Kultur

Den siste tiden har Røros Kulturskole gjennomført et prosjekt med samisk kunst og kunsthåndverk. Alle elevene på kunstavdelingen fikk undervisning av den samiske kunstneren Meerke Krihke Bientie. Elevene laget sin egen drømmefanger.

Meerke Krihke forteller at de tre siste ukene har de holdt på med duedtie, (sørsamisk håndverk), med de tradisjoner og materialer som hører til.

Drømmefanger

Tema for ukene på kulturskolen har vært drømmefanger. Det er litt bevisst at Meerke Krihke har valgt det som tema. De fleste barna er kjent med drømmefangere fra før, men det er gjerne fra urfolk fra andre steder i verden.

– Det er litt typisk. Mange vet ikke så mye om den urbefolkningen som finnes i eget land, samene. Mange vet mer om urbefolkninger fra andre steder i verden, sier Meerke Krihke. Til prosjektet på kulturskolen ble det bruk de materialene, teknikkene, fargene og symbolene som er fra den samiske kulturen her.

En drømmefanger kan være et symbol for både drømmene når vi sover om natten, men også for drømmene, tankene, visjoner, håp og ønsker som man har i det daglige livet. Hver og en fanger blir unik utifra når man former den, men man henter litt symboler og tanker mens man sitter og holder på med det praktiske arbeidet. F.eks. er det noen som valgte fem perler fordi de er fem i familien. Eller valgte fjær som et minne fra da man var med bestefar på jakt.

– Det henger liksom på noen knagger i forhold til hvert enkelt barn sitt liv. Jeg tenker det speiler i forhold til i duedtie også. Det er ikke tilfeldig at det er liksom bare fordi det er vakkert og fint for øye, men det har en betydning; symbolikken og materialene, en helhetlig tenking i det, sier Meerke Krihke.

Materialer

Hvert enkelt barn fikk velge hva for materialer de ønsket å bruke i sin drømmefanger. Materialene ble hengt på et reinhorn. Barna hengte på forskjellige anheng i fjær, glassperler, og skinn. Det er også brukt senetråd. Meerke forteller at det er naturmaterialer som det er basert på, ikke plastikk. Man kan hente materialer i fra naturen, det naturen har å gi selv er også i kunsthåndverket i forhold til duedtie, det er ikke noe som kan kjøpes i butikk. Etterhvert kan man det med supplerende ting, men Meerke Krihke synes det er viktig at barna kjenner til muligheten til å hente materialer i fra naturen og lage noe eget, og at det blir kunst eller brukskunst ut av det.

Farger

På drømmefangerne er det både naturfarger og samiske farger. Det er blant annet brukt fjær ifra tiur, røy og rype. De samiske fargen kjenner barna igjen fra blant annet fra flagget. Meerke Krihke har også snakket litt om klestradisjonene og ulike bruksgjenstander, som barna kunne kjenne igjen fra andre gjenstander senere.

Kunstneren har fått positive tilbakemeldinger fra barna. De har sagt at det er gøy og at de gledet seg til kulturskolen. Det var nytt og spennende, og ikke minst at hver enkelt fikk sette sitt eget preg på drømmefangeren. Ingen fasit, at drømmefangere skulle se ut slik og slik, det tror Meerke Krihke ga en frihet og glede i arbeidet.

Vårslepp

Under kulturskolens Vårslepp 2020 blir drømmefangerne å se på Storstuggu.

– Vårsleppet viser det mangfoldet og det spekteret av alt som er. Da synes vi det er fint å vise det her. Hvert barn er unikt, alle er forskjellig, ingen er lik. Tanken der i forhold til prosjektet som kulturskolen har når Røros kommune har blitt en språkforvaltningskommune, at det skal speiles i befolkningene på alle nivå, egentlig. Det synes jeg er fint at dem får bli kjent med de samiske duodji-tradisjonene på en naturlig måte, at det implementeres i et tilbud som de øvrige tilbudene i kulturskolen, sier Meerke Krihke.

Lærer for kunstelevene, Trond Haagaas synes det er spennende med duedtie på kulturskolen.

– Jeg tror det er et viktig innspill for barna, å få innblikk i det som de ikke er helt vant til å jobbe med her. Dette er nytt for de fleste vil jeg tro, sier Trond Haagaas. Dette var første gang det var duedtie på kulturskolen.

