Julegrana tennes i ettermiddag

I ettermiddag starter den koselige førjulstiden for full på Røros. Røros Handelsstand ønsker velkommen til julegrantenning i julestaden Røros. Det er blitt en hyggelig tradisjon at Rørosinger og besøkende på Røros lørdag før første søndag i advent samles til tenning av julegrana i Bergmannsgata. Det blir gang rundt juletreet, musikk og nisser.

Dette er et gratis arrangement i regi av Røros Handelsstands Forening i nært samarbeid med Røros kommune, som også leverer begge de to store juletrærne i Røros sentrum.

På arrangementet blir det musikk med Rikke Lolk Norvik, og julesanger med Røros Janitsjarorkester. Årets julehilsen er ved kommunedirektør i Røros kommune, Kjersti Forbord Jensås. Konferansier er Sigrid M. Jansen som er leder i Røros Handelsstandsforening. Og selvsagt kommer nissen.

Arrangøren ønsker små og store varmt velkommen til et hyggelig og gratis utendørs familiearrangement.

Røros Janitsjarorkester og Nissefar under julegrantenningen i Bergmannsgata i 2020. Foto: Tove Østby

Får kulturprisen

Formannskapet i Røros kommune vedtok torsdag 21. november at årets kulturpris tildeles Arne A. Tønset. Kulturprisen kan deles ut til personer, lag eller foreninger som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet innen kommunen eller som har bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan.

Har bidratt sterkt til å bekjentgjøre Rørosnaturen

Arne A. Tønset ble født i 1948, og vokste opp på Røros. Han har, bortsett fra noen år under skolegang, hatt hele sitt yrkesaktive og kunstneriske liv her. Hovedbegrunnelsen for at Arne A. Tønset mottar kulturprisen er at han gjennom hele sitt liv har vært opptatt av fotografering og naturformidling, og har bidratt sterkt til å gjøre naturen i Rørostraktene kjent og verdsatt. Hans formidling av fjellnaturen er enestående, og hans uhøytidelige fortellerstil og varme humor har gledet mange. Det er ikke mange som har fotografert dyr og fugler, landskap, skiftende årstider, jakt, rekker med hester og lasskjørere i vinterstorm eller fiske og fjellturer i Rørosnaturen slik Arne har gjort! Arne har stor forståelse og respekt for all natur, og hans gode holdninger til små og store medskapninger er forbilledlig. Tønset er en våken naturobservatør og en fremragende fotograf som fortjener anerkjennelse etter mange år der han raust, og ofte uten form for vederlag, har formidlet natur gjennom sin store fotokunst.

Naturformidling på flere arenaer

Arne A. Tønset har gjennom flere tiår reist vidt med sine fotoforedrag. Han har vært innom de fleste samfunnshus i vår kommune og samtlige nabokommuner, i tillegg til at han har formidlet sine fotoserier en rekke steder i Gauldalen og Østerdalen og på steder som Oppdal, Romsdal, Fosen og Rørvik. Foreninger som LHL, Rørosforeningene i Oslo og Trondheim, pensjonistforeninger og fotoklubber har hatt glede av hans presentasjoner. Gjennom mange år har Arne holdt bildeforedrag i svenske bygder i Härjedalen og i Jämtland, og det er også på svensk side at han har gjennomført sine enestående fotograferinger av bjørn. Videre har Tønset hatt egne fotoutstillinger, og deltatt på utstillinger i regi av andre. Han har bidratt i flere publikasjoner for store og små både lokalt, regionalt og nasjonalt. Han har også holdt ukeskurs i fotografering for ungdomsskoleelever. Bildene hans er å finne i offentlige bygninger og en rekke bedrifter, så vel som i mange private hjem.

Formidling av bilder skjer nå i stor skala gjennom digitale kanaler. Hver morgen legger Arne ut et nytt bilde og en liten tekst på Facebook. Mange begynner dagen med å klikke seg inn for å se dagens “Arne-bilde”. Tekstene hans er ofte humoristiske, men under ligger det en forståelse av at naturen er en umistelig verdi.

