Forbereder kulturskolens Vårslepp

I år blir kulturskolens vårslepp arrangert både på Storstuggu og Ungdommens Hus, og det blir opptredener og kulturelle innslag fra et bredt spekter av ung kultur.

Rektor ved Røros Kulturskole, Nils Graftås sier at det blir mye variasjon og samspill under årets Vårslepp.

– Det blir et mangfold av uttrykk og innslag fra alle de ulike musikksjangerne vi har her, fra klassisk piano til heavyrock, også har vi teater, dans, utstilling i Gropa med billedkunstavdelinga og elevene fra samisk kunshandverk, forklarer Graftås. 

Vanligvis arrangeres kulturskolens vårslepp i starten av mai, men i år er det utsatt til 24. og 25.mai. Nytt for året er at arrangementet også vil foregå på Ungdommens Hus.

– Det blir hovedarenaen til “Rett i band”, tilbudet vårt hvor unge får prøvd seg fram i musikkgrupper. På Ungdommens Hus blir det en mindre scene og en mer intim stemning, sier Graftås og forklarer at årets vårslepp handler mer om samspill enn det har gjort tidligere. 

Fokus på samspill
Graftås forteller at han tror det blir et spennende vårslepp.

– Nå har vi jobbet gjennom hele vinteren med konseptet, og gjennom året har vi videreutviklet samspillprosjektene våre. I år vil forestillinga i hovedsak bestå av samspillnummer, og vi har hatt mye samarbeid mellom lærere og elever fram mot vårsleppet, sier Graftås, og legger til, – Når vi kommer til forestillinga så kan det se ganske enkelt ut, men forarbeidet med alle samarbeidskonstellasjonene har vært både morsomt og krevende.

Tror ikke Falkberget var rasist

25. mai skal Falkbergetkjenner Åse Berg holde foredrag om “Falkberget og samene” på Aajege på Røros videregående skole. Falkberget skal ha uttalt seg diskriminerende mot samene i Nordlys i 1908. Berg bestrider at den kontroversielle uttalelsen er representativt for Falkbergets menneskesyn.

I et reisebrev til Nordlys den 25. juli 1908 kan man sitere Falkberget på blant annet: « (…) Dette folk står nok på et meget lavt kulturstandpunkt. (…) De er som de andre lapper, lavvoksne og hjulbente. Vakre er de ikke. Det er synd å si.»

Ikke representativt
Dette ble skrevet etter Falkberget hadde besøkt Boris Gleb, forklarer Berg, – Han hadde fått et stipend til å reise nordover til Kirkenes, der han besøkte Ellisif Wessel, som var en veldig radikal, «rød» dame. Hun var fotograf, og dokumenterte bl.a. samenes kultur og liv, og hun hadde vært mange ganger i Boris Gleb. Jeg vil nok tro at det var hun som anbefalte Falkberget å ta en tur dit.

Åse mener at sitatet fra Nordlys ikke er representativt for Falkbergets menneskesyn. Falkberget har med utgangspunkt i dette enkelte sitatet, flere ganger blitt fremstilt som en rasist. 

– Jeg ble veldig lei meg da jeg så det. Rett og slett fordi jeg spør meg om det er dette man skal forbinde med Falkberget, sier Berg, og legger til at i foredraget om Falkberget og samene, håper hun at hun vil vise at uttalelsen ikke sier noe om menneskesynet til forfatteren.

Var ikke rasist
Jeg kommer til å ta for meg reisebrevene i Nordlys og det tidlige forfatterskapet og snakke om den tiden det ble skrevet i, og så håper jeg å vise at han ikke var en rasist, sier Åse, og fortsetter:

– Jeg kommer til å gå gjennom litt av det han har skrevet i romanene sine, og ta for meg måten han skrev på.

Åse synes det blir feil av media å fokusere for mye på dette enkelte sitatet, og at det overskygger forfatteren og forfatterskapet. 


– Leser du bøkene hans så er det ikke det man sitter igjen med, fastslår Åse.

Utstillingsåpning og konsert med Ævestaden

Årets Røros Folk Festival åpner med utstilling og utstillingskonsert på Kunst og kaos torsdag 8. juni. 

Det er illustratøren Knut Løvås som er årets festivalkunstner og som står for festivalutstillingen i galleriet Kunst og kaos. 

Han er regnet som en av landets fremste avistegnere, og er viden kjent for sin treffende strek i avisa Klassekampen. 