The Oslo Company er klar for innspilling av en ny sesong med Netflix-serien «Hjem til jul» på Røros i begynnelsen av mars. Nå er det klart at julegata skal rigges fra 28. februar.

En ekstra julegateperiode på senvinteren er dermed i ferd med å bli en tradisjon på Røros. «Hjem til jul» sesong en ble en kjempesuksess for Netflix. Serien foregår på Kampen i Oslo, og Rørosgatene bakes inn i bybildet der. Serien handler om sykepleieren Johanne sin relativt desperate kamp for å lykkes i kjærlighetslivet. Nå venter spente «Hjem til jul»-fans på å få svaret på hvem som ringte på døra til slutt i sesong 1.

The Oslo Company filmer på Røros 3. – 6. mars. Produksjonsselskapet kommer til Røros 13. februar for befaring. De vil da også holde et informasjonsmøte for bl.a. handelsstand, kommune og presse.

Første januar i år startet Anne Linn Vingelsgaard Schärer i stillingen som kulturhusleder for Storstuggu. Anne Linn er oppvokst på en gård i Kvikne. Hun har gått på musikklinjen ved Nord-Østerdal Videregående skole. Etter musikklinjen ble det flytting til Oslo, der hun har bodd de siste 12 årene. Hun både studert og jobbet i hovedstaden. I fjor høst fikk Anne Linn jobben som kulturhusleder for Storstuggu. Før jul i fjor flyttet hun fra Oslo til Røros. Dermed ble det for første gang julefeiring på Røros. 

– Det var kjempe, kjempe koselig. Det var en stor opplevelse å være i kirka på julaften. Det er jo jul på Røros, masse julestemning, sier Anne Linn Vingelsgaard Schärer.

I Oslo studerte hun prosjektledelse, kultur og administrasjon og ledelse. Anne Linn har alltid vært opptatt av gode prosjekter, spesielt innenfor kultur. Hun brenner mye for å skape opplevelser for publikum, men også for andre som er involvert i prosjektet. Derfor har hun endt opp i den gata som hun jobber i.

Festivalsjef

De siste tre årene har Anne Linn jobbet som festivalsjef for Livestock Festival i Alvdal. Festivalen blir drevet av unge frivillige, som opprinnelig er fra regionen, men som har flyttet ut. De blir hentet tilbake, og deres kompetanse blir brukt direkte inn i festivalen.

– Det er en måte å få folk til å fortsette å ha tilhørighet til regionen på, både som arrangører, men også som publikum, sier hun.

Livestock er en musikkfestival, og en aktivitetsfestival med fokus på stisykling. I fjor var det 2560 besøkende på festivalen, samme som postnummeret til Alvdal. I tillegg ble det arrangert konsert med Valkyrien på toppen av Tronfjell. Der var det 1000 personer oppå. Det er også en barnefestival under Livestock.

– Det er blitt et stort prosjekt. Stort samarbeidsprosjekt mellom det frivillige Livestock, men også kommune og næringsliv. Nå er vi oppe i 450 frivillige som stiller opp på prosjektet. Til å være et lite sted så er det mange som bidrar, sier Anne Linn. Hun legger til at fremover for hennes del blir fokuset på Storstuggu, men at hun kommer til å følge litt med på Livestock fordi hun bryr seg veldig om festivalen.

Anne Linn har mange erfaringer fra Livestock som hun tar med seg til Storstuggu. To spørsmål det er jobbet mye med er: Hva vil man skape og for hvem? Og Merkevarebygging. Alle de tingene komme hun til å ta med til kulturhuset på Røros.

Kulturhusleder

Da den ledige stillingen som kulturhusleder for Storstuggu lå ute, ble Anne Linn interessert og sjekket ut hva jobben gikk ut på. Jo mer hun fant ut, jo mer giret ble hun.

– Det som er så spennende med denne jobben er at du jobber så allsidig. Det er stor bredde i det du driver på med. Får oppleve mye forskjellige kulturuttrykk, samtidig som jeg liker veldig godt å jobbe opp mot lokale krefter. Det er noe av det viktigste man skal ta vare på og bygge opp. Det gjør man jo her fra før, og det ønsker jeg å fortsette å bidra til. Og så er Røros et veldig spennende sted. Mye som skjer, utrolig mange flinke og koselige folk. Når jeg fikk jobben så var ikke det ikke vanskelig å si ja. Men jeg måtte hive meg litt rundt med flytting, sier Anne Linn.

