Heller ikke dagen før dagen er det påvist noen covid-19 på Røros, forteller kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.
I Norge er det registrert 20 nye smittetilfeller i dag. Antallet innlagt på sykehus (50) og under intensivbehandling (20) fortsetter å gå sakte ned.
I dag er det ikke rapportert noen nye smittetilfeller i Jämtland og Härjedalen.
– Til nå har vi testet 105 personer. Ingen har testet positivt for covid-19 på Røros, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.
I Norge er det registrert 19 nye smittetilfeller i dag. Antallet innlagt på sykehus (59) og under intensivbehandling (20) fortsetter å gå sakte ned. I dag er 40 færre sykehusansatte i karantene. Det er få som er smittet i Norge nå. Etter åpningen som er gjennomført de siste ukene, har smittetallet økt fra 0,45 til 0,7. Så lenge smittetallet er under en, reduseres antall smittede totalt.
I Jämtland og Härjedalen er det registrert 10 nye smittetilfeller i dag.
Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad bekrefter at det heller ikke i dag er registrert covid-19 på Røros. I våre nabokommuner på norsk side er det heller ikke påvist noen nye tilfeller.
I Norge er det registrert 30 nye smittetilfeller i dag, og så langt er ingen nye døde som følge av pandemien. Det er tre færre som er innlagt på sykehus med covid-19, to færre er i intensivbehandling og antallet sykehusansatte i karantene er nå nede i 451 etter at 27 nye var ferdige med sin karantene i dag.
I Sverige er det en reell nedgang i antall nye dødsfall i dag, og 45 nye er registrert døde der. Det er registrertt 15 nye smittetilfeller i Jämtland og Härjedalen i dag.
Da korona kom til Norge, ble Røros Rehabiliteringssenter fort utpekt som et sted for å behandle koronasyke mennesker. Senteret ble derfor tømt for passienter, og det gikk ut permitteringsvarsel. Så varslet St. Olavs at de ville reservere senteret for koronafrie pasienter. Daglig leder Mary Anne Bakos og de andre på Unicare Røros måtte da innstille seg på å være i beredskap for å ta imot
pasienter fra Trondheim, dersom kapasiteten der ble sprengt av koronasyke. Slik gikk det ikke, og mandag kom senteret i gang igjen med rehabilitering.
Ingenting er som før. Senteret er stengt for gjester, og smitteverntiltakene er strenge. Antibac-lukten ligger over lokalene, og antallet som er inne på rehabilitering er mindre enn normalt. Men rehabiliteringen er i gang igjen.
Sofakampen 2020 er i gang. 80 trimposter i naturen rundt Røros står og venter på besøk. Alle som vil være med må laste ned appen trimposter, og da kan de ved hjelp av telefonens gps registrere hvert besøk på en trimpost.
Sparebank 1 gir en krone til skoler og barnehager for hvert turmål deltakerne besøker. Hvor mye det skal gi, er helt opp til trimmerne. Sparebank 1 har ikke satt noe tak på beløpet.
I fjor ble dette en stor suksess. I år er det enda flere poster å velge mellom, og sofakampen 2020 sterter tidligere enn i fjor.
Frisklivskoordinator Frode Bukkvoll sier dette er et godt tiltak, som betyr mye for folkehelsen, i tillegg til at det gir penger til gode tiltak i skoler og barnehager. Varaordfører Christian Elgaaen var med å åpne årets sofakamp.
– Dette er et godt tiltak for folkehelsen, og Røros kommune setter stor pris på dette initiativet, sa Elgaaen rett etter at sofakampen var i gang ved 14-tiden i dag.
Siden høsten 2018 har ergoterapeut i kommunen, samt ambulansearbeidere fra spesialisthelsetjenesten vært på hjemmebesøk hos 75-åringer. I dag redegjorde frisklivskoordinator Frode Bukkvoll om arbeidet for Formannskapet.
Bukkvoll la blant annet fram resultatet av en spørreundersøkelse gjort blant dem som har fått besøk. Bukkvoll sa til Formannskapet at han håper det finnes tid og ressurser til å fortsette dette arbeidet.
Forebyggende hjemmebesøk hos innbyggere på 75 år skal være et folkehelsetiltak. Formålet er å treffe personer som har mulighet til å være sjølhjulpne og velfungerende i mange år. Besøkene skal gjennom samtale kunne gi råd og veiledning som bidrar til å forlenge perioden man klarer seg selv, ha et aktivt liv og utsette behov for kommunale tjenester. I tillegg deles det ut ei mappe med mye nyttig informasjon.
Rørosprosjektet er en klinisk samarbeidsmodell for hvordan barrierer mellom sektorer og forvaltningsnivå kan reduseres. Fastleger, legevakt og helse- og omsorgstjenesten i Røros kommune utgjør sammen med ambulansetjenesten en komplementær, kompetent og pålitelig ressurs for beredskap og helsehjelp generelt i lokalsamfunnet. Ett av flere mål med prosjektet er å styrke det lokale arbeidet med å forebygge sykdom og skade.
Vaida Banceviciene åpnet sitt nye apotek på Øverhagaen 28. november i fjor. Etter et halvt års drift, er apoteket vel etablert. Den siste tiden har gründeren fått føle på det å drive apotek under en pandemi. Det ble noen hektiske dager i april, men nå begynner ting å normalisere seg.
Det er etter hvert mye, som har sin egen dag. 5. mai er håndhygienedagen, og akkurat den dagen har kanskje aldri vært mer aktuell enn i år. Håndhygiene er det viktigste våpenet mot spredning av covid-19.
