Veldig bekymret for Helseplattformen

Etter en orientering fra kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås om innføringen av Helseplattformen, løftet tidligere fastleger Per Arne Gjelsvik (V) og Hilde Fjorden (Ap) sterke bekymringer.

På kommunestyremøtet den 15.12, var det flere som løftet bekymringer rundt innføringen av Helseplattformen.

– Når Helseplattformen ble kjøpt så ble det oppfattet som et ferdig system. Det er først etter en har kjøpt det at det viser seg at det på langt nær er ferdig. Det Røros kommune har kjøpt er en avtale om å være med å utvikle et system, sa Gjelsvik

Gjelsvik fortalte at han  var bekymret for både  pasientene og  de ansatte som jobber med plattformen.

– Systemet er nå innført i en kommune hvor vi vet at de ansatte som har jobba med er tungt underfinansiert . Det er cirka 30 prosent underfinansiering i forhold til landsgjennomsnittet når det gjelder kvalitet på tjenestene til pasientene i eldreomsorgen, også vet vi at det er rundt 14 prosent sykmeldingersa Gjelsvik, og la til:

– I motsetning til på St.Olavs så kan en ikke kjøpe tjenester hos private når ansatte er på kurs og opplæring, og en kan heller ikke utsette operasjoner og andre ting i helsevesenet for alt her går sin gang her hele tiden.

Har gått fra pasientene

Gjelsvik forklarte at i motsetning til på St.Olavs så kan en ikke på Røros kjøpe tjenester hos private når ansatte er på kurs og opplæring. 

– En kan heller ikke utsette operasjoner og andre ting i helsevesenet, for alt her går sin gang her hele tiden, så når over 300 har vært på kurs, og 48 har blitt superbrukere, så betyr det at de har gått fra pasientene. Noen få ganger finnes det vikarer, men det er unntaket, fastslo Gjelsvik.

– Jeg er veldig bekymret for hvordan pasientene i pleie og omsorgssektoren på Røros har hatt det og har det i den tida her, fortsatte han.

Vet ikke om fastlegen får beskjed.

Gjelsvik fortsatte å forklare at det hviler mye usikkerhet rundt hvordan plattformen fungerer i praksis.

– Det som rammer oss i tillegg til at ansatte strever fælt med Helseplattformen i Røros kommune, er jo selvsagt problemene på St.Olav. I dag vet vi ikke sikkert om en rørosing med alvorlig sykdom, at fastlegen har fått beskjed om det, for det har kommet bort så mye av både røntgen og annen informasjon, sa Gjelsvik.

Gjelsvik løftet også en bekymring om hva som vil skje dersom noen fra en kommune som har innført Helseplattformen tenger helsehjelp i en kommune som ikke har det. 

– Tynset sykehus får ikke hjulpet pasientene forsvarlig, fordi de mangler all mulig informasjon når pasientene kommer fra St.Olav, sa Gjelsvik.

Tidligere fastlege Hilde Fjorden var også svært bekymret. 

– Jeg skal stille et hypotetisk spørsmål. Tatt i betraktning at en stor andel av de ansatte på St.Olavs nå er svært skeptisk og nesten stiller krav til at man skal gå tilbake til det gamle systemet. Hva gjør vi hvis St.Olav velger å skrote Helseplattformen? spurte Fjorden.

Helseplattformen innført

Natt til lørdag 12. november ble Helseplattformen tatt i bruk i helse- og omsorgstjenestene i Røros kommune. En borger en journal” er det nye journalsystemets vision, og nå gjenstår det å se hvor godt det fungerer i praksis.

– Med dette er vi med på å skape nasjonal historie som del av region Helse-Midt, der primær- og spesialisthelsetjeneste får et felles system, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ansatte på Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter logger seg på Helseplattformen. Foto: Kurt Näslund/Mediastorm AS

Kommunen har folk fra Trondheim kommune på besøk som skal være tilgjengelig for ansatte de neste dagene, sammen med ressurser fra Helseplattformen. Trondheim kommune har hele veien gått foran og ledet an for andre kommuner som innfører plattformen.