Utstillingen «Illustrasjoner» er åpen hele festivalhelga.

Ævestaden er en norsk-svensk trio som debuterte med albumet Ingen mere gråter i 2021. For dette albumet vant de samme år Folkelarmprisen i åpen klasse. Med det tradisjonelle og det moderne knyttet sammen, på sømløst vis, fikk gruppen raskt en plass på folkemusikkscenen — og med tiden har oppmerksomheten ekspandert.

Deres varierende instrumentkombinasjoner, med lyrer, fele, kantele, vokal, munnharpe og elektronikk, åpner opp et unikt lydbilde når tidløse harmonier, og lag med minimalistiske motiver, skaper en åpen og atmosfærisk verden.

Låtene handler om det bevisste og det underbevisste — det verdslige og det hellige — om liv og død. Her skildres de store følelsene; alt fra en intensiv bønn om å få innslipp i Guds rike og et ønske om at noen, noen gang, skal tenke på deg om kveldene.

Ævestaden
Kenneth Lien – kraviklyre, munnharpe, vokal
Levina Storåkern – kohorn, fele, kantele, vokal, elektronikk
Eir Vatn Strøm – vokal, kraviklyre, elektronikk

Lokal bandhistorie: Bumble Bees – Brekkebygd-band ble samlet til ett!

Dette er en serie hvor vi presenterer lokale band fra musikkhistorien i regionen. Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian.

“Bumlan” ble de kalt av fansen, omtrent samtidig med at The Beatles finpusset et av verdens mest innflytelsesrike album i rockens historie. “Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band”, ble en utgivelse som i 1967 grenset mot psykedelisk rock. Bumble Bees derimot, de lot seg mest imponere av musikere fra Brekkebygd og omegn. Øvingene foregikk i gammelskola, og med tjue norske og svenskspråklige låter innabords, fant debuten sted i Skogly på Sundet. Påfølgende spillejobber dukket opp i et område fra Trysil  i sør til Haltdalen i nord, og populariteten økte i takt med oppdragene.

Fortsetter under bildet.

Her er orkesteret foreviget under en tilstelning i lokalet Samhold, Kojan, i 1988. Frav.: Jorunn Kveen, sang, Bjørn Eystein Sjøvold, bass, Paul Ivar Solli, gitar, Dag Borgar Eriksen, saksofon, John «Twist» Haugen, trommer, Jan Bjørnar Bårdstu, tangenter sitter foran.

Det var flere lokale helter som gjorde innhopp i bandet når behovene meldte seg: Gode “odds” hadde Odd “Pespå” Strickert og “Post-Odd” Sjøvold. Johnny Dahl var også innom orkesteret før han gjorde svenske av seg. Jorunn Kveen, sang, og kretslagskeeper Åge Strickert på bass fylte orkesteret i en lang og aktiv periode, helt til Åge døde så alt for tidlig i 1986. En epoke var over. 

Om de ikke er like utholdende som “Stones”, så er og blir Bumble Bees på manges lepper.

Fra orkesterets ferskeste periode kan vi lese nye navn i tillegg til gjengangere. Lars Inge Solli, Tormod Sundan, Kjell Sundt og ekteparet Hristina og Terje Elven har alle medvirket, og det er nok ikke bare i Paul Ivars sterke interesse at “Bumlan” skal bestå…evig!

Bildet fra gjenforening i påska i 2011, viser et knippe av orkesterets tidlige besetning. Fra v.: Arnstein Stensås, sang, ved trommene, John «Twist» Haugen,, så strengekarene på rekke og rad: Paul Ivar Solli, Øyvind Eggen, Oddmund Kurås og Bjørn Eystein Sjøvold.

Mari Midtli og Astrid Sulheim på Kaffestuggu

Under årets Røros Folk Festival spiller to av landets fremste folkemusikere på Kaffestuggu 9.juni.

Mari Midtli og Astrid Sulheim er tradisjonsbærere for den tradisjonelle vokalmusikken og slåttemusikken i Nord- Gudbrandsdalen. Sammen er de nå aktuell med plata, “Skunde deg, jente”, med sanger og slåtter hvor damene står sentralt. For mange av de tradisjonelle slåttene er navngitt etter kvinner, og vår vokale folkemusikk har i større grad blitt utøvd av damene.

