Leserinnlegg

Et utrolig sammentreff

av

Leserinnlegg av Marta Hofsøy

Er det sannsynlig at to ulike Høyre-politikere, to ulike steder i landet, har hatt en identisk samtale med en politisk interessert 13-åring? Fredag 3. september deltok jeg i en debatt for Arbeiderpartiet, der noe annet enn politikken ble hengende fast i minnet mitt.

Debatten ble arrangert av av Flerkulturelt Forum i Tromsø og Organisasjonen mot offentlig diskriminering, og jeg synes det var en god diskusjon der formålet var å oppmuntre innvandrere som kan stemme i Troms til å delta i den demokratiske prosessen, og å introdusere innvandrere for de ulike partene i Stortingsvalget. Alle partier, bortsett fra FrP, KrF og Sp stilte opp og snakket om sine respektive kjernesaker.

Disse debattene er en veldig verdifull del av demokratiet vårt, der velgerne kan bli bedre kjent med partienes meninger. Jeg brukte åpningsinnlegget mitt på å snakke om at arbeid til alle er jobb nummer én for Arbeiderpartiet, om boligpolitikk og at vi vil ha gratis SFO for førsteklassinger og rimeligere barnehage.

Høyres representant Anne Berit Figenschau deltok også. Hennes innlegg åpnet med at hun hadde møtt en ung gutt som kom bort til henne og lurte på om det var sant at «Høyre bare bryr seg om de rike». Dette utsagnet skulle gutten visstnok ha hørt fra representanter på Arbeiderpartiets stand. Figenschau ga en lang og malerisk beskrivelse av dette møtet, og jeg stusset på om denne historien i det hele tatt kunne være sann.

Selv har jeg stått i timevis på stand i Tromsø de siste ukene, og mitt inntrykk er at samtalene med velgerne stort sett handler om Arbeiderpartiets politikk. Da jeg senere den helga nevnte historien for en partikollega, viste hun meg et helt likt innlegg fra Høyres stortingsrepresentant Guro Angell Gimse som også hadde møtt en ung gutt på stand.

Historiene var bemerkelsesverdig like. Både Gimse og Figenschau hadde først snakket med gutten om «klima, miljø og skole», begge ble like «forfjamset» over hans angivelige spørsmål, begge fikk en «god prat om ulikhet» med de nøyaktig samme temaene, og begge forteller
at de glemte å nevne barnetrygd og inkluderingsdugnad. Hva er egentlig sjansen for at dette har skjedd på nøyaktig samme vis, med to ulike tenåringer, to forskjellige steder i landet? Det er jo ikke 100% umulig at gutten har reist fra Trøndelag til Tromsø for å stille det
samme spørsmålet, men det ser jo unektelig merkelig ut.

Enten velgerne jeg møter på stand er 13 eller 37 eller 72 år gamle, snakker jeg med dem om vår egen politikk. Om våre hovedsaker, som er arbeid til alle, klimakutt som skaper jobber og sterkere velferd i hele landet – om at nå er det vanlige folks tur. Men også om forskjellene mellom de ulike partiene.

Jeg ville nok aldri ha fortalt en tenåring at Høyre kun bryr seg om de rike, men jeg kunne godt ha fortalt hvilken politikk de har ført i regjering de siste åtte årene. Store kutt i formuesskatten, finansiert med smålige velferdskutt som å kutte i brillestøtten til barn, i arbeidsavklaringspenger eller i støtten til fysioterapi for brannskadde. Lista er lang. Og dette er faktisk også en del av demokratiet: Vise frem alternativene og forskjellene partiene
imellom, og det gjør jeg hver dag.

Så får folk heller gjøre seg opp sin egen mening om hvem de ulike partiene er til for – og Gimse og Figenschau får selv svare for det utrolige sammentreffet, og hvordan de bruker det aktivt i valgkampen.

Marta Hofsøy, stortingskandidat for Troms Arbeiderparti

Ut med høvelen, inn med hammeren

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

Selv om pandemien enda en gang har festet sitt grep om Norge, så er lyset i enden av tunnelen godt synlig. Vi vet vi kommer til å komme ut av dette, og vi vet at vi kommer til å komme ut av det fordi vi sto i lag og bekjempet pandemien. Tross at regjeringen gjorde det til valgflesk å kjøre en uansvarlig gjenåpning mistenkelig nære valgdagen, så står likevel vanlige folk på for å slå tilbake bølge etter bølge med COVID. 

