I 2021 får Røros kommune kr 10 150 000,- i verdensarvmidler fra Riksantikvaren.
Årets tilskudd er en økning på kr 150 000,- fra 2020. Tilskuddet skal blant annet gå til å drifte stillingen som verdensarvkoordinator og Uthusprosjektet. I tillegg til dette er kr 400 000,- øremerket “forbonde- og lasskjørerkulturen”, skriver Røros Kommune på sin hjemmeside.
Tilskuddet skal også benyttes til skjøtsel av hagalandskapet rundt bergstaden, verneverdig bebyggelse i og utenfor bergstaden, nyere tids arkeologi og gravminner rundt Røros kirke.
I 2018 gikk Martin Nyhus Svarthol og kjæresten Marte Wigen Norge på langs. Da de kom til Bergstaden Røros, bestemte de seg for å ha en hviledag. I Røros møtte de kunstner og keramiker Per Sverre Dahl.
– Per Sverre hadde laget en flott figur i keramikk som het «Iver Lensmannsredd», som jeg likte veldig godt, sier Martin.
Martin Nyhus Svarthol. Foto: Audun Wigen:
-Per Sverre fortalte at Iver var en karakter i romanen «Den fjerde nattevakt» av Johan Falkberget, som utspiller seg på Røros i starten av 1800-tallet.- Iver er bare nevnt med et par linjer i romanen, forklarer Martin. – Men jeg ble så inspirert av fortellingen om ham og den flotte figuren, at jeg bestemte meg for å lage en sang om Iver Lensmannsredd. Jeg har diktet fritt med bakgrunn i hvordan Falkenberget beskrev Røros i denne tidsperioden der Kirken sto sterkt, men viste avstand til vanlig hardtarbeidende mennesker. Vintrene på Røros er som kjent harde og Iver kan ha hatt en lengsel etter våren og lettere arbeidsforhold. Iver drakk for å orke det harde arbeidet, og har sine samtaler med Vårherre på den lokale skjenkestuen etter endt arbeidsdag. Samtalene kan nok ofte ha fortonet seg som en bønn for å lette den harde hverdagen og unnskylde seg for sitt tette alkoholinntak, mener Martin. – I disse Corona tider kan nok flere enn Iver kjenne seg igjen i den fortvilelsen han føler, og lengselen etter våren og bedre tider.
I dag, fredag 5. mars slippes singelen «Iver Lensmannsredd» i alle strømmetjenester. Artist og låtskriver Martin Nyhus Svarthol debuterte i fjor med singelen «Sommerpalass» og EP-en «Karsmann» – og fikk gode kritikker og flotte strømmetall.
Vinterfestspill i Bergstaden ønsker rørosingene velkommen til festspill. Kunstnerisk leder Øyvind Gimse lover til og med at han skal spille hjemme hos noen på Røros i løpet av året. På grunn av de nasjonale smitteverntiltakene er årets Vinterfestspill i Bergstaden forbeholdt publikum bosatt i Røros kommune.
Det gir rørosingene en enestående mulighet til konsertopplevelser av internasjonalt format i eget nærmiljø. Nå håper Vinterfestspill at mange på Røros vil benytte sjansen nettopp i år.
Alle som kjøper minimum fire billetter til årets festspill er derfor med i trekningen av en konsert – hjemme hos seg selv – med cellist og kunstnerisk leder for Vinterfestspill i Bergstaden; Øyvind Gimse!
Årets Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres fra og med torsdag 18. til og med søndag 21. mars. I løpet av disse dagene kan publikum oppleve hele seks konserter i Røros kirke, det populære KammersKommers som i år er på Storstuggu, og dessuten bli med både på Pub og festspillgudstjeneste.
Nytt av året er «MiniViB», Vinterfestspill sitt eget barnefestspill. På søndag formiddag inviteres barn og voksne til konserter, fortellinger, mat og tulipaner i Sangerhuset på Røros. Kanskje er nettopp dette året da flere på Røros vil oppleve de varme møtene under Vinterfestspill for aller første gang?
Vinterfestspill håper at nedstenging og smittevernrestreksjoner også kan by på noe nytt og åpne veien for at enda flere rørosinger vil oppdage og oppleve varmen og gleden i musikken. «I disse tider når vi knapt får gi noen en klem, vil jeg at musikken skal omfavne oss alle, gi oss litt av varmen vi har mistet og vekke følelsene til live», sa Øyvind Gimse da han presenterte det kunstneriske programmet for årets Vinterfestspill.
