Martnasnyhet og årsoppsummering fra lufthavnsjefen

Pressemelding fra Avinor Røros lufthavn:

Den tradisjonsrike Rørosmartnan går i år av stabelen fra 20. til 24. februar.  

Antallet tilreisende er betydelig, og flyselskapet som trafikkerer ruten Oslo – Røros, sørger for flere flyseter til og fra Røros’ sjarmerende martnasgater.

I år blir det ekstra flygninger midt på dagen tirsdag til fredag samt på ettermiddagstid søndag 25. februar. For å finne det beste reisetidspunktet for deg, anbefaler vi et søk på Widerøes nettsider eller i Avinors App, da det er seter tilgjengelig på flere tidspunkter.

– Det er gledelig at Widerøe igjen stiller opp på bakgrunn av lokale behov, og øker kapasiteten slik at flest mulig får oppleve årets Rørosmartna, kommenterer Lufthavnsjef i Avinor Gudbrand Rognes.

Med gode forbindelser til og fra Gardermoen med både Norwegian, SAS, KLM osv., blir det enda enklere å komme seg på martna med Widerøe i år, noe Røros lufthavn tror publikum vil sette stor pris på.

– Dette gjør den unike martnasstemningen tilgjengelig for så mange flere, det er en opplevelse som selv de med lang reisevei bør kunne oppleve, uttaler reiselivsdirektør i Visit Røros og Østerdal, Tove R. Martens.

Martnasgeneral Lillian Sandnes er tilfreds:

  • Ekstra flyavgang Gardermoen – Røros under Rørosmartnan 20.-24.februar gir deg en unik sjanse til å ta en dagstur. Om du velger avgangen kl 11.35 og retur kl 18.55 har du over fem gode timer på markedet. Ta med familien en dag i vinterferien, du rekker både kanefart, gode smaker og spennende opplevelser for liten og stor.  Ta gjerne en titt i programmet, og planlegg DIN dag på Rørosmartnan! https://rorosmartnan.no/program

Med de ekstra flyene åpner opplevelsen seg for flere som vil reise på dagstur, selv for de som ikke har sikret seg overnatting. De travle Rørosgatene er som kjent kun en kort spark- eller spasertur fra flyplassen.

Rutetidene til og fra Oslo lufthavn Gardermoen de aktuelle dagene er:

Tirsdag til fredag:

Fra Oslo: 0600 – 1135 og 1750.

Fra Røros 0705 – 1240 og 1855.

Søndag:

Fra Oslo: 1135 – 1400 og 1750.

Fra Røros: 1240 – 1510 og 1855.

Årsoppsummering for Røros lufthavn, 2023:

  • 17770 passasjerer, opp hele 31% målt mot 2022! Vi tror at stabilitet i tilbudet ut over året, god regularitet og krevende tider for jernbanen har løftet oss. Sammen med Widerøe har lufthavna levert.
  • 2037 passasjerer i desember, opp 45% målt mot samme periode i 2022. (Årets beste måned)
  • Betydelig forbedret regularitet målt mot 2022.

4,3 millioner kroner til Coop-medlemmer i Røros

Et år med stor omsetning gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge. Nå utbetales det 334 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2023.

Landsdelens største handelsaktør er eid av sine 275.000 medlemmer. Basert på handelen til det enkelte medlemmet, utbetales det kjøpeutbytte og medlemsfordeler i januar påfølgende år.

– Vi er stolte over å kunne utbetale et rekordstort kjøpeutbytte på 334 millioner kroner til medlemmene våre. Formålet vårt er å skape medlemsnytte, og medlemmene som eiere er også våre beste kunder, sier Torbjørn Skei, administrerende direktør i Coop Midt-Norge.

I løpet av de siste ti årene har Coop Midt-Norge utbetalt hele 2.063 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler til medlemmene sine. Kjøpeutbyttet overføres til den enkeltes medlemskonto.

Landets 58 samvirkelag har 1 prosent kjøpeutbytte som minimumssats. Utover dette fastsetter hvert enkelt samvirkelag sitt kjøpeutbytte basert på egne resultater og finansiell soliditet.