Og, det kommer en dag da siste bølge er slått tilbake og siste lockdown er hevet. Og, akkurat da: Når den morgensola hever seg over landet vårt, så får vi en mulighet som har vært unik i min levetid. Da skal vi avgjøre hva vi skal gjøre med landet vårt. 

I åtte år har Høyre, Venstre, KrF og FrP hatt flertall på Stortinget; de har hatt mulighet til å gjøre nøyaktig det de hadde lyst til. Og, med deres velsignelse, fant Erna frem ostehøvelen. I likhet med meg en tidlig mandags morgen gikk hun ivrig frem med høvelen. Mens jeg høvler skjeggstubber, høvler hun på vårt fellesskap. 

Hun høvlet 22 millioner(!!) i fri rettshjelp for de aller, aller mest fattige i vårt samfunn. I et budsjett på en del milliarder er dette forøvrig små kutt, men for de som ikke lengre har råd til advokathjelp når deres rettigheter blir brutt, er det uvurderlig. Likeså, da skattekuttene til de rikeste skulle finansieres i 2019, så fant hun frem høvelen. Etter å ha kuttet i støtte til multihandikappede året før, skulle man tro at man kanskje ikke hadde så mye mer å høvle i. 

Men, så feil kan man ta. For, Erna høvlet da i brillestøtten for barn(!). Det er med andre ord viktigere for Høyre og deres venner, at de rikeste i Norge skulle få noen millioner til, enn at barn skal ha råd til å se. Dette, da i et land hvor den øverste prosenten av befolkninga tjener hver femte krone. 

Og nå, nå som landet trenger verdiskaping og arbeidsplasser; nå som klimakrisa og oljeprisen krever omstilling, hva går Høyre til valg på? Bedre helse? Tryggere skole? bedre arbeidsvilkår?

Nei, men Kutt i formueskatten, som selvsagt må finansieres med den gode gamle ostehøvelen.

Jeg er lei høvling, jeg! For, nå skal landet bygges og det skal bygges for vanlige folk. I åtte dryge, traurige år har Høyre, Venstre, KrF og FrP stykket opp, solgt og sentralisert. Arbeiderpartiet vil ikke bare reversere dette; vi skal ikke bare trygt tilbake til hverdagen. Vi skal forbi den kalde, blå hverdagen til Høyre og hive ostehøvelen til fordel for hammeren.

Først så skal de som tjener mest, også betale mest i skatt. Nå har vi kommet i den utrolige situasjonen at den øverste prosenten, den samme som jeg snakket om tidligere, gjennomsnittlig betaler 22% skatt! Det er altså mindre, prosentvis, enn en jevn sykepleier eller lærer. Denne gjengen, som forøvrig tjener penger på at andre folk arbeider for dem, har nok mer å gi. 

Samtidig: Aldri har det vært så mange avgifter enn under denne regjeringen, og vil ha dem vekk. Alle som tjener under 750.000 kroner året vil derfor betale mindre i skatt med Arbeiderpartiet. Men, vi skatter ikke for gøy! Disse pengene skal gå til å utvikle sterke, bærekraftige arbeidsplasser. Innen skogbruk, bygg og fiske; ressursene man kan ta i bruk er enorme. 

Størst av alt er likevel havvinden; muligheten vi har til å skape og bidra til klimakampen er så enorm at det er ubegripelig at den ikke er tatt før. Men vi skal ta ta den og vi skal skal ta den, ikke for de rike, men for vanlige folk. For nå, etter åtte lange år, er det faktisk vanlige folks tur!

Ivar Østby, Fagligpolitisk ansvarlig AUF i Trøndelag

Sametingets næringspolitikk lykkes

av

Leserinnlegg fra Sandra Márjá West, 2. kandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Gáisi valgkrets:

Hos NRK kunne vi denne uken lese en solskinnshistorie om fire samiske gründere som har fått støtte fra Sametinget. Det er deilig å se at Sametingets næringspolitikk lykkes og at samenes folkevalgte parlament dermed bidrar til at folk blir boende i distriktene.

