Fredag kommer Teater Innlandet til Storstuggu med den kritikerroste familieforestillingen Karons sandkasse.
Forestillingen passer for barn fra fire år og for hele familien, og handler om hvordan barn møter døden. Stykket er skrevet i samarbeid med to barn som selv har mistet et søsken, og utforsker fantasiens og lekens evne til å hjelpe oss å møte det vanskeligste.
Teater innlandet beskriver det selv som et livsgnistrende eventyr fullt av lek og magi, hemmeligheter og sjelefrø.
Teateret er regissert av Torkil Sandsund, skrevet av Miriam Prestøy Lie og Torkil Sandsund, og varer 90 minutter.
På scene finner vi aktører som Julie Bjørnebye, Sofie Huijs, Stian Isaksen, Sunniva Du Mond Nordal, John Nyutstumo, Tom Styve og Anita Guri Tvedt.
Vi har tatt en prat med kulturhusleder Anne Linn Vingelsgaard Schärer om forestillingen og viktigheten av kultur for barn.
Vinterfestspill i Bergstaden bød på MiniViB, et barnefestspill i Falkbergetsalen. Der fikk en gjeng barn i alderen 3-8 sammen med voksne se forestillingen «Minitryll», en tilpasset versjon av W.A Mozarts «Tryllefløyten» fremført av Opera Trøndelag. De fikk også høre musikalske innslag fra Emilia Amper, Bendik Smedåsgjelten Qvam og Øyvind Gimse. De fikk også prøve seg under trommekurs holdt av trommeslager Jens Linell, og man kunne høre barna trampeklappe «We will, we will rock you». Barna virket oppslukt og fornøyd, og deltok helhjertet i kurset.
Etter en matpause med utdeling av matpakker var det eventyrstund med Kirsti Sæter(Produsent og administrasjonssekretær i Vinterfestspill i Bergstaden). Hun fortalte om Askeladden til en trollbundet forsamling av barn i alle aldre.
Maren Grøthe er den yngste i historien, som møter fast på Stortinget. Hun sitter i Utdannings- og forskningskomiteen, og skal snart være med å diskutere fremtidig barnehagestruktur.
Forslaget som ligger på bordet betyr store endringer, og det er svært delte meninger i Stortinget. For partier på venstresiden er dette en anledning til å ta et oppgjør med velferdsprofitørene.
Etter det brede barnehageforliket i 2003, ble det etablert ei ordning, som sikrer de private barnehagene faste tilskudd fundert på antall barn. Nå ser det ut til at flertallet vi gi kommunene styring over dette. Små private grendebarnehager kan gå med i dragsuget, Det er bakgrunnen for at Ingulf Galåen inviterte Maren Grøthe til Galåen i dag.
18 år etter at Galåingene kjempet igjennom fortsatt barnehagedrift i grenda, brygger det opp til ny kamp. På Stortinget pågår forhandlingene om et nytt barnehageforlik, 20 år etter det forrige. Nå vil et flertall gjøre endringer som kan rive grunnlaget bort for Galåen Naturbarnehage.
Dette har fått Ingulf Galåen til å børste støvet av stridsøksen, og i dag tok han imot tidenes yngste fast møtende stortingsrepresentant i Norge, Maren Grøthe (Sp) i barnehagen.
Ingulf Galåen intervjuet av Tore Østby
Galåen naturbarnehage startet i 1981 som lekepark og ble totalrestaurert til barnehage i 1989. I 2004 vedtok kommunen nedleggelse, og barnehagen ble deretter drevet privat av Samfunnshuset og idrettslaget.
Nå, som for 20 år siden, går Ingulf Galåen på barrikadene. «Vi gir oss ikke uten kamp» forsikrer han, og legger ikke skjul på at nye politiske føringer kan stikke kjepper i hjulene på barnehagen.
Snart 20 år har gått siden Stortinget gjorde et vedtak om finansiering av barnehager i 2003. Barnehager har siden da hatt rettighetsfestet økonomisk støtte basert på antall barnehagebarn. Et nytt utvalg vil nå at støtten ikke kommer automatisk, men at det bestemmes fra kommunalt hold om den enkelte barnehage skal få innvilget. Dette kan i praksis bety at en privat barnehage ikke får støtte dersom kommunen finner at behovet for barnehageplasser allerede er dekket.
I dag var SPs Stortingsrepresentant Maren Grøthe fra Utdannings- og forskningskomiteen, på besøk i Galåen Naturbarnehage for å høre hva konsekvensene av det nye forslaget kan bli. Der ble hun møtt av en livlig gjeng som lekte i snøen utenfor den fargerike barnehagen, og hun fikk høre om historien til og driften av naturbarnehagen. Hun fikk høre at dersom forslaget går igjennom, er det grunn til å frykte at det vil by på utfordringer for Galåen Naturbarnehage. «Dette er ikke velferdsprofitører» sa hun «Det er bare folk som vil gjøre det beste for bygda si»
10-klasse ved Røros skole har en førsteklasses Elden i emning. Håvard Dahl og Unni Ryen har startet den intense øvingen mot 10. trinn tar med publikum fra de storslagne Slagghaugene til Røros storstue -Storstuggu. Publikumsforestillinger 22. og 23 mars, og skoleforestilling den 23. mars.
