Viktig å få uteutstilling på plass

Fredag åpnet assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll en ny utstilling i Doktortjønna familiepark på Røros. Utstillinga er lik utstillinger som åpnes på alle de andre verdensarvstedene i Norge nå, og utstillingene er en gave fra Staten.

Varaordfører Christian Elgåen holdt tale under åpningsseremonien, og Han er glad for at ei slik utstilling endelig er på plass. Det er i år 45 år siden Røros ble innlemmet på verdensarvlista. Til slutt i TV-innslaget under, svarer varaordføreren på det han kaller et vanvittig spørsmål.

Verdensarvutstilling åpnet

Assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll klippet i dag snora og åpnet utstillinga «Vår verdensarv» ved Doktortjønna. Utstillinga er en gave fra staten til alle verdensarvstedene i Norge. Det ble en fin åpning i snøføret i dag regissert av Riksantikvaren i samarbeid med MiST Rørosmuseet.

Audun Skeidsvoll intervjuet av Tore Østby

I forbindelse med åpninga var det både musikk og dans i regi av trioen Tron Steffen Westberg, Per Johan Moslet og Per Ivar Tamnes og elever på «folkedans» i Røros kulturskole i samarbeid med FolkRekrutt Røros.

Åpninga ble ledet av Noelle Dahl-Poppe, Seksjonssjef, Samfunnsavdelingen, Seksjon for internasjonalt samarbeid og verdensarv hos Riksantikvaren. Det var taler av Varaordfører Christian Elgaaen, Museumsdirektør ved Rørosmuseet Runa Finborud og Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll.

I dag åpner verdensarvutstillinga

I dag åpner utendørsutstillingen «Vår verdensarv» midt i verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen. Utstillingen skal styrke formidlingen og forståelsen av norsk verdensarv.

– Verdensarv er steder og områder som er helt uerstattelige, og noe av det viktigste vi gjør er å spre kunnskap om disse flotte stedene, som det enestående området her på Røros og Circumferensen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

– Fantastiske kulturverdier 

I Norge er åtte områder skrevet inn på FN-organisasjonen Unescos liste over verdens natur- og kulturarv: bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan–Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden), og Vegaøyan. 

– Utstillingen skal gjøre folk mer bevisste på de fantastiske, universelle kulturverdiene vi har her på Røros, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll. 

– I løpet av 2025 åpner også utstillingen for Urnes stavkirke, og videre i 2026 og 2027 er det planer om installasjoner i Hammerfest (Struves meridianbue), Aurland (Vestnorsk fjordlandskap), og Rjukan–Notodden industriarv, sier Skeidsvoll. 

Utstillingen «Vår verdensarv» formidler informasjon om de åtte norske verdensarvområdene. Samtidig får besøkende bli med på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Utstillingen forteller også om verdensarvkonvensjonen fra 1972. 

Verdensarven på Røros 

333 års gruvedrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeiderne og et verdensarvminne for ettertiden. I 1980 ble bergstaden Røros for første gang skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av det gamle privilegieområdet Circumferensen. 

Unesco er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. I 1972 vedtok Unesco konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, som i dag er mest kjent som verdensarvkonvensjonen. 

Formålet med verdensarvkonvensjonen er å identifisere og gi spesiell beskyttelse til kultur- og naturarv som har betydning for hele menneskeheten og kommende generasjoner – på tvers av landegrenser. I Norge er det Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen. 

Fin markering ved minneplaketten

I dag markerte veteraner frigjøringsdagen ved minneplaketten over de falne under andre verdenskrig. Det ble en fin markering, der ordfører Isak V. Busch trakk fram de mange krigshistoriene som preger mange familier, og ansvaret vi har for å holde minnene i live. Ordføreren snakket også om verdenssituasjonen, som tilsier at vi ikke kan ta fred like for gitt, som tidligere. I dag er det 80 år siden nazistene kapitulerte og Norge igjen ble et fritt land.

Ordførerens tale ved minneplaketten:

«I dag markerer vi at det er 80 siden Norge ble frigjort etter 5 års Tysk okkupasjon. 

De aller fleste norske familier har sin historie knyttet til krigen og okkupasjonsårene. Ingen var uberørt av dette. Dette er en dag som også har personlig betydning for mange av oss. Selv er jeg vokst opp i en familie der farfar var krigsseiler som ble utsatt for torpedering, og med en morfar som deltok under forsvaret av Norge i aprildagene 1940, og jeg har blitt fortalt historier om familiemedlemmer som var blant de som mistet livet under krigen og andre som satt i fangeleirer for sitt motstandsarbeidet.  

