Kultur

Møt lokale forfattere

av

Pressemelding:

Lørdag 28.november kan rørosinger og tilreisende få møte et knippe av distriktets lokale forfattere, i Frelsesarmeens lokaler på Røros. Forfatterne forteller om sine bøker, det blir anledning til spørsmål og samtale med forfatterne, og mulighet til å få kjøpe signerte bøker.

Et vidt spekter av forfattere og sjangre er representert på bokmøtet, der det har blitt lagt vekt på å få med forfattere med lokal tilknytning, som har relativt ferske utgivelser på samvittigheten.

Forfatterne er:

Anne Linn Schärer som skriver for barn. «Papegøyen fra Amazonas» og «Ruskevær på Lilletun» er illustrerte bøker utgitt på eget forlag. 

Ragnar Kokkvoll har skrevet historia om Sina som i 1895 fødte datteren Betsy i dølgsmål, i et sommerfjøs på Nesvollen, mellom Ålen og Røros. Historia er blitt til to bøker, den siste «Et liv på Prærien» handler om tida etter at Sina og Betsy utvandret til Amerika.

Odd Langen har utgitt erindringsfortellingen «Minner om samer og rein i Vinterlandet Femund og naboene i øst». En oppvekst på Langen i Hådalen har gitt ham mange inntrykk, gjennom møter med den samiske befolkningen, minner som han har samlet i boka si.

Ole Gunnar Folde og Hans Grønli har sammen gitt ut «Børre Langlands Dagbok», fortellingen om multikunstneren fra Ålen som levde i perioden 1732-1820. 

Annikki Øvergård er felles pseudonym for Jan Erik Øvergård og Annikki Torgersen. Sammen skriver de romanserien «Anna fra Røros» som blir på i alt 30 titler. 18. desember slipper de en helt ny serie, «Cathinkas Døtre».

På grunn av pandemien blir arrangementet strukket ut i tid, men alle forfatterne vil være til stede under hele arrangementet. Alle smittevernregler vil bli nøye overholdt.

Frelsesarmeen står for salg av kaffe og kaker under arrangementet.

+ Roser kommuneoverlegen for avlysning

av

10. mars i år hadde kommuneoverlege Anne Lajla W. Kalstad i noen timer stempel på seg som tidenes festbrems på Røros. Formannskapet var samlet for å ta stilling til om Vinterfestspill i Bergstaden kunne arrangeres, og kommuneoverlegen kom med et klokkeklart råd om avlysning. Det ble mumlet om overreaksjon i gangene, og Formannskapet utsatte beslutningen i noen timer i håp om et nasjonalt råd.

Det nasjonale rådet kom ikke, men Formannskapet lyttet til kommuneoverlegen og VInterfestspill i Bergstaden ble avlyst. Denne beslutningen kan ha hatt stor betydning for at Røros lenge holdt smitten ute, og fortsatt har hatt bare to smittede.

Under en næringslivskonferanse i Storstuggu i dag, benyttet styrelederen for Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø, anledningen til å rose kommuneoverlegen for en riktig og viktig avgjørelse tatt under stort press.

https://vimeo.com/475175957
Bjørn Nessjø og Anne Lajla W. Kalstad intervjuet av Tore Østby

+ Tilskudd til malearbeid

av

Byantikvaren har innvilget et tilskudd på inntil kr. 103 000,- til malingsfjerning av fasaden på Ramgården (Vertshuset) og innkjøp av linoljemaling for tilbakeføring av fargesettingen av fasaden mot Kjerkgata. Fasaden på Rammgården ble undersøkt av Vel Bevart!, v/Jon Brænne sommeren 2020. På grunn av skader i malingsfilmen, og at flere malinglag på panelet er basert på lateks som bindemiddel anbefales det å fjerne all malingen på panelet før fasaden males på nytt.