– På Kaffestuggu vil du gjennom sang og spel møte mange av disse ulike kvinneskikkelsene. Noen er unge, noen er gamle, noen er «kvæke» og andre er triste, men alle har de historier verdt å minnes, skriver Røros Folk Festival på arrangementets Facebook-sider. 

Besetning:

Mari Midtli – vokal

Astrid Sulheim – fele

Lokal bandhistorie: The Magic Kings/Outside (1964 -1969)

Dette er en serie hvor vi presenterer lokale band fra musikkhistorien i regionen. Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian.

Tekst: Sindre Hagen og Per Roar Øian.

The Magic Kings/Outside – tidlige og populære rockere fra Røros

The Magic Kings ble etablert av fire unge herrer – 12 år gamle i 1964. Medlemmene var Terje Elven, sologitar, Arne Floor, rytmegitar, Helge Krogh Korssjøen, bass og Stein Ødegård, trommer. I begynnelsen var de ikke gamle nok til å spille på offentlige fester, noe de heller ikke hadde repertoar til, men de var husband på realskolefestene til Røros realskole. Etter hvert som de ble eldre prøvde de å få spillejobber på lokalet, men på den tiden var det svensktopper og gammeldans som gjaldt, og de hadde vel ingenting av det! Blues, Stones og Beatles var nok mer i deres gate, og med spolebåndopptaker som vvåpen tok de opp nye låter fra Radio Luxenburg – særlig om natta, til foreldrenes store fortvilelse. Etter hvert fikk de faktisk spillejobber på begge hotellene på Røros, og de har en mistanke om at det var fordi de ikke tok rare honoraret, snarere enn kvaliteten på musikken. Men uansett: Dette var starten på en musikerkarriére – for flere av dem.

De første årene var utstyr total mangelvare, de spilte på radioer og Stein hadde et gammelt Lefima trommesett med kalveskinn og spinkle stativer etter sitt faderlige opphav. 

Det ble faktisk til slutt – etter at foreldrene hadde holdt krigsråd – innkjøpt av en Vingtor forsterker. Den hadde to innganger og én fonoinngang, altså bananplugger. Der ble alt kjørt igjennom, to gitarer, bass og en sangmic. Dette ble gjort mulig ved å koble sammen to gitarer på ett inntak. Etter konfirmasjonen ble det litt lysere tider – det ble innkjøpt en Vingtor til, og ennå litt senere ble det handlet Radionette Kraftforsterkere som ble supplert med egenproduserte høytalerkabinett. 

Bandet skiftet mot slutten navn til Outside, og det hadde nok sammenheng med at det på den første singelplata til Difference var det en b-side som hette nettopp det. Rundt 1967/68 ble sologitarist Terje med i dansebandet Odd Ivars, et band som hadde skikkelige spillejobber og medlemmer som fikk lov til å spille på fest! Stein fikk også tilbud om å bli med her, men interessen for rock og blues var for sterk. Terjes avgang førte til at Stein begynte å spille gitar, og på trommer fikk de med seg Edvin Stålem fra Os, tidligere trommis i The Phantoms. Helge gikk over til å spille orgel, og på bass kom Steinar Bendiksvold inn. Det ble etter hvert mer fart på sakene, men fremdeles hadde de få jobber på offentlige fester, i den sammenhengen var det fortsatt svensktopper som gjaldt. 

De spilte imidlertid på begge hotellene på Røros, og i tillegg hadde de også en spillejobb like over grensen. Stor stas! En periode var de faste gjester på gymnasfestene til Tynset gymnas, det var svære greier! De var vel et av de få banda i området som spilte Beatles, Stones og Hendrix, og passet dermed godt i en slik sammenheng. 

(Her kan det skytes inn at Per Roar var elev på Tynset gymnas da, og han husker godt Outside – de låt veldig bra! Gitarspillet til Stein tok nesten motet fra oss som hørte ham – og som spilte i band, og da Outside i tillegg klarte å fremføre den vokalt svært krevende “Oh, Darling» fra The Beatles, ga vi oss nærmest ende over.)

En litt morsom sak er at første sologitaristen i Difference, Arne Jacobsen, gikk på skole på Røros i ett år (trolig skoleåret 67/68). Han ble med i bandet både som musiker og mentor, og for bandet – og spesielt for Stein som gitarist – hadde dette stor betydning.