«Jeg har derfor valgt musikere som gir av seg selv og musikk som engasjerer. Jeg vil gi både publikum og musikere gode opplevelser, etablere følelsen av fellesskap, kjenne at vi er sammen om musikken og at dette gir mening i en tid med mye avstand.»
Alle arrangement i Røros kirke og på Storstuggu har inntil 100 billetter i tråd med de nasjonale retningslinjene for arrangement. Vinterfestspillene sin stab med frivillige blir drillet i godt smittevern, og det blir bl.a. lagt vekt på god avstand mellom publikum fra ulike husstander. Og hvis nettopp du vinner en konsert?
Tidspunktet for Hjemme-hos konserten med Gimse er fleksibelt. Men selv foreslår Gimse at man venter enda noen måneder slik at smittetrykket har lagt seg litt.
«I løpet av høsten er vi forhåpentligvis der at vi igjen kan invitere gjester hjem, eller til og med holde et selskap. Da er det fint å ha en egen cellist å kunne by på.», smiler den kunstneriske lederen.
Røros kommune er blitt tildelt kr 45 000,- i tilskudd for Den kulturelle spaserstokken i 2021. Trøndelag fylkeskommune fordeler kr 2 900 000-, til fylkets kommuner til Den kulturelle spaserstokken i år. Midlene fordeles etter antall innbyggere over 67 år i kommunen, med garanti for en minstesum på kr 25 000-,. Trøndelag fylkeskommune har mottatt søknad fra 38 kommuner.
Pengene skal gå til profesjonell kunst- og kulturformidling innen alle sjangre som gir eldre et tilpasset kulturtilbud på arenaer der de befinner seg i dagliglivet. Tilbudet må gjerne skje i samarbeid med kunst- og kulturinstitusjoner, kunstnere og andre kulturaktører på lokalt eller regionalt nivå.
Tilskuddet ikke skal benyttes til bevertning, investeringer, utstyr, administrasjonstiltak, annonsering, planleggingstiltak eller kompetanseutvikling.
En undersøkelse Norstat har utført for Riksantikvaren viser at kulturminner er vel så viktig som naturopplevelser i Norgesferien.
På oppdrag for Riksantikvaren gjorde Norstat en undersøkelse om sommerferien 2020. Et av funnene er at de som besøkte kulturminner også melder om høyest tilfredshet med ferien sin.
Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2020. Tusen respondenter fikk spørsmål om alt fra naturopplevelser til hotell- og restaurantopplevelser, kulturliv og om de hadde besøkt kulturminner. Med kulturminner menes for eksempel historiske steder, attraksjoner eller bygninger.
Norge – ditt nærmeste ferieland
I undersøkelsen sier 73 prosent av de spurte at de er godt fornøyde med Norge som sitt nærmeste ferieland. Hele 57 prosent av dem som har besøkt kulturminner, sier at de er svært fornøyde med ferien sin. Til sammenligning sier 46 prosent av dem som prioriterte naturopplevelser, at de er svært fornøyde.
– Dette er oppløftende tall. Næring med utgangspunkt i kulturmiljø og kulturminner skaper arbeidsplasser i hele landet. Kortreist ferie er også bærekraftig. De som formidler mangfoldet av opplevelser Norge kan by på, gjør en fantastisk innsats for å ta vare på kulturhistorien vår for kommende generasjoner. Norge har fantastisk mye å by på. Vi trenger ikke dra til utlandet for å oppleve spennende kulturhistorie, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Blant ferieopplevelsene vi likte best i 2020 er natur, matopplevelser og kulturminner. Hjemmeferie skårer også svært høyt. Men myten om at det er kvinner som trekker med seg uvillige mannfolk til kulturminneopplevelser, stemmer ifølge undersøkelsen dårlig. Kulturminneopplevelser er eneste kategori med kjønnsforskjell, og det er menn som liker dette best.
Kortreist ferie
I undersøkelsen til Norstat bekrefter flere at de i 2021 vil bruke nærområdene og regionen sin mer, til kortere turer og opplevelser. Dessuten melder 65 prosent om en økt vilje til å bruke lokalt næringsliv.
– Vi vet at mange bedrifter som driver næring med utgangspunkt i kulturmiljøer og kulturminner sliter etter et år med korona og reiserestriksjoner. Mange står i fare for å miste jobbene sine. Når hensynet til smittevern igjen tillater det, håper jeg så mange som mulig besøker kulturmiljøer og kulturminner i sin region, sier Hanna Geiran.
