Kronikk

Kronikk av Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR):

Tidligere sametingspresident og professor emeritus i samisk Ole Henrik Magga har ved mange anledninger sagt at om samiske språk skal ha en fremtid, da må flere begynne å bruke samisk. Språkforsker Berit Anne Bals Baal har sagt at vi kan snakke i det uendelige om at samisk språk er viktig, men det eneste som kan redde de samiske språkene er at samisk språk kommer ut av munnen.

Biejveálggo-erklæringen til Sametingsrådet sier at vi ønsker å bygge opp et samiskspråklig fellesskap hvor hver enkelt får mulighet til å lykkes med sin språklige utvikling. Denne formuleringen er ikke tilfeldig. Hvis hvert enkelt menneske lykkes med sin språklige utvikling så har vi utrettet noe stort. Hvis hvert enkelt menneske lykkes med sin språklige utvikling da lykkes vi som samfunn. 

Sametingets visjon er at samiske språk skal være en naturlig del av samfunnet, og at alle skal gis mulighet til å høre, se og bruke samiske språk på alle samfunnsområder. Samiske språk skal være en naturlig del av hverdagen for både samisk- og norsktalende. 

Vår viktigste oppgave i dette arbeidet vil være å skape rom for samiske språk. Det innebærer at vi må legge til rette for opplæring i samisk og bruk av samisk på alle arenaer i samfunnet. Samisk språkpolitikk handler derfor både om å ta tilbake et tapt språk, og utvikling av samiske språk i de områder hvor samisk brukes i dagliglivet.

Dette målet åpner opp for deltakelse fra oss alle og er på denne måten en inkluderende målformulering. Vi kan alle være med på å sørge for at samiske språk høres i fremtiden. De som kommer fra samiskspråklige hjem kan bidra med å ta samiske språk inn i nye arena, og de som kommer fra norskspråklige hjem kan begynne å bruke samiske språk.

For å at samiske språk skal være samfunnsbærende språk og for at du skal lykkes med din samiskspråklige utvikling så har Sametinget etablert 20 språksentre over hele Norge. De samiske språksentrene er viktige samarbeidspartnere for Sametinget. De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samiske språk lokalt og regionalt. 

Sametinget ønsker at språksentrene satser bredt på språkopplæring og utvikling av språkareaner slik at vi sammen arbeider mot målet om å få flere språkbrukere de neste årene. Vi vil gi de samiske språksentrene utviklingsmuligheter, og gjøre dem til sentrale aktører for voksenopplæring og videreutdanning.

Sametingsrådet vil at samiske språksentrene skal ha en viktigere og mere sentral rolle i tilbud om språkopplæring for voksne slik at flere begynner å snakke samisk. Det er viktig for at flere skal kunne mestre og lykkes med sin samiske språkutvikling. 

Sametingsrådets forventning er at språksentrene bidrar med språkopplæring for foreldre/foresatte og språkarenaer for familier. Språkarenaer er viktige verktøy for å skape møteplasser hvor samisk høres og synes. Særlig viktig er dette i områder hvor samisk ikke er majoritetsspråk.

Språkforsker Inga Lill Sigga Mikkelsen har uttalt at “om barna ikke lærer å snakke samisk, så har vi ikke lyktes. Vi har ikke råd til at barn går 10 eller 13 år med samisk som fag i skoleløpet, men likevel ikke lærer å snakke samisk. Det er en alvorlig krise, for den enkelte, men også for det samiske samfunnet og den samiske nasjonen».

Det samme kravet gjelder også språksentre og Sametinget. Vi må derfor ha stramme prioriteringer for å nå de målene som vi setter politisk. I budsjettforslaget for 2022 har sametingsrådet foreslått at de samiske språksentrene skal få litt over 28 millioner kroner. 

Sametingets mål med språksentrene er at de skal jobbe med språkopplæring og å tilrettelegge for bedre og bredere språkarenaer. Målet er at den samiske befolkningen skal få gode tilbud om samisk språkopplæring og tilgang til sterke og trygge språkarenaer hvor samisk språk blir brukt. På den måten når vi målet om å få flere språkbrukere blant både barn, unge og voksne. 