Fargevalget overlates ikke til tilfeldighetene. Det anbefales at fargesettingen tilbakeføres til den originale fra omkring 1855. Da ble husene bygd. Johan Nathanael Ramm rev i 1852-54 alle de fem bygningene som stod på matrikkel nummer 92. Deretter bygget han et helt nytt, stort gårdsanlegg samme sted. Anlegget stod trolig ferdig i 1854-55. Våningshuset ut mot Kjerkgata var da, – og er fremdeles, Kjergatas mest monumentale hovedbygning, med 13 vinduer i fasaden.

Vertshuset vil bli malt opp så snart klimaet tillater det. Foto: Tore Østby

Arbeidene skal utføres i samråd med byantikvar. Dersom det oppstår endringer underveis skal byantikvar underrettes straks. Retten til tilskudd kan bortfalle helt eller delvis eller utbetalt tilskudd kan helt eller delvis bli krevd tilbakebetalt dersom tilskuddet er brukt i strid med forutsetningene. Det forutsettes at arbeidet utføres av firma/håndverker med erfaring fra maling av verneverdige bygninger og i tråd med rapport utarbeidet av Jon Brænne.

Fra Klima- og miljødepartementet gjennom Riksantikvaren er det for året 2020 bevilget kr. 10 000 000,- til Røros kommune til verdensarven. Kr. 1 000 000,- er avsatt til istandsetting av bevaringsverdige bygninger og konstruksjoner i og utenfor Bergstaden Røros. Gjenbruk av originale eller gamle materialer og bruk av gamle håndverksteknikker vil bli prioritert ved fordeling av midler. Det kan dessuten gis tilskudd til å dekke økte kostnader som følge av krav fra kulturminneforvaltningen.

+ Søker tilskudd til Vinterfestival

av

Det er håp om mye vakker korsang i slutten av januar neste år. Bergstadkoret med sine 50 sangere tar sikt på å arrangere Vinterfestival i Bergstaden, og søker Røros kommune om tilskudd til arrangementet. I samråd med kommunelegen og ledelsen på Storstuggu har koret kommet til at det kan arrangeres korfestival, men noe redusert antall gjester.

Etter planen skal 200 sangere gjeste Røros. Korene kommer fra store deler av Midt-Norge. På grunn av pandemien blir konsertene, som holdes i Storstuggu og Bergstadens Ziir ikke åpen for publikum. Det er program hele helgen, med konserter og bespisning. Bergstadkoret har øvd inn en egen festforestilling, som vises for de andre korene under festmiddagen.

Bergstadkoret søker om 30.000 kroner i tilskudd til arrangementet.

+ Søker støtte til Vinterfestpill

av

I år ble Vinterfestspill i Bergstaden stoppet bare timer før festspillene skulle ta til. Fortvilelsen var stor, og etter det har mange møtt veggen på samme måte. Vinterfestspill i Bergstaden har ikke mistet motet og satser igjen i 2021.

Røros kommune har mottatt søknad om støtte til arrangementet på 125.000 kroner. Om det blir innvilget vil det blir et spleiselag med tre omtrent like deler mellom billettinntekter fra publikum, sponsorinntekter og tilskudd. Neste års arrangement presenteres slik i søknaden:

VINTERFESTSPILL I BERGSTADEN 2021

Mellom 18. og 21. mars
Mellom stillhet og applaus
Mellom avstand og nærhet
En meter mellom
Mellom 0 og 200
Mellom mennesker
Mellom oss
Mellom vinter, fest og spill

Det er her Bergstadens Ziir åpner seg med sitt spektakulære kirkerom, og duften av tulipaner fra en årstid som virker langt borte slår imot deg. Det er her de intime konsertopplevelsene føles på kroppen, og den glødende formidlergleden finnes.

Det er også her kontrastene i et variert program innbyr til lek, og konsertpauser brukes til kortreiste matopplevelser og gode møter mellom mennesker. Et trygt og tilrettelagt arrangement

  • smittevern på alvor.

