosent av alle bilturer. Bilistene bosatt i Agder er flinkest til å overholde fartsgrensene, men har likevel brutt fartsgrensene på én av fem turer. I motsatt ende finner vi bilister fra Viken, Trøndelag og Oslo, som har brutt fartsgrensene i henholdsvis 28, 27 og 27 prosent av turene.

Bilistene er flinkest til å overholde fartsgrensen i 30-soner. Til tross for det bryter 4 av 10 fartsgrensen i 30-soner av og til eller ofte. Fem prosent av oss bryter fartsgrensen i 30-soner ofte eller nesten alltid.

53 prosent av bilistene som bruker appen bryter 50-soner av og til eller ofte. Seks prosent bryter 50-soner ofte eller nesten alltid.

Kun belønning – ingen straff

Fartsutfordringen til forsikringsselskapet starter mandag 17. august og varer til søndag 13. september.

– Det er frivillig å bruke appen, og bilistene får kun mulighet til å oppnå belønning. De taper ingenting og blir, som alltid i smart bilforsikring, ikke straffet om de ikke får poeng i denne utfordringen. Kjøredata vil helle aldri bli brukt i forbindelse med et eventuelt skadeoppgjør, sier Skovly.

Om smart bilforsikring

Fremtind har hatt smart bilforsikring i markedet i over 3 år. Den første generasjonen ble lansert våren 2017 av daværende SpareBank 1 Forsikring. I denne løsningen monterer bilistene en smartplugg i bilens diagnoseport. Med denne løsningen, Spinn, har vi til nå registrert over 360 millioner kjørte kilometer blant over 30.000 kunder.

Vinteren 2020 lanserte Fremtind en ny generasjon smart bilforsikring, med kun mobilen som sensor. Vi opplevde at vi med den første versjonen ikke klarte å påvirke ulykkesstatistikken som vi ønsket. I dag har vi bedre og mer moden teknologi, og ikke minst så kunne ikke el-bileierne bruke smartpluggen i Spinn. Den nye generasjonen, og appen som i dag heter Smartbil, er tilgjengelig for alle. 

Som i første generasjon smart bilforsikring er målet med Smartbil-appen å belønne trygg kjøring og bevisstgjøre bilistene på deres kjøreatferd. Høy fart og mobilbruk under kjøring fører til ulykker, og nå fokuserer vi på mobilbruk ved å belønne de som lar mobilen ligge. Ved årets skolestart vil Fremtind også teste belønning av de som overholder de laveste fartsgrensene. Bilistene får ikke noen form for «straff» om de ikke kjører pent eller fikler med mobilen.

+ Revisjon av REV Nett

av

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal ha revisjon av Røros E-verk Nett senere i høst.

– NVE har revisjon av oss og vår virksomhet med jevne mellomrom ( alle nettselskaper og kraftselskaper ) som ligger under beredskapsforskrift, forsyningsforskrift ol gjennomgår det. Det vi skal revideres på nå er leveringskvalitet og feilanalyse, sier Lars Hofstad til Rørosnytt.

Hofstad sier at en slik revisjon er ren rutine og skjer med jevne mellomrom.

– Graden av normalitet ved slik revisjon er altså 100%. Blir nesten som at mattilsynet er på besøk hos Trygstad for å påse at forskrifter og regler blir fulgt, sier han.

I brevet til Ren Røros E-verk Nett sier Eirik Eggum overingeniør hos RME at formålet er å få dokumentert at Røros E-verk nett oppfyller kravene som er grunnlaget for revisjonen.

– Formålet med revisjonen er få dokumentert at Røros E-verk Nett oppfyller kravene som er grunnlaget for revisjonen og som gjelder følgende tema: Leveringskvalitet, gjenopprettingsplaner og planer for tvangsmessig utkobling av forbruk, feilanalyse og tilhørende rapportering til systemansvarlig, overføringsgrenserog planlegging og idriftsettelse av tekniske anlegg i kraftsystemet, sier Eggum i brevet.

Tidligere i sommer fikk REN Røros strøm konsesjon for å omsette elektrisk energi fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) frem til 31.12.2024.

+ Nattparkert fly viktig for regulariteten

av

Ordfører Isak Busch sier at det er viktig med nattparkert fly på grunn av at det fører til en større regularitet i flyavgangene.

– Vi vet av erfaring at det er en god del morgentåke på Røros både på sensommeren og vinterstid. Dette gir utfordringer med å lande, men man kan fremdeles ta av. Det er viktig for regulariteten at flyet står nattparkert på Røros nettopp på grunn av dette, sier Busch til Rørosnytt.

Busch som sitter i lufthavnsrådet sier at både de og Air Leap selv har vært tydelig på at de ønsker at flyet skal stå nattparkert på Røros.

– Jeg, og Lufthavnrådet (der det også sitter representanter for lokalt næringsliv og reiselivsnæringa), har vært tydelig på at vi ønsker at flyet skal stå nattparkert på Røros, og Air Leap har ved flere anledninger tidligere uttalt det samme, sier Busch og peker på oppslag i pressen fra i vinter.

CEO Jon Melkersson i Air Leap svarer slik på spørsmålet fra Rørosnytt om at de flagget å ha nattparkert fly på Røros før de startet flyvingene i vår.

– Ja, sedan blev det Covid 19 och passagerarantalet sjönk dramatiskt vilket innebar att vi var tvugna att samslinga, sier Melkersson og påpeker at man samkjører ruten via Ørlandet.

Widerøe hadde nattparkert fly frem til 27. oktober i fjor og hadde således stasjonert flyet på Røros gjennom denne perioden vi er inne i nå.

