Leserinnlegg av Bjørn Salvesen
Med koronapandemien som bakteppe har den norske grenen av verdenspolitiet med megafon inntatt eteren med fordømmelse av før så normale sysler som utepils, sverigehandel og, gud forby, utenlandsreiser. De samme menneskene, ja jeg tror definitivt de er de samme, som for ikke lenge siden skrek ut sin vrede over de som dro på hytta, skriker nå ennå høyere at du nettopp skal dra på hytta, til nød på biltur med telt. Norgesferie må vite. Profilerte sykepleiere lar seg intervjue og utrykker at de er slitne, med det underliggende budskapet «ikke dra til utlandet for å dra med smitte hjem!» Jeg skjønner at de er slitne. Men er dette greit?
Covid-19 pandemien har satt en støkk i oss alle, forhåpentligvis. Den setter spørsmålstegn ved menneskehetens arrogante holdning med å heve seg over naturen, og ikke leve i pakt med den. Disse nye virusene oppstår jo fordi dyrenes habitat skrumper inn, og dyr og mennesker tvinges til å leve for tett på hverandre i de samme områdene med virussmitte som resultat.
Rike Norge kan stenge ned, åpne oljefondet, og leve en stund på det. Men det finnes milliarder av mennesker der ute som nå plutselig befinner seg i en kritisk økonmisk tilstand i land med beskjedne eller ingen organiserte offentlige støttetiltak. Den rike verden inviterte den fattige verden inn i verdenshandelen, og nå stenger vi dem ute. Man skal ikke lenger enn til Sør-Europa for å finne mennesker i den ytterste nød, drar man videre sørover til Afrika er det en vanvittig tragedie på gang.
Jo, dette er et momentum for klimaet. Men ikke ved å la de som er fattigst i fra før igjen ta den største byrden. Verden må åpnes forsiktig opp, og deretter må vi organisere verdensøkonomien klimavennlig i åra som kommer.
AntiBac, sosial distanse og å holde seg hjemme hvis man har covidsymtomer er den nye normalen. Selvfølgelig helt greit. Men kommentariatets skamtyranni må ikke bli en del av denne normalen.
På den annen side, du må ta en utepils og en utenlandstur på en annen måte en før. Man må
ta ansvar, viruset vil sirkulere i verden i mange år framover. Men den greske restauranteieren trenger oss, det gjør også min produsent av klær i Tanzania, hvor en av de ansatte og hans gravide kone ikke lenger hadde råd til husleie fordi vi alle forsvant, og dermed også lønna. 100 millioner flere trues av sult på grunn av pandemiens herjinger og nedsmelting av økonomiene.
Skal man bare bry seg om nordmenn, eller er det legitimt å bevege seg med forsiktighet rundt i verden for å spre litt av vår overmåte rikdom? Jeg har sett bilder av utelivet i Trondheim som definitivt er verre fra et smittevernståsted enn en gjennomtenkt kulturferie til Venezia.
Coronautviklingen vil framover i stor grad handle om hvordan du gjør det, og ikke hvor og hva du gjør.
Bjørn Salvesen
Trøndelag Fylkesting (uavhengig)