Det har vært full fart i kulturhuset fra like over nyttår, og Anne Linn fikk en start med to store arrangement. Først ble Storstuggu sitt 20-årsjubileum markert, deretter var det Russerevy.

– Det har vært kjempeartig. Jeg har mer og mer innsett hvor heldig jeg er som har denne jobben. Jeg har møtt masse koselig folk. Det var rett i jubileum, og da ble jeg kjent med hele historien til Storstuggu med en gang, sier hun. Nå gleder hun seg til Jungelboken som har premiere førstkommende lørdag.

Anne Linn synes det er mye som fungerer veldig bra på Storstuggu. Hun skal bruke tid på å bli kjent med huset.

– Det er egentlig det jeg må gjøre før jeg kan sette i gang med så mye annet. Jeg tenker et aktivt kulturhus, levende kulturhus, det er to viktige ting å følge opp, og skape bredde i tilbudet til folk, og det å støtte opp om lokale krefter er viktig for meg, sier den nye kulturhuslederen.

Anne Linn har planer om få med seg mer kultur på Røros enn det som skjer på Storstuggu.

– Jeg må rundt å få med meg alt. Prøve ihvertfall. I regionen også tenker jeg at det har blitt veldig bra kulturtilbud, både med Livestock, Opera de setra og Jazzklubben på Tynset. I tillegg til alt som skjer her også, så er det mye for folk å besøke. Det er utrolig imponerende egentlig når man ser på det i helhet. Og så er det høy kvalitet på ting, sier hun.

Røros

Røros er ikke så langt fra Kvikne, så Anne Linn har vært her mye og kjenner en del folk fra Røros. Hun har egentlig alltid hatt lyst til å prøve å bo her så hun synes det er litt morsomt at det ble slik.

– Det er så rart, jeg følte meg liksom hjemme med en gang. Det har vært overraskende lite problem. Er blitt tatt veldig godt imot, sier Anne Linn, som er opptatt av musikk. Hun spiller i banet Krast. I tillegg spiller hun i en duo sammen med Siri Snortheim. Anne Linn skriver også barnebøker. Den andre boka kom ut før jul.

Bokprosjektet heter «Historier fra Lilletun». Den andre boken ble gitt ut sammen med illustratør Trine Louise Ween, som også kommer fra Kvikne. Men jentene kjente ikke hverandre fra før. Boka som kom ut før jul heter «Ruskevær på Lilletun». Lillepus er overordnet vaktsjef på gården, og opptatt av at alle skal ha det bra. Da programlederen Selma Våsevase forteller på radioen om overtro og farer, blir han bekymret. Tør han å trosse været for å forhindre ulykker? Klarer han å redde alle på Lilletun?

Anne Linn lover at det blir flere bøker med historier fra Lilletun, men hun vet ikke når neste bok kommer. Når det gjelder musikken håper Anne Linn å få brukt litt av fritiden sin til den. Hun holder på å bygge studio hjemme. Hun spiller piano, i tillegg skriver hun musikk.

– Røros innbyr jo til kreative prosjekter, sier hun.

Anne Linn og Siri Snortheim ga ut et digitalt album i fjor høst, som hette «Høst». Besetningen er cello, piano og sang. På albumet er det stemningsfull og nær musikk, med norske tekster.

– Det er veldig morsomt å jobbe med Siri. Hun er veldig dyktig. Jeg som bare har spilt i band, måtte liksom tenke litt nytt. Det var gøy, sier hun.

Det er to år siden Krast ga ut musikk, men det jobbes med nye låter. Anne Linn tror det tar litt tid før det kommer nytt album fra dem, da det skal jobbes en del med.

Kino

Anne Linn er imponert over kinoen på Storstuggu, med spennende program og mye som skjer. Hun synes de som jobber der er veldig dyktige. De brenner for det de holder på med, og det synes. Både gjennom Røros Teknikk og gjennom kinoen. 

