Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Demokrati og deltagelse som plenumssak

av

Pressemelding fra Sametinget:

For sametingsrådet er det et viktig prinsipp at flest mulig skal få anledning til å ha en stemme som blir hørt i det samiske samfunn. Til Sametingets plenum i neste uke har derfor sametingsrådet valgt å løfte en sak som gir mulighet for plenum til å debattere utfordringer for grupper som ofte ikke er med på å sette dagsorden i den samiske samfunnsdebatten. 

I et velfungerende demokrati velger folket representanter til å styre ved frie valg, hvor alle med stemmerett kan stemme på den personen/det partiet de ønsker skal styre. Folket kan også delta ved å stille som kandidater til ulike politiske verv. Den vanligste måten å delta i demokratiet og påvirke på, er gjennom bruk av stemmeretten. Hvis få personer bruker stemmeretten eller bestemte grupper ikke bruker den, vil de ha mindre påvirkningskraft.

– Vi er et lite folk, og vi har ulike forutsetninger og rammer for å kunne påvirke den politikken som er med på å utvikle og ivareta det samiske samfunn, sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR).

Hun mener det er viktig at grupper og medlemmer av det sivile samiske samfunn, som ikke i stor nok grad sikres deltagelse i det samiske demokrati gjennom ordinære valg til Sametinget, må kunne få mulighet til å fremme sine interesser gjennom andre samarbeidsformer eller arenaer. 

Eksempler på denne type grupper eller medlemmer er mindre samiske språkgrupper, barn og yngre ungdom, samer med funksjonsnedsettelse og LHBTIQ-personer. 

– Dette er ikke en utfyllende liste, men viser noe av utfordringen ved at det samiske samfunnet ikke har nødvendige ressurser til å etablere organisasjoner som kan representere mindre grupper innenfor det sivile samiske samfunn, sier Keskitalo, og understreker at samarbeid må skje i dialog med de som ønsker det og at man i fellesskap kan vurdere mekanismer eller arenaer som kan bidra til at deres interesser blir bedre ivaretatt i det samiske sivile samfunn. 

En tilrettelegging for økt medvirkning og innspill fra underrepresenterte grupper i forhold til Sametingets virksomhet og politikkutvikling, vil stimulere til samfunnsengasjement og politisk engasjement, og bidra til å fremme og ivareta ulike interesser og sikre synliggjøring. Samtidig vil det gi Sametinget mer kunnskap, et bredere beslutningsgrunnlag i arbeidet for samisk samfunnsutvikling og bidrar til å øke demokratiets og Sametingets legitimitet.

– Jeg oppfordrer flest mulig til å følge denne viktige debatten under plenumets behandling av den i neste uke, sier Keskitalo. 

Plenumssak 26/21 Demokrati og deltagelse debatteres onsdag 16. juni etter at Sametingets språkmotiveringspris er delt ut kl. 15. Plenumsmøtet sendes direkte på Sametingets nett-TV, https://sametinget.kommunetv.no/

Samtykke fra Arbeidstilsynet (+)

av

Pålegg fra Arbeidstilsynet har vært en del av bildet for Røros brannstasjon. Stadig strengere brev har gått til Røros kommune om dette. Svaret på Røros kommunes søknad på samtykke til byggeprosjektet for det som nå omtales som Røros Beredskapsbygg, er mye hyggeligere lesning. Søknaden om samtykke er innvilget.

Prosjektet omfatter både nybygg og renovering av deler av den gamle vegetasjonen. Det kommer et nybygg over to plan og eksisterende garasjeanlegg med lager/tekniske rom i underetasjen oppgraderes. Det er Johan Kjellmark AS, som skal utføre arbeidet.

Bygget skal inneholde Hjelpemiddelsentral, Vaktmestertjenesten, Brann/redning og feievesen, Uteseksjon med teknisk drift ledningsnett, veivedlikehold og renovasjon, verksted og Røros parkering som leietaker. Det er opplyst at bygget vil inneholde 45 arbeidsplasser med lokaler for parkering og vedlikehold av utstyr og mannskap i tillegg til at hver aktør får egne kontoravdelinger.

Arbeidstilsynet gir samtykke på bakgrunn av de opplysningene og planene som framgår av søknaden. Samtykket er ikke er en godkjenning av bygningen, lokalene, arbeidsplassene eller det fysiske arbeidsmiljøet. Det er tiltakshaver/arbeidsgiver som har det løpende ansvaret for at lov- og forskriftskrav blir overholdt og at arbeidsmiljøet er tilfredsstillende under bruk.

