Klar for hovedrolle på Trøndelag Teater

Nå er Snorre Ryen Tøndel godt i gang med øvingene til en av sine største roller ved teateret så langt. Lørdag 11. januar åpner Trøndelag Teater teateråret med musikalen “The Last Five Years” på Gamle Scene. Det er skuespillerne Sunniva Du Mond Nordal og Snorre Ryen Tøndel som bærer musikalen. 

Musikalen er skrevet og komponert av Jason Robert Brown. På scenen står to skuespillere og seks musikere. “The Last Five Years” er kjærlighetshistorien mellom Catherine, en ambisiøs skuespiller, og Jamie, en suksessrik forfatter. Her utforskes forholdets opp- og nedturer, balansen mellom personlige ambisjoner og kjærlighet og hvordan mennesker håndterer hjertesorg forskjellig. De møtes på scenen kun én gang, under bryllupet. 

The Last Five Years går for å være musikernes musikal og består av fjorten låter i sjangrene pop, jazz, klassisk, klezmer, latin, blues, rock, folk og klassisk Broadway. Handlingen er lagt til New York med referanser til byen og kulturen.  

The Last Five Years hadde premiere på Chicagos Northlight Theatre i 2001 og ble deretter produsert Off-Broadway i mars 2002. Siden har den blitt en stor kultfavoritt blant musikalentusiaster over hele verden og i mars finner den veien til Broadway – Men først kan publikum oppleve en gjennomkomponert musikal som krever fingerspissferdigheter fra alle åtte medvirkende på Trøndelag Teater. 

Snorre Ryen Tøndel intervjuet av Tore Østby

Medvirkende 

I rollene som Catherine og Jamie: Sunniva Du Mond Nordal og Snorre Ryen Tøndel 

Flygel: Åsmund Flaten 

Fiolin: Rannveig Ryeng
Cello, Chime og Celesta: Karoline Brevik
Cello: Live Sunniva Smidt
Akustisk Gitar: Torbjørn Netland 

Netflix starter filminnspilling

13. januar starter innspillingen av en ny sesong av Netflixserien «Hjem til jul». Dermed kommer The Oslo Company med alle skuespillere og medarbeidere til Røros igjen. Dermed er det også duket for en ny jul med Rørosreklame på TV. Dermed blir Røros igjen julepyntet etter alle kunstens regler utenom julehøytiden. Dette løses blant annet med at julepynten til handelsstanden i sentrum står lenger enn vanlig. Lysene på trærne forblir tent, og girlanderne vil henge i gatene til etter innspillingen. Dette gjelder også lysene på Raubrua. Innsamling av juletrær fra private hjem blir gjennomført tidligere, for å unngå at det står visne juletrær i gatene.

Dette er tredje gang vi kommer tilbake til vakre Røros for å spille inn alle utendørsscener til denne romantiske julekomedien. Formålet er å lage en tv-serie og vise en av Norges vakreste byer til millioner av seere som har trykket denne serien til sitt bryst», sier produksjonsleder og produsent for The Oslo Company, Ronny Johansen.

Hjem til jul ble den femte mest sette serien internasjonalt på Netflix i desember 2020, og har dermed nådd ut til mange millioner seere verden over.

Under innspillingen vil noen gater og parkeringsplasser i sentrum være midlertidig stengt. En detaljert oversikt over hvilke områder som blir berørt, vil bli delt via kommunens informasjonskanaler.

Redd et kulturminne i 2025

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Nyttårsforsettene kommer ofte og går uten at de får den effekten vi ønsker oss. Men hva om du i 2025 bestemmer deg for å gjøre noe som gir varig verdi – både for deg selv og for samfunnet? Hva om du redder et kulturminne? Ved å bevare et kulturminne er du med på å styrke vår felles historie, kulturarv og bærekraft. 

Her er hvordan du kan gå frem.

Hvorfor redde et kulturminne?