Dette gjorde de, for at generasjonene som kom etter skulle få leve i et fritt Norge.

De siste tidsvitnene fra 2. verdenskrig er nå i ferd med å gå ut av tiden, og da hviler det et særlig ansvar på de av oss som selv har fått høre alle historiene om krigsårene fra de som sto midt oppe i det selv. Det er vår plikt å sørge for at disse historiene ikke går tapt, og å innprente ovenfor både nåværende og kommende generasjoner at vi ikke kan ta for gitt at Norge er et fritt og selvstendig land!

Det er mange som ofret mye for at vi skulle kunne være frie. Noen gav også det ultimate offeret, og ga sitt liv for Norges frihetskamp. Til og med i vårt lille og fredelige hjørne av verden, her på Røros, viste krigen og okkupasjonen sin gru. 

De vi hedrer og minner i dag, ga alt for oss, og jeg ber om at dere blir med meg på å markere dette med ett minutts stillhet.»

Den lange vandringen

I kveld blir det foredrag ved Reidar Andersen og Olav Strand. I foredraget redegjør de to for svært langvarig bosetning i vårt område, og overskriften for foredraget er «To slekter – en felles 500 000 år lang historie»

Det handler om reinen og menneskets historie i Europa og Norge. Det er to nestorer innen forskning på reinsdyr og historisk utvikling, Reidar Andersen og Olav Strand som kommer til Røros for å hode dette foredraget onsdag 23. april kl 18.30, i lokalene til Rørosmuseet. Foredraget er relevant for alle som er interessert i disse dyra både de ville og tamme, da de har felles opphav. 

I følge foredragsholderne kom de to omtrent samtidig til Europa. Reinen gjennom en kronglete vei fra Sør-Amerika, via Nord-Amerika og Beringia lengst øst i Russland, før den krysset Uralfjellene, og kunne starte sin vandring sørvestover inn i Europa.

Mennesket derimot, startet i Afrika, og kom inn i Europa lengst i sør. Den ene tilpasset et liv omgitt av snø og is, den andre helt avhengig av varme fra en stekende sol. En påstand om at to så forskjellige arter skulle knytte sterke bånd og bli gjensidig avhengige av hverandre, ville gitt høye odds. Men slik ble det!

Gjennom mer enn 500 000 år er det store flokker av vandrende rein som holder tre ulike menneskearter i livet når klimaforholdene er som tøffest. Et titalls ganger presser kulde og isbreer menneskene sammen i små istidsrefugier, og hver gang er det rein som fortæres i lyset av de flammende bålene.

I dag bidrar en stadig varmere klode og tap av leveområder til at det er reinen som står i fare for å forsvinne. Nå er det den som trenger hjelp fra menneskene. Det er tid for rollebytte i fjellet.

Mennesker og rein er som organismer flest. De kan reagere på endringer i miljøforhold på bare tre ulike måter; de kan bevege seg til nye områder, tilpasse seg de nye miljøforhold eller dø. Historien om Homo slekten og reinen inneholder eksempler på alle disse. Reinen er dyrerikets vandrer par excellence, og vil til enhver tid oppsøke områder med de gunstigste miljøforhold.

Den første reinjegeren vil i sin iver etter å tilpasse seg miljøforholdene utslette seg selv, men gi opphav til to nye arter reinjegere. Den ene – Neandertaleren – vil ikke greie å tilpasse seg miljøforholdene, og dør. Den andre – oss moderne mennesker – vil ikke bare tilpasse seg miljøforholdene, den vil i stor grad også endre miljøforholdene.

Og det er det de neste ½ million år vil handle om – og det er det dette foredraget handler om.

Arrangementet er et samarbeid mellom Nasjonalparkstyret for Femundsmarka, Nasjonalparkstyret for Forollhogna og Rørosmuseet.

Åpent handverkermøte

Uthusprosjektet og Rørosmuseet Bygningsvernsenteret inviterer til Åpent Handverkermøte om vernesonen på Røros 26. mars. Det er 60 år siden «Bygningsloven av 1965, paragraf 25.6» gjorde det mulig å regulere til «spesialområde bevaring». På Røros var det først på 80-tallet at regelverket ble tatt i bruk. Byantikvar Magnus Borgos og byggesaksbehandler Kristian Vaa gir på møtet et historisk tilbakeblikk og en innføring i dagens regelverk.