Fjerner ikke brannfarlig ytterpanel (+)

av

Det satses på en ny type ytterpanel i byggetrinn to av Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Årsaken er at det royalimpregnerte panelet som er brukt på byggetrinn en, etter et tilsyn utført høsten 2020, ikke oppnådde god nok brannklassifisering. Panelet er ikke godkjent etter de tekniske brannkrav som kreves av utvendig kledning. Likevel er det ikke aktuelt å skifte ytterpanelet på byggetrinn en nå.

Det pågår en prosess der produsenten arbeider for å oppnå nødvendig brannklassifisering, men det er usikkert om det vil føre frem. Tester som er gjort, ved tidligere tester oppnås ikke nødvendig brannklassifisering.

– I prosjektet har vi ikke tid til å vente på en slik eventuell godkjenning eller endring av produktet. Det er lang leveringstid og vi ønsker ikke forsinkelse, større usikkerhet og økte kostnader. Byggekomiteen i Øverhagaen-prosjektet har med bakgrunn i dette besluttet å endre utvendig kledning, heter det på kommunens hjemmeside.

Kledningen som brukes i byggetrinn 2 er malmfuru som er jernvitrolbehandlet. Dette panelet er mindre brennbart, og som både skal være miljøvennlig og ha en solid kvalitet. Det ser likevel ikke ut til at panelet, som er på byggetrinn en vil bli skiftet ut.

– Nedklassifiseringen av Royal impregnert vil trolig ikke få konsekvenser for det som allerede er bygd, da det i så fall vil kunne medføre et betydelig erstatningsansvar for produsentene. Brannsikkerheten på Øverhagen byggetrinn 1 er meget god, heter det på kommunens hjemmeside.

Det man frykter er at ytterpanelet er så brennbart at det kan være fare for rask spredning. Den lavere klassifiseringen kan øke faren for at en brann kan spre seg til andre deler av et bygg enn der brannen startet. Det kan også være større fare for at en brann kan spre seg mellom bygninger, og at brannen sprer seg raskere i fasaden.

Utgangspunktet for det som kan være en stor skandale for byggenæringen under oppseiling, startet med at produsenter av royalimpregnert trekledning deklarerte sine produkter feil. Produktene ble plassert i system 4 for vurdering og verifikasjon av byggevarers ytelser, men skulle vært plassert i system 3. Forskjellen er at i system 3 skal et tredjeparts laboratorium vurdere brannegenskapene og klassifiseringen av kledningen, mens i system 4 kan produsenten vurdere dette selv.

Da tredjepart ble engasjert for å vurdere dette, for en av produsentene, var konklusjonen nedslående. Det første produktet som ble testet viste seg å ikke oppnå klasse D-s3,d0, som produsenten tidligere deklarerte. Produktet tilfredsstiller dermed ikke minste preaksepterte ytelse for utvendige kledninger gitt i veiledningen til TEK17. Det er uvisst om det samme gjelder de andre produktene, der samme impregneringsmetode er brukt.

Stolpejakta på Røros 2021

av

Pressemelding om Stolpejakten 2021:

Lørdag 12. juni åpner Stolpejakten på Røros via «mobil-appen» – se www.stolpejakten.no. Kartbrosjyren distribueres rundt omkring på Røros så snart den kommer fra trykkeriet.I 2021 er stolpene plassert på 3 ulike «kartblad» – 1) Røros sentrum, 2) Storwartz og 3) Mot Skåkåsen – Avholdshytta.

Stolpejakten er et gratis tilbud – Distribusjon

Kart og informasjon er tilgjengelig flere steder i kommunen, på servicetorget til Røros kommunen, på Frivillighetssentralen, hos sportsbutikkene, hos muséet på Malmplassen og ved Doktortjønna, hos Turistinformasjonen hos Røros Reiseliv samt på overnattingsstedene. I tillegg har informasjonen vært tilgjengelig på internettsiden www.stolpejakten.no. 

Viktige økonomiske støttespillere

Ren Røros er hovedsamarbeidspartner også i 2021. I tillegg har prosjektet fått økonomisk støtte fra Amedia – Sparebankstiftelsen DNB og RørosBanken bidrar som vanlig trofast opp om opplegget.

Korona

Stolpejakten er ett opplegg som ikke berøres nevneverdig av korona. Vi har berøringsfri registrering på postene og all aktivitet er basert på egenorganisert utøvelse. Stolpejakten 2021 er derfor ett av relativt få opplegg som kan utøves uten begrensninger.