Vi ser et stort potensial for at språksentrene kan bidra med revitalisering og økt motivasjon slik at flere ønsker å delta på språkkurs eller språkbad. Noen språksentre har allerede utviklet gode metoder for språkopplæring, slik at de som går på kurs begynner å snakke samisk. Sametinget ser at de språksentre som arbeider godt med språkopplæring kan få ekstra midler til å jobbe med metodeutvikling og utvikling av veiledningsmateriell og andre hjelpemidler som andre språksentre kan bruke til språkopplæring. 

Når Sametingsrådet nå så tydelig prioriterer hva samiske språksentre skal arbeide med, er det Sametingets forventning at vi får god hjelp til dette fra sentrale myndigheter. 

I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at de vil lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant annet gjennom lokale utdanningssenter.

Mange samiske språksentre tilbyr allerede studier i samisk i samarbeid med universitet og høgskoler. Jeg vil jobbe for at flere språksentre får den muligheten.

Det samiske samfunnet har et stort behov for flere samiskspråklige. Dette gjelder hele det samiske området. Sametinget har i samarbeid med samiske språkmiljøer og kommuner bygd opp 20 samiske språksentre over hele landet. Sametinget er derfor klare til å fortsette arbeidet med å bygge opp et godt utdanningstilbud i samisk språk over hele landet med hjelp av språksentrene. 

Kronikk av Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR):

3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, i Norge kjent som Funkisdagen. Dagen markeres for å understreke funksjonshemmedes rett til å delta i alle deler av samfunnet, både politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. 

Ifølge FN lever rundt 15 prosent av verdens befolkning med en form for funksjonshemming. Også i de samiske samfunnene vet vi at mennesker lever med en eller annen form for funksjonshemming. 

I det nordiske forskningsprosjektet «Samer med funksjonsnedsettelse» ble det vist til at situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse varierer både med oppvekstsvilkår, tilknytning til samisk bakgrunn, kjønn, type funksjonsnedsettelse, alder og bosted. Samtidig er det innenfor det norske velferdsapparatet fremdeles et stort behov for større kunnskap om samisk kultur, språk og identitet, og større bevissthet om hva dette innebærer. 

Sametinget er opptatt av at funksjonshemmede skal ha like muligheter til deltakelse i det samiske samfunnet. I Sábme jállu – sametingsmelding om likestilling fra 2020 satte vi for alvor de samiske funksjonshemmedes vilkår på Sametingets dagsorden. I 2022 skal vi starte utarbeidelsen av en handlingsplan som skal konkretisere hvilke tiltak Sametinget kan gjennomføre, og i det arbeidet vil aktuelle organisasjoner og enkeltpersoner bli invitert til workshops for å få innspill. 

Økt samfunnsdeltakelse fra samer med funksjonsnedsettelse tror jeg vil føre til fremgang og utvikling for oss alle. Funksjonshemmede må anerkjennes som fullverdige borgere av samfunnet, og samfunnets fordommer må bygges ned. Muligheten til å delta og leve selvstendig , «ieš birget», forutsetter at velferdsstatens virkemidler dekker innbyggernes behov. Også i det samiske samfunnet må vi være bevisste på å legge til rette for like muligheter.  

Tidligere i uka deltok jeg i en samtale med medlemmer i Norges Handikapforbund, i som en del av Funkisuka som arrangeres i forbindelse med FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Der ble jeg presentert tall som viser at 80 % av grunnskolene ikke er tilgjengelig for elever i rullestol. Videre at 64 % av unge bevegelseshemmede bare har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsløp, mot 27 % i befolkningen ellers. 

Det er svært høye og sjokkerende tall. Jeg tror vi blir et rikere og bedre samfunn dersom flere får mulighet til å fullføre utdanning og komme seg ut i arbeid. Rett og slett bidra i samfunnet og bli sett på som en ressurs. Der har vi alle et ansvar, og som sametingsråd for likestilling inviterer jeg til dialog, og håper at vi i det samiske samfunnet kan bryte noen barrierer. Vi skal løfte frem hele det samiske mangfoldet. 