Bandet bestemte seg for å satse, og det ble innkjøpt utstyr for en uhorvelig sum; Marshall forsterker og Hammond-orgel. Det begynte kanskje å låte bra, men det varte dessverre ikke så lenge. Typisk nok begynte medlemmene å flytte på seg, noen dro på skole mens Stein dro til Trondheim for å bli musiker. Bandet ble oppløst i 1969, banken tok igjen utstyret, og det var slutten på den epoken.

Medlemmer:
Terje Elven, gitar
Arne Floor, gitar
Helge Krogh Korssjøen, bass
Stein Ødegård, trommer, gitar
Edvin Stålem, trommer
Steinar Bendiksvold, bass(da Helge gikk over til orgel)
Arne Jacobsen, både musiker og mentor

Tekst og bilder er hentet fra boken “Ett…to…! Bandhistorie for Nord-Østerdalen og Røros-regionen 1948-2016” skrevet av Sindre Hagen og Per Roar Øian og utgitt i 2016. 

Gir seg som styreleder i Norsk Revy etter seks år.

Norsk Revy har som hovedoppgave å fremme norsk revy innen kulturpolitikk, revymiljøet og hos publikum for øvrig. Målet er å spre og styrke revysjangeren over hele landet. Nå blir Hilde Bergebakken avløst av Hanne Tømta som styreleder.

Norsk Revy består av Norsk Revyfaglig Senter og Norsk Revyfestival. Det er to forskjellige stiftelser, men med felles administrasjon og styre. I fjor arrangerte Norsk revy også Nasjonal Revykonferanse, som Bergebakken vil trekke fram som ett av mange høydepunkt fra hennes tid som styreleder. 

– Vi er stolt over det vi har fått til på disse seks årene, og jeg kommer til å heie veldig på Norsk revy framover, og forteller at Norsk Revy har laget en strategi for perioden 2022 til 2025 hvor de har en hovedparole som lyder: Vi gjør Norge morsommere og tar humor på alvor. 

Bergebakken har vært interessert i revy siden hun i ungdomstida involverte seg i å arrangere sommerrevyer på Røros. 

Folkets talerstol
I fjor var det 318 lokale revypremierer rundt omkring i landet. Cirka 6300 frivillige var med å lage revy, og i underkant av 130.000 publikummere var på revy. I arbeidet med Norsk Revy har det handlet mye om å ta vare på og videreføre den nasjonale revytradisjonen, forteller Bergebakken, og noe av det hun trekker fram som en styrke ved sjangeren, er dens rolle som samfunnskommentar. 

– Revy blir ofte kalt folkes talerstol, og det skal jo fungere sånn at folk i alle grender kan drive litt ap, gjøn og satire med alt fra lokal politikk til det som skjer i lokalsamfunnet, så begrepet folkets talerstole passer egentlig et veldig godt på revy, understreker Bergebakken.

Utvikle for å bevare
Hilde forteller at revysjangeren er særlig utbredt i skandinavia, og som sådan er det noe som burde bevares.

– Det er en kulturart som man bør sette inn et støt for å bevare, for det handler om å gjøre småsamfunn livskraftig og at folk trives i lokalsamfunnet der de bor, sier Bergebakken, – derfor har vi blant annet tatt grep for å vitalisere skolerevyer, studentrevyer og sånne ting, for det har noe å gjøre med å overføre revytradisjonene til de generasjonene som kommer. 

Norsk Revy består av Norsk Revyfaglig Senter og Norsk Revyfestival. Det er to forskjellige stiftelser, men med felles administrasjon og styre. 

En annen viktig oppgave for Norsk Revyfaglig Senter, er Norsk Revyhistorisk Arkiv. Revyen er en del av den norske kulturhistorien og sammen med Nasjonalbiblioteket tar organisasjonen vare på revytekstene for å bevare dem for framtida. 

Norsk Revyfaglig Senter administrerer Norsk Revyfestival og har ansvaret for gjennomføringen av NM i revy.

Foredrag om Falkbergets forhold til samene

Torsdag 25. mai inviterer Aajege til foredrag om Falkbergets forhold til samene: –  Vakre er de ikke. Det er synd å si, skrev forfatteren i 1908.

Hvordan forholdt Falkberget seg til samene? I Nordlys den 25. juli 1908 kan man sitere han på blant annet: « (…) Dette folk står nok på et meget lavt kulturstandpunkt. (…) De er som de andre lapper, lavvoksne og hjulbente. Vakre er de ikke. Det er synd å si.»