Folkehelseinstituttet benytter dagen til kursing. Riktig utført håndhygiene er vårt viktigste tiltak i kampen mot infeksjoner og antibiotikaresistens i helsetjenesten.
– For å møte informasjonsbehovet har Folkehelseinstituttet utvidet årets tema til å gjelde også bruk av beskyttelsesutstyr og andre smitteverntiltak i forbindelse med covid-19. Det holdes ulike nettundervisninger tilpasset ulike deler av helsetjenesten over hele landet i dag og i morgen. I koronakrisens ånd tilbys nettundervisningen retter seg mot personell ved:
Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) har etablert 5. mai som Verdens håndhygienedag. Rørosnytt er ikke kjent med om dagen markeres i USA, eller om presidenten har erklært den som en falsk dag og beordret granskning.
Som Rørosnytt skrev 16. mars, liker ikke koronaviruset kobber. Forskning gjort av det amerikanske National institutes of health viser at koronaviruset trives dårligst på kobber, av alle materialene de testet. Nå brukes kobber i kampen mot smitte. Flere medier skriver om dette nå, og Kobberoksid puttes på alt fra sengetøy til bandasjer og munnbind.
Kobberoksid har antivirale egenskaper som gir munnbind lengre levetid. Nå øker etterspørselen etter stoffet kraftig. Et tynt lag av rødt støv dekker nesten alle overflater i fabrikklokalene til Nordox på Helsfyr i Oslo. Den kraftige fargen stammer fra kobberoksid, et stoff Nordox produserer over 20.000 tonn av hvert år.
Hos Nordox jobber 73 ansatte med å smelte ned resirkulert kobber som omdannes til pulver, og videre blandes inn i ulike produkter, alt fra bunnstoff til plantevernmidler. Maskinene holdes nå i gang hele døgnet.
Så langt er ingen påvist smittet av koronaviruset her på kobberberget. Kanskjer er det slik at kobberforurensning kan være til hjelp
– Forskerne analyserte hvor lenge koronaviruset levde på forskjellige materialer, og også når det ble virvlet rundt i et luftkammer. Etter å ha ventet noen timer eller dager, tørket de flatene og sjekket om viruset fortsatt kunne smitte celler i en petriskål. Materialer viruset likte best var rustfritt stål og plast, der smittsomme virus fortsatt kunne samles inn etter tre dager. Koronaviruset likte kobber minst: Viruset var borte etter bare fire timer.
Leserinnlegg fra Pensjonistforbundet
På listen over hva vi skal huske å tenke igjennom på nytt når koronatiden er over, er hvordan vi skal bygge sykehus og sykehjem, slik at de hindrer rask smittespredning blant dem som oppholder seg der.
I et intervju på Dagsrevyen advarte fungerende assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad mot å bygge sykehus med «svære høye tårn» på grunn av smittevernhensyn. Han mer enn antydet at vi må finne nye måter å bygge sykehus på. Kanskje er det ikke bare sykehusene som må bygges annerledes, men også sykehjem, omsorgsboliganlegg og demenslandsbyer.
I mange år har forskning og ulike fagmiljøer anbefalt å bygge små bofellesskap, omsorgsboliger og mindre institusjoner med små avdelinger. Stoltenberg-regjeringen la fram landets første demensplan. Under overskriften «Smått er godt», hadde den som en av tre hovedsaker å sørge for at sykehjem og omsorgsboliger var tilpasset mennesker med demens:
«Da er små bokollektiv og avdelinger med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte utearealer, bedre enn gammeldagse institusjoner i mange etasjer med store avdelinger og lange korridorer»
Likevel bygges det fortsatt store sykehjem i mange etasjer, med lange korridorer og felles hovedinngang som alt og alle må passere gjennom. På tross av demensplanens anbefalinger er enkelte kommuner i gang med å samle over 150 mennesker med demens inne i lukkede landsbyer med en bevoktet port ut mot verden. Det bør vi slutte med.
Nå har vi fått nok en grunn til å bygge små enheter på bakkenivå med gode privatareal og mulighet for flere porter ut og inn: Hindre smittespredning, enten det gjelder korona, influensa eller omgangssyke og noravirus. På den måten kan vi unngå at alt sluses gjennom samme hovedinngang og smittemateriale spres gjennom samme korridor- og heissystem. Ved å holde enhetene geografisk fra hverandre hindrer vi at katastrofen blir mindre når den skjer.
Det er mange ting vi bør lære om beredskap etter korona. Trolig må vi også tenke gjennom driftsformene og skape lokale turnusordninger som reduserer tallet på helse- og sosialpersonell som er inne hos den enkelte, enten det er i hjemmetjenesten eller på sykehjemmet. Færre på deltid og flere på heltid kan også bidra til bedre løsninger. Det innebærer at vi har ansatte som er bedre rustet både kunnskapsmessig og med erfaring i å stå oppe i smittevernarbeid.
Arkitekter, planleggere og entreprenører utfordres med dette sammen med fagmiljøene i helse- og omsorgstjenesten samt politikere i samarbeid med kommunale eldreråd til å sette seg ned for å finne nye måter å bygge sykehjem og omsorgsboliganlegg på, slik at de effektivt hindrer smittespredning. Pensjonistforbundet inviterer ikke til å ta denne debatten nå, men melder det inn som tema på huskelisten for de lærdommer vi må gjøre noe med, når denne pandemien er bekjempet.
Harald Olimb Norman
Generalsekretær
Pensjonistforbundet