Kronikk fra Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR):

Den 25. november rettes søkelyset mot vold mot kvinner verden over. Denne dagen markerer FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Den samme dagen markerer man dessuten starten på en seksten dagers internasjonal kampanje mot kjønnsbasert vold. 

Verden over opplever så mange som 736 millioner kvinner vold. En av tre kvinner opplever fysisk, psykisk og/eller seksuell vold i løpet av livet. I Sápmi vet vi fra forskning at tallet er 49 prosent. Det er alvorlig. 

Vold er fortsatt en av de største og mest fremtredende utfordringene innenfor likestillingsarbeidet og innenfor arbeidet med menneskerettigheter, og et hinder for utvikling i samfunnet. Volden utgjør et alvorlig hinder for menneskers like muligheter til å kunne gjøre nytte av og bruke sine grunnleggende menneskerettigheter. 

Den mest ekstreme formen for vold mot kvinner er femisid. Femisid defineres som drap på kvinner, fordi de er kvinner og er et alvorlig brudd på menneskerettighetene. Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. Det er en sammenheng mellom vold i nære relasjoner og partnerdrap. 

Kampen mot kvinnevold må fortsette i Sápmi, og i solidaritet med de voldsutsatte så blir Sametingsbygget opplyst i oransje farge torsdag 25. november. Det er viktig at Sametinget er en tydelig stemme for de som er utsatt for vold, og er berørt av vold. Vi skal være en tydelig stemme for å forebygge og bekjempe volden mot kvinner. 

Et tiltak vi tydelig vil kommunisere et behov for er fullgode krisesentertilbud til den samiske befolkningen. Her er det store og alvorlige mangler. Manglende kompetanse i samisk språk og kultur gjør at samiske voldsutsatte ikke har samme behandlingstilbud som befolkningen for øvrig. De samiske samfunnene behøver et krisesentertilbud som er tilgjengelig, og som har kompetanse om samisk språk og kultur.  

Regjeringen la tidligere i høst fram handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. For første gang er det en egen samisk del med konkrete tiltak i en slik handlingsplan, og det er et positivt steg i riktig retning. Det er store behov for en styrket innsats for å sikre et likeverdig tilbud.  

Sametinget har løftet fram behovet for særskilte tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep i samiske samfunn. Men i dette arbeidet er vi ikke på noen måter i mål. For å få til meningsfulle samfunnsendringer håper jeg også på et stort engasjement fra samiske institusjoner og det samiske samfunnet! Som samfunn har vi en stor jobb foran oss. La oss alvor ta tak i dette sammen!

Kronikk fra sametingsråd Hans Ole Eira (Sp):

Dagens nasjonale rovviltpolitikk er i ferd med å utslette reindriftsnæringen i noen områder her i landet. Det skriver sametingsråd Hans Ole Eira (Sp) i denne kronikken. 

Det er rett og slett for mye rovdyr, som fører til store tap av reinsdyr. Jerven er en stor skadegjører og bestanden er på et uakseptabelt høyt nivå. Ifølge Rovdata ble det påvist 60 jervekull i Norge i 2021, en nedgang på tre kull sammenlignet med 2020, men fortsatt et betydelig høyere tall enn det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige valpekull. Jeg er i tett dialog med reindriftsnæringen og kjenner til at det også meldes om store tap av tamrein, forårsaket av både kongeørn og havørn. Det forekommer ørneangrep på voksne simler, fjorårskalv og nyfødte kalver. Bjørn og gaupe påfører også reineierne tap av reinsdyr.

Mange reineiere føler at livsgrunnlaget deres smuldrer opp og at det er lite de kan gjøre for å påvirke situasjonen. Bestandsmålene som er fastsatt av Stortinget kan de ikke gjøre noe med. Skadefellingstillatelser er det vanskelig å få, spesielt når det gjelder ørn virker det som en umulighet fordi det kreves at reineier peker ut akkurat den ørna som er skadevolder. Det finnes heller ingen tiltak som regulerer ørnebestanden, noe som fører til at bestanden kan vokse fritt. 

