+ Mørkt men ikke helsvart

Over hele landet rapporterer hotellene om sterk nedgang i besøket, men det går litt bedre på Røros.

– Nå er det full stopp for hotell i alle byer i Norge, sier hotelldirektøren på Clarion Hotel The Hub, André Schreiner, til NRK.

Her på Røros går det bedre. Vi har godt besøk i helgene, men merker en kraftig nedgang de andre ukedagene. Kurs og konferansemarkedet er rimelig dødt. Det er vanskelig å si hvor lenge dette vil vare. Vi kan ikke gjøre annet enn å gjøre vårt beste for å holde hjulene i gang, sier hotelldirektør Terje Lysholm til Rørosnytt.

Hotellene på Røros kan se tilbake på en av sine aller beste somre noen gang, og den basen kan komme godt med utover høsten. Det gode belegget i helgene hjelper også, og Lysholm tror det kan ha en sammenheng med stengt grense til Sverige.

– Jeg tror nok en del, som ellers ville kjørt helgeturer til Sverige, velger Røros i stedet. Røros er en sterk destinasjon i Norge, og det er de sterke destinasjonene som nyter godt av den reisevirksomheten som er nå, sier Lysholm.

Røros Hotell Foto: Tore Østby

+ Vedtok endringer i selskapsavtale

Kommunestyret vedtok i går kveld endringer i selskapsavtalen til Interkommunalt Arkiv Trøndelag. Tidligere har formannskapet innstilt enstemmig på å vedta den nye selskapsavtalen.

Saksopplysninger:
Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS (IKA Trøndelag) er et interkommunalt selskap etablert i
1987 og er i dag eid av fylkeskommunen, de fleste trønderske kommunene og Os
kommune i Hedmark.

Saksfremlegg:
IKA Trøndelags formål er å bistå eierkommunene slik at de kan overholde arkivlovens
intensjoner og bestemmelser på en rasjonell og funksjonsdyktig måte (Selskapsavtalens
§4). Dette innebærer mottak, bevaring og formidling av eldre og avsluttede kommunale
arkiver. Dette gjelder både dokumentasjon i papirformat og det som er digitalt skapt. I tillegg
er IKA Trøndelag eierkommunenes faginstans i spørsmål om dokumentasjonsforvaltning.

Kommunereformen medfører endringer i kommunestrukturen og søknad fra kommuner som
søker medeierskap medfører endring i eiersammensettingen i selskapet IKA Trøndelag IKS.
Lov om interkommunale selskaper §4, 3.ledd pkt.2 pålegger dermed IKA å endre
selskapsavtalen.

De eksisterende eierkommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Roan,
Snillfjord, Steinkjer, Verran, Ørland og Åfjord opphører. Nye eierkommuner blir Heim, Hitra,
Orkland, Steinkjer, Ørland og Åfjord. I tillegg ønsker Flatanger, Namsos, Nærøysund og
Overhalla kommuner å tre inn som eiere i IKA Trøndelag.

Dette forutsetter at alle eierkommunene fatter likelydende vedtak om ny selskapsavtale
gjeldende fra 01.01.2020.

Selskapsavtalen for 2019 og ny selskapsavtale for 2020, ligger vedlagt saken.

Innstilling:
Kommunestyret vedtar endringer i selskapsavtalen for IKA Trøndelag IKS gjeldende fra
01.01.2020.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Flokk er årets produsent

BO BEDRE har kåret Flokk til årets Produsent. Den prestisjetunge prisen er en solid anerkjennelse av den største bedriften på Røros. Begrunnelsen fra juryen tar seg pent ut på «CV-en»:

Prisen gis til en norsk bedrift som bruker design som et strategisk virkemiddel for å bygge sin profil og forretningsvirksomhet, og som bidrar til å fremme norsk design nasjonalt og internasjonalt.