– Vår visjon er at det skal lønne seg å velge Coop Midt-Norge, og det er besluttet å videreføre det høye kjøpeutbyttenivået på 3 prosent også for 2024. Delingsøkonomi er populært, og det er gledelig at stadig flere ser verdien av å være medlem hos oss. I fjor fikk vi 10.000 nye medlemmer, og de er stort sett i alderen 20-30 år, sier Skei.

– I år går 4,3 millioner kroner inn på konto hos våre medlemmer i Røros. Coop er den norske dagligvarekjeden som er annerledes. Vi tror på deling med våre medlemmer og eiere i Trøndelag og på Helgeland. Hver og en har bidratt til at vi i år igjen kan betale ut et stort og godt kjøpeutbytte, sier Skei.

Omsetningsvekst i fjor

Coop Midt-Norge sine 131 butikker omsatte til sammen for 8,7 milliarder kroner i 2023. Dette er en vekst på 412 millioner kroner, eller 5 prosent mot året før.

– Vårt fokus har vært på å drive enda mer effektivt, og vi er fornøyde med det som tyder på å bli et godt årsresultat, sier Skei, som legger til at årsresultatet for 2023 først blir klart i april, sier Skei.

Tunge ryggsekker skal også bæres

– Ryggsekken til Anna er tung, men tunge sekker må også bæres, derfor er ikke dette noe stakkars meg. Men hvis jeg kan hjelpe noen med å bære sekken med mine tekster, er jo det topp, sier Anna Lundquist Langen.

20. januar blir en spennende dato for visekunstneren. Da skal hun ha plateslipp med egne sanger og melodier. Dette er et stort prosjekt der Anna gir ut 12 egenskrevne låter. Hver låt er koblet opp mot kunstnere, som har tolket Anna sine tekster. 

Anna sier det har vært en spennende prosess når kunstnerne har kommet med kunstverket for den teksten de har tolket. Noen tekster er mer åpenlyst hva de handler om enn andre. 

Låtene er ute på streamingtjenester allerede, men nå kommer CD-platen og kunstboka. Under plateslippet blir det også kunstutstilling. All kunsten som er laget til låtene skal stilles ut i Gropa på Storstuggu. 

Tredelt

Anna sitt prosjekt er tredelt. Hun har holdt på med musikk stort sett hele livet, men da hun passerte 40 bestemte hun seg for at nå skulle det være slutt på å gjemme seg vekk. Nå skulle hun frem med sine egne sanger, hun hadde stort sett spilt coverlåter tidligere.

– Prosjektet er knyttet mot åpenhet om psykisk helse Vi skal ha mer åpenhet om det, men vi skal heller ikke dyrke årsaken til at det er slik. Dyrking gjør vi i grønnsakshagen, sier Anna Lundquist Langen. Hun legger til at dette er et veldig viktig tema som står henne nær. Dersom hennes historie kan hjelpe noen, og at det faktisk går an å få til noe av drømmene sine selv om veien har vært humpete. Dersom hennes sanger eller historie kan hjelpe noen så er hun fornøyd.

Selv om veien ofte er humpete, synes Anna at man må begynne å se mennesket. Ikke bare diagnostikk eller traumer. 

– Skal vi på holde på med det hele tiden, så blir vi stort sett vår egen traume til slutt. Det er noe med det og bare se mennesket, og kanskje finne på noe annet i tillegg enn de 45 minuttene rundt et bord med en pakke Kleenex på bordet. Bruk de ressursene vi har, som inn på tunet, musikkterapi og utendørs terapi osv. Ofte når vi kjøper oss en rosebusk er vi mye flinkere til å finne hvilken plassering den skal ha, hvilket sollys og hvilken retning den skal stå enn at vi spør mennesket hva du vil og trenger, sier Anna. 

Fulgte drømmen

Til slutt valgte Anna å følge drømmen sin. Men det har kostet i forhold til å bare hoppe uti det. Men hun har fulgt den, og det ser ut til at hun kommer i mål. Det er litt med det og ikke gjemme seg vekk da. Det er noe med å sette folk på rett plass, så blomstrer de.