Røros kommune gratulerer Arne A. Tønset med velfortjent kulturpris!

For orden skyld: Artikkelforfatter Tore Østby har gitt ut to barnebøker sammen med Arne A. Tønset.

Glitter, glam og ABBA-hits til Rørosmartnan

Pressemelding fra Røros konserter:

Lisa Stokke har imponert ABBA-fans verden over i en årrekke som den originale Sophie i en av de mest suksessrike musikalene i historien; Mamma Mia, og nå kommer hun og bandet til Røros 21. februar under Rørosmartnan 2024!

Lisa Stokke ble verdenskjent da hun skapte og spilte hovedrollen som datteren Sophie i den opprinnelige oppsetningen av Mamma Mia! på West End i London som har blitt en av de mest suksessrike musikalene i historien. 

«Lisa loves ABBA» tar publikum med på en reise gjennom Lisas egen oppvekst som lidenskapelig ABBA-fan. 

Gjennom sin helt unike erfaring av å bli utvalgt og jobbe personlig med Björn Ulveus og Benny Andersson rundt musikal-suksessen, skaper Lisa og bandet en musikalsk fest-atmosfære som tar publikum tilbake til ABBAS storhetstid. 

Små anekdoter fra hennes opplevelser med ABBA serveres gjennom konserten hvor man får høre låter som «The Winner Takes It All, «Dancing Queen», «Mamma Mia», «Gimme Gimme Gimme» og mange flere av sangene som betyr så mye for oss alle. 

Vi ser frem til en fantastisk konsertopplevelse med Lisa Stokke og bandet, og ønsker alle hjertelig velkommen til en uforglemmelig ABBA-hyllest!

Energisk åttemannskollektiv på Ungdommens Hus

Torsdag 7. september spiller spacedisco- og krautrock-bandet Drongo konsert på Ungdommens Hus. 

For første gang besøker bandet Ungdommens Hus Røros, og skal man tro omtalen fra P3.no, kan vi forventeoss en “forrykende fusion med fremdrift som ti ville hester.”.

Bandet feirer nytt album som slippes 1. september, hvor bandet legger på svøm i et hav av suggererende rytmer og sprellende temaer, i en strøm av effekter og rare lyder.

Drongo består av Auver Gaaren, Øystein Heide Aadland, Eirik Ask, Tov Espelid, Nicolai Gill Johannessen, Håkon Sakseide, Kristoffer Tokle og Hans Uhre.

– Det er bare å glede seg til en unik konsertopplevelse med hele 8 dyktige musikere på scena, skriver Ungdommens Hus på arrangementets Facebook-side.

Inviterer til gitarfestival på Sundet

Akustiske Landskap: Sundhaugen Scene er et nyoppstartet konsertsted i en gammel tømmerlåve på Sundet. På lørdag innvies scenen med gitarfestival.

For snart tre år siden bestemte Rune Aalberg Alstad og familien å selge leiligheten i Trondheim, følge drømmen og kjøpe et småbruk på Sundet. Innimellom jobb og småbarnsliv har han snekret om låven til å bli et konsertlokale, Sundshaugen Scene.

– På småbruket vi kjøpte på Sundet på Røros fulgte det med en låve, og det gamle tømmerbygget gir en veldig unik atmosfære for kunstnerisk aktivitet. Planen er å bygge det opp litt gradvis, så får vi se hva det blir til, sier Rune.

Førstkommende lørdag innvies scenen med gitarkonsert i forbindelse med gitarfestsivalen Akustiske Landskap i Trondheim.

Løfter fram unge talenter
Blant artistene som spiller, er to unge talenter fra kulturskolen, hvor Aalberg Alstad jobber som kulturskolelærer. Gitartalentene Elise Tagg Sevatdal (17) og Maria Neduzha (12) vil bli å se i helgen på den unike konsertscenen.