Er det noe det siste halvåret har vist oss, er det at vi går en mer fleksibel hverdag og fremtid med utvidet bruk av hjemmekontor i møte. Og med det ser vi til kontormøbelprodusentene. Vi vil sitte ergonomisk riktig, på bærekraftige materialer, utført i nøyaktig presisjon av moderne teknologi. Vi vil også at møblene skal være estetiske tilføringer i interiørene våre. Gjennom sine ni merkevarer tilbyr Årets produsent alt dette. I tillegg er den med på å opprettholde norsk og skandinavisk produksjon og industri. 

Årets produsent har også utmerket seg det siste året for å tydeliggjøre sin bærekraftige produksjon, gjennom sin mye omtalte og anerkjente stand i løpet av Stockholm Furniture Fair i fjor, men også med en egen miljøavdeling, investeringer i miljø og forskning og samarbeid med Sintef. Et annet spennende samarbeid er med den prestisjefylte designskolen ECAL i Sveits. Produsenten ønsker å lære av unge hoder, den vil pushe fremover og ikke stagnere – og samtidig gi kunnskap videre til neste generasjon. En produsent for fremtiden, med andre ord.

Det er 12. gang Bo Bedre deler ut priser til landets beste designere, kunsthåndverkere og produsenter, i et år som er alt annet enn vanlig. Men før viruset tok overhånd og kansellerte det meste av designeventer på vårparten, rakk Bo Bedre å se en rekke spennende nyheter. Prisen er basert på et år med lanseringer, fra 1. mai foregående år til 30. april i inneværende år.

Juryen besto av:

  • Dr. Denise Hagströmer, seniorkurator for design og kunsthåndverk på Nasjonalmuseet
  • Kirsten Visdal, stylist
  • Runa Boman, eier og daglig leder av Norway Designs
  • Øystein Austad, tidligere partner og designer i StokkeAustad, nå Design Manager i Flokk
  • Cecilie Molvær Jørgensen, redaktør i BO BEDRE

BO BEDRE er landets ledende interiørmagasin.

+ 2,1 millioner i koronamidler til næringslivet på Røros

Røros kommune har fått nesten 2,1 millioner kroner fra staten i koronamidler fordi kommunen er en av de kommunene som ble hardest rammet av permitteringer i vår.

Midlene fra staten kan gis i støtte til bedrifter som er rammet økonomisk av koronarelaterte konsekvenser. Disse midlene blir kunngjort i morgen på nettsiden til kommunen og i sosiale medier.

– Vi ville ikke gjøre midlene tilgjengelige i sommer på grunn av den store turistmengden, reiselivsbransjen klarte seg veldig bra da og var travelt opptatt. Men vi vil gjøre midlene tilgjengelige nå utover høsten når man trenger dem, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann til kommunestyret i kveld.

Røros ble en av de store reiselivsvinnerne i sommer og gikk dermed fra rekordpermitteringer til rekordbesøk av norske turister. Høsten ser ut til å bli vanskeligere og flere av reiselivsbedriftene har allerede varslet en ny runde permitteringer.

Bedrifter som ønsker å søke må gå inn på regionalforvaltning.no for å levere søknadene.

+ Null smitte i Härjedalen

I morgen vil Regjeringen og folkehelseinstituttet trolig offentliggjøre at Jämtland og Härjedalen skifter status fra rød til gul. Det innebærer at de som krysser grensen til Funäsdalen ikke må i karantene etterpå. Regjeringen fraråder unødige reiser også til gule land.

Smittesituasjonen i Härjedalen er nå meget oppløftende. Det er ikke påvist ny smitte der siden 24. juli. Under kan du se Folkhälsomyndighetens oversikt over når smittetilfellene i Härjedalen er oppdaget.

Som stolpediagrammet viser har tendensen vært synkende lenge, og det er bare seks smittetilfeller i Härjedalen siden uke 26. Det er utviklingen ellers i länet Jämtland som er årsaken til at norske myndigheter har merket nabobygda vår i øst som rød. Det er knyttet stor usikkerhet til om smittetallene for de to siste ukene til sammen kommer under 20 pr. 100.000 innbyggere. Skjer det et smitteutbrudd noe sted i länet i nå, vil Jämtland og Härjedalen fortsatt få rød farge. Her er utviklingen i Jämtland.