– Noen av tekstene mine går direkte på psykisk helse. Jeg har skrevet en tekst om tolleransevinduet, og da kan folk spørre om hvorfor jeg vet så mye om det, for det er jo et faguttrykk. Men da vil jeg fortelle dem at jeg har 20 års erfaring på feil side av læreplanen, sier Anna. Hun legger til at for å få folk ut av psykiatriboblen sin, så er det noe med det at vi må tillpasse et opplegg som den enkelte personen klarer. Det er unødvendig å sette en person med overgrepsbakgrunn på et sykehjem der en del av jobben er stell av brukerne. Da blir du ikke der lenge. Det er noe med å sette riktig person på riktig plass, og spørre hva de kan og ikke bare se traumene. Det er mye bra i systemet, men det er mye som er dårlig også. 

For tiden har Anna mange sommerfugler i magen, for det er mye som skal på plass før releasedagen. Men etter at hun fulgte drømmen sin er hun blitt tryggere på seg selv. 

– Du blir sterk av å følge drømmen din, da går du ut av mange soner og du lærer mens du går, sier hun. 

Sterkere person

Anna tror at man absolutt kommer ut som en sterkere person. Man må hoppe over så mange soner av seg selv, man blir sterkere for hver gang man trør den veien. Man kan plumpe ut i bekken noen ganger, men det gjør man ellers i livet også. Man lærer av å falle ned en tur også. 

– Når man er innlagt er det ikke noe ettervern. Du kom ut med en plastpose full av medisin som kunne ha tatt livet av flere personer. Personene i systemet prøver å hjelpe så godt de kan, men det er systemet som ikke fungerer. Du havner fort tilbake igjen. Det er klart at når du har vært innlagt, så må det være et ettervern som passer på deg. Dersom du ikke har noen rundt deg deg, så havner du fort tilbake igjen. Når man ser tilbake er det ikke ok. Dersom jeg hadde fått riktig og tilrettelagt behandling fra starten av, så kunne sykdomsløpet ha vært litt annerledes. Dersom vi hadde brukt midler på å sett folk på riktig plass i arbeidstrening, hadde vi spart mye penger og resusjer tror jeg. Det er mye bedre enn å sette pasienter på uføregrad og medisinere unødvendig. Men igjen, det handler om å se menneske og tilpasse etter behov. Det må vi snart ta lærdom av. Men er det nødvendig med medisinering og en uføregrad, skal dette selvsagt gjøres. Man skal være forsiktig med å tenke at personen «bare går hjemme» og er lat. Gå heller bort og spør så får du kanskje et annet svar. Kanskje er det en grunn til det er slik, sier Anna.

Hjelp til kulturarv-gründere

Pressemelding fra Riksantikvaren:

Næringsdrift i gamle hus er utfordrande. Riksantikvarens nye rettleiar skal gjere det enklare for kulturarv-gründerar som vil starte med næringsdrift i gamle hus.

– Vern gjennom bruk er den beste måten å ta vare på kulturmiljø. No gjer vi det lettare for kulturarv-gründerar og andre som ønskjer å ta i bruk kulturminne. Med ein ny rettleiar vil gründerar få hjelp til å starte sine prosjekter, seier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Med rettleiaren følgjer også ei samling eksempel som syner prosjekt der det har blitt starta næring i gamle hus. Eksempla syner ulike typar næring, i ulike kulturminne, og er henta inn frå både nord- og Sør-Noreg.

– Det er viktig å sjå desse eksempla i samanheng med rettleiaren, seier riksantikvar Hanna Geiran. – Det er ein ting å lese og følgje ein rettleiar, men det å få erfaringar frå andre folk som har gått gjennom denne prosessen er minst like viktig og kan i tillegg vere inspirerande, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Når ein skal etablere ny næring i eit hus med vern, kan det vere vanskeleg å vite kva for myndigheiter som må involverast og når, kva ein må søkje om og korleis ein kan få hjelp. Rettleiaren gjev ei overordna oversikt over prosessen, informasjon om dei vanlegaste myndigheitene ein kjem i kontakt med, og råd om ting du som tiltakshavar bør tenkje på når du skal planlegge tiltaket.