– Ansatte har gjort en fantastisk innsats med å gjøre seg klar for å ta i bruk det nye systemet. De har lagt ned en betydelig innsats med opplæring, egentrening og andre forberedelser, siden mai og fram til i dag, og det vil vi gi dem en stor ros for, sier kommunalsjef Jan Roger Wold.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tjenester for funksjonshemmede bruker nå Helseplattformen. Foto: Kurt Näslund/Mediastorm AS

– Overgangen gikk etter planen. Som forventet er det noen utfordringer, og disse løses fortløpende, sier IT-leder Rune Meli.

Nesten alle våre tjenesteområder innen helse og omsorg blir fra mandag på ett felles system. Fastleger og legevakt skal på Helseplattformen senere i 2023.

Gjøsvika sykehjem feirer at de er på Helseplattformen. Foto: Kurt Näslund/Mediastorm AS

Tar i bruk helseplattformen fra 12. november

Fra og med 12. november tar kommunen i bruke det nye journalsystemet Helseplattformen og innbyggerportalen HelsaMi.

Forberedelsene har tatt lang tid, og det er en omstridt løsning, men nå er det like før helseplattformen blir tatt i bruk.

Helseplattformen er et felles journalsystem for helsetjenestene i Midt-Norge, og du som er innbygger får tilgang til dine pasientopplysninger i innbyggerportalen HelsaMi.

Helseplattformen er et stort og omfattende system, og vil kreve en ekstra innsats for de som er ansatt i helsetjenesten. Derfor vil tilbudet i noen av helsetjenestene være redusert i perioden før og etter 12. november.

Legekontoret og fastlegene tar ikke i bruk systemet før i 2023.

Dette får du i HelsaMi

I HelsaMi finner du dine opplysninger som sykehus, kommuner og fastleger legger inn i Helseplattformen. I starten vil HelsaMi være ganske tom for de fleste av oss, men etter hvert vil du se inn flere opplysninger om din kontakt med helsetjenesten.

Allerede nå kan du gå inn og legge inn hvem du ønsker skal være din pårørende.

Dette kan du gjøre i HelsaMi fra 12. november:

  • Søke om kommunale helse- og omsorgstjenester
  • Få oversikt over timeavtaler hos kommunale tjenester
  • Kontakte dine behandlere i helsetjenestene gjennom HelsaMi
  • Se timer, prøvesvar og mer som du har hos St.Olavs Hospital

Dette får du når fastlegene tar i bruk systemet i 2023:

  • Se timeavtaler du har på legekontoret
  • Se svar på prøver du har tatt på legekontoret
  • Annen informasjon som legen deler med deg. Det er fortsatt legen som avgjør hva som deles med deg i din pasientjournal.

Her kan du logge inn på HelsaMi

  • på app’en HelsaMi på mobiltelefon eller nettbrett
  • på nettsiden helsami.no
  • Du logger på med sikker innlogging med ID-porten (for eksempel Bank-ID).

Du kan også få tilgang på vegne av andre som ønsker at du skal ha oversikt og muligheter til å kommunisere for dem. Det kan for eksempel være barna dine, eldre forelder eller andre du er pårørende til.

Du vil fortsatt ha tilgang til Helsenorge.no, men i HelsaMi finner du mer informasjon om deg, enn det som ligger på Helsenorge.no.

Til deg som IKKE bruker digitale tjenester på internett

Du kan fortsatt endre og bestille behandlingstimer på telefon som før.

Hvis du ønsker, kan du også la en av dine nærmeste pårørende eller andre få tilgang til dine opplysninger i HelsaMi. Da kan de blant annet hjelpe deg med timebestillinger, og hjelpe deg å ha oversikt over dine helseopplysninger og behandlinger.

Pårørendeskolen

Pårørendeskolen er et tilbud til deg som har et familiemedlem eller en nær venn med demenssykdom.  

Årets kurs har fem samlinger, og starter opp 19. september. Samlingene består av faglige forelesninger, plenums- og gruppesamtaler og gir kunnskap om demens og innsikt i hvilke følger sykdommen kan ha for personen med demens, deg som pårørende og øvrige familie. Du treffer andre pårørende i samme situasjon og fagpersoner med kompetanse på området.  

Pårørendeskolen avholdes på Øverhagaen bo,helse og velferdssenter.