2020-sesongen

Røros IL Orientering har arrangert stolpejakt på Røros somrene 2017 – 2020.

Oppslutningen i 2020 var enestående. Antall deltagere økte med over 100% fra 2019. Noe av suksessen kan nok knyttes opp mot korona-pandemien. Nordmenn ferierte hjemme i Norge og mange oppdaget nok at stolpejakten var en fin aktivitet for hele familien.

På de 45 stolpene i Røros sentrum, Kvitsanden og i Vola, ble det registrert 3 320 forskjellige stolpejegere og totalt hadde vi godt over 49.000 stolpebesøk. 350 av disse personene besøkte alle stolpene mens 690 besøkte 30 poster eller flere. Røros Skole og Røros Videregående skole brukte også stolpejakten. Kun noen få av disse elevene er registrert elektronisk. I tillegg regner vi med noe besøk av personer som ikke registrerer seg hos stolpejakten.no, men kun brukte kartbrosjyren. Vi hadde også i år en del kulturposter. Her fikk vi hjelp fra Rørosmuseet med infoen.

Om opplegget

Stolpejakten går ut på å finne stolper sentralt plassert i ulike kommuner. Stolpene kan registreres både manuelt, digitalt og ved å laste ned en applikasjon på mobilen, slik at man kan scanne QR-koden som hver stolpe er utstyrt med.

Stolpejakten tar sikte på å legge til rette for å aktivisere både unge og gamle; inaktive, skoleelever, syklister, funksjonshemmede og rullestolbrukere – eller de som rett og slett ønsker å gjøre seg bedre kjent i byen og distriktet. Stolpejakten er en allmennyttig forening som skal bidra til økt fysisk aktivitet blant folk flest i hele landet.

Målgruppene for stolpejakten er:

  • Barn og ungdom – Skoleelever
  • Familier – Voksne
  • Pensjonister – Tilreisende – turister
  • Hyttefolk – Dvs. «Førr alle»

Målsettingen er:

  • Lavterskeltilbud for alle for kombinasjon mosjon og opplæring i kartlesing
  • Profilere Røros som et attraktivt bomiljø og reisemål

Starter behandlingen av Gjøsvika V (+)

av

I planutvalgsmøtet på torsdag vil man gjennomføre første gangs behandling av reguleringen av det nye boligområdet Gjøsvika V. 

 – Røros kommune bygger i snitt 30 boenheter i året. Gjøsvika byggetrinn 4 er den siste tomtereserven vi har i Røros. Denne er nå fullt ut realisert. Dette betyr at vi står uten regulerte boligtomter de neste årene. Vi har rett og slett ikke tid til å vente på revidering av kommunedelplan for Røros bergstad, men må skaffe regulerte tomter snarest, heter det i vurderingen rundt alternative plasseringer for utbygging. 

I samme seksjon peker man på at det er flere reguleringsarbeid på gang men at disse vil ligge noe frem i tid. 

– Det er for tiden flere reguleringsarbeid på gang, men disse er heller ikke i tråd med overordnet plan og er beheftet med forskjellig grad av usikkerhet rundt realisering og vil ligge noe frem i tid. Det mest nærliggende feltet vi har for realisering er dette feltet i Gjøsvika. Det er noen fortettingsprosjekter i Røros sentrum, men disse vil ikke være nok til å avhjelpe situasjonen med tomtemangel, heter det videre i saksdokumentet. 

Planområdet for Gjsøvika V er på cirka 40 dekar. Det avgrenses i vest og nord av eksisterende boligområder i Gjøsvika. Planforslaget inneholder estimert et sted mellom 50 og 60 boenheter alt etter hvor stor grad av konsentrasjon av bebyggelsen man velger i det videre planarbeidet.

Slik ser Feste NordØst at området kan bli seende ut. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene

Innsigelser   

Planutarbeidelsen er av Feste NordØst på vegne av Røros Tomteselskap. Feste AS varslet oppstart av planarbeidet til berørte parter. Det kom inn totalt 12 uttalelser hvorav flere fra naboer til utbyggingsområdet.

– Det har kommet inn en del motforestillinger mot tiltaket fra naboer. Det er det lett å ha forståelse for. De fleste endringer i et etablert bo- og nærmiljø vil lett kunne oppfattes som negative fordi de rokker ved følelsene og tilhørigheten til området hos den enkelte. Dette er ikke noe som kan rasjonaliseres bort, sier kommuneadministrasjonen i seksjonen om innspill så langt i prosessen. 