Reindrift er en egen livsstil, der reineiere bruker veldig mye tid på sine dyr, gjennom gjeting, tilsyn, flytting, merking og lignende. Reineiere gjør mange tiltak for å forhindre tap til rovdyr. Reineiere gjeter flokken, med en mer intensiv gjeting spesielt om våren under kalvingstiden. Dette er en vanskelig balansegang, der man på den ene siden ønsker å unngå tap til rovvilt, men samtidig er avhengig av å gi simlene nok ro. Det er også forsøkt andre tiltak, som å ha flokken i gjerdet under kalving eller flytting av flokken til andre områder hvor det er mindre rovvilt. Men, økt gjeting og andre tiltak er ikke nok. Reineiere opplever fortsatt at mange av reinsdyrene deres blir drept av rovdyr. Rovviltpolitikken som føres i Norge skaper en utrygg situasjon, fortvilelse og store psykiske påkjennelser for reindriftsutøvere. Gjennom kontakten jeg har med reindriftsnæringen kjenner jeg til at mange reindriftsungdommer er i ferd med å miste troen på reindrift som en fremtidig levevei. 

Nylig ble vi kjent med situasjonen til en reindriftsutøver i Nordland som står i fare for å avvikle drifta. Statsforvalteren har sendt varsel om at de vurderer å avvikle drifta, og med det også «ulovlig gjøre» reindriften ved å frata vedkommendes siidaandel. Grunnen til dette er at reintallet til reineieren er for lavt. Ifølge reindriftsloven må en siidaandel avvikles hvis den har hatt et reintall på under 50 i fem år.

Dette er et skrekkeksempel på hva dagens nasjonale rovviltpolitikk kan føre til. Det er en urettferdig situasjon for reineiere, da det er staten som i utgangspunktet legger opp til en rovviltpolitikk som fører til store tap, for deretter å true med å tvangsavvikle reindrifta når reintallet kommer under et visst nivå. Det fremstår som en ond sirkel man ikke har mulighet å komme seg ut fra.

Dagens rovdyrforvaltning er ikke i tråd med statens folkerettslige forpliktelser, noe tilfellet fra Nordland med tydelighet viser. Dersom en reineier på grunn av store rovvilttap må avvikle sin drift, vil det være en nektelse av vedkommendes rett til kulturutøvelse. Jeg vil understreke at det ikke bare er Bernkonvensjonen som har betydning i rovviltforvaltningen, men også folkerettslige bestemmelser om urfolksrett. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) som Norge har forpliktet seg til, er inkorporert i Norsk lov ved menneskerettsloven av 1999. Konvensjon om sivile og politiske rettigheter slår fast at i de stater hvor det finnes minoriteter, skal ikke disse minoritetene nektes retten til å utøve og dyrke sin kultur og religion. 

I Beaiveálgu-erklæringen som utgjør den politiske plattformen for det nye flertallsamarbeidet på Sametinget, ønsker vi å jobbe for å redusere rovviltbestandene i tråd med bestandsmålene, og at beitenæringenes tradisjonelle og erfaringsbaserte kunnskap skal brukes i rovviltforvaltningen. Jeg vil videre også jobbe for at forebyggende tiltak og skadefelling kan iverksettes raskt og effektivt med tilgjengelige hjelpemidler. Sametingsrådet ønsker å åpne opp for uttak av ørn som forebyggende tiltak i småfe- og kalvingsområder.

Sametinget har i flere år prøvd å endre den nasjonale rovviltpolitikken og få ned rovviltbestandene, uten å møte forståelse fra beslutningstakerne. Men vi akter ikke å gi opp. Jeg har stor tro på at de nye folkevalgte på Stortinget og regjeringen respekterer den tradisjonelle og erfaringsbaserte kunnskapen som blant annet bønder og reineiere innehar, og med det lytter mer til beitenæringene. Ifølge Hurdalsplattformen skal det føres en mer restriktiv rovdyrpolitikk. Det er det et stort behov for. Sametinget vil invitere til møter med myndighetene og reindriftsnæringen for å finne løsninger som kan snu utviklingen i Nordland og i landet for øvrig, ellers er jeg dypt bekymret for reindriftsnæringens fremtid.