Kulturminner forteller oss hvem vi er og hvor vi kommer fra. De representerer minner fra tidligere generasjoner, kunnskap om byggeskikk, tradisjoner og samfunnsutvikling. Dessverre er mange kulturminner truet av forfall, mangel på kunnskap og ressursmangel. Når du tar ansvar for et kulturminne, bidrar du ikke bare til å bevare en del av historien, men også til å styrke lokal identitet og bærekraftige samfunn.

Å redde et kulturminne kan være alt fra å sette i stand et gammelt naust ved kysten, restaurere en stølsbu i fjellet eller ta vare på en steingard. Uansett hvilket kulturminne du ønsker å redde, er prosessen givende og lærerik.

Hvordan gå fram

  1. Identifiser kulturminnet

Start med å finne et kulturminne du ønsker å ta vare på. Det kan være noe du eier selv, eller noe som finnes i ditt nærområde. Kulturminnet må være i dårlig stand, men fortsatt ha potensial for bevaring.

  1. Kartlegg behovet

Hva må gjøres for å redde kulturminnet? Dette kan kreve hjelp fra fagfolk, som bygningsvernere eller arkitekter. Sørg for å vurdere hva som er realistisk å gjennomføre innenfor din kapasitet.

  1. Søk kunnskap

Mange opplever at det er vanskelig å vite hvor de skal starte. Heldigvis finnes det rikelig med ressurser: Kulturminnefondet, lokale historielag, museer og fagmiljøer kan gi veiledning og råd.

  1. Søk støtte

Restaurering av kulturminner kan koste både tid og penger, men du trenger ikke å gjøre det alene. I Kulturminnefondet ønsker vi å hjelpe folk med å ta vare på kulturminner. Du kan søke økonomisk støtte til tiltakene dine gjennom våre søknadsordninger. Søknadene behandles fortløpende, og vi støtter alt fra mindre prosjekter til omfattende restaureringsarbeid.

  1. Engasjer lokalsamfunnet

Mange kulturminneprosjekter lykkes fordi de involverer flere. Spør naboer, venner eller frivillige organisasjoner om de vil bidra. Sammen kan dere dele på arbeidsoppgaver, kostnader og kunnskap.

Hvor kan du søke støtte?

Foruten Kulturminnefondet finnes det flere muligheter:

Sparebanker, stiftelser og fond: Mange banker har gavefond som støtter lokale tiltak.

Frivillige organisasjoner: Noen tilbyr økonomisk eller praktisk hjelp.

Kommunen og fylkeskommunen: Lokale kulturminneplaner kan også inkludere støtteordninger.

Sørg for å ha en tydelig prosjektbeskrivelse, inkludert hva du skal gjøre, hvorfor det er viktig, og hvordan du skal gjennomføre det.

Tips for å lykkes

  • Vær tålmodig: Kulturminner er gamle og trenger tid for å bli bevart riktig. Ikke fall for fristelsen til å gjøre raske løsninger.
  • Bruk lokale ressurser: Håndverkere og materialer fra nærområdet bidrar til autentisitet og reduserer transportkostnader.
  • Lær av andre: Se på vellykkede prosjekter som inspirasjon. Mange deler erfaringer gjennom lokale historielag eller Kulturminnefondets nettsider.
  • Dokumenter arbeidet: Ta bilder underveis, og del prosessen. Slik kan andre lære av det du gjør, og kulturminnet får ekstra oppmerksomhet.

En innsats som gir mening

Å redde et kulturminne handler ikke bare om å bevare gamle bygninger eller objekter – det handler om å ta vare på noe som er større enn oss selv. Det handler om å gi noe tilbake til kommende generasjoner, å styrke vår identitet og skape tilhørighet.

Så hvorfor ikke gjøre 2025 til året du går inn i historien – ved å bevare den? Vi i Kulturminnefondet står klare til å hjelpe deg på veien. Sammen kan vi sørge for at kulturminner ikke bare blir stående som minner fra fortiden, men som levende deler av vår fremtid.

Godt nytt år – og lykke til !