222 millioner kroner har blitt bevilget i de to periodene NSR har ledet Sametinget. Mottakerne er like mangfoldige som Sápmi er. Reiselivsbedrifter, duodjiutøvere, fiskere, bønder og bedrifter innen kreative næringer har fått støtte. Tilskuddene har gått til oppgraderinger av kaianlegg og fiskemottak, videreforedling av reinkjøtt, innkjøp av utstyr til samisk filmbransje, oppgradering av fjøs fra båsdrift til løsdrift, støtte til verkstedbygg og etableringer av kafé og restaurant. Hva ville vel samiske bygder vært uten alle disse ildsjelene som skaper både arbeidsplasser og liv på sine hjemsteder?

Fiskeri er virkelig et felt hvor dagens unge kommer dårlig ut, sammenlignet med deres foreldre. Å få kjøpt båt, med tilhørende kvote, krever enorme investeringer og risikokapital. Her har Sametinget stilt opp med tilskudd til mange fiskere slik at de kan komme seg inn i fiskermanntallet og investere i båt og bruk.

Samisk kulturkunnskap ligger ofte til grunn for nyskapende samiske bedrifter, enten det er Skodi Rein med sine prisbelønte reinkjøttprodukter eller om det er Internasjonalt Samisk Filminstitutts (ISFI) satsning på et profesjonelt lydstudio. Det er kunnskapen om reinkjøtt som råvare og kjennskapen til det samiske filmmiljøet som gjør at disse bedriftene skiller seg ut.

Dáiddadállu er en virksomhet som har fått støtte fra Sametinget. De er et samisk kunstnerkollektiv med base i Kautokeino. Ved å samle medlemmer innen mange kunstsjangre har de skapt et hjem for samiske kunstnere og satt samisk kunst på kartet. Dáiddadállu oppmuntrer til økt samarbeid og kompetansedeling som kommer hele det samiske kunstfeltet til gode. Dette er kunstnere som forteller samiske historier og som virkelig ønsker å bo i Sápmi.

Pandemien har vært tøff for mange bedrifter, men Sametinget har spilt en viktig rolle ved å fordele krisestøtte. Sametinget har god kjennskap til det samiske samfunnet og næringslivet og kunne dermed raskt få ut midlene dit det trengtes. Dette gjorde Sametinget ved å øke pengepotten på eksisterende tilskuddsordninger, ordninger som samiske bedrifter har god kjennskap til fra før.

Små samiske bedrifter er fortsatt hardt rammet av ettervirkningene av pandemien, gjennom tapt driftskapital og lite penger til markedsføring. NSR ser det som en viktig oppgave å hjelpe samiske bedrifter over kneika når Sametinget skal revidere næringsmeldingen i neste periode.

NSR ønsker at Sametinget fortsatt skal satse sterkt på samisk næringsliv i framtiden. NSR ønsker å satse på

  • å øke Sametingets tilskudd til næringer
  • et samisk såkornfond for innovasjon og utvikling
  • tettere samarbeid og nettverk blant samiske næringsaktører
  • tilpassing av lovverk slik at samiske matprodusenter kan bruke tradisjonelle metoder for foredling av kjøtt og fisk.
  • bedre havner og veier, god mobildekning og fiber i distriktet
  • å beholde tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms

Sametinget må være offensivt og må støtte dem som ønsker å skape liv og røre i samiske lokalsamfunn. Når samiske bedrifter og lokalsamfunn lykkes, så lykkes Sametinget!

Styrk kommuneøkonomien

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Kommuneøkonomi. Smak på det ordet. Kanskje ikke det mest spenstige, sexy eller mest interessante ordet som du finner i ordboka. Men kanskje er det et av de viktigste ordene du kan legge deg på minnet og lære deg betydningen av. 

Hvor god skole, hvor gode barnehager, hvor god eldreomsorg eller hvor gode kommunale veier din kommune har bestemmes av hvor god økonomi din kommune har. Derfor er ordet kommuneøkonomi viktig.

Enten du bor i liten kommune, stor kommune, frivillig liten eller ufrivillig liten kommune må inntektssystemet vær slik at ikke innbyggerne blir straffet for hvor de bor. Statens oppgave skal være å sikre at kommunene har tilstrekkelig med midler og økonomi for å kunne utføre de oppgaver en kommune har på en forsvarlig måte. Dagens regjering med FrP som støttehjul har ført en sentralingspolitikk som straffer de kommuner som er frivillig små slik at mange kommuner omtrent har følt seg presses til å slå seg sammen med naboen mot sin vilje. Dette er Senterpartiet i mot. Et ekteskap fungerer som kjent best om det er ikke er tvangsekteskap. 

