Det var leder i Røros Menighetsråd, Rutt – Karin Engzelius, som ønsket velkommen da Nasjonalmuseet besøkte Røros kirke på fredag. Nasjonalmuseet var på Røros med Harald Sohlberg sitt maleri «Gate i Røros». Rutt – Karin synes det var ei hyggelig oppgave å ønske velkommen.
– Det er litt viktig at kirka blir brukt på flere måter. Ikke bare i menighets sammenheng som med gudstjenester og kirkelige handlinger, men det er jo ei kulturkirken også. Det er et stort spenn. Vi er glade for å kunne bruke kirka på mange måter, sier Engzelius.
Finnegården
Harald Sohlberg bodde en periode i Finnegården i Bergmannsgata. Mens han bodde der fikk han et oppdrag av Gustaf Engzelius senior, som er oldefar til Rutt – Karin sin mann. Gustaf ønsket et maleri med Finnegården og oppover Storgata. Bildet ble malt i 1904, og fikk navnet «Storgaten Røros».
– Vi har prøvd å finne noen bilder i Finnegården, men det har vi ikke gjort. Vi har ikke funnet noen spor etter han. Det var sikkert det, men dette er over 100 år siden. Det er mye som har skjedd på den tiden. Bildet er nok forsvunnet et sted, sier Rutt – Karin.
Rutt – Karin har lyst til å spore opp bildet og kanskje kjøpe det tilbake, men hun tror bildet har en stiv pris i dag.
I dag var Nasjonalmuseet på Rørosbesøk. Museet hadde med seg Harald Sohlberg´s maleri «Gate i Røros». Maleriet som Sohlberg malte i 1902, var utstilt i Røros kirke. Seniorkurator formidling hos Nasjonalmuseet, Ellen J. Lerberg, sier at museet er ute på veien i sommer, og tar kunstverk med «hjem» for en dag.
Leder i Røros Menighetsråd, Rutt – Karin Engzelius ønsket velkommen. Deretter ble maleriet introdusert av Ellen J. Lerberg. Etterpå var det mulighet til å være med på en times vandring i bergstaden, sammen med Ingeborg Anna Ødegaard fra Rørosmuseet, som fortalte om livet til Harald Sohlberg mens han bodde på Røros.
Guide på bergstadvandringen, Ingeborg Anna Ødegaard. Foto: Tove Østby
I løpet av dagen var det to vandringer med Ingeborg Anna. Ellen introduserte maleriet tre ganger. Etter den siste introduksjonen var det orgelkonsert ved Stephen Hicks, kantor i Røros kirke
På begynnelsen av 1900-tallet bodde Harald Sohlberg noen år på Røros sammen med familien sin. Her skapte han maleri med motiv fra bergstaden. Flere av disse har blitt til folkekjære hovedverk i norsk kunst, og spesielt gjelder det maleriene med fargerike hus og Røros kirke i bakgrunnen.
Etter hvert ble Sohlbergs malerier et viktig utgangspunkt og et godt hjelpemiddel i arbeidet med å tilbakeføre bergstadens tidligere utseende. Allerede i 1922 ble åtte bygninger fredet, og flere sto for tur. I 1980 ble Røros ført opp på UNESCOs verdensarvliste, og området rundt, Circumferensen, ble inkludert i 2010.
Hjemsted
I sommer skal flere kjente verk fra Nasjonalmuseets samling vises frem på sitt «hjemsted». Nasjonalmuseet skal i løpet av sommeren innom alle fylkene i Norge. I noen tilfeller vises kunstverket på stedet der det ble skapt, men si andre tilfeller er det motivet eller kunstneren som har tilknytning til stedet.
Nasjonalmuseets nye bygning åpner i Oslo 11. juni neste år. Der vil man kunne se flere kjente verk av Harald Sohlberg, med blant annet motiver fra Røros. De vil være utstilt i Rom 61 sammen med malerier og skulpturer av flere av Sohlbergs samtidige kunstnere.
Prosjektet i dag var et samarbeid mellom Rørosmuseet, Røros kirke og Nasjonalmuseet.