– Jeg synes det er fint å la de unge få vise seg fram i en unik konsertramme. De er jo framtiden, så jeg ønsker at musikklåven skal ha et fokus på å bidra til å løfte fram den yngre generasjonen av musikere i regionen, sier Rune. 

Alf Wilhelm Lundberg er også på plakaten. Lundberg er en gitarist og komponist fra Haugesund nå bosatt i Trondheim. Denne kvelden tar han turen til Røros for å spille en solokonsert. Her får vi høre musikk fra hans soloplate «The Beauty and the Beast – live at Nidarosdomen»

– Alf har i de senere år spesialisert seg på å spille på en såkalt 8-strengs Brahmsgitar, en unik gitar som det vil bli mulig å få oppleve denne lørdagen. 

I tillegg til vil vi få se Rune & Christer band på konserten, som har etablert seg som en stødig og allsidig duo med akustisk gitar, tostemt vokal og perkusjon. De vil for første gang spille egenkomponerte låter denne kvelden, og det vil også bli gjort opptak for utgivelse.

Høsten på Storstuggu

Jazz, folkrock, vise, litteratur, teater, stand-up, kor og storband. Storstuggu planlegger en begivenhetsrik høst med navn som Åge Aleksandersen, Trondheimssolistene, Gåte og Jarle Bernhoft.

– Bredde og kvalitet er vi opptatt av, vi ønsker å tilby kultur til alle aldre og i mange sjangre. I høst kan vi tilby alt fra korsang til morderisk moro på Kielferga, skriver kulturhusleder Anne Linn i en pressemelding. 

– I vår begynte vi med en referansegruppe for å få innspill og gode diskusjoner rundt programmet. Referansegruppen består av folk i forskjellig alder og med ulike interesser, og det er motiverende og spennende å jobbe med de. I referansegruppa har de jobbet med meropplevelser, og på programmet står alt fra gratis dansesession til tre retters middag på hotellet.

Kombiner kultur med middag
– Hos oss kan du nyte en bedre 3 retters middag med tilhørende god drikke før du går tørrskodd til konsertlokalet, forteller hotellsjef Lena Lindgren. Nå tilbyr de middagspakke før konsert med Åge Aleksandersen den 29. oktober, og før konserten med Jarle Bernhoft 1. desember.

-Vi har fokus på lokalmat, alt som serveres skal være på naturens premisser. Er ikke råvarene å oppdrive i nærområdet, vektlegges alltid økologiske, nasjonale produsenter, sier Lindgren.

Innspill fra publikum
-Det å få være med i en referansegruppe er veldig givende og artig, forteller Rasmus Bromstad, som ble med i gruppa i vår. Han trekker frem noen høydepunkter – Jarle Bernhoft, Gåte og Grand Kyiv Ballett er for stort og bra til at man ikke kan få det med seg! På tips om meropplevelse trekker han frem Johnny Cash: -Cash Commitment + Walk The Line på kino! Høres ut som en herlig kveld på storstuggu, sier Bromstad.

-Vi kan også tilby quiz før Riksteatret sin forestilling «Detektimen», sier Anne Linn og oppfordrer folk til å gå inn på Storstuggu sine hjemmesider for å lese mer om programmet. 

Marianne Skaug er også med i referansegruppen: -Dette er et flott og spennende initiativ, for å få innspill fra ulike aldersgrupper. Håper flere vil bli med også utover høsten. Det er flere ting Marianne gleder seg til i høst: -Detektimen med Riksteatret blir spennende nostalgi på øverste plan. Og Bernhoft har jeg aldri hørt om, så det MÅ jeg få med meg. Jeg er alltid åpen for nye opplevelser.  

Viktigheten av å møtes
-Jeg tenker stadig på hvorfor vi gjør det vi gjør, og hva vi jobber for å få til. Og jeg kommer alltid tilbake til at det kanskje er viktigere enn noen gang å satse på kultur. Vi trenger å møtes, vi trenger fellesskap, og kultur er en viktig arena for inkludering, sier Anne Linn. -Vi trenger å kjenne opplevelsene på kroppen, være sammen og ha gode samtaler og diskusjoner rundt felles opplevelser.