I morgen kveld, lørdag 25. januar er det premiere på forestillingen «Jungelboken», på Storstuggu. Dette er en storsatsing fra Bergstaden Teaterlag i samarbeid med Kulturskolen. På scenen er det 60 unge skuespillere.

Det er mange teaterinteresserte barn og ungdommer på Røros. Teaterlaget har hatt store, fine forestillinger tidligere. For noen år siden startet Kulturskolen Agenda Teateret. Teaterlaget og Kulturskolen har startet et samarbeid, og det er Jungelboken som er første forestilling. Teaterlaget har laget kostymer og scenografi. Regissør for hele produksjonen er Rulle Smit. Lester A. Goodwine fra Kulturskolen er et enmannsorkester.

Virksomhetsleder for Kulturskolen, Nils Graftås forteller her om teatersamarbeidet.

Bergstadkoret er i innspurten for årets Vinterfestival, som er den den 28. i rekken. Festivalen går av stabelen 31. januar til 2. februar. Under festivalen er det to konserter som er åpne for publikum. Når korene kommer til Vinterfestivalen har de med seg det fineste de kan i kofferten, og dette kan publikum høre i Røros Kirke og på Storstuggu. Publikum får høre fra madrigaler til Tre små kinsere.

Under festivalen får Bergstadkoret besøk av 11 kor. Med Bergstadkoret blir det ca. 340 sangere tilsammen. Korene kommer fra blant annet Ørland, Støren, Soknedal, Oppdal, Molde, Oslo og Trondheim. I år er det et nytt kor som kommer til festivalen; Et mannskor fra Ørland, som ikke har vært på festivalen siden 1995 kommer også.

Erfaring

Siden Vinterfestivalen blir arrangert for 28. gang, har koret god erfaring som arrangør. Men det er likevel mye arbeid som ligger bak. Det er mye som skal på plass til korgjestene kommer.

– Når arrangementet er i gang er det ikke noe problem, da går alt håp skinner, sier Aud R. Wintervold som er leder for Vinterfestivalen.

Planleggingen med Vinterfestivalen startet i vår. Blant annet overnatting er en viktig del av planleggingen. Korene overnatter på Røros Hotell, og de serveres lunsj på både Kaffestuggu, Vertshuset og Røros Hotell.

Når festen på fredagskvelden er ferdig stiller hele Bergstadkoret opp og dekker stilige langbord, som skal stå klar til dagen etter, i Falkbergetsalen. Slik er det også natt til søndag. Da gjøres hele salen om til kafé som står klar søndagsmorgen. Bergstadkoret gjør alt selv. Tidligere satte de bort matserveringen til skoleklasser. Nå er det kormedlemmene som serverer.

– Vi har funnet ut at det er så artig å gjøre det selv. Da får vi snakket med korene, høre hva de synes. Stort sett alle sammen er fornøyd, det er sjelden det er noen klage, sier Aud.

– Kormedlemmene er veldig drillet på dugnadsarbeidet, så de vet hva de skal gjøre. De nye kommer fort inn i det. Det er veldig artig å se om natten, synes jeg. Når festen er slutt, og folk står på, og liksom holdt på en halvtime så er salen ryddet, sier Lars Brage Berg i Bergstadkoret. Han legger til at det er hektisk, men det er den dugnaden koret har i løpet av året, som de gjør på tre-fire dager.

Konserter

Lørdag ettermiddag er det konsert i Røros kirke der alle 12 korene opptrer. Konserten i kirka er det store høydepunktet for gjestene.

– Å få synge i Røros kirke, det er stort, sier Aud. Hun legger til at de har mange dyktige kor med i år.

Søndag er det Sangerkafé på Storstuggu, der blir det litt mer løsslupne sanger enn på kirkekonserten. Bergstadkoret lover at det blir mye kake. Det er gratis inngang til Sangerkafeen, som avsluttes med en fellessang der alle korene er med.

Show

På hver Vinterfestival har Bergstadkoret et lite show for gjestene sine på lørdagskvelden, før middagen.

– Det er festmiddag på lørdag, vi starter den kvelden med et musikkspill, sier Lars.

Øving til showet på går nå for fullt på øvingene til Bergstadkoret, i Sangerhuset. Der korsangerene får utfordret seg selv litt, også som skuespillere. Showet pleier å være populært, og få god respons.