Leder for Røros Menighetsråd, Rutt – Karin Engzelius ønsket velkommen. Foto: Tove ØstbyRøros kirke 2. juli 2021. Foto: Tove Østby
Forrige uke åpnet Røros Kunstformidling Sommergalleri i Kjerkgata 15. I pandemitiden har de undret på hva de flotte lokalene i Kjerkgata 15 skulle brukes til.
– Det har ikke vært så lett. Vi hadde en intensjon om å få til et lite minisenter her. Men ingen har tort å gå inn og binde husleie og en garanti, og starte en butikk her, når de ikke engang kunne vite om de fikk lov til å ha åpent. Derfor har det stått tomt frem til nå, sier Rolf Ericson i Røros Kunstformidling. Han legger at han synes det er feil, at det skal stå tomt et lokale som ligger på den beste plassen i hele gata. Det er dårlig gjort overfor andre næringsdrivende. Det er dårlig gjort for hele byen.
– Jeg synes at vi forplikter oss, når vi eier bygningen, til å bruke den. Det er først og fremst derfor vi har åpnet et sommergalleri. Det medfører at Røros Kunstformidling får mer plass, sier Rolf. Han tror ikke at omsetningen blir doblet, men det er et bidrag til at gata skal være trivelig å komme til for turister. Rolf ser at byens egne innbyggere setter pris på å gå rundt, og kikke på god kunst. Kunstformidlingen prøver å skille de to galleriene, med forskjellige kunstnere i hvert sitt galleri.
Sommergalleriet
I Sommergalleriet er det blant annet kunst av Kai Fjell og Jakob Weidemann. I tillegg er det keramikere. Noen kunstnere er flyttet fra galleriet på hjørnet til Sommergalleriet. Mari Follinglo er kommet dit, og er sterkt representert.
Det er noen gamle antikviteter, historiske skatter, i sommergalleriet. Rolf har vært i Risør og kjøpt gamle, fine bord fra 1600-tallet. I tillegg er det blant annet flere hengeskap som pynter veggene. Rolf synes antikvitetene hører bra til i et miljø på Røros.
Den første dagen Sommergalleriet hadde åpent var helt fantastisk. Det har lugnet seg litt etter det.
– I denne bransjen trenger man ikke så veldig mange kunder, dersom det er fine kunstverk som er attraktiv, og som blir solgt, så får vi omsetningen vår likevel, sier Ericson.
Ungdommer
Røros Kunstformidling utvidet med 3,5 stilling i sommersesongen, og utover høsten for å få kabalen til å gå opp. Rolf synes det er morsomt å få inn skoleungdom som interesserer seg for kunstyrket. Det er ansatt ei jente fra Bodø, ei fra Hamar, ei fra Røros og ei fra Dalsbygda.
To galleri
Elisabeth Schrødter er galleriansvarlig for begge galleriene. Til daglig står hun i ett av galleriene. Hun jobber også med nettbutikken. Elisabeth har mange bilder å holde oversikt over. I begge galleriene er det nesten 300 bilder. Fra kjempestore bilder til små.
En av Elisabeth sine oppgaver er å ha kontakt med kunstnerene. I tillegg svarer hun på spørsmål fra folk som er innom. Spørsmålene som går igjen er hvor kunstnerene er ifra, og hvor gamle de er. Elisabeth må ha oversikt over hver kunstner.
– Man må jo vite litt om hver enkelt, sier Elisabeth Schrødter.
Pushwagner er den kunstneren som Elisabeth får mest spørsmål om. Det er spørsmål om bildene, historien bak dem og historien om Pushwagner.
Det er stort sett bare norske kunstnere i galleriene nå. Det er et bevist valg, fordi det ikke har vært et internasjonalt publikum på to år.
På veien
Nå er Rolf på vei rundt omkring i Norge, og henter inn kunst før sommeren.