I tillegg er det kommet innspill fra etater som Avinor, NVE, Statsforvalteren i Trøndelag og Trøndelag Fylkeskommune og andre. Ingen av disse har direkte innsigelser mot planarbeidet.

Området innenfor den stiplede linjen er området som skal reguleres til boliger. Illustrasjon: Skjermbilde fra sakspapirene.

Vil ikke selge

Gjøsvika Sameie som eier området som skal reguleres er ikke villig til å selge. I et brev fra sin advokat tidligere i vår anser de at vilkårene for ekspropriasjon ikke er oppfylt.

I brevet påpekes det at det vil være den 5. gangen sameiet fratas areal fra kommunen til tomteutbygging og at det er et beskyttelsesverdig område.

– Gjøsvika er del av et beskyttelsesverdig område med mange setervoller forbundet med sameiets felles grunn. Dette er årsaken til at sameiet har vært, og fortsatt er negative til salg, sier advokat Lyng i brevet.

– Sameiets innspill angående det å ikke ville avhende området, samt konsekvensene av dette ble omtalt da planprogrammet for planen ble behandlet. Dersom det ikke lykkes å komme til en enighet om kjøp av grunn for realisering av denne planen, vil reguleringsplanen danne grunnlaget for å gjennomføre ekspropriasjon av nødvendig areal, sier kommunedirektøren i svar til innsigelsen fra Gjøsvika Sameie.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:

Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven § 12-10 å legge forslag til reguleringsplan for Gjøsvika 5 ut til offentlig ettersyn med følgende endringer: Reguleringsbestemmelsenes pkt 8.1.1 endres til:

Før det gis brukstillatelse for nye boliger innenfor planområdet, skal nødvendig infrastruktur som atkomstveger (o_SKV1-4), gang- og sykkelveg (o_SGS1), vannforsyning, avløp, elektrisitet, lekeplasser (BLK1-2) og felles område for renovasjon være etablert. Lekeplasser skal senest være etablert samtidig med ferdigstillelse av atkomstveger. Lekeplassene skal etableres i henhold til situasjonsplan nevnt i 8.2.1

Innspillene fra denne høringsrunden vil bli tatt med inn i behandlingen i andre og endelige behandlingsrunde som forventes i løpet av høsten.

       

Nei til tilbygg fra Statsforvalteren (+)

av

I saken med ønsket tilbygg mot Håelva for Bygger´n Røros har Statsforvalteren i Trøndelag kommet med  endelig vedtak. Statsforvalteren sier seg enig med kommunen og sier nei til utbyggingen.

– Statsforvalteren har i likhet med Røros kommune kommet til at vilkårene for å gi dispensasjon fra byggegrensa mot Håelva ikke er oppfylt. Dispensasjon vil føre til at hensynene bak byggegrensa, og hensyn bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt, heter det i konklusjonen fra Statsforvalteren i Trøndelag.

Det betyr at Røros kommunes vedtak av 16. oktober 2019 om avslag på dispensasjon mot byggegrensa mot Håelva stadfestes.

Statsforvalterens vedtak er endelig og kan ikke påklages. Det vil si at hvis Bygger´n skal utvide butikken så må det skje på en annen måte enn det tenkte tilbygget. Dermed ser det ut til at en lang saga har fått en foreløpig konklusjon. 

Tilbygget har vært et fast innslag i planutvalgsmøter de siste årene og har vært til behandling  fem ganger i planutvalget.

Endring av kjøremønster i Finneveta

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Som følge av vedtak på oppføring av Laddbua på tomta etter Tronshartgården i Finneveta, ønsker Røros kommune å prøve ut ulike kjøremønstre for å se hvordan dette påvirker trafikkbildet i kjernen av sentrum.

Ved oppføring av bolig på den aktuelle tomta vil en ikke kunne opprettholde dagens kjøremønster med kjøring i begge retninger gjennom Finneveta, da det blir kun en kjørebredde i hele veta. Alternative kjøremønstre i Finneveta blir da:

– Enveiskjøring mot Bergmannsgata
– Enveiskjøring fra Bergmannsgata
– Stenge veta for biltrafikk

Med bakgrunn i dette gjennomføres følgende i en testperiode på 2 uker:
Fra mandag 7. juni kl. 08.00 frem til 21. juni kl. 08.00 skiltes innkjøring forbudt fra Bergmannsgata og inn i Finneveta. I testperioden etableres enveiskjøring fra Lorentz Lossius gata gjennom Finneveta til Bergmannsgata.