Vi trenger møtene, kulturen og samspillet – kanskje enda mer enn før.
Et trygt arrangement med musikkopplevelser av høy kvalitet

skriver Vinterfestspill i Bergstaden og ønsker velkommen til de gode møtene!

Det er ikke klart enda når vaksiner vil være på plass, og hva som blir rammene for Vinterfestspill i Bergstaden 2021, og det er heller ingen garanti for at arrangementet lar seg gjennomføre. Det er nok flere enn Vinterfestspill i Bergstaden, med styreleder Valgerd Svarstad Haugland og administrerende direktør Bjørn Nessjø, som håper intens at ringen skal være sluttet og vaksinen på plass før mars neste år.

Vinterfestspill i Bergstaden – «Den femte årstid» – 2021 arrangeres 18.- 21. mars.

80.420 til Den Kulturelle Skolesekken

av

Røros kommune får 80.420 kroner i tippemidler til Den Kulturelle Skolesekken. Trøndelag fylkeskommune får til sammen 26 366 624 kroner, og den største delen av potten går til Trondheim. Midlene skal fordeles med henholdsvis om lag 19,0 mill. kroner til
grunnskolen og 7,3 mill. kroner til videregående skole.

Grunnskolens midler fordeles med 9 459 355 kroner til fylkets grunnskoletilbud, 4 877 592 til Trondheim kommunes grunnskoletilbud (direktekommune), og 4 729 677 kroner til øvrige kommuners lokale grunnskoletilbud. Kommunenes midler (unntatt Trondheim som får 100% av tildelingen til sin kommune) blir fordelt etter fordelingsnøkler der følgende variabler inngår: elevtall i grunnskole, antall skoler i kommunen, samt geografiske avstander og infrastruktur.

I tildelingsbrevet fra Kulturtanken til Trøndelag fylkeskommune står det: Fylkeskommunen forvalter en tredel selv. Minst en tredel av midlene til grunnskolen fordeles videre til kommunene. Fylkeskommunen vedtar i dialog med kommunene fordeling av den siste tredelen slik det er mest hensiktsmessig i det enkelte fylket.

Ny utstilling hos Kunst og kaos

av

Pressemelding fra Kunst og kaos:

Ny utstilling hos Kunst og kaos åpner 1. november: LIV OG DYBDE

Utstilling med keramiker Sissel Wathne og kunstmaler Christer Tronsmed i galleriet Kunst og kaos på Røros fra 1. – 28. november 2020.

Utstillingen LIV OG DYBDE er en fortelling om materialer, og om håndverk. Jordens materialer, bearbeidet med hånden. En vakker balansegang mellom å bearbeide materiale, og å la materialet overta og styre selv. Et grenseland med kort avstand mellom suksess og fiasko. Men også et sted hvor kunnskap bygges og magiske overflater skapes. 

Keramiker Sissel Wathne (født 1981) har bodd og arbeidet på Røros siden 2015. Gjennom et treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt har hun utviklet sine helt særegne, og nesten magiske, keramiske glasurer. Med inspirasjon fra gammel trønderkeramikk og med et ønske om å utfordre den sterile renheten i moderne industrielle materialer, har Wathne gjort dyptgående studier og utforsket keramiske råmaterialer.

I den gamle pottermakertradisjonen, som trønderkeramikken er en del av, ble det brukt bly i glasuren. Bly smelter på en vakker måte og skaper en glassklar glasur. Men bly er som kjent også giftig. Sissels mål har hele tiden vært å skape å skape glasur som har samme liv og dybde som i den gamle trønderkeramikken, men å gjøre det uten bruk av det giftige blyet.

Resultatet er brukskolleksjonen LIV OG DYBDE. En helt ny kolleksjon med hånddreide keramiske kopper i totalt 30 ulike glasurer. Her finner vi den samme tiltrekkende glansen og vakre urenheter som i de gamle blyglasurene. Den høybrente glasuren har liv og bevegelse fra smelteprosessen.  Her er flere og tykke glasurlag lagt oppå hverandre, lag man kan kikke inn i og virkelig oppleve nettopp liv og dybde.