Pårørendeskolens målsetting

  •  Gi pårørende økt kunnskap om demenssykdommer.
  •  Gi innsikt i metoder for kommunikasjon og samhandling med personer med demens.
  •  Bidra til at pårørende får bedre kjennskap til rettigheter og aktuelle lover og hvordan man får kontakt med hjelpeapparatet.
  • Tilby støtte gjennom å møte andre pårørende som er i samme situasjon. På pårørendeskolen vektlegger vi åpenhet i trygge omgivelser

Pårørendeskolen går over 5 kvelder

Mandag 19. september: Hva er demens? v/ Bjørn Lichtwarck, lege
Alderspsykiatrisk avdeling, Sanderud.

Mandag 26. september: Kommunikasjon med personer med demens. v/ Roger
Santokie, sykepleier

Mandag 3.oktober: En pårørende forteller. v/ Liv Thorsen, spesialsykepleier og
pårørende

Mandag 10.oktober: Hjelpeapparatet, hjelpemidler og kartlegging. v/
representanter av den enkelte kommune

Forelesere

Foreleserne er fagpersoner og pårørende med kunnskap og erfaring på temaet. Kursledere: Målfrid Kvarteig, Iren M Hummelvoll, Kari-Merete Aamo, Ellen Langøien, Ann Kristin Sandvik og Bård Sandtrø. 

Arrangører av Pårørendeskolen er Nasjonalforeningen for folkehelsen Røros og Holtålen demensforening, Os helselag demensgruppa, og Tolga helselag. Røros kommune, Os kommune og Tolga kommune 

Rekorddeltakelse i Hjartklappdilten

Torsdag ble den 10. utgaven av Hjartklappdilten gjennomført, med besøk fra Marit Bjørgen.

Hjartklappdilten ble arrangert av Unicare Røros og Sparebank 1, som er et mosjonsløp på 5.8 kilometer.

Lavterskelarrangement

Med 331 påmeldte er det rekorddeltakelse i Hjartklappens 10 år lange historie. Hele 96 barn stilte til start i barneklassen og 33 diltere sprang i aktivklassen.

Marit Bjørgen sprang i mål på tiden 23.48, men det var ingen som klarte å slå løyperekorden til Ingeborg Østgård (22:28) eller Magnus Fjerdingen Moan (20:55) rundt Klemmetstien. 

Fotball-lagene til Røros Gutter 14 år (lag 1 og 2) stilte guttesterk i aktivklasse gutter 12-16 år, som ble den største aktivklassen i år.

– Hjartklappdilten har etablert seg som et stort og godt lavterskelarrangement i fjellregionen, og vi når våre mål om folkehelse og inkludering med god margin. Det er også viktig for Unicare Røros å vise seg frem og være synlig også for folk i fjellregionen, sier kvalitetsleder og IT-ansvarlig ved Unicare Røros, Andreas Tønset til Rørosnytt i en e-post. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Premieutdeling. Marit Bjørgen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Smaksprøver og foredrag

Under arrangementet ble det servert smaksprøver fra Stensaas, Rørosmeieriet, Bakeriet på Røros og Røroskjøtt.

På morgenen fikk ansatte ved Unicare Røros høre foredraget “Gode sammen” av Marit Bjørgen.

– Dette var et svært spennende og motiverende foredrag som ga inspirasjon til vår egen arbeidshverdag med rehabilitering, sier Tønset.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foredrag med Marit Bjørgen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Start og mål i mosjonsløpet er ved Unicare Røros, og løypa gjør en sving til Slegghaugan før den går opp Klemmetsstien og følger deretter en gruslagt vei ned Småsetran til mål.

Resultatliste for aktivklassen

Jenter (12-16)

  • 1. Emilie Grådal Enmo 29.49
  • 2. Ane Grådal Enmo 40.33

Gutter (12-16)

  • 1. Cornelius Aas Malmrot 27.07
  • 2. Normann Aspås 28.06
  • 3. Geiras Bancivicsus 29.16
  • 4. Kristoffer Augensen Korssjøen 30.50
  • 5. William Buchanan 30.51
  • 6. Simon Sjøvold 32.46
  • 7. Magnus Rian 37.02
  • 8. Even Gjersvoll Røset Brynhildsvold 37.12
  • 9. Johan Møllmann 37.17
  • 10. Kristian Flønes Sorken 37.30
  • 11. Tobias Vintervol 38.42
  • 12. Mateo Tørres 38.43
  • 13. Kasper Kojan 38.45
  • 14. Sondre Bonde 38.59
  • 15. Asbjørn Dara Korssjøen 46.31
  • 16. Phillip Slettum 46.32