VG tror Jämtland og Härjedalen skifter farge til gul i morgen. Rørosnytt tror det drøyer litt til.

+ Forvirring rundt flaskepost

I et brev til Helsedirektoratet lurer Røros kommune på hvem man skal tildele prikker til for eventuelle ulovligheter ved salg av alkohol gjennom posten.

Bakgrunnen for forvirringen er at nettstedet Lokalbrygg.no ønsker å selge øl via posten til forbrukere i hele landet og at Røros kommune har mottatt søknad fra dem om bevilgning for dette.

– Om lag 200 kommuner har i vår mottatt søknad fra Lokalbrygg.no om salgsbevilling for nettsalg av alkohol gruppe 1, deriblant oss. Søker opplyser om at de vil bruke Postens tjeneste VØT 1082 (sosial kontroll) ved distribusjon av varene. Dette skal være ordningen som Vinmonopolet også bruker for å sikre at alkohollovens bestemmelser overholdes under distribusjon, sier formannskapssekretær Anette Sæther i brevet til Helsedirektoratet.

Problemet er at det er Posten som kontrollerer, men at det er Lokalbrygg.no som er bevillingshaver sier Sæther videre i brevet.

– Vårt kontrollselskap har opplyst om at de kan utføre kontroll av nettsalget, men at det er vanskelig å sanksjonere når nettsalget involverer en tredjepart. Dersom en kontroll avdekker brudd på alkoholloven ved utlevering gjennom Posten, hvem skal da få sanksjonen? Kan kommunen tildele prikker til bevillingshaver for en feil som Posten har gjort? Lurer Sæther i brevet.

Firmaet Lokalbrygg.no har for tiden bevilgning til 45 kommuner i Norge og selger øl til disse gjennom posten. Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk står ikke på lista over bryggeri som har produkter som selges gjennom denne nettsiden.

+ Morgenflyet innstilt

Morgenflyet fra Ørlandet til Røros kom ikke ned på Røros, på grunn av tåke. Som følge av det, ble morgenflyet fra Røros innstilt. Morgentåke har skapt store problemer for Air Leap i august. Planen før oppstart var å ha flyet ståend på Røros over natten. Det er enklere å ta av, enn å lande i tåke.

Etter at rutene mellom Ørland og Oslo ble slått sammen som et coronatiltak, har Ørland blitt flyenes base over natten.

+ Enighet i byggfagene – streik avverget

Etter mekling på overtid, har Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening (BNL) kommet i havn med tariffoppgjøret på Fellesoverenskomsten for byggfag. Det betyr at streik hos Johan Kjellmark AS er avverget, om ikke forhandlingsresultatet blir forkastet i uravstemning blant de organiserte. Forhandlingsleder Per Skau anbefaler medlemmene å si ja, og han er ikke i tvil om hva som er viktigst.

– Det desidert viktigste gjennomslaget for oss, er en solid økning i minstelønnssatsene. Økt minstelønn gir en mer seriøs bransje og mer å leve av for de som jobber i bransjen, sier han.

Akkordlønn innebærer at den ansatte lønnes etter hvor mye vedkommende produserer, og har vært avgjørende for lønnsutviklingen og produktiviteten i byggenæringen. Nå skal partene jobbe sammen for å sørge for at flere i byggfagene får akkordlønn.

– Dette blir et forpliktende samarbeid hvor vi blant annet skal utrede servicesenter for akkordlønn, utarbeide en veileder for hvordan gjennomføre et akkordlønnssystem, og vi skal kjøre kampanjer for å fremme akkordlønn, sier Per Skau.

Generelt tillegg og lokale forhandlinger

Det blir et generelt tillegg på femti øre i timen. I tillegg blir det gitt et påslag på akkordtariffene, og alle satsene øker.

– Dette innebærer at alle får tillegg, og at de som har minst får mest. Samtidig er det viktig å påpeke at vi også forhandler satser i mellomoppgjør, så det blir en ny runde i 2021, sier Per Skau.

Lokale lønnsforhandlinger står for en stor del av lønnsøkningen i byggfagene.