Senterpartiet ønsker og styrke kommunes økonomi. Kommunene er tjenesteprodusenter og samfunnsutvikler i hvert lokalsamfunn og er på mange måter grunnmuren i landet. På samme måte som et hus er det viktig at samfunnet har en god grunnmur så det ikke kollapser. Derfor har Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslått 3 mrd ekstra til kommunene og 1,6 mrd ekstra til fylkene så de kan få mer og rutte med.

Nå er det valg og Senterpartiet går til valg og i vårt program vil vi bla

Bruke inntektssystemet slik at kommuner og fylkeskommuner har økonomi som står i forhold til de oppgaver de skal utføre. Etter 8 år med blå-blå regjering har kommunene fått flere og flere oppgaver uten at det har fulgt penger med. Pengene må følge med oppgavene.

Ha større inntektsutjevning mellom landets kommuner og sikre at overføringer til kommuner og fylkeskommuner i hovedsak gis som frie inntekter.

Etablere en statlig låneordning hvor kommuner og fylkeskommuner kan få rentefrie lån til uforutsette utgifter pga naturskade, flom, skred eller statlige krav om naturskadeforebyggende tiltak 

Beholde generalistkommuneprinsippet. Et prinsipp som innebærer at alle kommuner har ansvar for de samme oppgavene uavhengig av størrelse og antall innbyggere.

Er du opptatt av at du skal ha gode skoler, helsetjenester og veier nært der du bor er det å styrke kommuneøkonomien en av de viktigste tiltakene vi kan gjøre. Stem Senterpartiet 13 sept

Mvh

Røros Senterparti ved Stein Petter Haugen

Når vil du rydde opp i anbudsrotet Hareide?

av

Leserinnlegg fra Guri Heggem:

Flyrutene som binder vårt langstrakte land sammen er svært viktig infrastruktur, nesten like viktig som buss og trikk i tettbygde strøk. Luftfart gir næringslivet muligheter, bidrar til verdiskapning i reiselivet og bolyst ved at avstander minskes for folk i by og distrikt. Men det forutsetter at rutetilbudet er godt nok, anbudet må inneholde gode og gjennomtenkte løsninger! 


Kommunestyret i Røros behandlet før sommeren en sak om fremtidig utvikling av arbeidsplasser i regionen. Fast tilgang på god samferdsel, inkludert flyrute, er svært viktig for fremtidig bosetting og utvikling av arbeidsplasser i Rørosregionen. Røros Senterparti mener at vi har store muligheter til å bli et attraktivt bosted for mange etter pandemien, da hele omlandet til flyplassen vår har mye å by på. Men – da må tilbudet henge med. Vi må ha samme service på flyruten til Oslo, som lignende ruter andre steder i landet. Gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje er en forutsetning for at dette skal fungere og være et attraktivt kollektivtilbud. 

Anbudet for flyruten Oslo – Røros for perioden 2020 – 2024 flys av flyselskapet Air Leap. Samferdselsdepartementet kjøper inn tjenesten, men utelot et sentralt og viktig punkt som sikrer størst mulig samfunnsnytte av flyforbindelsen – nemlig gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje. Enkeltkunder, bedrifter og reiseliv virker å være samstemte i at det er en stor mangel, som må løses! I fjor sommer uttalte samferdselsminister Hareide, på spørsmål fra Senterpartiets Heidi Greni, at han var villig til å se på organiseringen av flyruten på nytt ved behov. Behovet virker å være der. Vi er også kjent med at Hareides eget departement satt som krav at det skal være gjennomgående innsjekk av passasjerer og bagasje til aktuelle innenlandske destinasjoner, etter at dette spørsmålet ble lagt fram for statsråden. 

Regjeringen har gjennom kraftige avgiftsøkninger siden 2013 gjort det vanskeligere å opprettholde et godt flytilbud i distriktene. Innretningen på avgiftene gjør at korte innenriks- flyvninger og flyvninger med mellomlandinger rammes langt hardere enn lange internasjonale flyreiser. Senterpartiet har i lang tid tatt til orde for en tiltakspakke målrettet inn mot norske flyselskap for å sikre norske arbeidsplasser og en levedyktig norsk luftfartsnæring. I NTP har vi foreslått å starte arbeidet med å tilpasse infrastrukturen på Avinors flyplasser til nullutslippsfly. 