Kulturhusleder trekker frem følgende arrangementer som hennes personlige høydepunkter.

-Høstens store familietips er dans, mener Anne Linn.  -I august kan du bli med på hiphop-dansesession før musikalen «Hør a dagbok!», og i desember får vi besøk av selveste Kyiv Grand Ballet med juleklassikeren Nøtteknekkeren. Billettene går unna, så her er det bare å hive seg rundt, oppfordrer hun.

Gir ut bok om Per Bergersen

Musikkjournalist Arvid Skancke-Knutsen har i forbindelse med ny-utgivelsen av Per Bergersens album «P.B», skrevet en bok om den lokale musikeren: – Han er nok en av de aller største kult-figurene i norsk rock.

Skancke-Knutsen har vært involvert i prosjektet Norske albumklassikere, som er en serie med folkefinansierte re-utgivelser av musikk som ikke har vært utgitt tidligere, eller som er vanskelig å få tak i. Christer Falck og John Richard Stenberg er initiativtakere bak prosjektet. Per Bergersens album «P.B» har blitt ugitt både som CD og vinyl i serien.

Genuin kult-klassiker
Skancke-Knutsen har tidligere jobbet for flere musikkmagasiner, blant andre Puls og Ballade. I sistnevnte magasin jobbet han som redaktør, og var den første som skrev en anmeldelse av Per Bergersen-albumet da det først utkom i 1990. Der omtalte han albumet som “Genuin kult-klassiker”.

Prosjektet Norske albumklassikere har han vært involvert i fra starten, og har skrevet liner notes(tekst til omslaget) til alle de rundt 450 utgivelsene som har kommet så langt. 

– Blant de cirka 450 utgivelsene på Norske Albumklassikere, er «P.B.» den plata som ble raskest finansiert, forteller Arvid. Utgivelsene er folkefinansiert, og oppslutningen var overraskende høy når det var Bergersen som sto på plakaten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Arvid Skancke-Knutsen var den første som skrev en anmeldelse av Per Bergersen-albumet i musikkmagasinet Puls da det ble utgitt i 1990. Der omtalte han albumet som “Genuin kult-klassiker”. Foto: Faksimile fra Puls.

100.000 på et par timer
For å gjennomføre en slik re-utgivelse, trengs det 30.000 kroner. I tilfellet Bergersen var ikke det noe problem.

-Rett etter vi la ut utgivelsen til finansiering på Norske albumklassikere, så gikk Christer Falck seg en tur. Da han hadde gått seks kvartaler så var plata fullfinansiert, sier Arvid, – Og innen det hadde gått et par timer hadde vi fått inn 100.000. 

Ikke sett lignende kjærlighetsdugnad
Skancke-Knutsen sier at interessen for Bergersen slo alt du kan ramse opp av langt mer kjente og større artister. Engasjementet rundt sangeren var også han til stede på Røros allerede da plata først skulle gies ut i 1991.

– Det er helt rørende hvis du ser tilbake til det som hendte høsten etter at Per døde, hvor lokale ungdommer bestemte seg for at Per ikke skulle gå i glemmeboka, og satt på dugnad og jobbet med å finne de beste innspillingene til plateutgivelse, og brettet omslag til langt på natta, forteller Arvid, og tilføyer: 

– Jeg kjenner ikke til en lignende kjærlighetsdugnad som den som foregikk på Røros når den plata skulle ut.

De fem store i norsk rock
Interessen for Bergersen har Skancke-Knutsen hatt siden han på starten av 90-tallet først omtalte artisten i sin anmeldelse av plata.

