Kultur

Oddvar Siksjø fikk torsdag kveld en hyggelig førjulstelefon fra ordfører Isak V. Busch, som fortalte at Oddvar får kulturprisen for 2024. Oddvar Siksjø blir beskrevet som en multikunstner, som har gjort seg bemerket på mange plan. Han er en selvlært kunstmaler som har funnet sin egen varme stil, der motivene er hentet fra Rørosdistriktet. Så lenge Oddvar husker, har han tegnet. Han forteller at skolebøkene om det var matte eller annet fag var de fulltegnet med kroting. Senere begynte han å male. I ungdommen gikk han på noen kurs. Men det meste har han lært selv. Noen ganger har han feilet.

– Det har vært en prosess på et vis det der altså, sier Oddvar Siksjø. Han har også laget sin egen stil med jordfargebilder. Nesten naturalistisk, men ikke helt slik at det blir igjen litt av tilfeldighetene. Han har også eksperimentert litt med abstrakte bilder, men det er i hovedsak jordfargebilder av Rørosnatur og Nordgruvefeltet det er blitt mest av.

Rørosnytt møtte Oddvar Siksjø like etter at det ble kjent at han får årets kulturpris.

Pensjonist

Det er seks år siden Oddvar ble pensjonist og sluttet med gårdsbruket. Etter det er det blitt mer tid til kunsten. Tidligere holdt han på med kunst på kveldstid og mellom fjøsøktene og annet arbeid.

Hefte

For tre år siden startet Oddvar arbeidet med heftet Kongens; gruvebyen nord i fjellene. Planen var å bare skrive litt om storbrakka til Jul i Fjellheimen. Men etter hvert ble prosjektet så stort at tanken om å lage et hefte kom. Og hefte ble det. Til prosjektet fikk Oddvar hjelp fra mange. Ikke minst fra kona Anne Åssveen både moralsk og hjelp til bilder og korrektur blant annet.

– Hun har vært til stor hjelp, sier Oddvar.

Randi Kirkbakk har også vært til god hjelp i prosjektet. I tillegg er det mange flere som har kommet med opplysninger om Nordgruvefeltet og vært til god hjelp. Oddvar har nevnt dem i forordet til heftet. Mye tid til heftet er blitt brukt fremfor dataen med blant annet Nasjonalbiblioteket og andre nettsider for å lete seg frem. Det gikk det mest tid til.

Nordgruvefeltet er et område som Oddvar kjenner godt. Tidligere drev han med langdistanseløp, da trente han på stier og veier i området. Etterhvert kom interessen for historien til området.

Kulturprisvinneren er fortsatt interessert i lokalhistorie. Oddvar har noen planer som han ikke vil si så mye om. Han vet ikke enda om det blir noe av planene.

– Om det ikke blir noen hefter, så skal det bli noen artikler tror jeg, sier Oddvar.

Pressemelding fra Røros kommune:

Kulturprisen kan deles ut til personer, lag og foreninger som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet innen kommunen eller som har bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan. I år går prisen til Oddvar Siksjø for hans formidable innsats for å ta vare på Røroshistorien, og hans skildringer av Rørosdistriktet gjennom lerret og pensel.

En multikunstner

Oddvar Siksjø blir beskrevet som en multikunstner, som har gjort seg bemerket på mange plan. Han er en selvlært kunstmaler som har funnet sin egen varme stil, der motivene er hentet fra Rørosdistriktet. Sammen med sin kone Anne Åssveen og Knut Brandstorp var han med på å starte Galleri OK i Tufta våren 2006. Han er tidligere konkurranseløper, hvor mange av treningsøktene foregikk rundt Kongens gruve. Oddvar Siksjø har senere fordypet seg i historien til Kongens gruve, i tillegg til at han har skrevet mange historiske artikler i lokale blad.

Et viktig bidrag til at historie ikke går tapt

Oddvar Siksjø har sørget for et svært viktig bidrag til utfyllingen av Røroshistorien med sin publikasjon Kongens; gruvebyen nord i fjellene. Bygningene i dette området ble brent av Kobberverket, og kunne med det ha gått ut av historien. Oddvar har gjort et dypdykk i historien på Kongens gruve som for mange av oss har vært mindre kjent, og har på det viset sørget for at lokal historie ikke går tapt. Kongens gruve ble startet opp i 1735, og Oddvar beskriver gruvas historie fra oppstart og fram til slutten av 1900-tallet, i tillegg til å omtale andre gruver i feltet. Det er lagt ned en stor innsats med persongalleriet i denne publikasjonen, og mange fra distriktet vårt kan lese om tidligere slektningers liv og arbeid. Heftet er også rikelig illustrert med kart og tegninger, samt gamle og nyere fotografier. Oddvars egne malerier fra Kongens gruve er med inni heftet, i tillegg til å pryde forsida.

Oddvar Siksjø har gjort et godt og viktig arbeid med å holde liv i vår lokale historie gjennom både tekst og bilder. Han har også sørget for å forevige Rørosdistriktets karakter på lerretet. Røros kommune gratulerer med velfortjent kulturpris!