Video: Tore Østby
10. trinn ved Røros skole har de siste 18 årene satset på store sceneproduksjoner. Dette gjør de for at alle elever skal få kjenne på mestring, stolthet, vennskap, fellesskap, kreativitet, improvisasjon, samarbeid og utfordringer. Store sceneproduksjoner krever mye av hver enkelt, alle har sine viktige roller, både på og utenfor scenen. Her samarbeider alle – fra rektor til alle lærere og elever på trinnet. Alle er like viktige for å nå målet.
I år er det Musikkspillet Elden som står for tur. Elden er et norsk, historisk musikkspill skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug.
Kostymene som brukes i stykket, er de samme som under Eldenforestillingene ved Slagghaugene. Foto: Tore Østby
Elden er inspirert av virkelige hendelser i julen 1718 da 10 000 svenske soldater under ledelse av Carl Gustaf Armfeldt gikk mot Trondheim for å ta Norge, etter ordre fra Karl XII.
Etter en langvarig og nokså mislykket beleiring av Trondheim, noen soldater under ledelse av General De la Barre sendt til Røros.
Forestillingen Elden har hovedvekt på møtet mellom lokalbefolkningen på Røros og de svenske soldatene. Historien som utspant seg, skildret gjennom kjærlighetsforholdet mellom Kalle og Ellen. De to blir skilt fra hverandre, da Kalle ble beordret i krigstjeneste.
En viktig del av skoleprosjektet elden, er å lage effekter og sceneoppsettet. Her produseres hestehoder. Fra venstre: Hillevi Andersen, Lars Arne Häggblom, Trym Røsten, Sondre Ysland.
Foto: Tore Østby
Både beleiringen av Trondheim, og de svenske soldatene tilstedeværelse på Røros, tok slutt, da det kom melding om at kongen Karl XII er død. Da bryter soldatene opp fra Røros, og går sammen med de andre i okkupasjonsstyrken mot Sverige. Den turen er kjent som dødsmarsjen, og det er anslått at 3000 soldater frøs i hjel på vei over Tydalsfjella mot Sverige.
10. trinn sin forsestilling vises på scena i Storstuggu.
Det har vært årlige oppsetninger i regi av Håvard Dahl og Unni Ryen siden 2004. Her er listen over det som er vist tidligere år.
Sander Skott-Vangsgjelten, Iver Tverå Galåen, Klas-Elmer Prytz og Vemund Holden lager kulisser til Elden. Foto: Tore Østby.
Kanonkulene er klare for forestilling.
Foto: Tore Østby
2004: En drittsekk er en drittsekk 2005: Spenning i lufta 2006: Dum dummere dritings 2007: Penny Lane 2008: Gammelpotetas venner 2009: Grease 2010: Levva livet (omskriving av Purpur og gull)
2011: The best of Røros skole 2012: Spell åt mi (Vømmøl) 2013: En drittsekk er en drittsekk uansett nasjon
2014: Penny Lane 2015: An-Magritt 2016: Grease 2017: Bør Børson 2018: Farende Fant 2019: Du skal få en dag i mårå 2020: An-Magritt – en konsertversjon 2021: A kind of Magic 2022: Elden
Førstkommende søndag, 6. mars arrangerer Røros Idrettslag Barnas Mini-VM på Øra stadion. Arrangementet er for barn fra 0 – 12 år, og det er gratis å delta.
– Vi håper at dette blir en familie- og skifest på Øra, sier Eivind Langseth som er leder for Skigruppa i Røros IL.
Målet er å ha 200 barn til start. 200 barn har gjerne med seg minst det dobbelte. Langseth håper at både besteforeldre, gammeltante og onkler blir med barna på mini-VM og for å kose seg på Øra denne dagen.
2025
Det er tre år til Ski-VM 2025 går av stabelen i Granåsen, men allerede nå starter oppkjøringen med Barnas Mini-VM. Det legges opp til en dag i snøen uten tidtagning, men med musikk, startnummer, maskoter, stor stemning og premier til alle – her blandes lek, skiglede og VM-stemning for barna. Det er VM på ski som er initiativtaker sammen med Trøndelag Skikrets.
Start og mål skal være ved tribunen på kunstgressbanen. Det er ei kort løype rundt kunstgressbanen, og ei lang løype som går over til de gamle gressbanene. I begge løypene blir det lagt inn en del tekniske element som hopp, kuler og svinger.
Start
Åsmund Hansson Morgestad har ansvaret for starten, og skal sende de små skigåerne ut i VM-løypa.