Fra arrangementets Facebook-side: – Dette bærer preg av en mann med rasistiske og nedsettende holdninger i forhold til den samiske befolkningen, noe som verken var eller er uvanlig på Røros. Men ligger det mer i hans forfatterskap og privatliv når det gjelder relasjoner og holdninger til samene enn hva artikkelen i Nordlys hentyder?

Foredraget foregår på Aajege – Samisk språk- og kultursenter.   

Falkbergetkjenner Åse Berg vil holde et foredrag om «Falkberget og samene» hvor hun vil komme med interessante opplysninger og dypdykk i hans forfatterskap, noe som kan være med på å nyansere om ikke endre synet på Falkberget og hans holdninger til den samiske befolkningen.

Åse Juveli Berg (1948) født i Molde, dr.ing. fra NTH, bosatt i Rugeldalen.  Berg har vært ansvarlig for omvisninger på Ratvolden i over 20 år. Hun har gitt ut «I loddsnorens tegn, Falkbergetsitater i utvalg» og er forfatter av bloggen Falkbergets Rike. 

KonstKnekt og Nasjonalballetten UNG på turné

I disse dager reiser talentene i Nasjonalballetten UNG og KonstKnekt på turné med forestillingen “Morgendagens ballett- og musikkstjerner”.

Talentprogrammet KonstKnekt vokste ut av samarbeidet mellom Vinterfestspill og Berliner Philharmoniker, og er en videreføring av dette samarbeidet. Talentprogrammet skal gi unge orkestermusikere utviklingsmuligheter gjennom et tett og unikt samarbeid med orkesteret.

KonstKnekt er muliggjort av Kavlifondet, Talent Norge, Sparebankstiftelsen DnB og RørosBanken. 

Nasjonalballetten UNG og KonstKnekt, har samarbeidet om prosjektet siden oktober 2022, og tidligere i vår gjestet de Røros for en uke med øvinger. Rundt 70 rørosinger var publikum under en åpen prøve.

Unge talenter 
På scenen står de 15 danserne som er med i Nasjonalballetten UNG denne sesongen. Helt siden oppstarten i 2015 har kompaniet styrket framtidens dansere og vært rekrutteringskilde for Nasjonalballetten. 

Sammen med dem er de 15 musikerne i KonstKnekt – orkesterakademiet som skal representere toppen av orkesterutdanning i Norge og gi unge musikere de beste muligheter til å hevde seg nasjonalt og internasjonalt. 

En samlet klangkropp
Forestillingen består av fire verker som spenner fra nyskapt klassisk fundert ballett til moderne ballett. Tre av stykkene er rykende ferske, og skapt av koreografer knyttet til Nasjonalballetten: Kumiko Hayakawa, Whitney Jensen og Cina Espejord. 

– Forestillingen handler om å være ung i dag, sier assisterende ballettsjef Jahn Magnus Johansen, som leder Nasjonalballetten UNG. – Musikerne i KonstKnekt og våre egne unge dansere er blitt en dynamisk, samlet klangkropp på tvers av kunstformene, og blir utfordret både teknisk og stilmessig. Dessuten er tre av forestillingens fire verker skapt her under Operaens tak. 

Forestillingen settes opp i Ål kulturhus 29. april, Sandnes kulturhus 4. mai og Kilden i Kristiansand 13. mai.

Operaens unge dansere fikk selskap av musikerne i KonstKnekt når Nasjonalballetten UNGs vårforestilling hadde premiere i Operaen 20. april. Foto: Jörg Wiesner.

Bukkene Bruse til Røros Folk Festival

I sommer besøker den spellemannprisvinnende folkemusikktrioen Bukkene Bruse Røros.

Bukkene Bruse ble etablert i 1989. Siden har de gitt ut fem album, vunnet flere priser og vært offisielle OL-musikere for OL i Lillehammer – et oppdrag som tok gruppen til Atlanta, Tokyo, Barcelona og München sammen med Dronning Sonja sin vinterutstilling, og overalt der de kom tok dei publikum med storm. 

Under årets Røros Folk Festival spiller de i Sangerhuset lørdag 10. juni.

Trioen består av:
Annbjørg Lien– hardingfele, nyckelharpe

Arve Moen Bergset– kveding, fele, hardingfele

Steinar Ofsdal – fløyter

Les mer om hva som skal skje på Røros Folk Festival.