Sørger for nytt lysanlegg

Kirka på Røros kalles ofte Bergstadens Ziir. Det betyr omtrent Bergstadens pryd eller stolthet. I oktober fikk både stoltheten og pryden en alvorlig knekk. Lyskasterne som lyser opp kirka utvendig sluttet å virke. Leder i Røros menighetsråd, Ruth Karin Engzelius sto med mørk kirke og tom kirkekasse. Kommunekassen flommer heller ikke over for tiden, og et nytt lysanlegg koster 250.000,- kroner.

Leder i Røros menighetsråd Ruth Karin Engzeliusnapp hos Ren Røros og konsernsjef Kristian Holm da hun fisket etter sponsor for det nye lysanlegget. 

Ruth Karin Engzelius og Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Selvlært kulturprisvinner

Oddvar Siksjø fikk torsdag kveld en hyggelig førjulstelefon fra ordfører Isak V. Busch, som fortalte at Oddvar får kulturprisen for 2024. Oddvar Siksjø blir beskrevet som en multikunstner, som har gjort seg bemerket på mange plan. Han er en selvlært kunstmaler som har funnet sin egen varme stil, der motivene er hentet fra Rørosdistriktet. Så lenge Oddvar husker, har han tegnet. Han forteller at skolebøkene om det var matte eller annet fag var de fulltegnet med kroting. Senere begynte han å male. I ungdommen gikk han på noen kurs. Men det meste har han lært selv. Noen ganger har han feilet.

– Det har vært en prosess på et vis det der altså, sier Oddvar Siksjø. Han har også laget sin egen stil med jordfargebilder. Nesten naturalistisk, men ikke helt slik at det blir igjen litt av tilfeldighetene. Han har også eksperimentert litt med abstrakte bilder, men det er i hovedsak jordfargebilder av Rørosnatur og Nordgruvefeltet det er blitt mest av.

Rørosnytt møtte Oddvar Siksjø like etter at det ble kjent at han får årets kulturpris.

Oddvar Siksjø ble intervjuet av Tove Østby

Pensjonist

Det er seks år siden Oddvar ble pensjonist og sluttet med gårdsbruket. Etter det er det blitt mer tid til kunsten. Tidligere holdt han på med kunst på kveldstid og mellom fjøsøktene og annet arbeid.

Hefte

For tre år siden startet Oddvar arbeidet med heftet Kongens; gruvebyen nord i fjellene. Planen var å bare skrive litt om storbrakka til Jul i Fjellheimen. Men etter hvert ble prosjektet så stort at tanken om å lage et hefte kom. Og hefte ble det. Til prosjektet fikk Oddvar hjelp fra mange. Ikke minst fra kona Anne Åssveen både moralsk og hjelp til bilder og korrektur blant annet.

– Hun har vært til stor hjelp, sier Oddvar.

Randi Kirkbakk har også vært til god hjelp i prosjektet. I tillegg er det mange flere som har kommet med opplysninger om Nordgruvefeltet og vært til god hjelp. Oddvar har nevnt dem i forordet til heftet. Mye tid til heftet er blitt brukt fremfor dataen med blant annet Nasjonalbiblioteket og andre nettsider for å lete seg frem. Det gikk det mest tid til.

Nordgruvefeltet er et område som Oddvar kjenner godt. Tidligere drev han med langdistanseløp, da trente han på stier og veier i området. Etterhvert kom interessen for historien til området.

Kulturprisvinneren er fortsatt interessert i lokalhistorie. Oddvar har noen planer som han ikke vil si så mye om. Han vet ikke enda om det blir noe av planene.

– Om det ikke blir noen hefter, så skal det bli noen artikler tror jeg, sier Oddvar.

Oddvar får kulturprisen

Pressemelding fra Røros kommune:

Kulturprisen kan deles ut til personer, lag og foreninger som har gjort en aktiv innsats for å styrke kulturlivet innen kommunen eller som har bidratt til å gjøre Rørosbygdene kjent utover landet på det kulturelle plan. I år går prisen til Oddvar Siksjø for hans formidable innsats for å ta vare på Røroshistorien, og hans skildringer av Rørosdistriktet gjennom lerret og pensel.