Aktivklasse: Damer

  • 1. Marit Bjørgen 23.48
  • 2. Gunn Sonja Lysgård 27.31
  • 3. Ingrid Hegseth 28.41

Aktivklasse: Herrer

  • 1. Jostein Valan 21.45
  • 2. Henrik Opaker 21.50
  • 3. Ottar Tollan 21.53
  • 4. Kristian Vaa 22.30
  • 5. Gianluca Valdisem 24.39
  • 6. Jørn Engzelius 24.45
  • 7. Marius Rønningen 26.52
  • 8. Endre Sandbakken 28.21
  • 9. Sindre Grønnerøe 29.12
  • 10. Mikael Shärer 29.31

Ny koronavaksinering for alle over 65 år

Da er det klart for en ny oppfriskningsdose for alle over 65 år.

Det vil være åpent for vaksinering på Øverhagaen, bo, helse-og velferdssenter 1. september i tidsrommet 14.00-18.00.

Tilbudet vil også bli gitt 21. september, 12. oktober og 17. oktober.

Alle over 65 år anbefales nå en ny oppfriskningsdose. Det skal ha gått minimum tre uker siden forrige koronasykdom hvis du har vært smittet, og minst fire måneder etter siste vaksinedose.

Vitusapotek Røros fortsetter også med vaksinering en dag i uka. Timer bestilles hos apoteket.

Nye åpningstider ved Røros legesenter

Fra og med førstkommende torsdag blir det nye åpningstider på Røros Legesenter.

Det vil nå bli nye åpningstider på telefonen og laboratoriet ved Røros Legesenter.

Telefonen vil være åpen mellom 10.00-12.00 og mellom 13.00-14.00.

Laboratoriet vil være åpent melllom 08.00-10.00 og mellom 13.30 og 14.30.

Pasienter som skal på time for diabeteskontroll bes om å komme innom laboratoriet en uke i forveien for å ta blodprøve

Livet med ADHD: Alt eller ingenting

Lars Erik Amundsen har fått diagnosen ADHD i voksen alder. Nå anbefaler han andre å gjøre det samme.

– Vi kan sitte her også tenker jeg på noe helt annet, hva jeg skulle ha gjort og hvordan jeg skal gjøre det og det, og likevel så har vi den her samtalen. Plutselig har jeg to-tre sånne tankerekker i tillegg til at vi prater, forteller Lars Erik.

Fra det ene ytterpunktet til det andre

Lars Erik Amundsen var 49 da han startet på sin egen ADHD-utredning, noe han begynte å tenke på etter at venner som allerede hadde diagnosen fleipet om at hvis det var noen som hadde ADHD, så var det han.

– Jeg fikk diagnosen i april i fjor, og startet utredningen november året før. Så det var et lite halvår med inn og ut på DPS her og skjema opp og skjema ned med alt mulig rart. Du blir litt småparanoid når du holder på med det der og, for det er så mange andre diagnoser som ligner på ADHD, om det er bipolar, autisme eller depresjon, og da blir du litt redd for å krysse feil på skjema, forteller Amundsen, og fortsetter, – Etter å ha testet medisinering skulle jeg se på de samme skjemaene igjen og se om det hadde forandret seg. Det var ganske interessant, for da gikk det fra det ene ytterpunktet til det andre, ikke sant.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Lars Erik Amundsen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Gikk opp et lys

Etter man har gått igjennom en utredning, er neste steg ofte å se om medisinering kan ha noe for seg. 

– Det var en ganske følelsesmessig bit det der med å få medisiner første gangen, for det var som å skru på en bryter, – Åja, er det sånn ro vi egentlig skal ha og er det sånn det egentlig er når du får slappe av og når du ikke blir så manisk på tankene. Jeg fant fred, gjorde jeg, sier Lars Erik.

– Lærte du mye om deg selv i prosessen?

– Jeg lærte mye om meg selv, og det gikk opp et lys, for du må erkjenne hvordan du er, og når jeg ser tilbake på det, så tenker jeg at jeg har manglet noe som kunne ha hjulpet meg i nesten 50 år, sier Lars Erik.

