Kultur

Etter pandemien er det blitt en tradisjon med martnasutstilling hos Kunst & Kaos. «Med blikk på Røros» er årets martnasutstilling hos galleriet i Mørkstubakken. Christer Tronsmed, Marius Amdam, Harald Risberg og Manuel Emanuelson gir hvert sitt blikk på Røros under årets martnasutstilling.

Driverne av Kunst & Kaos Sigrid M. Jansen og Ellen Kristine Klemmetvold gleder seg veldig til å vise en Røros-utstilling under martnan.

Christer Tronsmed er godt kjent hos Kunst & Kaos og har ofte et blikk på Røros. Det kommer han med på denne utstillingen også. Marius Amdam er en kunstner fra Trondheim som også Kunst & Kaos kjenner godt. Ellen Kristine forteller at han er en ekspresiv kunstner, og de gleder seg litt til å se hvilket blikk han har på Røros. Både Marius og Christer maler nå helt nye verk, laget spesielt til denne utstillingen.

Fotograf Manuel Emanuelson har fotografert Røros om natten. Det er spennende uttrykk. Og kjente Harald Risberg skal det vises trykk av som har motiver fra Røros.

Christer Tronsmed

Rørosingen Christer Tronsmed (f. 1980) er tidligere elev av Odd Nerdrum. Christer har i store deler av sitt kunstnerskap skildret Røros med bebyggelse, interiør og landskap. Gjennom tydelig fargebruk og stadig mer stiliserte former skaper han vakre, men også hverdagslige, malerier fra bergstaden og omegnen. I Christer sine motiver finner vi gjerne en kontrast mellom det gamle og det nye, mellom kulturhistorie og samtid.

Marius Amdam

Marius Amdam (f. 1969) er en ekspressiv maler med en helt særegen strek. Mange på Røros fikk i rekordfart et kjærlighetsforhold til maleriet “Ziiren” som bare med noen helt enkle penselsstrøk på lerretet skildrer Røros kirke, da det ble stilt ut (og umiddelbart solgt) under Kunst & Kaos sin høstutstilling i 2022. Amdams malerier er fargesterke og taktile, han bruker ofte tykke lag av oljemaling rett fra tuben. Til denne utstillingen vil vi også få se Marius Amdam som en aldeles fabelaktig dyktig tegner!

Manuel Emanuelson

Kunstfotograf Manuel Emanuelson (f. 1948) bor og arbeider i Skien. Emanuelson har et stort hjerte for Røros, og har hatt mange lange opphold her. Gjennom flere år har han fotografert området i og rundt Slagghaugene om natta. Gjennom vakre og særegne sort-hvitt-foto gir Emanuelson oss sitt blikk på bergstaden. Emanuelson har tidligere hatt flere utstillinger i Porsgrunn, dette er første gang bildene hans vises for publikum på Røros.

Harald Risberg

Kunstneren Harald Risberg (1917-1996) hadde et nært forhold til Røros og Rørosvidda. Hytta ved Orvos var i mange år base for hans kunstneriske virke i fjellheimen. Harald Risberg var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og ved den svenske Konstakademien. Han huskes kanskje best for sine stemningsfulle og naturalistiske landskapsmotiver. Det er i nært samarbeid med Harald Risbergs nærmeste familie at Kunst & Kaos nå presenterer et godt utvalg av Harald Risberg sine bilder, med hans blikk på Røros.

Utstillingen åpner samtidig som Rørosmartnan. Den skal stå under hele martnan. I tillegg står utstillingen også i to uker til etter Rørosmartnan. Det blir totalt tre uker med utstillingen Med blikk på Røros.

Kunstparty
Det er også blitt en tradisjon at det er kunstparty hos Kunst & Kaos i martnan. Også i år blir det kunstparty på fredag ettermiddag og kveld.

– Man kan komme og gå som man vil. Det er et party med alt som et party innebærer, og det foregår da i rammene av utstillingen «Med blikk på Røros». I fjor var det så fullt og så gøy at jeg tror at alle som var her i fjor kommer tilbake i år, sier Sigrid M. Jansen.

DJ Sola, trommeslager Sola Johnsen i DumDum Boys spiller opp. I tillegg kommer kunstnerne til partyet.

Du kan høre intervju med Sigrid og Ellen Kristine i Kunst & Kaos i TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen, fredag klokken 13 – 17. Der forteller de om utstillingen og kunstpartyet.

Leserinnlegg av Hilde Danielsen

Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonen satte punktum for kommisjonens arbeid og markerer starten på vårt felles ansvar for å skape forsoning. Rapporten har ført til en erkjennelse av fornorskningspolitikkens konsekvenser og til slutt Stortingets beklagelse. Nå må vi sammen finne ut hva som skal til for å gå videre.