Regelverket har siden det ble innført vært et sentralt verktøy for kommunen og vernemyndighetene. Det har også vært utgangspunkt for hissige diskusjoner både rundt kafebord og i avisspalter.

Med dette åpne handverkermøte ønsker vi å gi et tilbakeblikk på den nære vernehistorien. Det vil bli en introduksjon til hvilke regler som gjelder i dag, og hvordan prosessen kan være om en ønsker å gjennomføre byggeaktiviteter.

Utrolig stolt av Peik

Under åpningsseremonien av den 170. Rørosmartnan i dag var det innmarsj og presentasjon av 80 hestekvipasjer. Hestefølgene ble presentert av Svein Arild Johnsgård og Brits Lars Bjørk. Foreningen Forbonden Kløvsjø kjørte først inn på Malmplassen. Deretter fulgte Hedemarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørarlag, Hestekjørere fra Tydal, Dalarna Femund Forkörerförening, Trøndelag Lasskjørarlag og Nord-Østerdal Lasskjørarlag.

Det er alltid populært når lasskjørere og forbønder kjører inn på Malmplassen. Video: Tove Østby

Tom Vetle Nilsen og hesten Peik (13) fra Hedemarken Lasskjørerforening var en av ekvipasjene som kjørte inn på Malmplassen under åpningsseremonien. Tom forteller at de har hatt en eventyrlig flott tur til Røros. Det ble en del hjulkjøring på grunn av dårlig føre. Det har vært god stemning i laget, hestene har oppført seg veldig bra og lasskjørerne har hatt et eventyr av en tur.

Tom synest det var fenomenalt som alltid å kjøre inn på Malmplassen i dag.

– Jeg er utrolig stolt av hesten min i dag, for han gikk inn på slakke tøyler i dag. Det skal litt til å skremme denne karen her, sier Tom. Årets tur til Rørosmartnan er den tredje turen til hesten Peik.

Forbønder og lasskjørere kjørte inn på Malmplassen under åpningen av Rørosmartnan 2025. Foto: Tove Østby

Presenterte bøkene sine i Holtålen

Sist Torsdags kveld besøkte Røros-forfatterene Oddvar Siksjø og Ragnar Kokkvoll Holtålen bibliotek. De to forfatterne presenterte bøkene de har gitt ut. Oddvar har gitt ut «Kongens. Gruvebyen nord i fjellene» og Ragnar har gitt ut boka «Ei ny tid bryter fram – fortellinger fra Røroshistoria 1850-1900». I sin bok tar Ragnar for seg 50 år i Røroshistorien, fra 1850 til 1900.

– En periode det skjedde veldig mye interessant, spennende og veldig avgjørende for utviklingen av Rørossamfunnet. På mange vis. Både når det gjelder arbeidsfolks kår, rettigheter, når det gjelder demokratiet som vokste frem, med kampen for stemmeretten som vokste utover mot århundreskiftet, og mange mange andre ting. Og så fikk vi i tillegg da jernbanen i 1877 den fikk jo innmari stor betydning for Rørossamfunnet. For Røros Kobberverk selvsagt. Kanskje var det helt avgjørende for kobberverkets eksistens, og selvsagt for alle andre privatpersoner som hadde lyst til å reise seg en tur til Trondheim. Da tok det ikke dagevis, men bare noen timer, sier forfatter Ragnar Kokkvoll om sin bok.

Oddvar forteller at det er interessen for historie som ligger i bunnen. Kongensområdet er favorittområdet til Oddvar. Han har vært fascinert siden han var barn. Helt siden han var med faren sin på fisketur inne på Grønhaugvollen, og også på moltetur i området. Og barna på Orvos syklet seg en tur dit for å se på bebyggelsen som var på forfall.

Oddvar har sett bebyggelsen på Kongens. Han forteller at det var ca 30 bygninger. Mange store bygninger. Driftsbygninger, flotasjon, store mannskapsbrakker, stor fin ingeniørbolig og stigers boliger. Alt dette var egentlig til forfall mer eller mindre. På et vis var det spennende for barna, men Oddvar tror det var farlig, spesielt for dyr som hadde kommet seg inni husene og ikke kommet seg ut igjen. Han tror kobberverket hadde noen utfordringer med å prøve å ta vare på det. Men verket hadde ikke økonomi til det, så til slutt bestemte de seg for å tenne på hele greia, og løse problemet på det viset. Oddvar synest det på mange vis var litt tragisk. At det ikke ble stående igjen noen ting. Det var det som egentlig var trist da, sier Siksjø.