Stor interesse blant yngre
Et annet funn i undersøkelsen er at 27 prosent av de yngste respondentene melder om økt interesse for kulturminner i 2020. Kulturminner blir også viktigere når vi planlegger sommerferien i 2021. Dette gjelder særlig for aldersgruppene mellom 18 og 29 år og de som er over 60 år.
– Dette er interessante tall. Også sammenliknet med andre undersøkelser som viser at historie og identitet opptar yngre mennesker på en annen måte enn før. Det kan være at vi, i et samfunn hvor vi flytter mer på oss, setter enda større pris på å sette oss inn i vår egen historie. Uansett er det fint å tenke på at kulturmiljøer er supre reisemål for oss alle, sier Hanna Geiran.
NRK meldte tirsdag 2. mars at det er kulturminner norske turister er ute etter! Landslaget for lokalhistorie synes dette er kjempespennende, og vi håper Visit Norway også tar med de frivillige historielagene idet de nå skal legge mer vekt på kulturminner! Rundt om i hele landet formidler våre medlemslag rotekte kultur – det være seg norsk, samisk eller kvensk lokalhistorie. De legger til rette for at du og jeg kan ta del i en liten bit av landet vårt og se det store i det lille.
Takket være prosjektet «Kulturminne i kommunen» i regi av Riksantikvaren får lokale kulturminner- og miljøer økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Og nå har vi også en undersøkelse som viser at dette er noe folk virkelig vil se og oppleve! Selvsagt kan du også få deg en god trimtur, de aller fleste historielag arrangerer vandringer i lokalmiljøet. Folkehelse med en særdeles lav terskel, og du vil helt garantert få fantastiske selfie-motiver!
Det drives det en aktiv og utadrettet virksomhet – fra Birkenes bygdemuseum i Agder, til Sámiid Vuorká-Dávviriid musea i Karasjok, fra Asker og Bærum historielag på Østlandet, til Skudenes historielag på Karmøy. Disse er bare noen eksempler blant hundrevis av frivillige som nedlegger tusenvis av dugnadstimer for at nettopp du kan få oppleve lokal historie. De viser frem og formidler håndverkstradisjoner, legger til rette for kulturstier, de kan fortelle deg om kystkultur og innlandsfiske, om hvordan det egentlig var på skolen for hundre år siden, ja, alt levd liv formidles av historielagene.
Alle disse lokalhistoriske formidlerne trenger besøkende så snart det blir mulig – etter en lang periode hvor smittevernet har måtte gått foran, håper vi nå at ikke bare de store institusjonene får oppmerksomhet. Legg gjerne turen innom et lokalt kulturminne i sommerferien. Støtt opp om ditt lokale historielag og bygdemuseum, bli kjent der du er og la deg overvelde av kunnskap og positive lokalhistoriske impulser.
Mens festarrangører landet over har «Tu veia» øverst på sin ønskeliste for festmusikk, står Kristian Galaaen Bredalslien på Fagmøbler Røros og selger stoler. Suksessen i Melodi Grand Prix kunne gitt gruppa en skikkelig løft, og Kristian og de andre brenner etter å komme ut på turne.
Kristian Galaaen Bredalslien intervjuet av Tore Østby
Tu veia har markert seg som festorkester over de aller fleste festorkestre i Norge nå. Budskapet på gruppas hjemmeside er klokkeklart: Mjølkspann, snus, karsk, kubjøller, røting, felleskjøpsdress, hønskaklingog møkkvogn me hydraulisk sprearkanon! Ta’ei n skikkl’n slurk tå hembrentskanna å bli me på tullstykkje som e TuVeia!
TuVeia er en rap-gruppe bestående av tvillingene Roar Galaaen Bredalslienog Kristian Galaaen Bredalslien samt kameraten Bendik Johnsen. Guttene bor i Dalsbygda ”fem jorder sør førr a Therese Johaug”. Gruppa ga ut sin første låt, ”TuVeia”, 24. november 2013. I årets Melodi Grand Prix gjorde guttene suksess, med «Bli med meg på garn».
Med nye retningslinjer for arrangement, kan kulturhusleder Anne Linn V Schärer endelig vise frem hva Storstuggu har på plakaten denne våren.