– I boka siterer jeg musikkjournalist og Turboneger-medlem Knut Schreiner, som skrev en artikkel om Bergersen. Han skrev at vi må ikke bare snakke om de fire store i norsk rock, men at det burde gjøres plass til at Bergersen som den femte (de fire store er deLillos, Dumdum Boys, Jokke og Valentinerne og Raga Rockers. Red. Anm.), forklarer Skancke-Knutsen. Han legger til at ved siden av et par navn fra black metal-miljøet, er nok Per Bergsersen den største kult-figuren i norsk rock.

I arbeidet med den kommende boka, har Skancke-Knutsen jobbet med mange ulike kilder, og har intervjuet mange som kjente Per.

– Det er veldig viktig å få denne boka så god som mulig, og siden Per dessverre ikke er med oss, har jeg pratet med en del av de som kjente han, og gått gjennom en del kilder i form av artikler og lignende. Jeg har blant annet intervjuet folk som aldri har blitt intervjuet om, Per før, sier Arvid. 

Så langt er det allerede mange som har forhåndsbestilt den kommende boka om Bergersen, og interessen, forteller Arvid, er stor. I tillegg til boka om Bergersen, skal Skancke-Knutsen gi ut enda en bok i høst, som handler om hele prosjektet Norske albumklassikere. Begge kan bestilles på www.norskealbumklassikere.no

Boka planlegges utgitt på Falck Forlag i høst. Foto: Privat.

Sommerkonsert på Øverhagaen med Guren Hagen

Den folkekjære visesangeren og fortelleren Guren Hagen kommer til Røros 25. august.

Guren er en av Norges fremste visekunstnere og historiefortellere med et trofast publikum både på konserter og ved radioapparatene. Han har til nå gitt ut hele tretten album med kjente og kjære låter som Det store i det små, Hotell Jord, Sammarsmårrå, Hjertet mitt og Vakre du. Sommeren 2023 tar han med seg sommerslagerne sine, sammen med flere av sine kjente og kjære sanger, og gjør egne sommerkonserter for eldre. Røros er et av stoppestedene. Dette skriver Røros kommune på sine nettsider.

Konsertene til Guren er en reise der melankoli, humor, sorg og gleder går hånd i hånd. Alle livets fasetter blir det sunget og fortalt anekdoter om, og det at han ofte bruker sitt eget liv og erfaringer som bakteppe gjør at det hele føles nært og ekte. Det er slett ikke uvanlig med både latter og tårer under en opptreden med Guren.

Guren har blant annet fått Prøysenprisen og Sandbeckprisen for sitt arbeide. Han var også med på hyllestplaten til Vidar Sandbeck, Gull i fra grønne skoger, sammen med blant andre Vamp, Jan Eggum og Lillebjørn Nilsen. Guren har i tillegg etablert seg som låtskriver og tekstforfatter for andre artister som Ole Edvard Antonsen og Sissel Kyrkjebø.

Fredag 25. august spiller Guren Hagen på Røros gjennom Den kulturelle spaserstokken, og tar turen innom både Gjøsvika sykehjem og Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter. Konserten på Øverhagaen er åpen for alle, og begynner klokka 14.30. Arrangementet er gratis.

Teaterlaget inviterer til Kick-Off

Bergstaden Teaterlag planlegger revy, og inviterer deg som vil bidra til Kick-Off mandag 21. august. 

Med forestillinger som Motorstopp, Tuschke!, Jeven Tuschke! og En Midtsommernattsdrøm, har Bergstaden Teaterlag i snart 45 år vært en hjørnestein i det lokale kulturlivet. 

Etter noen år med pandemi og mindre aktivitet, er nå teaterlaget tilbake i full form, og klar for nye sprell.

Teaterlaget satser på sceneglede og går tilbake til sine røtter når de nå skal sette opp revy i Sangerhuset. Nå ønsker teaterlaget at så mange som mulig dukker opp på Kick-Off.

– Har du lyst til å stå på scena, eller ønsker å bidra med tekster, sangferdigheter, eller kanskje bidra på å løfte humøret? Revyen er åpen for alle, så her er det bare å møte opp, skriver Bergstaden Teaterlag i en pressemelding.