Den 6. februar 2025 feirer vi den samiske nasjonaldagen for første gang etter behandlingen av kommisjonsrapporten. SV gratulerer med dagen, som både er en feiring og en anledning til refleksjon over historiske og pågående kamper i det samiske samfunnet. Forsoning er vanskelig med pågående konflikter, spesielt når de truer den samiske kulturens overlevelse. Fornorskningspolitikkens konsekvenser er fortsatt til stede, og det er mange kamper knyttet til det å være samisk, inkludert kampen for å bevare språk og kultur. Å erkjenne det, og føre en politikk som gir reell endring, lege og fornye er nøkkelen til forsoning.

SV bygger på en radikal, folkelig tradisjon og kamper som har formet det norske demokratiet og velferdsstaten. Den 6. februar er både en festdag og markerer det store politiske samemøtet i Tråante/Trondheim i 1917, hvor samer samlet seg for å løfte felles utfordringer og organisere seg. Den samiske rettighetskampen er på den måten en del av SVs politiske prosjekt. Med dette ønsker vi alle en fantastisk fin dag og feiring, og spesielt hilser vi til boatsoe/reingjeterne som er ute til fjells. 

Hilde M Gaebpie Danielsen SV. 

Under Rørosmartnan lanseres en ny romanserie med handling fra Røros og byggingen av Rørosbanen. Lanseringen følges opp med en biblioteksturné langs Rørosbanen, der forfatterparet Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård vil snakke om jernbanehistorien, hvordan jernbanen kom til å forandre på mangt og mye for de som bodde i dalførene som banen går gjennom. Forfatterparet vil også snakke om hvordan det er å skrive en romanserie sammen. Og hvordan de arbeider for å samle historisk stoff og fakta til en slik serie.

Serien starter i 1876, året før Rørosbanen sto ferdig. I løpet av kort tid har hovedpersonen Guri mistet begge foreldrene og hjemmet sitt. Hun må dra ut i det ukjente for å skape seg et
nytt liv. På Røros støter hun på den avmagrede ungjenta Emma. Selv etter at Guri har tatt
barnet under sine vinger, forblir jenta et mysterium. Rørosbanen nærmer seg ferdigstillelse, og med litt hell skaffer Guri både seg selv og Emma arbeid som kokker i en arbeiderbrakke.
Omgitt av tolv jernbaneslusk må hun lære å holde seg trygg, styre brakka og takle nye, ukjente følelser. For hvordan skal hun håndtere at hjertet brått banker raskere for en av dem? Nytt håp er første bok i en serie på 18 bøker om tap, vennskap og kjærlighet i karrige omgivelser i Rørosdistriktet.

Første bok i serien deles ut gratis, med signering fra forfatterne, for de som ønsker det. Forfatterne Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård skriver romanserier under pseudonymet Annikki Øvergård. Annikki har bl.a. embetseksamen i sykepleievitenskap. Jan Erik har vært journalist. Sammen har de tidligere utgitt seriene Rosemalt, Anna fra Røros og Cathinkas døtre. Rallar-Guri er deres fjerde romanserie.

Fredag 14. februar blir første bok i serien tilgjengelig. Boka har fått navnet «Rallar-Guri Nytt håp. Det blir lansering på Røros i forbindelse med Rørosmartnan. Tirsdag 18. februar skal redaktør Marius Aronsen bokbade forfatterne og Arnfinn Strømmevold synger rallarviser.

Du kan høre intervju med forfatterene Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård i TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen, onsdag klokken 13 – 17.

Under et koselig arrangement i Samfunnshuset Nyheim på Orvos i går kveld ble Liv Berit Luksengård tildelt frivilligprisen og Oddvar Siksjø ble tildelt kulturprisen for 2024. Det var Orvos bygdalag og Røros kommune som inviterte til arrangementet. I tillegg til prisutdelinger var det underholdning ved Olav Luksengård Mjelva og Oddvar Siksjø fortalte blant annet om historien til Nyheim og området rundt. Det var også servering. Prisene ble delt ut av ordfører Isak V. Busch.

Frivilligprisen

For Liv Berit Luksengård betyr det veldig mye å få frivilligprisen. Man får litt tilbake for det man har gjort i mange, mange år. En anerkjennelse.

Liv Berit har vært med på mye frivilligarbeid de siste 25 årene. Det begynte med Vinterfestspill i Bergstaden, deretter har det blitt mange arrangementer opp igjennom årene. Hun har for det meste vært med på arrangementer innenfor kultur.

Å være med som frivillig gir mye tilbake. Man får mange fine opplevelser. Man blir også kjent med mye folk som man aldri ville kommet i kontakt med ellers. Man stifter også bekjentskap utenfor kommunegrensen. Man blir også kjent med folk innen flerkulturell bakgrunn som er med å trekke i trådene på forskjellig. Det er veldig spennende og interessant, sier Liv Berit Luksengård. Hun har utvidet bekjentskapskretsen mye i gjennom årene med å være med som frivillig.