Ingen av koppene er like. Alle har de fått sitt individuelle uttrykk. En unikhet skapt som et resultat fra dreieprosessen, via hendenes bevegelse under glasering til resultatet av smelteprosessen i ovnen.

I utstillingen LIV OG DYBDE får publikum oppleve et stort og mangfoldig utvalg av Wathnes helt nye kolleksjon med keramiske kopper. Samtidig forteller utstillingen historien om Sissels håndverk, og om glasurprøver og materialer. Og om hennes neste store prosjekt hvor hun i jakten på naturlige pigmenter samler sand, jord, grus og stein fra Storwartz på Røros.

Sammen med Sissel Wathnes keramiske arbeider får publikum oppleve et knippe helt nye malerier, skapt til nettopp denne utstillingen, av kunstmaler Christer Tronsmed (født 1980). Her skildrer Tronsmed landskapet rundt Storwartz. Christer ser en tosidighet i det at naturen sakte men sikkert tar over det industrilandskapet. På et vis er det en forringing av kulturminnet, samtidig er det naturen som leges. På Storwartz – i et landskap med store estetiske kvaliteter – leter keramikeren og kunstmaleren etter hver sine kvaliteter. Samtidig som de finner sammen.

Åpningen gjennomføres i dialog med kommuneoverlegen i Røros. Av smittevernhensyn er det begrenset antall som kan være i galleriet samtidig, og alle besøkende må registrere seg gjennom å hente ut en gratis billett på forhånd.

Foto: Tom Gustavsen


+ K.E.S. Lund på Spotify og CD

av

Røros Janitsjarorkester jobber for tiden med å spille inn K.E.S. Lund sanger. Prosjektet startet i fjor, da det var jubileumsår for K.E.S. Lund. Det var da 120 år siden Karl Eugen Sundt Lund (1899-1981) ble født. Janitsjarorkesteret hadde en jubileumskonsert på Storstuggu i oktober 2019.

I forbindelse med jubileet ble flere låter ble plukket frem og restaurert. Noen låter som janitsjarorkesteret ikke hadde spilt før og noen låter som de har i arkivet, og har spilt tidligere. I forlengelsen av det fant Røros Janitsjarorkester ut at dette bør foreviges, noe som ikke er gjort før dem.

– Skal det bli gjort, og noe vi kan høre på om flere år igjen, må vi gjøre noe, sier leder for Røros Janitsjarorkester, Hild Mari Kvikne.

Røros Janitsjarorkester hadde en plan om at de skulle spille inn K.E.S. Lund sangene i vår, i slutten av mars. Men det måtte utsettes på grunn av koronasituasjonen.

– Utrolig nok så fikk vi til ei innspilling i juni. Så vi har allerede fått «Svoboda» ut på blant annet Spotify, sier Hild Mari.

Høstens store prosjekt, når alt annet er avlyst, er å spille inn flere av låtene, skal gis ut på på CD, Spotify og Itunes osv.

Janitsjarorkesteret jobber med blant annet marsjer som «Hammermarsj», «Svoboda», «Marsjen til Verksfolket», «Festpolonese» og «Rørossangen». K.E.S. Lund var den første som fikk Røros kommunes kulturpris.

Målet er å få prosjektet ferdig før janitsjarorkesteret tar juleferie. Innspillingen har foregått den siste tiden i Glåmos Samfunnshus sammen med lydmann Øystein Vangen. CDen skal bli ferdig til jul slik at den kan bli årets julegave.

Mona Waldahl Slettum berømmer dirigent Sindre Hagen, som har satt i gang prosjektet og som har klokketro på at de får det til. Det er ikke enkle musikkstykker janitsjarorkesteret spiller.