En multikunstner

Oddvar Siksjø blir beskrevet som en multikunstner, som har gjort seg bemerket på mange plan. Han er en selvlært kunstmaler som har funnet sin egen varme stil, der motivene er hentet fra Rørosdistriktet. Sammen med sin kone Anne Åssveen og Knut Brandstorp var han med på å starte Galleri OK i Tufta våren 2006. Han er tidligere konkurranseløper, hvor mange av treningsøktene foregikk rundt Kongens gruve. Oddvar Siksjø har senere fordypet seg i historien til Kongens gruve, i tillegg til at han har skrevet mange historiske artikler i lokale blad.

Et viktig bidrag til at historie ikke går tapt

Oddvar Siksjø har sørget for et svært viktig bidrag til utfyllingen av Røroshistorien med sin publikasjon Kongens; gruvebyen nord i fjellene. Bygningene i dette området ble brent av Kobberverket, og kunne med det ha gått ut av historien. Oddvar har gjort et dypdykk i historien på Kongens gruve som for mange av oss har vært mindre kjent, og har på det viset sørget for at lokal historie ikke går tapt. Kongens gruve ble startet opp i 1735, og Oddvar beskriver gruvas historie fra oppstart og fram til slutten av 1900-tallet, i tillegg til å omtale andre gruver i feltet. Det er lagt ned en stor innsats med persongalleriet i denne publikasjonen, og mange fra distriktet vårt kan lese om tidligere slektningers liv og arbeid. Heftet er også rikelig illustrert med kart og tegninger, samt gamle og nyere fotografier. Oddvars egne malerier fra Kongens gruve er med inni heftet, i tillegg til å pryde forsida.

Oddvar Siksjø har gjort et godt og viktig arbeid med å holde liv i vår lokale historie gjennom både tekst og bilder. Han har også sørget for å forevige Rørosdistriktets karakter på lerretet. Røros kommune gratulerer med velfortjent kulturpris!

Ungdommens Hus med ny logo

Ungdommens Hus Røros er 40 år i 2024. Jubileet blir feiret i januar neste år. I forbindelse med 40 årsjubileet er det blitt laget en ny logo med kule og freshe farger. I logoen er fargene oransje og grønt brukt. Orange for veggen ved inngangen i Ungdommens Hus som er igjen fra 1984. Veggen er fortsatt orange. De grønne hjertene i en grønn form viser mangfoldet. Heldigvis er vi ulike.

– Orange og grønt i perfekt harmoni her, sier avdelingsleder ved Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

Logoen er laget av en god kompis av Ungdommens Hus, musiker og designeren  Tony Gonzalez. Han har spilt mye på Ungdommens Hus opp igjennom årene.

– Vi er veldig fornøyd med logoen. Den ser kul ut og innbydende. Vi har i tillegg fått det sørsamiske navnet på Ungdommens Hus, som vi ikke har hatt før, så det er kjempebra. Vi er stolte over den, sier Ove.

Solsnufeiring med pakkeverksted

Human-Etisk Forbund – Røros, Os og Holtålen arrangerer solsnufeiring med pakkeverksted på Røros bibliotek lørdag den 21. desember. Human-Etisk Forbund stiller med gavepapir og gavebånd. Folk kan komme med gavene sine som enda ikke er pakket inn og pakke dem inn på biblioteket. Det blir servering av varm drikke og pepperkaker.

– Det er kanskje noen som ikke har fått pakket inn alle pakkene sine den 21. desember, så da er det bare å komme hit, sier Karoline Mikkelsen Knutsen som sitter i styret til Human-Etisk Forbund – Røros, Os og Holtålen.

Marianne Andersen forteller at de ønsket å feire og markere solsnu. Det er en dag som betyr ganske mye for noen. Nå blir det lysere. Nå blir det bedre. Det må feires. Det er også en tid like før jul som er hektisk og kaotisk.