Ragnar Kokkvoll og Oddvar Siksjø ble intervjuet av Radio Trøndelag etter sine bokpresentasjoner. Intervjuene kan du høre nedenfor.

Ragnar forteller at bokprosjektet startet for en del år siden. 

De to forfatterne tror ikke at interessen for lokale bøker er borte. 

Oddvar har laget kart over Kongens. Foto: Tove Østby

På vei til Rørosmartnan

Flere lasskjørere og forbønder er nå på vei fra flere kanter til årets Rørosmartna. Lasskjørerne i Hedemarken Lasskjørerforening er noen av dem. Lørdag 8. februar startet de sin reise til Røros. Turen startet med sol og nydelig vær. De to første dagene av turen måtte de bruke hjul. Turleder Ola Grønvold forteller at det var godt å legge bort hjulene og finne frem meiene. Turen ble helt noe annet når de glir bortover og ikke humper så mye.

Hedemarken Lasskjørerforening startet turen på Atlungstad, derfra kjørte de om Løten og Elverum. På onsdag kjørte de til Koppang, og bodde på en gammel ferdasgård der.

Foreningen kjører gamle vinterveier i den grad det er mulig. En del av de gamle vinterveiene ligger under asfalt nå. En del av de gamle ferdasveiene gikk på elver og vann, men mye er regulert i dag, så isen er ikke holdbar hele veien, det hadde blitt en viss risiko å kjøre ut på isen.

– Vi holder oss på fast grunn for å være sikker på at vi kommer frem da, sier Ola Grønvold.

Underveis overnatter Hedemarken Lasskjørerforening blant annet på en gård på Hammarkollen, litt sør for Koppang. Der er det staller tilgjengelig og de fikk leie en del av hovedhuset på gården. Slik er det på hele veien oppover, de overnatter på steder de kjenner folk og er blitt kjent med folk, hvor det er staller og mulighet til overnatting.

Målet for alle lasskjørere og forbønder er åpningsseremonien på Malmplassen tirsdag 18. februar.

Turleder i Hedemarken Lasskjørerforening, Ola Grønvold har blitt intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag. Intervjuet kan du høre nedenfor.

Målet med reisen er innkjøringen under åpningsseremonien på Malmplassen tirsdag 18. Februar. 

 Ola Grønvold fikk spørsmål om hvor mange som er med på årets tur? 

Eli og Kai Olav Vasenden med hesten Frikar. Foto: Privat

Trøndelag Lasskjørarlag startet fra Ravnkloa

Trøndelag Lasskjørarlags reise fra Trondheim mot Rørosmartnan 2025 er i gang. Deres ti dager lange tur mot Bergstaden og den 170. Rørosmartnan startet i dag, søndag 9. februar.

Trøndelag Lasskjørarlag startet reisen til Røros fra Ravnkloa. Video: Terje Østby

Trøndelag Lasskjørarlag startet offisielt fra Ravnkloa i formiddag. Her kom det inn en
Børsabåt med det som er lasskjørarlaget sin hovedlast opp på fjellet- spekesild fra
Bjugnfjorden.

Lasskjørarlaget er ni hester og noenogtyve mann som startet sin ferd i Trondheim av
dette vil det være to stk som går i tospann. Så kommer det seks hester og enda flere folk som henger seg på fra Singsås.

– Vi er en fin gjeng som reiser på tur, noen har vært med i mange år og
noen er førstereis. Laget ble stiftet i 1994 i forbindelse med vinter-OL
på Lillehammer, og har i år vår 24. martnasreise, sier  Marianne Fosseng i Trøndelag Lasskjørarlag.

Årets reiserute er: Trondheim- Klæbu- Hovin- Hauka- Buset- Singsås-
Ålen- Haltdalen- Ålen- Glåmos- Djupsjølia- Røros. Reisen er ca 23 mil
lang, med etapper fra 1-3,5 mil.

Leder for Trøndelag Lasskjørarlag, Marianne Fosseng ble intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag i dag, der hun fortalte om starten på reisen til årets Rørosmartna.

Båten kommer. Foto: Terje Østby