Valkyrien Allstars
Foto Øystein Etterlid
Teater, revy, konserter og mye mer!
Og det er mange opplevelser i vente. «Den 10.mars får vi besøk av Turneteatret i Trøndelag med forestillingen «Best før», og så går det slag i slag med russerevy, Vinterfestspill, konsert med Bjarne Brøndbo, Valkyrien Allstars og Ida Jenshus, danseforestillingen «Hardly ever» samt barneforestillinger fra både Riksteatret og Teater Innlandet», forteller Anne Linn. Hun oppfordrer publikum til å sjekke ut oppdatert program og sikre seg billetter på Storstuggu sin hjemmeside. «Bergstaden Filmklubb fortsetter med spennende program annenhver mandag, og kinoen viser film hver eneste dag», sier Anne Linn.
Tone Hulbækmo
Pressebilde
Kun for innbyggere i Røros kommune
Den nye endringen betyr at det kan komme 100 publikummere på Storstuggu, men arrangementene er kun for de som har bosted i Røros kommune.
«I tråd med anbefalingene fra regjeringen er kinoen og arrangementer på Storstuggu kun åpne for Røros kommunes innbyggere, og vi ber publikum om å overholde dette», forteller Anne Linn. For de som ikke kommer seg til Storstuggu, oppfordrer hun til å følge med på «Stuggustream» eller sjekke ut Storstuggu sin egen podcast «Stugguprat». «I løpet av våren skal vi ta en prat med flere av gjestene som er innom Storstuggu, og først ut er «The Real Thing» som kommer på besøk den 1.april». Selve sendingen av Stuggustream er gratis, og her kan du få med deg en samtale med kveldens artist og andre spennende gjester før konsert.
Ønsker velkommen i trygge rammer
Bjarne Brøndbo
Foto: Nils Bjåland
Anne Linn gleder seg til å ta imot folk på huset igjen. Hun oppfordrer folk til å holde seg oppdatert på hjemmeside og sosiale medier, da programmet raskt kan endre seg utfra smittesituasjon. «Storstuggu skal være en trygg arena, og vi følger alle smittevernsregler og gjeldende retningslinjer. Nå gleder vi oss alle til å endelig kunne tilby publikum opplevelser igjen, og vi vil også slippe flere nyheter fremover».
Våren på Storstuggu:
10.mars: Turnéteatret i Trøndelag: Best før
18.-20.mars: Vinterfestspill i Bergstaden
19.-21.mars: Russerevy: CoronaVirus(s)!
22.mars: Bjarne Brøndbo – Det e Det. Det. E.
1.april: Stuggustream + konsert med The Real Thing
8.april: Stuggustream + konsert med Valkyrien Allstars
15.april: Teater Innlandet: Fuglefesten
17.april: Riksteatret: Tobias og dagen det smalt
6.mai: Stuggustream + konsert med Ida Jenshus
7.mai: Eg kan! Familiekonsert med Tone Hulbækmo, Røros barnegospel og band
9.mai: Danseforestilling: Hardly ever
The Real Thing
PressebildeIda Jenshus
Foto: Marthe Vannebo
Oddvar Siksjø og Knut Brandstorp pusser opp galleriet sitt i lokalene til Frivillighetssentralen. Galleri OK har snart vært åpent i 15 år og i løpet av disse årene har mange folk vært innom.
– Det blir faktisk snart 15 år at galleriet har vært åpent. Jeg husker det er snart 15 år fordi søskenbarnet mitt Gunvor Westgård fylte 70 år når vi åpnet og nå så jeg nettopp at hun fylte 85, sier Oddvar Siksjø over kaffekoppen i en pause i oppussingen.
Siksjø og Knut Brandstorp holder på å pusse opp Galleri OK i andre etasje i bygget som huser Frivillighetssentralen. Sammen med Anne Åssveen driver de galleriet som selger kunst laga av de tre kunstnerne som har et stort spenn i uttrykk og teknikk.
– I løpet av disse 15 årene så har det vel vært flere folk innom galleriet enn i kirka i samme periode. Det er jeg sikker på, sier Knut Brandstorp.
Fjor sommer var en sommer der folk gikk i kø i gatene på Røros. Det var mye trafikk innom galleriet og galleriet solgte bra med malerier. Nå er det altså oppussing som gjelder.
Fjøskombo
Lokalene på loftet der galleriet holder til i dag var egentlig høylager for dyrene som stod på bås i første etasjen. Der bodde det også en familie i den ene enden. En ordning som var relativt vanlig i gamle dager men som ellers er mest kjent fra Varanger i Finnmark.