– Problematikken med at vi må pakke inn gaver, men han som sitter der hjemme, han bør ikke se denne, og når skal jeg gjøre det. Her er det et rom og mulighet for å komme og pakke inn pakker, snakke litt og kose seg, sier Marianne Andersen som er styremedlem i Human-Etisk Forbund – Røros, Os og Holtålen.

Det blir fire stykker fra Human-Etisk Forbund som skal hjelpe til med servering og innpakking. Og kanskje en god prat.

Du kan høre intervju med Karoline og Marianne i TrønderRush på Radio Trøndelag fredag 20. desember fra kl 13 – 17.

Det beste som finnes er å være nisse

Under hele julemarkedet på Røros var det mange nisser å se, ikke bare i bakgårdene, men også i gatene. To nisser er fast innslag under markedet, og det er Rolf Feragen og Arve Solbakken. Markedsgjestene satte stor pris på de to nissenes ablegøyer. Nissene stortrivdes med oppgaven, og anbefaler alle å prøve seg som nisse.

To nisser intervjuet av Tore Østby.

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh 2024 er ute

Pressemelding fra Rørosmuseet:

For alle som er interessert i røroshistorien, er Fjell-Folk / Vaerien Almetjh et skattekammer av spennende kunnskap. Nå er den 48. utgaven endelig ute!

I årets utgave kan du blant annet lese om følgende:

Det er i år 50 år siden Sølendet naturreservat ble etablert, og årboka har i den sammenheng en artikkel om Sølendet og utmarksslåtten som har foregått der over mange hundre år. Artikkelen er skrevet av geograf Kristine Fjordheim som blant annet ved hjelp av pollenanalyser har forska farm ny kunnskap om historia til Sølendet. At slåttetradisjonen her strekker seg tilbake til omkring 1030 vil kanskje overraske mange.

En annen bruk av utmarka var utnyttinga av torvmyrene. I Verkenstorva nord for Kvernengan drev Røros Kobberverk storstilt produksjon av brenntorv. Hvorfor og hvordan dette kom i stand skriver Arne Indseth om.

Et mørkt kapittel i vår historie behandles av Håkon Hermanstrand i artikkelen om bortsetting av samiske barn i rørosområdet i perioden 1860 til 1883. Dette var et forsøk som hadde som uttrykt formål å fornorske de samiske barna, og ble gjennomført av Røros fattigstyre med økonomisk støttet fra Storting og regjering.

Det er i 2024 90 år siden Røros opplevde den verste vårflommen på 1900-tallet. Store deler av distriktet ble hardt rammet og i Røros sentrum sørget Hitterelva for store skader. Ingeborg Anna A. Ødegaard ved Rørosmuseet, beskriver flommens herjinger i maidagene 1934.

Sophie Gjesdal Noach, bygningsantikvar ved Rørosmuseet, har skrevet om historia til steinhuset på Nedre Storwartz, som de fleste kjenner som «smia på nedre». Men huset var kanskje ikke bare ei smie? Husets historikk fra 1840-tallet og framover kan følges i denne artikkelen.

I anledning av at Vinterfestspill i Bergstaden markerte sitt 25-årsjubileum i 2024, har mangeårig festspillsjef og styremedlem Aud Selboe skrevet om festspillets oppstart og utvikling.

Gården i Mølmannsdalen ble slutten av 1600-tallet bygd opp til et barokkanlegg med hageterrasser av kobberverkets direktør Henning Irgens. Hageanleggets historie og mulige rekonstruksjon er behandlet i en artikkel av arkitekt Ingeborg Ørbæk.

Mary Barthelemy forteller historia om kølkjører og dikter Ole Svendsen Vangen fra Vingelen, og Truls Gjestland gir oss et lite innblikk i hvordan arbeidslivet på Storwartz kunne arte seg under 2. verdenskrig.

Fjell-Folk/Vaerien Almetjh ble første gang utgitt i 1976, og har vært en fast årlig utgivelse siden den gang. Årets utgave er nummer 48 i serien.

Fjell-Folk kan kjøpes i museumsbutikken på Rørosmuseet Smelthytta og på Norli Amneus Røros.