Liv Berit skal fortsette med frivillighet. Først er det Femundløpet som står for tur. Etterhvert blir det Elden. Hun skal også en tur hjem til Hallingdal og være med på Folkemusikk dagene som hun har vært med på de siste 15 – 20 årene.

Å være med som frivillig gir også kulturopplevelser.

– Selv om du er på jobb så får du også mye fine opplevelser oppi dette som gir veldig mye på alle måter, sier Liv Berit.

Liv Berit har lest i en artikkel at den som kan delta i frivillig arbeid, den får også en økt lykkefølelse. Frivilliginnsats er også med på å forebygge ensomhet.

For Liv Berit har det vært givende å være med å bygge opp et arrangement fra bunnen og til det er ferdig og kommet i mål. Som frivillig er hun veldig opptatt av at man skal ha det trivelig i lag. At de som man har med seg skal bli både sett og føle seg trygg på¨den oppgaven som man er satt til å gjøre. Og føle seg ivaretatt og ikke minst få takk. Takk for at du er med. Takk for at du stiller opp. Det er fint å kunne si takk for i kveld når de er ferdig og går hjem.

– Og husk, alle er like viktige. Enten du er med å gjøre det ene eller det andre. Uten alle frivillige i Norge ville det ikke vært så mange arrangementer. Vi er avhengig av at alle tar et tak og trår til der det trengs. Så min oppfordring til dere nå og til andre det er vær med, ta et tak der det foregår i lokalsamfunnet og du vil få veldig mange fine opplevelser tilbake, sa Liv Berit i sin takketale.

Kulturprisen

Oddvar Siksjø fikk kulturprisen. For han er prisen anerkjennelse for det han holder på med.

– Det var egentlig overraskende først og fremst da. Jeg visste at det var noen som hadde nominert meg, men å få den da ble jeg nesten litt satt ut. Når jeg ser på listen over de som har fått prisen før i kulturkommunen Røros så er det stort å bli lagt til der, sier Oddvar Siksjø.

Prisen gir Oddvar til samfunnshuset Nyheim. Når Oddvar fikk prisen lurte Orvosingene på om han ikke ville at prisen skulle deles ut i Nyheim. Det setter Oddvar veldig stor pris på.

– Her har jeg vært siden jeg var ett år, sikkert så. Har vært på mange treff, og i å med at dette var et gratis arrangement så kostet det litt. Det var veldig enkelt å gi prisen tilbake hit, ja, sier Oddvar.

Under arrangementet hadde Oddvar et foredrag om Nyplassen. I 1657 var det ca 30 arbeidere fra Arvedalsgruve, som den gangen var nystartet, som satte seg opp små hus på begge sider av ei gate som fortsatt eksisterer. Men byggene har skiftet eiere og nye bygg har kommet opp. Den gangen var den store furuskogen som sto nettopp blitt hugget ned. Bare røttene sto igjen da de begynte å sette opp hus der.

I 1908 ble Nyheim satt opp. Den gang var det 100 kvadrat. Etter det er huset blitt utvidet et par ganger. 2700 kroner kostet det å sette opp huset.

Oddvar fikk blant annet kulturprisen fordi han er en flink kunstmaler. Det er noe han har holdt på med lenge, men det er først de siste 20 årene han har intensivert det litt mer. Særlig etter at han ble pensjonist. I Nyheim i går kveld var veggene pyntet med mange av Oddvar sine malerier. Ved scena sto et maleri som en privatperson kjøpte i Galleri Kårstuggu for noen år tilbake. Maleriet viser en sommerdag sist i juli med ballblom og storknebb på et jorde som ikke er slått på ei stund. Oddvar har malt stemningen. Oddvar er også godt kjent for jordfargebildene som han lager.

Oddvar har gitt ut et hefte om Kongens gruve. Det er blitt veldig populært.

– Der tror jeg at jeg trefte på noe slag. For det ble veldig populært og solgt mye av, sier han.

Særlig det gamleste Kongens fra 16 – 1700 og 1800-tallet var det ikke mange som visste så mye om.

– Jeg liker å holde på å granske slikt gammelt, så jeg fant ut en del om det der med god hjelp av andre da, sier Oddvar.

Kongens gruve ble brent ned på 1970-tallet, og ble kanskje dermed litt glemt. Det ble mer fokus på det andre gruvesenteret på Storwartz. Oddvar synes det er forståelig med Olavsgruva der det er tatt vare på en del. På Kongens ble det ikke det.

– Den eldre garde kommer på husene som sto der. De ble nedbrent midt på 1970-tallet. Det er sikkert litt med det også, sier Siksjø.

Oddvar tror det enda kan bli flere malerier fra Kongens, men noen flere skriveri derfra, det tror han ikke at det blir. Men han skal fortsette å skrive litt fremover. Det er mye historie på Orvos. Oddvar har tidligere skrevet litt om Orvos sin historie i forskjellige blad.

– Men akkurat Orvos kan jeg nok finne på å granske litt mer på senere, ja, sier kulturprisvinneren.