Når vil Hareide sørge for at flyruten Oslo – Røros får den samme standard som andre ruter innenlands? «Vi jobber med saken» er ikke lenger et akseptabelt svar, når vil du rydde opp? Vi ønsker rask respons og innføring av gjennomgående innsjekk også på vår flyrute!

Guri Heggem

Røros Senterparti

8.kandidat Stortingsvalglista Sør-Trøndelag Valgkrets

Samiske folkevalgte bør støtte den samiske befolkningen

av

Leserinnlegg skrevet av: 1. kandidat Maja Kristine Jåma, 2.kandidat Ole-Henrik B. Lifjell og 3.kandidat Lisa Marit Pentha-Stavsøien for NSR i sørsamisk valgkrets:

I våre fylker og lokalsamfunn utgjør vi en liten del av befolkningen, og mange av oss har kjent veldig på hva det vil si når vi for eksempel trenger samiskundervisning på skolen, samisk barnehageplass eller når reindrifta blir presset. 

Norske Samers Riksforbund (NSR) går til valg på at samer som trenger støtte skal få det av Sametinget. Derfor ønsker vi et sterkt Sameting med kapasitet til å kunne bistå. Vi vet godt hvor viktig den typen støtte er – fra kamper mot vindkraftverk på Fosen, for å bevare sameskolen i Hattfjelldal eller for å få et samiskspråklig tilbud i barnehagen. Vi mener at ingen skal måtte stå alene i det. 

Vi bor spredt i mange kommuner og tilbudet den samiske befolkningen har i de ulike kommunene varierer. Noen tar stort ansvar for samisk språk og er innlemmet i samisk språkforvaltningsområde. I andre steder er vi i god prosess om samarbeidsavtaler med bykommunene, slik som i Tråante. Vi opplever samarbeidet som godt når vi får på plass samiske barnehagetilbud, møteplasser og skilting av samiske stedsnavn. Sammen kan man finne gode løsninger som fremmer det samiske samfunnet. 

I andre kommuner er det mer utfordrende, særlig med tanke på arealinngrep i reindriftsområder. Når kommunene fatter vedtak som gjør det utfordrende for reindrifta, så kan vi ikke sitte stille i båten. I det sørsamiske området presses reindrifta ut av sine områder som følge av vedtak gjort i kommunene. Vi ser det gjennom vindkraftutbygginer på Fosen, Øyfjellet i Vefsn og Stokkfjellet i Selbu. Begrunnelsen er at de følger nasjonal politikk og er villig til å avsette arealer til det. Hva med de samiske innbyggerne, har de ikke rett til å opprettholde sitt livsgrunnlag?

I denne type saker, der samiske grupper kjemper mot både industrien, kommunen og nasjonale myndigheter, mener vi i NSR at Sametinget må stille seg sammen med dem. Når samer opplever urett på denne måten kan vi ikke ha et passivt Sameting. I et leserinnlegg fra Arbeiderpartiets kandidater til Sametinget har det vært påstått at det er aksjonisme. 

Om ikke vi som samiske folkevalgte støtter dem, hvem skal da gjøre det? Vi har vært ute blant folk i denne valgkampen og fått gode innspill på hva de mener er viktig. Det vi får høre er at de ønsker at vi skal stå sammen med dem.

Derfor vil NSR jobbe for et sterkere Sameting og vi mener at vår presidentkandidat Silje Karine Muotka har de musklene som trengs for å lede an det arbeidet. 

Vi vil støtte opp om de samer som trenger det. Fordi det er Sametingets oppgave, og fordi det er både riktig og nødvendig. 

Er det sant at dere bare bryr dere om de rike?

av

Leserinnlegg av Guro Angell Gimse – Stortingsrepresentant

Dette var spørsmålet jeg fikk fra en 13-åring da jeg sto på stand for Høyre i helga. Gutten fortalte at han noen minutter tidligere hadde snakket med Arbeiderpartiet som påsto dette. 

Spørsmålet kom etter at vi hadde snakket en stund om klima, miljø og skole. Jeg svarte, litt forfjamset, at dette ikke er sant. 