– Det er faktisk litt manko på bilder selv om vi har så mange. Det er veldig viktig å ha det som etterspørres. Men samtidig så må vi presentere et bredt utvalg, og la nye kunstnere få sjansen de også. Det kan ikke bare være etablerte som er kostbare. Publikum har forskjellig smak. Det finnes ingen fasit på hva som er fint, og ikke fint. Det du liker er fasiten, det er fint for deg. Derfor må vi ha noe for enhver, sier Rolf.
Det jobbes hele tiden med kunst som skal inn i galleriet. Rolf leter etter unge kunstnere som tiltaler et yngre publikum. Det jobbes blant annet med en kunstner som heter Mathias Maserati Nordby fra Hamar. I følge Rolf er han en pop art-kunstner som har slått an voldsomt. Han kommer om kort tid til galleriet.
Rolf Ericson og Elisabeth Schrødter ved maleriet «Hyttelva» laget av kunstner Torill Skipnes. Foto: Tove Østby
Fra i dag, 1. juli er det mulighet til å oppleve kunst og natur på stien fra Kongens til Rødalsgruva. For andre året på rad har kunstner Bente M. Strømmen og hennes mann Arve G. Lønnum Kunstvandring i Nordgruvefeltet. Langs stien er det plassert ut rundt 30 kunstverk. Kunsten er laget av Bente, og Arve har laget små tekster til.
Ideen om kunstvandringen fikk Bente for 20 år siden. I mai i fjor ble ideen tatt frem igjen, da det ble litt begrensede muligheter for folk. Man måtte ha Norgesferie og kunne ikke gå tett i tett i museer. Det var bedre å være ute og holde avstand til hverandre.
Gjenstander
Til årets kunstvandring har Bente laget nye gjenstander, som er blitt til i verkstedet i hytta på Rugldalen. Ei helg i vår var det rakubrenning. Da ble kunsten som er satt ut til årets vandring brent. Bente forteller at folk i år kan se både små og store gjenstander. Det er planlagt to guidet vandringer fra Kongens i sommer. Kunstvandringen skal stå til 31. august.
I vår har dukkemaker Mette Laine Rasmussen samarbeidet med kostymegruppa i Elden, om et dukkeprosjekt. Mette har laget 10 dukker, som om kort tid dukker opp i butikkvinduer i gata med karolineruniformer. Produksjonsleder for Elden 2021, Lise Krokan Kverneng, sier at dukkeprosjektet ble til etter en workshop tidligere i år.
Kostymegruppa i Elden har heklet hatter, sydd uniformer, laget musketer, belter og vesker. Nå holder de på med å lage sko til dukkene. Lise håper at dukkene blir å se i butikkvinduene fra først på juli. Sang- og talerollene starter øvingene på Spelplassen 10. juli. Da vil det også komme flere ting i gata, som viser at nå er øvingene til årets Elden i gang.
Ellen Anda i kostymegruppa synes det er artig å ha jobbet med industrisøm.
Mariann Buås Hansen har ansvaret for designet av kostymene. Musketene, veskene og beltene er laget av Bjørn Haukås. Damene i kostymegruppa setter pris på hjelpen fra Mariann og Bjørn.
Dukkemaker Mette Laine Rasmussen synes dette har vært artig å jobbe med dette prosjektet.
Mette har blant annet brukt modelleire, saueskinn og isopor til å lage dukkene. Hun tror det blir veldig bra, når dukkene kommer i butikkvinduene. Hun synes dukkene ble fine med uniformen på.
Kultursjef i Røros kommune Morten Tøndel, er valgt inn i styret i Norsk kulturforum. Med seg i styret har han Tor Helge Reinsnes Moen (leder), Marja Lyngra Høgås (nestleder). Mette Gundersen, Olav Brostrup Müller, Harm-Christian Tolden, og Eigunn Stav Sætre.
Morten Tøndel har vært kultursjef i Røros i 10 år, og hver gang hanket inn førsteplassen på Telemarksforskings kulturindeks. Han har jobbet mye med kulturminner og kulturbygg og sitter i styret i Elden, og er vara i styret til turneteateret.
Norsk kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet.
NOKU samler og deler kunnskap og erfaringer for å styrke den lokale kultursektoren. Aktivt og engasjerende kunst- og kulturliv som skaper gode lokalsamfunn og gir mennesker økt livskvalitet er organisasjonens mantra.