Det er ikke helt sikkert, men Brandstorp sier at huset sannsynligvis er fra 1700-tallet.
– Stein Egil Selboe mente at huset var satt opp på slutten av 1700-tallet. Det var måten tømmerstokkene var lagt på som gjorde at han dro den konklusjonen, forteller han.
Karene husker at de la nytt tak, nye takplater og malte innvendig før de åpnet for 15 år siden. De hadde også god hjelp av en nevekyndig snekker som het Knudsen. På samme måte i dag er det maling av av vegger som står for tur. En lys gråfarge med undertoner av rødt.
– Vi fikk råd av noen som har peiling på dette her i forhold til fargevalg. Denne gråfargen har mer rødt i seg enn den gamle, sier Siksjø. Fargen skal egne seg som nøytral bakgrunn som fremhever fargene i maleriene på veggene i galleriet.
Tidligere i uka har de sparklet veggene og senere skal de male gulvet. Siksjø regner med at de skal være ferdig i løpet av kort tid. Så kommer kunsten på plass på de nymalte veggene igjen.
Galleriet har bare vært åpen en dag siden i fjor sommer og karene ser frem til når de skal åpne på nytt en gang i vår. Datoen for dette er enda ikke fastsatt.
Vinterfestspill i Bergstaden 2021 blir forbeholdt publikum med bostedsadresse i Røros kommune. Et år etter at festspillene på Røros var ett av de første arrangementene i Norge som måtte avlyse pga. korona, er Vinterfestspillene fortsatt langt unna å kunne gjennomføres som en ordinær festival.
«Annerledesåret 2020» har mutert til «annerledesårene 2020-2021». Akkurat når de trodde de hadde alt klart til å presentere programmet og rammene for årets Vinterfestspill i Bergstaden, møtte arrangørene en ny hindring. I år blir Vinterfestspill i Bergstaden forbeholdt publikum bosatt i Røros kommune.
Nylig ble det åpnet for inntil 100 personer på arrangement hvor alle i publikum sitter på faste tilviste plasser. Men i tillegg til dette anbefaler regjeringen at Arrangement som samler personer fra ulike kommuner bør utsettes eller avlyses.
Røros kommune har bedt Vinterfestspill i Bergstaden om å følge anbefalingene fra regjeringen, noe som innebærer at de ikke kan arrangere årets Vinterfestspill i Bergstaden på en måte som samler publikum bosatt i flere kommuner.
Styret for Vinterfestspill i Bergstaden ser ingen annen mulighet enn å følge denne anbefalingen og akseptere rådene fra Røros kommune, uttaler festspilldirektør Bjørn Nessjø. – Årets festspill blir derfor forbeholdt publikum bosatt i Røros kommune.
Vinterfestspill i Bergstaden var et av de første arrangementene i Norge som i mars 2020 måtte avlyse. Siden da har stiftelsen hatt et intenst ønske om å kunne by inn til Vinterfestspill i Bergstaden 2021.
Vi har et trofast og interessert publikum, og av respekt for, og i takknemlighet til disse, har vi arbeidet hardt for å kunne gjennomføre arrangementet. For oss har det i tillegg vært avgjørende å gjøre det som står i vår makt for å kunne tilby arbeid til de utøvende kunstnerne som sliter økonomisk slik situasjonen er i Norge nå. Vi kommer derfor til å gjennomføre årets festspill, men dessverre kan vi ikke ta imot mange av de som allerede har kjøpt billetter, avslutter Nessjø.
Billettkjøpere som ikke har bostedsadresse i Røros kommune vil få billettene refundert.
Bare norske kunstnere
Da det like etter nyttår ble klart at grensen i praksis nå er stengt for personer som ikke er bosatt i Norge, måtte kunstnerisk leder Øyvind Gimse gjøre endringer i programmet.
Vi er glade for å nå kunne presentere et helhetlig kunstnerisk program med konserter spilt av musikere som allerede befinner seg i Norge, og derfor ikke behøver innreise til landet, forteller Gimse.
Vi vet at Vinterfestspill i Bergstaden også i år vil by på unike møter, men er lei oss for at vi ikke kan få dele det med alle som ønsker. Nå trenger vi musikken, kulturen og møtestedene mer enn noensinne, avslutter festspilldirektør Nessjø.