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen:

Norge har en forpliktelse å ivareta sitt urfolks særskilte rettigheter, jf. ILO-konvensjon nr. 169, om urbefolkninger. Sametinget er tydelig på at en samisk barnehage må inneha språklig og kulturell kompetanse som gjør at samiske barn møter et reelt samisk barnehagetilbud på deres eget språk og basert på deres egen kultur. Samiske barn har krav på at deres bakgrunn som urfolk møter en barnehage som speiler hvem de er på deres eget språk. Dette kan ingen ta fra dem. 

Dette gjelder også det samiske barnehagetilbudet i Røros. Svaale skal bidra til at samiske barn kan utvikle sin samiske identitet og få trygghet og glede i forhold til sin egen kultur og sitt språk. Samisk språk og kultur må ha gode vilkår i barnehagen. Dette skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Den viktigste oppgaven samiske barnehager har, er formidling av samiske verdier, språk og kultur. Samisk kultur har både usynlige og synlige markører som blant annet språk, klestradisjoner, omgangsformer, matskikker, duodji, kunst, joik og samisk musikk, navneskikker og næringer. Samisk kultur består også av immaterielle faktorer som verdinormer, tenkesett, samhørighetsfølelse og en felles historie og bakgrunn. Alt dette må barnehagen formidle til barna på en slik måte at barna får et positivt syn på det samiske, og kan være stolte av sin samiske tilhørighet

Barnehager for samiske barn i forvaltningsområdet skal være en integrert del av det samiske samfunnet. De skal ha vedtektsfestet at barnehagen har som formål å styrke barns identitet som samer ved å bruke samisk språk og å formidle samisk kultur, levesett og samfunnsforhold. Sentrale elementer fra samisk barneoppdragelse bør ivaretas både i arbeidsmåter og i hverdagslivet. Barnehagens tilbud må organiseres slik at barn tas med i ulike arbeidsprosesser og får delta i kulturell og sosial virksomhet, og det vil være en forutsetning at personalet kan samisk.

Sametinget ser at vi må tydeliggjøre hva som forventes av samiske barnehager og samiske avdelinger. Vi vil i møte med barnehageeiere i hele landet tydeliggjøre forventninger til hva en samisk barnehage er og hvordan dette organiseres på best mulig måte for at barnehagene skal lykkes med sitt samfunnsoppdrag. 

Vi ser at Svaale managiertie er en av de viktigste institusjonene i Plassje. Røros kommune er en sentral kommune i sørsamisk område og har et ansvar som barnehageeier for at Svaale får mulighet til å lykkes i samfunnsoppdraget. Vi vil fra Sametinget jobbe for at barnehagen lykkes med utviklingen av samisk språk og kultur og at de lykkes med rekruttering og utdanning av samiske barnehagelærere. Vi vil be om et møte med Røros kommune og ser frem til å bidra til at Røros kan bli en viktig kommune for sørsamisk språk og kultur. 

Mikkel Eskil Mikkelsen

Raerielïhtsege -Sametingsråd 

Nöörjen Saemiej Rïjhkesiebrie (NSR)

Kronikk av sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR):

Folketallet stuper i distriktene og små samiske kommuner taper mot byene. Gratis barnehageplass som et tiltak for bosetting i samiske distrikt er gjennomførbart og godt.

Distriktsdemografiutvalget med leder Victor D. Normann foreslår gratis barnehageplass som et tiltak som kan bidra til å øke familieetableringer og å motivere flere unge til å flytte til distriktskommunene. En stadig eldre befolkning gir også nye utfordringer, med økende grad av offentlige utgifter, og mangel på blant annet lærere og sykepleiere er tegn på at det er et stort behov for flere folk i distriktene. Gratis barnehageplass er derfor verdt å følge opp og må kunne iverksettes snarest for å snu den negative flyttetrenden og sende riktige signaler til unge familier i etableringsfasen. Målet er å gjøre distriktskommunene mer attraktive igjen for familier.

Det pågår en parallell diskusjon om hvordan man hvordan man kan ivareta fremtiden for de samiske språkene. I NOU 2016:18 – Hjertespråket settes det fokus på betydningen av samiske barnehageplasser for å sikre fremtiden for samisk språk. Vi mener derfor at gratis samisk barnehageplass er en god idé, og at forslaget er økonomisk overkommelig. I dag er det rundt 850 barn i samiske barnehager og i samiske avdelinger. Foreldre betaler maksimalt 38.760 kroner i året for å ha barn i barnehagen. Med 850 barn, så vil prislappen for et tiltak som dette ligge på rundt 32 millioner kroner. 