Vi fikk en god prat om ulikhet. Om at det er 100 000 barn og unge i dag som lever i familier med vedvarende lavinntekt. Jeg sa at skolen kanskje er den viktigste arenaen vi har for å utjevne forskjeller, og at for oss i Høyre er utvikling av skolen og læreren veldig viktg. Gutten lyttet interessert og jeg fikk mulighet til å fortelle at vi også vil at alle barn skal kunne være med på fritidsaktiviteter. Vi prøver ut et fritidskort som skal gi barn og unge, som ikke kan være med på grunn av familiens økonomi, muligheter. 

Det var mye jeg ikke fikk sagt; om økningen av barnetrygden (som har skjedd for første gang på over 20 år), gratis kjernetid i barnehagen, at 70 000 flere barn har fått redusert foreldrebetaling i barnehage og SFO og at vi har økt bostøtten.  

Jeg fikk heller ikke snakket om at mange familier med vedvarende lavinntekt opplever dette fordi en eller begge av foreldrene ikke er i jobb, og at 85% av barna i denne situasjonen kommer fra innvandrerfamilier. Forskjellene vi ser i samfunnet er ofte mellom dem som har jobb, og de som ikke har det. Vi har derfor kommet med en integreringsstrategi og satt i gang en omfattende inkluderingsdugnad, slik at personer med hull i Cv´n og nedsatt funksjonsevne skal få mulighet til å komme i jobb

Det er mye jeg skulle ha sagt til den oppvakte gutten jeg møtte i helga. Først og fremst vil  jeg takke ham for hans kritiske sans. At han undersøkte om det han fikk høre virkelig var sant. Hva han konkluderte med,  vet ikke jeg. Forhåpentligvis  fikk han en fornemmelse av at blåe hjerter er banker raskt for alle. 

Vi ønsker mer, ikke mindre, av det landbruket vi ser i Rørosregionen!

av

Debattinnlegg fra Jon Lurås Stortingskandidat MDG Hedmark, Ask Lindal Stortingskandidat MDG Sør Trøndelag, Tommy Reinås Stortingskandidat MDG Nord Trøndelag og Karina Ødegård Stortingskandidat MDG Oppland:

Vi må tenke nytt om vi skal produsere maten vår på en måte som er bra for mennesker, miljø og dyr. 

25% av verdens befolkning har ikke tilgang på nok mat, og andelen øker i møte med klimakrisa og koronapandemien. Vi vet at vi står ovenfor en global klimakrise, men samtidig produserer vi i verden mat på en måte som utarmer jorda, ødelegger naturmangfoldet og bidrar ytterligere til global oppvarming. Det må vi snu og da skal vi se til Røros!

Matproduksjonen må være etisk forsvarlig og driftes i et evighetsperspektiv. God dyrevelferd, gode klimavalg og sikring av fruktbar jord og biologisk mangfold må ligge til grunn som rammer for all matproduksjon.

Selvforsyninga svekkes og effektiviseringsjaget går på helsa løs for bøndene, dyra og jorda. I vårt alternative jordbruksoppgjør satt vi en ny kurs for norsk matproduksjon.

i vårt alternative jordbruksoppgjør ga vi bøndene dobbelt så mye som de selv ba om!
Det er 3 ganger så mye som regjeringa tilbudte.

Vi vil redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper og på sikt tette det helt. Vi skal ha en ny kurs hvor vi tar jorda i bruk for å sikre høyest mulig selvforsyning. Vi skal avslutte sentraliseringskursen og gi et særlig løft til små og mellomstore bruk. Vi skal også sikre at matproduksjonen er etisk forsvarlig og driftes i et evighetsperspektiv

MDG vil ha en statlig havarikommisjon for å finne ut hva som har gått galt med jordbrukspolitikken og hele verdikjeden. Vi foreslår også å flytte ansvaret for den samfunnskritiske jordbruksproduksjonen ut av næringskomiteen på Stortinget, og gjenopprette komiteen for landbruk som ble nedlagt i 1993.

Bondeopprøret som har oppstått roper et dramatisk varsko om arbeidspresset og den økonomiske situasjonen. Staten gjør likevel ikke noe forsøk verken på å svare opp inntektskravet som ligger i opprøret, eller ta tak i de strukturene som skapte situasjonen. Alt dette viser at utviklingen i jordbruket er på kollisjonskurs med Stortingets egne vedtatte mål når det gjelder matsikkerhet, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og et bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

Vi kommer også til å innføre matkastelov og se på kjedemakta.