+ Budsjetterer med 75 elever første skoleår

Aud Selboe og de andre i gruppen som jobber aktivt med å etablere en folkehøgskole på Røros budsjetterer med 75 elever i oppstartsåret.

Dette kan virke å være ambisiøst, men gruppen bak folkehøyskolen tar høyde for at man ikke oppnår ønsket elevtall. 

– Dersom søkerantallet ligger under budsjettert nivå, vil antall ansatte og kostnader tilpasses det lavere antallet elever, heter det i dokumentet.

Gruppen har satt av 400 000 kroner til markedsføring for å tiltrekke seg elever til skolen. Per i dag selv med rekordstor søkning til folkehøyskolene så er det ledige plasser på 273 linjer ved de 82 folkehøyskolene som får driftstilskudd fra staten. Det er en hard konkurranse om å tiltrekke seg elever, og det er ikke alle linjene som får nok elever til å starte opp. 

– Dersom skolen ikke skulle oppnå tilfredsstillende elevantall etter de første årenes drift, vil det tas sikte på begrenset utleie i perioder med stor etterspørsel etter overnatting også under selve skoleåret, sier de i dokumentet.

Det ordinære driftstilskuddet fra staten til folkehøgskolene skal bidra til at det kan etableres og drives folkehøgskoler i Norge. Tilskuddet bidrar til å finansiere driften ved skolene i tillegg til de pengene skolene får fra elevene. Staten fordeler i dag gjennom UDIR 945 millioner kroner til de 82 folkehøyskolene i Norge i 2020. 

Tilskuddet varierer fra Peder Morset FHS i Selbu som får 25 996 265 kroner til Pasvik FHS som får 7 553 006 kroner. Hvor og om Røros folkehøyskole ender opp i det spekteret vil tiden vise.

For folkehøyskoleprosjektet på Røros er det fremdeles høstens budsjettforhandlinger i Stortinget som er den virkelige thrilleren. Selv om de tradisjonelt sterke folkehøyskolepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti sitter i regjering er det ikke et gitt utfall at det blir bevilget penger til oppstart på Røros.

+ Stiller spørsmål om lovligheten ved å fly via Ørlandet

Ordører Isak Busch stiller spørsmål til Samferdselsdepartementet om den juridiske holdbarheten i det å kombinere en kommersiell flyrute via Ørlandet med FOT-ruten Røros – Oslo.

– Er det juridisk holdbart å kombinere en FOT-rute som var lyst ut kun for å fly Røros Oslo, med en kommersiell rute? Som tidligere sagt har jeg stor forståelse for at det var riktig å gjøre et unntak i en akuttfase, men som du sikkert har skjønt er jeg skeptisk til en forlengelse av dette, sier Busch i korrespondansen med seniorrådgiver Andreas Neumann hos Samferdelsdepartementet.

Ordføreren fortsetter med å peke på at andre flyselskaper kunne med letthet hevde at de kunne utfordret Air Leap sitt pristilbud på like vilkår.

– Da ønsker vi vårt opprinnelige flytilbud tilbake, og mener kombinering av kommersielle- og FOT-ruter utover akuttfasen kan være tvilsom, juridisk sett. Andre aktører kan med letthet hevde at de kunne utfordret Air Leaps pristilbud på like vilkår, sier Busch videre.

Busch avslutter brevet med så si at Air Leap i perioder har operert med langt dyrere flybilletter enn det rørosingene er vant med og at han ikke er fornøyd med det Air Leap har levert hittil.

– Jeg observerer også at prisene Air Leap nå opererer med er på et helt annet nivå enn det markedet på Røros er vant med, og det synes jeg er både uheldig og litt overraskende, gitt at det ligger en betydelig offentlig finansiering i bunnen. Jeg håper dere tar med disse betraktningene når dere skal avgjøre hvorvidt dagens ordning skal forlenges eller ikke, avslutter Busch.

For å sikre et flytilbud kjøper staten tjenester gjennom såkalte FOTruter. Ordningen skal sikre et tilbud der det er lite sannsynlig at flyselskapene vil drive på kommersielt grunnlag, og anbudene har en varighet på fire til fem år.