Ikkje enkelt

Det kan vere fleire grunnar til at oppstart av næring, både i gamle og ikkje fullt så gamle hus, er utfordrande. Undersøkingar viser at prosessane for å få dette til ofte opplevast som langvarige, kostnadskrevjande og uføreseielege. Ofte er det mange involverte myndigheiter, og usikkerheit som gjer at folk ikkje kjem i gang. Rettleiaren har som mål å gjere planlegginga i startfasen enklare. Råda skal kunne gje næringsdrivar tydelege svar tidleg i prosessen.

– Kulturminnefondet ser den nye rettleiaren som eit avgjerande hjelpemiddel i arbeidet, fordi mange som søkjer om støtte hjå oss, har konkrete planar om å gje kulturminnet ein aktiv bruk med næringsverksemd framover, seier Simen Bjørgen direktør i Kulturminnefondet.

Ofte er det mange involverte myndigheiter, dårleg dialog og usikkerheit som gjer at folk ikkje kjem i gang. Rettleiaren har som mål å gjere planlegginga i startfasen enklare.

Ulike eksempel, like utfordringar

Kulturfabrikken Bergen Kjøtt er komen inn som del av samlinga. Her har det vore utfordringar knytt til å gjere lokalet universelt tilgjengeleg. I eit bygg laga av betong vil alle nødvendige endringar som påverkar konstruksjonen vere ei utfordring. Eit anna eksempel er «Raketten» i Tromsø. Der har ein fått løyve til skjenking og no er det bar og servering av pølser i kiosken. Festiviteten i Larvik er også eit av eksempla i samlinga. Festiviteten har blitt eit fleirbrukshus, med kontorlokale, restaurant, og ein spektakulær festsal til utleige for kulturarrangement, konferansar og føredrag. Eksempla syner variasjonen i ulike næringsformer og den kreative nye bruken av gamle hus i Noreg.

– Gjenbruk av gamle, og ikkje fullt så gamle, bygg er ein viktig del i kampen mot klimaendringane og denne rettleiaren skal bidra til at det blir enklare å ta i bruk gamle hus til næringsføremål, seier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren arbeider utifrå at bruk er det beste vern, og at kulturminne og kulturmiljø er ein viktig ressurs for samfunnet, for næringsliv, reiseliv og nærmiljø. Dei skapar opplevingar og gode stadar å bu, besøke og leve i. Når kulturminne blir nytta som ein ressurs, aukar også sjansen for at kulturminna blir tekne vare på.

Ny bruk

Når ein eldre bygning med kulturminneverdiar skal få ny bruk som næring, er det ein del krav som må oppfyllast. Difor er det viktig å ha god og tidleg dialog med alle myndigheiter som er involvert, og kartleggje kor det er rom for andre løysingar og kva som er absolutte krav. Nokon krav er må-krav som ikkje kan fråvikast, medan det kan vere større rom for å finne alternativ til andre krav. Ofte finst det fleire løysingar på eit problem, og det finst fleire ulike firma som kan hjelpe til med å finne gode alternativ.

Fv. 705 kan bli stengt på kort varsel

Fv. 705 Stugudal – Brekken kan bli stengt på kort varsel. Det er sterk vind som er årsaken til at vegen kan bli stengt. Varslet fra Vegvesenet gjelder fra klokken 21.57 i kveld til klokken 14.00 i morgen 12. januar. Sluttiden er usikker og kan bli endret.

Åtte vil bli driftsoperatør

Åtte personer har søkt på stillingen som driftsoperatør i Røros kommune. Det er åtte menn som har søkt på stillingen. Her er søkerlisten:

Iver Andreas Selboe (24) fra Holtålen – Produksjonsoperatør
Steinar Grådal (41) fra Røros – Elektriker
Rolf- Preben Furuli Ludwigsen (26) fra Bodø – Rørlegger
Geir Åge Sandnes (49) fra Oslo – Sanitetssoldat
Ole Martin Aspås (55) fra Holtålen – Anleggsarbeider
Andrzej Brudzinski (47) fra Røros – Produksjonsmedarbeider
Hans Kirkhus Erlandsson (27) fra Holtålen – Anleggsleder
Arne Johannes Svendsen (30) fra Holtålen

Mistet tilskudd til frivilligsentralen

Lotteritilsynet har avvist søknaden fra Røros kommune om tilskudd til frivilligsentraler for tildelingsåret 2023. I avslagsbrevet står det at Lotteritilsynet har vurdert søknaden etter forskrift om tilskudd til frivilligsentraler, og at søknaden fra Røros kommune ble sendt etter at søknadsfristen var ute.