– Men vi kommer oss igjennom og det blir veldig bra, sier Mona.

Kulturindeksen 2020: Røros på topp også etter regionreformen

av

Pressemelding fra Røroskommune

Norsk kulturindeks for 2020 er klar med ny kommunestruktur. Antall kommuner er nå redusert fra 422 til 356, noe som også påvirker kulturindeksen. Til tross for regionreform rangeres likevel Røros nok en gang helt øverst på kulturindeksen! 

Rangert øverst for niende gang

Helt siden 2012 har Røros kommune blitt rangert helt øverst av alle landets kommuner på Telemarkforsknings kulturindeks.

Kulturindeksen er et slags “temperaturmål” på norsk kulturliv. Her måles kulturbruk og kulturaktivitet i norske kommuner, fylker og regioner. For eksempel måles antall kunstnere og kulturarbeidere bosatt i kommunen, kinoforestillinger og besøkende, antall bibliotekbesøkende og -lånere, antall registrerte korsangere og mere til. Tallene for årets indeks er fra 2019.

Nummer 3 i landet på tildelinger

Kulturindeksen måles i flere kategorier. Røros skiller seg ut ved at vi ikke rangeres som nummer 1 på noen av kategoriene, men gjennomgående skårer høyt på alle. Den kategorien vi skårer høyest på er “tildelinger”. Dette måles fordi støtte til kunst og kultur forteller oss noe om aktiviteten i de kommunene som mottar støtte. Det som er målt er tildelinger fra tre utvalgte støtteordninger: Frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, samt tildelinger fra Norsk kulturråd til stedbunden aktivitet.

De andre kategoriene som måles, er: kunstnere, kulturarbeidere, museum, Den kulturelle skolesekken, kulturskole, konserter, scenekunst, kino, bibliotek og frivillighet.

Vite mer?

Vil du vite mer om kulturindeksen, se her: Kulturindeksen

For å gå rett til Telemarksforsknings sider om kulturindeksen, se her: Kulturindeks.no

Slik skårer Røros kommune i 2020 (tall fra 2019):

Tallene i parentes angir kommuneplassering i kategorien.

+ Samiske hus, en fotoutstilling

av

I perioden 16. oktober 2020 – 31. januar 2021vises utstillingen «Samiske hus, en fotoutstilling» på Rørosmuseet. Dette er en fotoutstilling av Randi Sjølie.

Fotografiene i utstillingen dokumenterer samisk byggeskikk i ulike geografiske områder. Hver bygning bærer med seg fortellinger om bruksområder og tradisjoner gjennom generasjoner. Med øye for både detaljer og helhet fanger Randi bygningenes egenart og deres nærmiljø med respekt for husets egen stemme. 

Randi er utdannet arkitekt og tømrer. Hun har jobbet med bygningsvern i flere tiår, og vært tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget som saksbehandler for samisk bygningsvern. Hun er aktiv som fotograf og skribent, og ga i 2016 ut boka Byggeskikk i Sápmi.

Saksbehandler

Randi har vært saksbehandler for samisk bygningsvern i en periode på 25 år (1990-2015), tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Bildene er tatt i denne perioden, de fleste i forbindelse med enkeltsaker i tilknytning til det enkelte hus. Andre bilder er tatt uten noen slik direkte sammenheng.

En saksbehandling krever mange bilder, av helheter og av detaljer. Ikke minst er det nødvendig å dokumentere skader og tilstand på det aktuelle huset. I en slik jobb med kontakt med mange hus har det også vært en utfordring å ta bilder som kan fortelle noe mer utover det rent bygningsmessig nødvendige. Der husets stemme på en måte kan komme fram. Denne utstillinga er satt sammen av slike bilder.

Utstillingen er produsert av Várjjat sámi musea/Varanger Samiske Museum og finansiert av Sámediggi/Sametinget.

Foto: Tove Østby