– Jeg har et bilde på det. Det er liksom masse baller i lufta, så faller de ned og du får tak i en og konsentrerer deg om den. Sånn er det, du klarer ikke å fullføre det du gjør, og du gjør aldri noenting før det er kniven på strupen, sier Amundsen, og legger til, – etter at jeg nå ha fått medisiner så blir det mer som en trakt, og alle ballene som jeg har i lufta kommer hver for seg, så jeg bare trenger å forholde meg til én om gangen. Det kanaliserer mine egenskaper bedre enn de var før. Det er ikke så kaotisk.

Ville ikke vært det foruten

Medisinene gjorde at Lars Erik i større grad klarte å strukturere seg og gjennomføre alt han hadde startet på. Tidligere har det vært en utfordring å få de mange ulike tankerekkene og impulsene til å roe seg. 

– Den røde tråden er det bare å drite i, sier Lars Erik, – Jeg vet det er en tråd et eller annet sted her, men så går det i looper, sånn er jeg; Jeg skal fra A til B, og så kommer jeg halvveis, og jeg er som et ekorn som skal opp et tre, men som må innom alle greinene før det kommer til toppen.

– Jeg var jo gauder jeg da jeg var liten. Hadde jeg særoppgave på skolen så gjorde jeg det kvelden før, og jeg har jo taklet det og, men jeg tenker jo på det i ettertid, på hvor mye bedre en kunne ha gjort ting hvis man hadde visst dette hele tida, og fått medisinering og en forklaring. Jeg går ikke og gjemmer mine bokstaver; Jeg har ADHD, sånn er jeg, og jeg ville ikke ha vært det foruten, fastslår Lars Erik.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto: Svend Agne Strømmevold

Alt eller ingenting

Amundsen er utøvende bueskytter, og har i løpet av de siste fem årene rasket med seg 16 NM-medaljer og tatt en rekke norske rekorder i bueskyting. Lars Erik sier at han alltid har vært sånn at han går helt inn for de tingene han interesserer seg for.

– Det er ikke for ingenting at jeg har tatovert Alt eller ingenting på underarmen, for sånn har jeg bestandig vært. Om jeg holder på med bueskyting om ti år er helt usikkert, for plutselig så får jeg det for meg at jeg skal finne på noe helt annet, og så finner jeg noe annet, sier Amundsen og tilføyer, – Med hånda på hjertet har jeg aldri sett på ADHD som en utfordring. Jeg har ikke visst at jeg har hatt det heller, men jeg har jo hatt det her i 50 år.

– Hva har du å si til dem som går og lurer på om de kanskje skal gå og utrede seg?

– Gå og gjør det. Hva har du å tape da? Ta den telefonen til fastlegen, og kom inn til en utredning. Du lærer veldig mye av det, og det er sånne bunker med papirer du må gå igjennom og da må du tenke en del over hvordan du er, så det er en slags selvransakelse, som jeg personlig lærte mye av. Du får en forklaring på hvorfor kanskje livet ditt har blitt som det er, avslutter Lars Erik.

Les også:

Unge med ADHD: – Har du sett en så har du sett en

Unge med ADHD: – Har du sett en så har du sett en

Mange barn og unge med ADHD har utfordringer i hjemmet og på skolen. Vi har snakket med BUP om hva ADHD er og hvordan de jobber med diagnosen.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom i Norge. 

Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Per Ole Molaug, og seksjonsleder for BUP, Vegar Dahl, forklarer hvordan diagnosen kan påvirke situasjoner i hjemmet, på skolen og sosialt.

Impulsiv og hyperaktiv

– Barn med ADHD sliter med hyperaktivitet, konsentrasjon og impulsivitet, som er tre hovedkategorier, forklarer Vegar Dahl, – Hyperaktivitet går på at man er veldig urolig, man er høyt og lavt og rundt omkring, og det må skje ting hele tida. Det er ihvertfall ganske typisk gutte-ADHD. Det kan påvirke hjemmet. Foreldre kan bli sliten, og det er ofte vanskelig å sette grenser.

– Impulsiviteten handler om at de ikke klarer å vente på tur, de føler spørsmålet er ferdigstilt så buser de ut med svaret, forteller Molaug, – Ting skal gå veldig fort. Med uroen og konsentrasjonsvanskene så skjer ting, man hører ikke etter, man skumper borti ting, man er uheldig. Det kan bli konflikter av det, man kan bli eksplosiv, og da kan man krangle mer. Det blir et strev med konflikter og negative mestringsopplevelser.