Gi oss tillit så skal vi være aktive bidragsytere til å bygge videre på prinsippet om å produsere «mat i takt med naturen», og videreutvikle alt det gode arbeidet som er gjort i Rørosregionen! 

Truet livsgrunnlag ?

av

Leserinnlegg fra Merika Jonassen:

Rovdyr, forvaltning og byråkrati truer livsgrunnlaget i reinbeitedistriktet (Svahken sijte), skriver Lokalavisa 05. august side 2. I distriktet er det 6 siidaandeler/ hushold. Det dramatiske oppslaget foranlediger et par bemerkninger. Nedenfor følger en oppsummering på produksjon m.m. Alle tall er hentet fra Landbruksdirektoratets hjemmeside under fanene Ressurs-regnskapet og Totalregnskapet. 

Antall tonn per år levert slakt: 

11/1212/1313/1414/1515/1616/1717/1818/1919/20 
333229223836406023









Til slakt 19/20: 

KalverVoksneSum
8102111021

Tap til rovdyr 19/20: 

KalverVoksneSum
9011761077

Oppsummert ser det ut til at rovdyrene dreper og spiser mer enn levert til slakt. Tapstallene kan likevel påvirkes av andre faktorer, f.eks. det totale antall dyr på beite, feil ved rapporteringen, værforholdene i kalvingstida, beitetilgangen før kalving, stress i forbindelse med tidlig kalvemerkingen m.v. Elgå er et av de få gjenværende distrikter i landet som ennå bruker en unødvendig dyrebelastende merkemetode. I tillegg kommer såkalte «privatslakt» som ikke registreres på samme måte som leveranser til offentlig slakteri. Merkemetoden fører dessuten til at mange kalver ikke blir merket. Disse slaktes til fordel for «heløringskassen» som er skattefri, jf skatteloven § 2-32. Offentlige tilskudd er blitt en stadig viktigere del av næringsgrunnlaget. Totalregnskapet s. 38 viser gjennomsnittlige inntektsoverføringer fra staten år 2019 på kr 268 000,- per siidaandel. Staten har dertil bidratt med slaktebuss til Mortensson/ og en Danielsen. Øvrige reineiere, inkl. nabodistriktene, leverer slaktet til Stensaas AS, Røros. Staten har bekostet gjerder og annet for å spare anstrengelser med voktingen, statlig kjøp av livdyr m.m. Systemet som sådant, samt byråkratiets støtte og bidrag til stadig større pengeoverføringer fra skattebetalerne, gjør at man neppe kan hevde at livsgrunnlaget er truet. 

Merika Jonassen – Tidligpensjonert reineier 

SV vil fylle hullet i velferdsstaten!

av

Leserinnlegg fra Hanne Hauge Kommunestyrerepresentant for Røros SV:

To ganger den siste måneden har jeg vært hos tannlegen. Et lite hull ble oppdaget på en rutinekontroll, og måtte fylles. Heldigvis for meg har jeg ikke større problemer med tannhelsen enn noen hull (og en noe irrasjonell og flau tannlegeskrekk). Jeg kunne derfor smile med alle tennene på veien ut, også etter å ha betalt regningen. 

Mange har mye større problemer med tennene enn et sjeldent hull, og trenger omfattende tannlegebehandling. Andre igjen lar vær å gå jevnlig til tannlegen for å slippe den økonomiske belastningen, og ender opp med store tannproblemer. Her snakker vi om utgifter som langt overgår fylling av et hull. 

SV går til valg på å fylle hullet i velferdsstaten. Vi har gode tannleger i landet vår, som gir svært gode tjenester til kundene sine. Men disse tjenestene må være tilgjengelig for alle! SV vil gjennomføre en tannhelsereform, slik at det ikke koster mer å gå til tannlegen enn å gå til legen. God tannhelse skal være for alle, uavhengig av familiesituasjon og økonomi. SV vil også innlemme kjeveortopedi i det offentlige helsetilbudet, og innføre regulerte priser på nødvendige kjeveortopediske tjenester.

Vi vil fylle hullet i velferdsstaten – for alle skal ha råd til å smile!

Hanne Hauge

Kommunestyrerepresentant for Røros SV