Vi får se hva de nærmeste dagene bringer, siden det ligger an til å bli morgentåke flere morgener på rad denne uken.

+ Kommuneoverlegen: Roper varsko

av

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad roper et varsko om smitteutviklingen i samfunnet, og sier at det er nå man skal forebygge smitte på Røros.

– Samfunnet er i en veldig sårbar fase nå ved at det er påvist flere smitteutbrudd, og i Trondheim så er det smitte som man ikke klarer å spore. Så vi er i en kritisk fase nå, sier hun til Rørosnytt.

Westerfjell Kalstad sier at i denne fasen er det viktig å følge smittevernreglene og at det er nå man skal forebygge smitte på Røros.

– Det er nå det er viktig å følge smittevernreglene. Smittevern handler mest om forebygging og nå skal vi forebygge smitte på Røros. En god indikator på at folk er flinke til å følge smittevernreglene er at det har gått såpass bra i sommer. Folk må bare fortsette slik, sier hun.

Skal teste seg ved symptomer

Westerfjell Kalstad sier at i tillegg til de basale smittevernsrådene så skal man teste seg med en gang hvis man har symptomer.

– Jeg vil også gi andre råd enn de basale smittevernsrådene som å holde god avstand, vaske hendene hyppig, og ikke gå ut når man er syk. Man må teste seg med en gang man har symptomer. Nå er vi på utkikk etter å finne de som er smittet, mens tidligere skulle vi finne de som var syke, sier hun.

Regjeringen endret på søndag kriteriene for testing slik at fra og med  i morgen onsdag 12. august kan alle som vil bli testet for Covid 19 få en slik test.

Fraråder på det sterkeste utenlandsreiser

– Jeg vil fraråde på det sterkeste å reise til utlandet, og vil også råde folk til å holde seg i ro så mye som mulig i denne fasen som vi er i nå, sier hun.

– Hvor lang tid tror du denne fasen varer?

– Det er helt avhengig av hvor raskt kommunene klarer og håndtere de smitteutbruddene som vi ser nå. Dette er jo en test på akkurat det. Klarer de kommunene som er rammet nå å håndtere smitteutbruddene, så vil man komme tilbake til der man var før, sier Westerfjell Kalstad.

Hun sier at hun nok ønsker at man bremset mer på åpningen av samfunnet.

– Jeg syns at det var utfordrende for oss kommuner å se hvordan alt ble åpnet akkurat før sommerferien. Alt skulle tilbake til normalen. Vi hadde nok ønsket at man ville ha bremset mer, sier Westerfjell Kalstad.

Tilslutt har hun et råd til ungdommene i kommunen. – Så vil jeg spesielt rette noen råd til ungdommene, at de ikke samles for mange, og at de ikke klynger seg sammen. Men at de holder den meteren seg i mellom, avslutter Westerfjell Kalstad

Oppvaskmaskinen er en vannskadeversting

av

Pressemelding fra If

Gamle oppvaskmaskiner og vannslanger som er gått ut på dato er hovedårsaken til 4500 vannskader hvert år.

Morkne slanger og pakninger er en gjenganger, ifølge informasjonssjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If.

– En god del av skadene blir også veldig store fordi mange boliger mangler sluk på kjøkkenet til å takle vannet. Dette gjelder først og fremst eldre boliger, fordi det ikke var krav om sluk på kjøkken tidligere, sier han.

I fjor var det 4396 vannlekkasjer og -skader fra såkalte vanntilkoblede maskiner, viser bransjetall fra Finans Norge. Vannlekkasjene forårsaket skader for nesten 202 millioner kroner.

De siste årene har skadeantallet ligget rundt 4500, men i 2016 var det en skadetopp med over 5335 vannskader. I første kvartal i år har det vært 917 skader fra vanntilkoblede maskiner.

– Slikt som kaffemaskiner med vanntilførsel og kjøleskap med isbitmaskin fantes ikke på norske kjøkken før, og disse nye innretningene er med på å dra opp tallene. På 70-tallet var det oransj eller grønn linoleum som tålte en støyt på kjøkkengulvet. Nå har mange dyr parkett, og stua går gjerne i ett med kjøkkenet. Klart skadene blir større og mer kostbare, sier han.

Ifølge Sigmund Clementz i If er lekkasjestoppere og vannsensorer viktige våpen for å redusere vannskader på kjøkkenet.

– Da får du raskt beskjed om at noe er på ferde, og vannet stoppes slik at skaden ikke blir så stor som den kunne blitt. Det kjedelige med vannskader i flermannsboliger, bygårder og blokker, er at én eller flere naboer ofte også blir rammet, sier han.

+ Forsinkelser på morgenflyet

av

For andre dag på rad ble morgenflyet fra Røros til Gardermoen forsinket på grunn av tåke.

Flyet som skal fly morgenruten fra Røros til Gardermoen kommer sørfra og har de to siste morgenene møtt vanskelige landingsforhold. Hvis flyet hadde overnattet på Røros så hadde man sannsynligvis unngått slike forsinkelser.

På spørsmål om Air Leap vurderer å ha flyet parkert på Røros over natta sier CEO Jon Melkersson til Rørosnytt at de ikke har vurdert det ennå.

– Nej vi har inte i nuläget värderat det ännu, vad jag förstår hade inte Viderö heller flygplanet ståendes under natten på Röros, sier Melkersson til Rørosnytt.

Morgentåken som er relativt vanlig på Røros under høsten i godværsperioder er et kjent fenomen for flytrafikken.

– Fenomenet kallas strålningsdimma och uppstår under sensommaren på vissa orter och väderomständigheter, sier Melkersson.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.