Bak fasaden: Bli med inn i Bergstaden Ziir

Med sogneprest Harald Hauge som guide, tar vi deg med på en vandring gjennom det mektige steinmonumentet som Johan Falkberget kalte «Fjellets katedral».

Dette er første del i en serie hvor vi tar med leseren på innsiden av kjente bygg.

Kirka ble bygd av Røros Kobberverk i perioden 1780-84. Pådriver for byggingen og øverste ansvarlige for prosessen var direktør ved Røros Kobberverk, Peder Hiort. Med et kirkespir på drøye 50 meter og 1.600 sitteplasser, er det norges femte største kirke

Mange er kjent med kirkerommet i Ziiren, og en del har til og med klatret de mange trappene opp til kirketårnet, men fortsatt er kirka full av rom og avkroker som de fleste av oss ikke har besøkt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sakristiet i Røros kirke: – Her går jeg inn og ut og gjør mine forberedelser og har samtaler med de som skal delta i gudstjenesten, enten det er kirketjenere, konfirmanter, frivillige tekstlesere, organister eller hvem det nå er, sier Harald Hauge. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Sakristiet – kirkas backstage
Et sakristi brukes til å oppbevare alterbøker, messeklær og hellige gjenstander, og er et omklednings- og oppholdsrom for presten. I Røros kirke ligger sakristiet bak kirkerommet i bakenden av bygningen.

– Sakristiet i Røros kirke er noe veldig mye mer enn bare et lager-rom eller et walk in closet. Det er rommet der dåpsfamiliene gjør sine forberedelser før dåpsseremonien, forteller Hauge, – Jeg tilbringer ganske mye tid i dette rommet. Her går jeg inn og ut og gjør mine forberedelser og har samtaler med de som skal delta i gudstjenesten, enten det er kirketjenere, konfirmanter, frivillige tekstlesere, organister eller hvem det nå er. Hauge legger til at sakristiet også fungerer som en backstage for musikere under konserter og gudstjenester. 

I sakristiet finner vi skap med presteklær. Vi finner et galleri med malerier som portretterer Borgrevinch-slekta, vi finner en safe med kirkesølvet og kirkens mest verdifulle gjenstander, og ikke minst:

– Alle sakristier med respekt for seg selv har et skap som dette, med bøker, lys, program og lyspærer. Harald åpner et skap i veggen og viser at til og med kirker har sine dedikerte roterom.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kirkesølvet: – Jeg lurer på om den her er den eldste gjenstanden vi har bevart. 
Den er datert 1651, sier Harald etter å ha åpnet safen og tatt ut en gammel vinkanne, – denne har vært brukt i forbindelse med nattverdsfeiringen. Kanna er eldre enn selve kirka. Foto: Svend Agne Strømmevold.
– Sakristiet under oss, og her er rommet jeg kaller for sakristiloftet. Det har ikke så mange funksjoner lenger, men det har nok en mer administrativ funksjon da Kirkekontoret i noe større grad var i kirka. Det kunne bli benyttet møterom for ulike rådutvalg. Her henger det også noen bilder som vi ikke har plass til, sier Hauge, og tar oss videre med opp til loftet over sakristi-loftet, som i praksis fungerer som et roteloft. Foto: Svend Agne Strømmevold.
– Prekestolen brukes sjeldnere nå. Jeg bruker den julaften og på de store høytidsdagene, og ellers ved spesielle anledninger. Før i tida ble den brukt hver søndag, forklarer Hauge. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Barokkorgelet ble bygget i den gamle kirken og innviet i 1742. Det har 10 piperekker med til sammen cirka 500 piper. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Hauge forklarer at de pipene vi ser fra kirkerommet bare er en fasade, og at de ytre pipene ikke er spillbare, de er der bare for syns skyld. Selve barokkorgelet er innmaten, inne bak fasaden.