Se også vedlagte kartutsnitt.

Litterær vandring i Verdensarven

av

Pressemelding fra Røros bibliotek:

Røros bibliotek arrangerer en helt annerledes vandring i Bergstaden.

Med støtte fra Nasjonalbiblioteket, har vi laget en vandring med litterær vinkling.

Vi har arbeidet oss fram til 14 stoppesteder. Alle kjente, men ikke fullt så vanlige som stoppesteder i vandringer. Her har litteraturen selv valgt de fleste stedene, og noen steder har valgt seg litteratur.
Vi tar fram både kjente og ukjente forfattere. Litteraturen er tidløs, men knyttet til Røros på et eller annet vis. 

Bibliotek har fått støtte fra Nasjonalbiblioteket til dette prosjektet. 

Formålet er 

  • Å skape ny aktivitet 
  • Bringe biblioteket ut av bibliotekrommet 
  • Skape tiltak som bringer bibliotek, litteratur og lesing til nye brukergrupper
  • Bygge erfaringer og kompetanse for metoder for formidling som kan inn i daglig drift på sikt
  • Få flere til å lese og øke utlånet på biblioteket

Første annonserte vandring er onsdag 16. juni.

Ung kultur møtes digitalt

av

Pressemelding fra Trøndelag fylkeskommune:

UKM Trøndelag inviterer til UKM digital vår 12. og 13. juni.

Det blir fem forestillinger med kulturelle innslag fra ungdom ifra hele Trøndelag,  og selve sendingen går live fra Ørland og Namsos. Alle, uansett hvor man befinner seg, kan ved å klikke inn på UKM Trøndelag få oppleve to smekkfulle dager med ung kultur fra Trøndelag.  

UKM digital vår er også en reise gjennom Trøndelag og alle kommunene.

– Her får vi sett kommunene i både sommer- og vinterdrakt, være på innsiden av kulturskolen, kulturhuset, ungdomsklubben, samt høre hva ungdommene selv sier om kultur og egen kommune. Vi får også se ulike prosjekter og kulturuttrykk, forestillinger og workshops – og ikke minst utdrag fra det lokale UKM- arrangementet, forteller UKM fylkeskontakt, Anna Josefine Kvaløsæter.

Det vi kjenner som UKM lokalmønstring har noen kommuner , til tross for mange begrensninger,  også fått arrangert.  Dette blir en helt unik mulighet til å få sett hva som har foregått når det gjelder ung kunst og kultur i Trøndelag, i et ellers vanskelig (kultur)år. 

UKM regionfestival måtte avlyses i mars 2020. I tiden etter har alle prøvd å finne løsninger på hvordan man kan få til andre og gode aktiviteter som kan løfte, synliggjøre og ikke minst tilrettelegge for arenaer der unge kan delta, møtes og skape sammen. 

– Til tross for de restriksjoner og stadige endringer, har det vært stor vilje og drivkraft, både blant ungdom og voksne til å gjennomføre og finne alternative løsninger. Det har resultert i flere gode kulturaktiviteter for ungdom gjennom året, og UKM Trøndelag er svært imponert over det arbeidet som er lagt ned. Det er derfor med spenning og glede vi nå tilgjengeliggjør dette materialet med livesendinger fra Ørland og Namsos, sier Tor Erik Munkvold, som også er UKM fylkeskontakt. 

 UKM digital vår sendes live her

Sendeplan 

Lørdag 12.juni (sendes fra Ørland)  

Kl. 12.00: Forestilling 1 – Indre Fosen, Rindal, Verdal, Høylandet, Melhus, Åfjord, Inderøy 

Kl. 15.30: Forestilling 2 – Oppdal, Rennebu, Leka, Osen, Frøya, Røros, Flatanger, Nærøysund 

Kl. 18.00: Forestilling 3 – Tydal, Namsskogan, Selbu, Røyrvik, Heim, Holtålen, Ørland  

Søndag 13. juni (sendes fra Namsos) 

Kl. 12.00: Forestilling 4 – Malvik, Orkland, Stjørdal, Frosta, Snåsa, Steinkjer, Meråker, Levanger  

Kl. 15.30: Forestilling 5 – Skaun, Hitra, Midtre Gauldal, Overhalla, Lierne, Grong, Trondheim, Namsos  

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.