Ungdommens Hus Røros er 40 år i 2024. Jubileet blir feiret i januar neste år. I forbindelse med 40 årsjubileet er det blitt laget en ny logo med kule og freshe farger. I logoen er fargene oransje og grønt brukt. Orange for veggen ved inngangen i Ungdommens Hus som er igjen fra 1984. Veggen er fortsatt orange. De grønne hjertene i en grønn form viser mangfoldet. Heldigvis er vi ulike.

– Orange og grønt i perfekt harmoni her, sier avdelingsleder ved Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

Logoen er laget av en god kompis av Ungdommens Hus, musiker og designeren  Tony Gonzalez. Han har spilt mye på Ungdommens Hus opp igjennom årene.

– Vi er veldig fornøyd med logoen. Den ser kul ut og innbydende. Vi har i tillegg fått det sørsamiske navnet på Ungdommens Hus, som vi ikke har hatt før, så det er kjempebra. Vi er stolte over den, sier Ove.

Human-Etisk Forbund – Røros, Os og Holtålen arrangerer solsnufeiring med pakkeverksted på Røros bibliotek lørdag den 21. desember. Human-Etisk Forbund stiller med gavepapir og gavebånd. Folk kan komme med gavene sine som enda ikke er pakket inn og pakke dem inn på biblioteket. Det blir servering av varm drikke og pepperkaker.

– Det er kanskje noen som ikke har fått pakket inn alle pakkene sine den 21. desember, så da er det bare å komme hit, sier Karoline Mikkelsen Knutsen som sitter i styret til Human-Etisk Forbund – Røros, Os og Holtålen.

Marianne Andersen forteller at de ønsket å feire og markere solsnu. Det er en dag som betyr ganske mye for noen. Nå blir det lysere. Nå blir det bedre. Det må feires. Det er også en tid like før jul som er hektisk og kaotisk.

– Problematikken med at vi må pakke inn gaver, men han som sitter der hjemme, han bør ikke se denne, og når skal jeg gjøre det. Her er det et rom og mulighet for å komme og pakke inn pakker, snakke litt og kose seg, sier Marianne Andersen som er styremedlem i Human-Etisk Forbund – Røros, Os og Holtålen.

Det blir fire stykker fra Human-Etisk Forbund som skal hjelpe til med servering og innpakking. Og kanskje en god prat.

Du kan høre intervju med Karoline og Marianne i TrønderRush på Radio Trøndelag fredag 20. desember fra kl 13 – 17.

Pressemelding fra Rørosmuseet:

For alle som er interessert i røroshistorien, er Fjell-Folk / Vaerien Almetjh et skattekammer av spennende kunnskap. Nå er den 48. utgaven endelig ute!

I årets utgave kan du blant annet lese om følgende:

Det er i år 50 år siden Sølendet naturreservat ble etablert, og årboka har i den sammenheng en artikkel om Sølendet og utmarksslåtten som har foregått der over mange hundre år. Artikkelen er skrevet av geograf Kristine Fjordheim som blant annet ved hjelp av pollenanalyser har forska farm ny kunnskap om historia til Sølendet. At slåttetradisjonen her strekker seg tilbake til omkring 1030 vil kanskje overraske mange.

En annen bruk av utmarka var utnyttinga av torvmyrene. I Verkenstorva nord for Kvernengan drev Røros Kobberverk storstilt produksjon av brenntorv. Hvorfor og hvordan dette kom i stand skriver Arne Indseth om.

Et mørkt kapittel i vår historie behandles av Håkon Hermanstrand i artikkelen om bortsetting av samiske barn i rørosområdet i perioden 1860 til 1883. Dette var et forsøk som hadde som uttrykt formål å fornorske de samiske barna, og ble gjennomført av Røros fattigstyre med økonomisk støttet fra Storting og regjering.

Det er i 2024 90 år siden Røros opplevde den verste vårflommen på 1900-tallet. Store deler av distriktet ble hardt rammet og i Røros sentrum sørget Hitterelva for store skader. Ingeborg Anna A. Ødegaard ved Rørosmuseet, beskriver flommens herjinger i maidagene 1934.

Sophie Gjesdal Noach, bygningsantikvar ved Rørosmuseet, har skrevet om historia til steinhuset på Nedre Storwartz, som de fleste kjenner som «smia på nedre». Men huset var kanskje ikke bare ei smie? Husets historikk fra 1840-tallet og framover kan følges i denne artikkelen.

I anledning av at Vinterfestspill i Bergstaden markerte sitt 25-årsjubileum i 2024, har mangeårig festspillsjef og styremedlem Aud Selboe skrevet om festspillets oppstart og utvikling.

Gården i Mølmannsdalen ble slutten av 1600-tallet bygd opp til et barokkanlegg med hageterrasser av kobberverkets direktør Henning Irgens. Hageanleggets historie og mulige rekonstruksjon er behandlet i en artikkel av arkitekt Ingeborg Ørbæk.

Mary Barthelemy forteller historia om kølkjører og dikter Ole Svendsen Vangen fra Vingelen, og Truls Gjestland gir oss et lite innblikk i hvordan arbeidslivet på Storwartz kunne arte seg under 2. verdenskrig.

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh ble første gang utgitt i 1976, og har vært en fast årlig utgivelse siden den gang. Årets utgave er nummer 48 i serien.

Fjell-Folk kan kjøpes i museumsbutikken på Rørosmuseet Smelthytta og på Norli Amneus Røros.