Søknader skal sendes innen søknadsfristen. Fristen blir fastsatt av Lotteri- og stiftelsestilsynet og informert om på deres nettsider. Fristen for å sende inn søknad om tilskudd til frivilligsentraler for driftsåret 2024 var 30. november kl. 13.00. Røros kommune sendte søknaden 1. desember, og har med andre ord ikke overholdt søknadsfristen.

Dersom en søknad er sendt inn etter søknadsfristen, vurderer Lotteritilsyneti om de likevel bør behandle søknaden basert på forvaltningsloven § 31 om fristoversitting. Denne bestemmelsen gjelder egentlig klager som er sendt for sent, men brukes i praksis også på søknader. Det vil si at selv om en organisasjon har sendt inn en søknad etter fristen, kan de likevel behandle den hvis organisasjonen ikke kan lastes for å ha sendt søknaden for sent, eller hvis særlige grunner gjør det rimelig at de behandler den. Lotteritilsynet understreker at de bare unntaksvis behandler søknader som er sendt inn for sent.

I søknaden skriver Røros kommune blant annet at den ble sendt for sent på grunn av en sykemelding og ansettelsesforhold. Det er søkerne selv, i dette tilfellet kommunene, som har ansvar for å sikre gode rutiner for håndtering av søknadsfrister. Dette gjelder også i perioder med avvik fra normal drift, som for eksempel ved sykdom. Det innebærer blant annet å sørge for at ansvaret blir delegert innad i kommunen i tilfeller hvor den som i utgangspunktet har ansvaret for å sende inn søknaden ikke har mulighet til det. Lotteritilsynet sin vurdering er derfor at det er kommunen sitt ansvar at søknaden ble sendt for sent. De har forståelse for at tilskudd er viktig for kommunen og at avvisning av søknaden kan få konsekvenser for driften av frivilligsentralen. Samtidig er det slik at alle som av ulike årsaker blir forhindret fra å søke innen fristen vil kunne rammes økonomisk. Lotteritilsynet vektlegger likebehandling, og
slik de ser det står ikke Røros i en særstilling. De kan heller ikke se at det foreligger andre særlige grunner til å behandle søknaden. Røros kommune har rett til å klage på vedtaket.

Woman. Life. Freedom åpner i dag

I dag, onsdag 10. januar, gjester menneskerettighetsforkjemperen Asieh Amini, Røros i forbindelse med åpningen av kunstutstillingen «Woman. Life. Freedom» hos Kunst & Kaos.

Iranske Asieh Amini er poet, forfatter og samfunnsdebattant. Hun har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet både i Iran og Norge. Asieh er også venn av fredsprisvinner Narges Mohammadi. I dag besøker hun Røros for å holde et foredrag om Iran og kvinners kamp for menneskerettigheter. Foredraget skjer i forbindelse med åpning av en kunstutstilling med iranske kunstnere hos Kunst & Kaos.

Woman. Life. Freedom.

I januar 2024 åpner utstillingen «Woman. Life. Freedom» i galleriet Kunst & Kaos på Røros. Utstillingen viser arbeider av iranske eksil-kunstnere bosatt i flere ulike land i verden, og deres skildringer av kampen for menneskerettigheter gjennom bevegelsen «Zan. Zendegi. Azadi.» / «Woman. Life. Freedom.»

Mange av dagens iranske kunstnere når ut med sitt arbeid gjennom å produsere verk som de viser på Instagram. Internett er blitt et viktig virkemiddel for å spre informasjon og meninger. Emneknaggen #womanlifefreedom brukes flittig, også av kunstnere.

Utstillingen på Røros vil vise et utvalg av verk fra digitale flater presentert fysisk i galleriet. Et nært samarbeid med Kjøpmannsgata-Ung-Kunst i Trondheim har gjort det mulig å velge verk fra utstillingen «A New Dawn» som ble vist i Trondheim tidligere i år. I tillegg til verk fra denne utstillingen, utvides og suppleres det med nye arbeider av kunstnere fra flere land.