– Det er ingen tidtaking, så det er et arrangement for alle. Et lavterskel tilbud. Vi håper mange kommer. Kanskje mange som ikke har vært på skirenn før har lyst til å komme, man fanger opp flere enn ved et vanlig Kretsrenn eller lysløyperenn, sier Åsmund. Han legger til at finværet er bestilt. Arrangementet varer til siste mann går over målstreken.
Blir man lei av å gå på ski er også skøytebanen preparert og det legges til rette for flere aktiviteter rundt anlegget på Øra. Det blir åpen kiosk og grilling. Parkering blir bak tribunen på Øra, på bobilområdet på Øra og ved Røros E- verks lokaler på Øra.
Løypesjef
Vegar Harborg er løypesjef under Barnas Mini-VM. Han forteller at det er innlagt mange «hinder» i løypene. Deltakerne skal gå minst mulig rett frem. Harborg tror løypene blir artige for barna.
Åsmund Hansson Morgestad og Eivind Langseth. Foto: Tove Østby
1.-7.klasse ved Dalsbygda skole fikk en svært annerledes skoledag denne uka da sørsamisk kultur sto på timeplanen.
Etter en overnattingstur til Storwartz leirskole, sponset av Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), sto et besøk hos Rørosrein på timeplanen.
På gården fikk elevene en innføring i reindrift av «drengen» Ivar Tørresdal. Han fortalte om reinsdyra og deres fantastiske levemåte på en underholdende måte som engasjerte elevene.
Ivar Tørresdal instruerte elevene i lassokasting
Første aktivitet var lassokasting der gevir ble lagt utover. Tørresdal instruerte hvordan tauet skulle legges sammen og kastes. Her ble det mye latter blant elevene når de skulle agere «cowboy.»
Her instruerer «drengen» hvordan en kan få til et vellykket lassokast
Så kom høydepunktet da aktivitetsleder Kristin Austvik kom med «matsekken» og elevene fikk komme innom innhegningen for å hilse på flokken. Det var veldig morsomt, men også litt skummelt å få klappe og mate reinen med lav.
Lærer Gunn-Katrin Eidset kan fortelle at elevene var veldig spente, men at de syntes det var veldig gøy. «Skal vi dra allerede nå?» var omkvedet når det var klart for avreise.
– Jeg er veldig takknemlig for at FAU ville gjøre dette for elevene, avsluttet en fornøyd lærer.
Regjeringen vil ha studentene tilbake på campus og kommunene skal selv bestemme tiltaksnivået i skole og barnehage. Det betyr at de aller fleste skoler og barnehager vil kunne drive på grønt nivå.
– For studentene betyr det at vi nå forventer at universiteter, høyskoler og fagskoler skal legge opp til mest mulig fysisk undervisning, så raskt som mulig. Det er ikke lenger antallsbegrensninger og det er unntak fra énmetersanbefalingen i undervisningen. Jeg er veldig glad for at vi kan få studentene tilbake til en mer vanlig hverdag på lærestedene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Regjeringen går nå bort fra de nasjonale anbefalingene om hvilket tiltaksnivå kommunene bør ha i skoler og barnehager. For barnehage og grunnskole betyr dette at anbefalingen om gult tiltaksnivå ikke gjelder lenger.
– De aller fleste vil nå kunne drive på det laveste tiltaksnivået i trafikklysmodellen, men kommunen må fremdeles vurdere situasjonen lokalt. Grønt nivå vil gi en tilnærmet normal barnehage- og skolehverdag for barn og elever. Sammen med redusert isolasjonstid og avvikling av karanteneplikten vil det bety at flere barn, elever og ansatte kan være i barnehage og skole, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Kravet om smittevernfaglig forsvarlig drift videreføres for barnehage, skole og høyere utdanning. Ved lokalt behov kan kommunene med tilstrekkelig testkapasitet gjøre tester tilgjengelig på skoler og ved universiteter, høyskoler og fagskoler. Formålet er å gjøre tester enkelt tilgjengelig for personer som utvikler symptomer.
Røros og andre kommuner er invitert til å søke om ekstra midler til tryggere skoleveier og nærmiljøer. I Røros sentrum er det flere strekninger, der barn har sin skoleveg, som mangler fortau eller gang og sykkelvei. Strekningen på An-Magrittsveien som er avbildet i saken, er en av dem.
Statens vegvesen inviterer nå alle Norges kommuner til å søke om tilskudd til tiltak som skal gjøre barn og unges skoleveier og nærmiljøer mer trafikksikre. 20 millioner kroner skal fordeles til gode tiltak rundt om i hele landet. Tilskuddsordningen er ny av året.
Ordningen er en del av Barnas transportplan i Nasjonal transportplan 2022–2033. Tilskuddene til tryggere skoleveier og nærmiljøer støtter opp under regjeringens mål om at flere barn skal sykle eller gå til skolen. I statsbudsjettet for 2022 ble det bevilget 20 millioner kroner til ordningen. Samferdselsminister Jan-Ivar Nygård håper på søknader også fra Røros.