Når det gjelder lule- og sørsamisk barnehageplass vil et tilbud om gratis barnehageplass koste enda mindre. Det vil være snakk om ca. 2,5 millioner kroner i året. 

Vi trenger en politisk prioritering som kan berge de samiske språkene, og som kan hindre at distriktene blir avfolket. Vi trenger verdiskaping og vekst både lokalt og regionalt og spesielt i de områdene hvor det er spredt bosetting. 

Sametinget er også bekymret over de nasjonale tallene som viser at antall barn i barnehager har gått ned de siste årene, og at det er en synkende trend. Det er trolig mange årsaker til at barnekullene er blitt mindre, også i Sápmi, men vi må ikke undergrave betydningen av familieøkonomi som en faktor i avgjørelsen om man skal utvide familien med flere barn. Samtidig vet vi om tilfeller der samiske familier, spesielt i enkelte sentrale områder, står i kø for en samisk barnehageplass, mens det i fraflyttingskommuner er økende utfordringer med at samiske barnehagetilbud risikerer å bli lagt ned eller reduseres, fordi barnetallet er synkende. Forslaget om gratis barnehage kan skape en forutsigbarhet i barnehagetilbud som mange samiske barn og foreldre ikke møter i dag, og kan i en forlengelse være med på å gi et nødvendig økonomisk handlingsrom til kommunene.  

Gratis samisk barnehageplass vil også ha andre positive ringvirkninger. Barnefattigdom er et økende problem i mange samiske kommuner og med en slik gratis ordning, vil det lette på økonomien til familier som sliter økonomisk. Det er viktig at vi nå setter i gang tiltak som kan sikre like muligheter for alle barn. Når de konkrete tiltakene for å møte denne utfordringen ofte debatteres, så peker vi på at gratis barnehageplass er ett av tiltakene som hjelper mot barnefattigdom, også i de samiske områdene. 

De positive ringvirkningene med gratis barnehageplasser vil også være med på å styrke kompetansebehovet. Det kommer til å bli behov for å rekruttere enda flere til å ta barnehagelærerutdanning og det kan bli en positiv motivasjonsfaktor for de som skal satse på pedagogisk utdanning. Både Nord Universitet og Sámi Allaskuvla tilbyr barnehagelærerutdanning i dag.  

I bunnen av dette har vi en mulighet til å komme over i en situasjon der vi får mange flere språkbrukere, sikre bosetning i distriktskommuner, utjevne sosiale ulikheter, utdanne flere av de viktige barnehagelærerne og fylle opp studieplasser. Vi kan altså gi en gratis samisk barnehageplass til alle som ønsker det, sikre grunnlaget for samiske språk, styrke samiske lokalsamfunn gjennom tilflytning til distriktskommunene. Det er løsninger som ligger innenfor rekkevidde og burde kunne innfris med vilje fra sentrale bevilgende myndigheter.

Kronikk av direktør Mari Mogstad og seksjonsleder for juridisk seksjon Kjetil Ollestad

Hvorfor stopper Statsforvalteren av og til en eplehagefortetting? Hvorfor har de tilsyn og veiledning av kommunen så den ikke bryter barnevernloven? Det er fordi at også det lokalt selvstyre må være innenfor nasjonale lover og regler.

I Trøndelag har vi 38 ulike kommunestyrer. De folkevalgte jobber løpende med å utøve det lokale folkestyret og det vi kaller det representative lokaldemokrati. 

Politikerne har både stort ansvar og flere roller å fylle. De skal blant annet se til at innbyggerne mottar gode tjenester av kommunen, typiske eksempler er grunnskole og sykehjemtilbud. Våre lokalpolitikere har også en annen rolle; rollen som offentlig myndighet. Det vil si at det er lokalpolitikerne som avgjør hvem som skal få byggetillatelse eller skjenkebevilling. De er også det som kalles planmyndighet, som bl.a. handler om å bestemme hvor det skal legges til rette for boligbygging eller hvor det skal være næringsutvikling kommunen.  