Stereotypier og populære oppfatninger

ADHD er en ganske vanlig diagnose, og mange har sine egne oppfatninger om hva det er og ikke er. Vi spurte Molaug om folks inntrykk av ADHD stemmer med hva det er for noe.

– Jeg tror du fort kan få stereotypien ADHD er sånn og sånn, men vi pleier å si, har du sett en så har du sett en, forklarer Molaug og legger til.

– Vi må jo tenke at det er forskjell på gutter og jenter, og den unike personen med den levde erfaringen, det omsorgsmiljøet og de traumene som vedkomne har opplevd. Vi må jo tenke personen og se etter det individuelle. 

– Hvis du ikke mener at ADHD er en egen tilstand eller diagnose, så må du skylde på noe, og da er det enten skolen, foreldrene eller samfunnet sin feil. Men så er det og sånn at ja, ADHD kommer til uttrykk i forskjellig grad i forskjellige situasjoner, noe som også kan virke forvirrende. ADHD er en type tilstand som kalles nevroutviklingsforstyrrelse som en del vokser seg av, men hovedparten gjør det ikke, informerer Molaug.

Læresituasjoner

Mange av symptomene for ADHD kan ofte bli vanskeligere å takle på skolen og i læringssituasjoner.

– Når du er uoppmerksom, lett distraherbar og urolig, så kan du tenke deg at en klasse med 25 elever skaper noen utfordringer, forklarer Molaug.

– Den vanskeligste arenaen de har er skolen, for der blir de utfordret på alle mulige hold, både sosialt, faglig og konsentrasjonsmessig, forteller Vegar Dahl og fortsetter, – De har blitt ganske flink til det på skolene nå, at de med ADHD får jobbe i mindre grupper. Det krever jo ekstra ressurser hvis du har mange barn med spesielle behov. De trenger ofte en til en-oppfølging. Noen vil helst være i mindre grupper, noen krever flere lærere, og lærere som vet hva det her er. Her har jo vi et veiledningsansvar. Jeg tror det er krevende for skolen å møte disse behovene.

Gutter og jenter

Det er forskjell på hvordan ADHD-symptomer kommer til uttrykk hos gutter og jenter. Gutter har ofte den mer synlige, hyperaktive varianten, mens jenter ofte har mer usynlige trekk, og kan derfor bli senere oppdaget.

– Forskningen er gjort nesten hovedsakelig på gutter. Jeg var på et foredrag nylig hvor man hadde presentert en del historier om gutter til en del personer, også tilsvarende historier om jenter. Da var det sånn at med guttehistoriene så var alle mer enige om at, ja, dette er ADHD. Ved jentehistoriene derimot, så reagerte folk mer sånn, – Er det noe galt med hjemmet eller med skolen, opplyser Molaug, og tilføyer, – Jente-ADHD blir ofte bortforklart med andre forklaringer, og når de først blir sett så blir de sett senere.

– På gruppenivå er jenter er flinkere til å følge andres forventninger enn gutter. Derfor så er den typiske jente-ADHD’n vanskeligere å se. Jentene holder seg oftere i skinnet på skolen, så får mammaene det når de kommer hjem fra skolen, for da er de helt utkjørt, sier Per Ole Molaug.

– Jenter mangler ofte hyperaktiviteten, forklarer Dahl, – De har både konsentrasjonsvanskene og impulsiviteten, men de har ikke den her kroppslige uroen i like stor grad som gutter. Det vi ofte ser med gutter, at de må være høyt og lavt og under pulten og gjør mye ugagn, er jentene flinkere på å kontrollere.

Ny lege ansatt på legesenteret

Det er ansatt en ny lege, men det mangler fortsatt å bemanne en vikariatstilling.

Tonja Pantelatos er ansatt i 100 prosent fast stilling og tiltrer 1. september. Samme dag starter også fastlege Martin Møen.

Fortsatt mangler det å fylle en vikariat-stilling på 80 prosent. 

– Vi har fått ansatt en lege i 100 prosent fast stilling, så det er vi veldig fornøyd med å ha lyktes med, for det vil gjøre situasjonen litt bedre for dem som er ansatt som leger fra før og, at vi får styrket opp laget og staben. Vi jobber også fortsatt litt med å få fylt en stilling til et vikariat, og håper at vi kan komme i land med noe der og. Da blir det et ganske bra team, sier virksomhetsleder helse Frode Bukkvoll