På fredags ettermiddag åpnet Røros kommune, DNT og Riksantikvaren den historiske vandreruta Malmveien. Avdukingen av informasjonstavla ved Småsetran skjedde med prominente gjester, sang og musikk.
Generalsekretær for Den Norske Turistforening Dag Terje Klarp Solvang, Riksantikvar Hanna Geiran, assisterende statsforvalter i Trøndelag Øystein Johannessen og ordfører Isak V. Busch var noen av de prominente gjestene som var til stede under åpningen.
Vandrerutene kombinerer kulturarv og naturopplevelser, og er et samarbeid mellom Riksantikvaren og Den Norske Turistforeningen (DNT). Malmveien er den 14. ruta i dette tilbudet. Fotturen er om lag 50 kilometer lang, og stipulert til å vare tre dager.
Turen går gjennom landskap med spor av gruvedrift, malmtransport og tømmerfløting. Åpninga er del av jubileumsfeiringen for Femundsmarka nasjonalpark. Samtidig som vandreruta åpner, blir Fjølburøsta åpnet som ny, selvbetjent DNT-hytte.
Riksantikvaren inspirert
Hanna Geiran (49) er historisk, hun er den første kvinnelige direktøren for Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. Hun sier at hun er bestandig begeistret for å komme til Røros.
– Det er alltid flott og være på Røros. Jeg er her ganske ofte og det er et kulturmiljø som er helt fantastisk og gir meg glede hver eneste gang, sier Geiran som har hytte ikke langt unna og er her både på privaten og gjennom jobb.
– Riksantikvaren som institusjon har alltid vært opptatt av Røros og det er en tradisjon jeg har fulgt opp med stor glede. Det er rett og slett et kulturmiljø som er så godt bevart og det gjøres så mye flott arbeid her. For en som er opptatt av kulturminnevern så er Røros til stor inspirasjon. Ellers så er det fantastisk at Røros har gjort kulturarven til en viktig del av sin identitet og en viktig ressurs i samfunnsutviklingen, sier Geiran.
Erik Roll og Kirsti Sæter underholdt med musikk og sang. Foto: Iver Waldahl LillegjæreVerdensarvkoordinator Torfinn Rohde og ordfører Isak Busch foretok den offisielle avdukningen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Verdensarvkoordinator Torfinn Rohde har vært involvert i planleggingen og utarbeidelsen av den nye vandreruta og var vert for de tilreisende under oppholdet på Røros.
I fem år har Mari Gjøkulsdottir bygd miniatyrhus av ispinner. Dette holder hun på med på fulltid. Hun bygger i hovedsak kopier av hus, men har også sin egen «kolleksjon». Nå er hun igang med å bygge Røroshus av ispinner. Mari forteller her om hus-prosjektet sitt.
Mari Gjøkulsdottir
– Jeg er den eneste i Norge som gjør dette på bestilling. De siste fem månedene har jeg bygget Flåklypatoppen, sier Mari Gjøkulsdottir.
I begynnelsen av juni flyttet Mari til Røros fra Trondheim. Hun bodde på Røros for over 30 år siden, da hun gikk på skole her. Den gang sa hun, at en gang ville hun flytte tilbake hit. Til høsten skal datteren hennes gå på skole på Røros, og dermed var det en pen anledning for Mari å flytte tilbake til Røros.
Miniatyrhus
Til å bygge miniatyrutgaver av hus, bruker Mari blant annet ispinner og papp. Nå er hun allerede godt i gang med å bygge Røroshus i miniatyr. Hun synes det er veldig inspirerende å bo her. Hun har laget to hus fra Sleggveien. Mari går seg en tur i gata og fotograferer, deretter går hun hjem og bygger. Planen fremover er å lage mange Røroshus. Hun har planer om å bygge bare det i tiden som kommer.