Utstillingen vil bl.a. inneholde verk av kunstnerne Roshanak Rouzbehani, Azin Erfani, Ahmad Rafiei, Mehregan Meysami, Mohammad Tabrizi og Soroush Sanaei.

Åpning med musikk og foredrag

I forbindelse med åpningen vil den iranske menneskerettighetsforkjemperen Asieh Amini holde et foredrag. Videre blir det musikk fremført av de lokale musikerene Ane Linn Haagaas og Erik Roll. Ordfører Isak Veierud Busch står for den offisielle åpningen.

Kunst & Kaos på Røros drives av Ellen K. Klemmetvold, Sigrid M. Jansen og Samareh Granqvist. Samareh er født i Teheran og kom til Norge som 8-åring. Hun er i dag bosatt på Røros, og har familie i Iran, i tillegg til familiemedlemmer fra Iran bosatt i Trondheim, i USA, Canada, England og Australia. Hun leser og skriver farsi, noe som har vært av stor betydning for galleriet i arbeidet med utstillingen.

Utstillingen «Woman. Life. Freedom.» hos Kunst & Kaos mottar støtte fra Fritt Ord, Folkeakademiet Røros, Trøndelag fylkeskommune, Røros kommune og Røros hotell.

I løpet av utstillingsperioden inviterer galleriet studenter og lærere ved Røros videregående skole til gratis formidling.

Kunstutstillingen «Woman. Life. Freedom.» vises i galleriet Kunst & Kaos i Mørkstugata 3 på Røros 10. – 13. januar 2024.

Ny dyrevernnemnd oppnevnt

Mattilsynet region midt har oppnevnt ny dyrevernnemnd for avdeling Gauldal for perioden 01.01.24 – 31.12. 26. De som skal bidra i arbeidet med å bedre dyrevelferden er:

Erling Arvid Halseth, 7288 Soknedal

Odd Vårvik, 7298 Budalen

Hans Iver Kojedal, 7374 Røros

May-Britt Bjerkås, 7391 Rennebu

Bjørg Helene Skjerdingstad, 7380 Ålen

Lover mer punktlige tog i åra fremover

Pressemelding fra Samferdselsdepartementet:

Samferdselsministeren kom med lovnaden om meir punktege tog i Jernbanetalen 2024. Talen er den første i sitt slag.

– Vårt mål er at toga skal kome og gå slik det står i rutetabellane. Her har vi ikkje alltid vore flinke nok. I dei komande åra skal togtrafikken bli meir punktleg. Dette er ein lovnad frå alle i jernbanesektoren til dei reisande og godsnæringa, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Vil prioritere tiltak i ny NTP
Før påske legg regjeringa fram ny Nasjonal transportplan (NTP). Her kjem ulike tiltak som gjer at fleire tog skal gå i rute.

– Meir punktlege tog vil gi meir nøgde passasjerar og fleire vil ta toget. Vår viktigaste oppgåve er å sikre eit godt, trygt og påliteleg togtilbod på den jernbanen som vi allereie har. Berre på Austlandet er det 160.000 som reiser med tog på ein vanleg kvardag. Dei vil vi ikkje skuffe, seier Nygård.

Handlar om meir enn pengar  
– Alt handlar ikke berre om tiltak som kostar pengar. Vi treng betre samarbeid og koordinering mellom etatar og verksemder, og ein enda sterkare kultur i sektoren for forhindre forsinkingar og instillingar. Alle ledd i den store jernbanefamilien må kvar dag arbeide for dette. Her har eg høge forventingar om at etatar og verksemder vil levere betre i i åra om kjem, seier samferdselsministeren.

Ta betre vare på eksisterande jernbane
Auka innsats på drift, vedlikehald og fornying, og bedre utnytting av midlane som Stortinget løyver var blant forventingane og styringssignala som Nygård trakk fram i jernbanetalen for 2024.

Talen blei halden for leiarar i etater, verksemder og organisasjonar i jernbanesektoren.