– Når orgelet ble flytta hit fra gammelkirka, ble det bygget en ny kasse og fasade så det skulle passe interiøret, forteller Harald, og legger til:

– Det er et veldig flott og godt bevart instrument. Det kan ikke brukes så mye til vanlige gudstjenester, til det er det både for lite og dessuten er det stemt etter naturtonestemming som gjenspeiler perioden instrumentet ble bygget, som var før man standardiserte instrument-stemmingen. Det gjør at det klinger på en original og litt sån eksotisk måte. 

Skriblerier i veggene
Hauge viser orgelets belger. Før orgelet ble motorisert og elektrifisert så hadde man egne folk til å fra belgene. På baksiden av orgelet kan vi se at det er risset bokstaver og årstall inn i veggen.

– Rett bak oss er det en masse skriblerier i veggen, og vi vet ikke helt sikkert hva alt dette er, men det jeg har fått høre er at i hvert fall noe av det er skrevet av belgtråkkerne. De har risset navnetrekkene sine og årstall her. Det er mye fra 1800-tallet, forteller presten.

Bergtråkker var tittelen på personer som opererte blåsebelgene i et kirkeorgel.

– Det er klart den som hadde jobb med å passe på orgelet og trø belgen når man spilte, fikk jo en ganske lang pause når presten gikk på prekestolen, og da satt du her og det var ingen som så deg, spekulerer Harald.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kan det ha vært belgtråkkerne som sto for skribleriene i veggen bak barokkorgelet? Foto: Svend Agne Strømmevold.
Tidligere kantor, Stephen Hicks, ved «ny-orgelet». Foto: Svend Agne Strømmevold.

Skogen mellom takene
– Jeg kom på en ting. Du har vært i kirketårnet, men har du vært på loftet over taket, i tønnehvelvet? spør sogneprest Harald Hauge og peker opp mot taket i kirkerommet.

Harald prest tar meg med opp trappa mot kirketårnet og drar en parallell til den kjente katedralen i Paris, Notre-Dame, mens vi klatrer trappene.

– Det var det de kalte skogen eller «le forêt»  i Notre Dame. Rommet mellom taket i kirkerommet og taket på utsiden av kirka var svært og fullt av tømmerstokker som holdt takkonstruksjonen på plass. Det var der brannen brøt ut i 2019, forteller Hauge. 

Presten åpner så en dør som leder til en stor, mørk hall.

– Her ser du takspissen over oss, og tønnehvelvet under oss. Harald peker inn mot et langstrakt rom med tømmerstokker stående som gotiske tresøyler langs veggene. 

Skogen mellom takene: Bildet klarer dessverre ikke å formidle hvor stor denne hallen er i virkeligheten. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Videre går turen opp i kirketårnet. Harald følger oss og forteller om kirkeklokkene og urverket i tårnuret. En gang i året, om morgenen 17. mai, holdes gamle ringeskikker i hevd av fire mann som ringer med klokkene på gamlemåten. Rørosnytt skrev en artikkel om dette tidligere i år, og intervjuet ringerne i Bergstaden Ziir.

Tidligere kirkeverge Henry Strømmevold lagde i sin tid en liten museumsutstilling i kirketårnet med gjenstander fra den gamle kirka og andre ting som var tatt ut av bruk. Her sto også den gamle kirkemodellen i flere år; den har nå fått plass i våpenhuset like innenfor inngangsdøra. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Det henger tre store kirkeklokker i tårnet i Røros kirke. Foto: Svend Agne Strømmevold.
De tre klokkene i Røros kirke måtte tidligere trøs manuelt når det skulle ringes. I dag er ringingen automatisert, og tre fjernstyrte motorer styrer hver sin klokke. En gang i året, om morgenen 17. mai, holdes gamle ringeskikker i hevd av fire mann som ringer med klokkene på gamlemåten. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Urverket i tårnuret må trekkes opp ca. hver 14. dag. Dette urverket erstattet på begynnelsen av 1900-tallet et endra eldre urverk som i dag er lagret hos Rørosmuseet. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Les også:

Ti-årsjubileum for det nye orgelet
Ringerne i Bergstaden Ziir