Fem år
I løpet av fem år har Mari bygd over 170 hus. Når hun jobber med et hus, starter hun med å fotografere eller få tilsendt bildet av huset. Deretter lager hun en mal i papp, og bygger på med ispinner. Lager vinduer ,og setter huset sammen som et pepperkakehus. Hun lager også tak, listverk, trapper, mur og detaljene som skal på etterpå.
– Det er mye detaljer, men jeg har en lidenskap for det ,så for meg er det ikke noe tålmodighetsarbeid. Det går fint, sier Mari, som har en egen signatur på husene som hun lager. Bak hvert hus er det en liten marihøne.
Kurs
På Messenger kurser Mari folk i å lage hus av ispinner. Hun har et kurshefte, og hun viser teknikken og prosessen med bilder. Hun bygger sammen med kursdeltakerne, som sitter fra Nord-Norge til Sør-Norge. Før jul hadde hun 88 personer på kurs.
På Røros er husene Mari lager utstilt hos Røros Kunstformidling. Hun lover at det kommer hus fortløpende til galleriet utover sommeren.
Miniatyrhuset på dørstokken. Foto: Tove ØstbyMiniatyrhuset på muren. Foto: Tove ØstbySignaturen til Mari er ei marihøne. Foto: Tove ØstbyMiniatyrhusene stilles ut hos Røros Kunstformidling. Foto: Tove Østby
Etter ni uker på reise, valgte Tore Håkon Joten og Norge på langs med kløvhest, å avslutte turen. Turen ble avsluttet i Tydal 23. juni. De var tre karer som startet i fra Lindesnes den 14. april 2021: Lars Hammarsbøen, Trond M Henriksen og Tore Håkon Joten. Trond ble som planlagt med til Gjøvik, mens Lars ble med til Vingelen i Nord-Østerdalen. Planen var målgang på Nordkapp 13. september. Årsaken til at turen ble avsluttet er at logistikken og den videre fremdriften ble for komplisert, og det ble vanskeligere å få tak i gode hester til en overkommelig pris enn hva de hadde forutsett.
Norge på langs med kløvhest skriver på sin Facebook-side at denne turen ville vært umulig å få til om de ikke hadde hatt så gode hjelpere, i form av folk fra Senterpartiet og fra hestemiljøet, som stilte opp underveis. Tore Håkon Joten og følget hans besøkte Røros forrige uke.
Blant annet skriver de om Heidi Greni som møtte dem i Vika nord for Røros. Inntoget til Røros var i form av en stor hestekortesje, ledet av Rune Randen som var med dem i to dager hvor de fikk en god innføring i bergstaden Røros sin spennende historie.
Følget har fått god mottakelse alle steder de har kommet.
– Vi har ofte kommet til dekket bord eller grillen opptent. Vi er takknemlige og rørt over all gjestfriheten vi har blitt vist. Lokale folk vi har møtt underveis har gjerne fulgt oss fra en til tre dager, hvor de har gått, syklet eller ridd foran og vist vei. Vi har fått god og nødvendig hjelp for å kjøre frem hestehengeren.
Flere hester var med inn til Røros sentrum.
Foto: Tove Østby
Trøndelag fylkeskommune har gitt kunstner Tulle Ruth og hennes kunstinstallasjon «SPOR», 25 000,- i kulturtilskudd. I sommer står SPOR utstilt i Doktortjønna Friluftspark. Dette er en utendørs lydinstallasjon om rein. SPOR handler om den knitrende lyden reinen lager med bakbeina, og som kunstneren Tulle Ruth har undersøkt gjennom flere år med lydopptak hos Gåebrien Sijte.
Leder for Doktortjønna Friluftspark, Sigrun Selboe sier at dette er et spennende innslag i parken.
I utstillingen ved Doktortjønna kan publikum oppleve reinens kommunikasjon fra 16 ulike lydspor, og en komposisjon som forflytter lydene over jordoverflaten. Publikum kan finne lydsporene ved å føle seg fram til vibrasjon med hender og/eller føtter og ved å lytte tett på jorden. Hvorfor reinen knitrer med beina er det ikke mange som vet noe om, og det at vi ikke vet, åpner opp for forestillinger og historier, som SPOR ønsker å skape et rom for.