Oppgaveløsningen til kommunen skal i tillegg være effektiv, tillitsskapende og bærekraftig, – noe som også går frem av bestemmelsene i kommuneloven. 

Et av formålene med kommuneloven er å fremme det kommunale selvstyre – og legge nødvendige rammer for dette. Det er gode grunner til det. Det er de lokale folkevalgte som best kan tilpasse tjenestene til lokale behov og interesser, og det er de som har best kunnskap om lokale forhold. Dessuten oppleves kommunen som tilgjengelig, og innbyggerne har mulighet til å påvirke lokale tjenesteutøvere og politikerne i egen kommune. I de sakene hvor det kommunale selvstyret skal tillegges vekt, både lytter og vektlegger vi hos Statsforvalteren dette.

Likevel er det slik at det lokale selvstyre må skje innenfor rammen av nasjonale hensyn. Begrensninger i det kommunale selvstyre må ha hjemmel i lov, eller forskrift, som er vedtatt av Stortinget. Kommunepolitikerne kan derfor ikke handle i strid med Stortingets ulike lovvedtak.

Når lokale vedtak skjer utenfor nasjonale rammer eller hensyn, hender det at Statsforvalteren «går imot» et kommunalt vedtak. Da skjer det fordi vi har oppgaver med å ivareta en rekke nasjonale interesser.  

Vi hos Statsforvalteren skal synliggjøre lokalpolitikernes handlingsrom innenfor det nasjonale lovverk. Det gjør vi blant annet gjennom rollen som tilsynsmyndighet, ved lovlighetskontroller, når vi er klageorgan i en konkret sak eller når vi er innsigelsesmyndighet. Vi veileder og gir råd i vår dialog med lokalpolitikerne og kommuneadministrasjonen i ulike saker.

Gjennom tidlig og tett dialog kan vi bidra til å klargjøre om det er angitt en klar og detaljert angivelse av hvilke hensyn som er relevante – og hva som er «innenfor» ved bruk av en aktuell bestemmelse. 

I noen tilfeller har Stortinget gitt klare rettslige rammer for hva lokalpolitikere har av handlingsrom i rollen som myndighetsutøver når det skal fattes vedtak. F.eks. i spørsmålet om når innbyggerne har rett til psykiske helsetjenester eller barneverntjenester. Andre ganger angis det i loven i langt mindre grad hvilke hensyn som skal tillegges vekt når det skal treffes vedtak etter bestemmelsen. 

Dette er da vurderinger av typisk «politisk karakter», der allmenne verdimessige standpunkter vil spille en dominerende rolle. Et typisk eksempel på dette er når kommunen tar stilling til om de vil regulere et område til et bestemt formål. Kommunen har fått ansvaret for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og har et stort handlingsrom når de bestemmer hvilken virksomhet de vil tillate på et areal. 

Vi vil imidlertid understreke at det ikke er slik at det lokale selvstyre er en faktor når vi for eksempel behandler en klage på et vedtak knyttet til om det er begått en saksbehandlingsfeil fra kommunens side. Da gjelder andre sterke hensyn, nemlig hensynet til rettssikkerheten.  

Eksempler på saksbehandlingsfeil er at vedtaket mangler en begrunnelse, at feil faktum er lagt til grunn for avgjørelsen i saken eller at feil organ har avgjort saken. Det lokale selvstyret gjelder heller ikke når en vurderer om det er tatt utenforliggende hensyn i en sak, om avgjørelsen fremstår vilkårlig og tilfeldig eller om det er gjort usaklig forskjellsbehandling i et vedtak. 

Utøvelsen av lokalt selvstyre og en forsvarlig ivaretakelse av rettssikkerheten er to sentrale verdier i en kommune. Derfor er vi hos Statsforvalteren i Trøndelag opptatt av å sikre begge disse aspektene. 

Begge verdiene er en forutsetning for best mulig oppfyllelse av vår visjon om at Trøndelag skal være et godt fylke å bo, vokse og virke i for alle!  

Foto: Grethe Lindseth og