Barn og unge

Gleder seg til å ta imot glade barn

av

Julia Rian og Tuva Kjelsberg skal være vertsskap i Doktortjønna familiepark i sommer. Begge to har et forhold til parken fra barndom og ungdom, og de gleder seg til å ta imot barn i hele sommer.

I morgen åpner Doktortjønna familiepark i Røros sentrum for sesongen. På åpningsdagen er det en rekke aktiviteter på Doktortjønna og i området rundt.

I parken er det flere forskjellige dyr, som tilbringer sommeren der. En av aktivitetene er fløting i ei tømmerrenne, som er en kopi av tømmerrennene som ble brukt i gruvetiden. Det er bygd ny tømmerrenne til årets sesong.

Tradisjonen tro er det parkåpning i Bergstadcuhelga, og det er ventet mange fotballspillere i parken,som har gratis inngang.

Klart for parkåpning

av

I morgen åpner Doktortjønna familiepark i Røros sentrum for sesongen. På åpningsdagen er det en rekke aktiviteter på Doktortjønna og i området rundt.

I parken er det flere forskjellige dyr, som tilbringer sommeren der. En av aktivitetene er fløting i ei tømmerrenne, som er en kopi av tømmerrennene som ble brukt i gruvetiden. Det er bygd ny tømmerrenne til årets sesong.

Tradisjonen tro er det parkåpning i Bergstadcuhelga, og det er ventet mange fotballspillere i parken,som har gratis inngang.

Dramatisk nedgang i barnetall

av

Statistikk fra barnevernet viser at det er en dramatisk nedgang i antall barn i Røros og nabokommunene. Fra 2008 har antall under 18 år i Røros gått ned fra 1210 til 981. Det er en nedgang på i overkant av 20%. Om en tar med Holtålen og Os i regnestykket, er nedgangen 25%.

Dette er en utvikling, som har store konsekvenser for blant annet kommuneøkonomien. Overføringene fra staten til kommunene er i stor grad knyttet til antall individer i aldersgruppen 0-18 år, og særlig antall barn i barnehagealder og grunnskolealder.

Dette gir store utfordringer når det gjelder tilgang på arbeidskraft. Det er i ferd med å utvikle seg en alvorlig ubalanse mellom antall i befolkningen som trenger omsorg, og antall personer som skal gi denne omsorgen.

Ny tømmerrenne klar til åpning

av

Bygningsvernhandverker Ole Bekkos er i ferd med å fullføre arbeidet med ei ny tømmerrenne i Doktortjønna familiepark. Etter mange års bruk var den gamle renna utslitt av vær og vind. Nå er den nye tømmerrenne snart ferdig. Den ligger på samme sted som den gamle, og er laget på samme måte, men med litt tykkere tømmerstokker.

Tømmerrenne er laget på samme måte som tømmermennene som ble brukt under gruvetiden i Rørosområdet.

Ole Bekkos intervjuet av Tore Østby.

Doktortjønna familiepark har åpning 22. juni. Parken åpner den første lørdagen etter skoleslutt, og samtidig med at hundrevis av barn kommer til Røros for å delta i Bergstadcup. Det er Rørosmuseet som står for driften. I og ved Doktortjønne er det en rekke aktiviteter. Det finnes muligheter for å ta en tur på Tjønna i pedalbåt, robåt eller kano. Det er klatremuligheter, i tømmerrenne kan de som vil fløte tømmerstokker, det er muligheter for å snekre, spikke og huske. I parken er det også dyr og fugler å se på. Innendørs er det et lekerom og åpen kafe.

Ved Doktortjønna finnes to naturstier. Den ene som går rundt vannet og handler om fugler, insekter, fisker og annet liv som er knyttet til ferskvann. Den andre går langs Evensenegga og inn på Kvitsanden. Den handler om hvordan isen og breelvene formet landskapet og litt om hvilke arter som trives i sand og grus. Begge stiene starter ved Doktortjønna.

Stor forestilling i Storstuggu

av

For noen timer siden spilte sjuende klasse ved Glåmos og Røros skole teaterstykket Hakkebakkeskogen for en fullsatt Falkbergetsal. For åttende år på rad har Unni Ryen stått i spissen for store teateroppsetninger med skolebarn. 

60 barn ga publikum en strålende teaterforestilling i Storstuggu. (Saken fortsetter under videovinduet)

Dette er en årviss tradisjon, men Hakkebakkeskogen ble vist for første gang i denne sammenheng i dag.  Det bor mange dyr i Hakkebakkeskogen, og et av dyrene som er sentral i handlingen er klatremus. (Saken fortsetter under videovinduet)

Unni Ryen har regissert mange store oppsetninger, og hun er kjent for hovedroller i Musikkteateret Elden. I dag ble hennes nye oppsetning Dyrene i Hakkebakkeskogen, med sjuendeklassinger ved Røros og Glåmos skoler i alle rollene. (Saken fortsetter under videovinduet)

Røros Skolekorps formelt reetablert

av

Årsmøtet i Røros Skolekorps vedtok formelt torsdag kveld å reetablere korpset. Det nye styret ønsker alle som vil være med i korpset varmt velkommen, og oppfordrer til å ta kontakt ved spørsmål. Har man ikke spilt et instrument tidligere søker man Røros kulturskole om plass for instrumentalopplæring. Det nye styret ønsker at Røros Skolekorps skal være et godt supplement til alle de aktivitetene som fra før finnes for barn og unge. Vi skal etter beste evne legge til rette for at barna skal få delta på de fritidsaktivitetene de ønsker, og skal passe på at øvelsene blir lagt til tidspunkt som ikke kolliderer med andre treninger og aktiviteter. Vi ser for oss at dette kan bli et godt tilbud rett etter skoletid. Korps er fellesskap, spilleglede og masse moro!

Det ble på årsmøtet på torsdag valgt et nytt styre for skolekorpset som skal jobbe videre utover sommeren og høsten for å få skolekorpset opp i drift, Malin Kulseth Kirkvold, Hilde Fjorden, Hild Mari Kvikne og Therese Røsten. I tillegg vil Nils Graftås og Bjørg Tørres Lindstad fortsatt sitte i styret i en overgangsperiode.

Korpset ble lagt på is i 2016. Det ble da opprettet en referansegruppe bestående av representanter fra Røros Skolekorps (tidligere styremedlem), Røros kommune – kultur og fritid, Røros skole og Røros kulturskole. Leder for kulturskolen ble oppnevnt som leder for gruppen. Det ble etter hvert supplert med en representant fra Røros Janitsjarorkester og nå ved siste årsmøte med representant for elevene på blåse- og slagverksinstrument i kulturskolen.

I 2019 startet kulturskolen opp prosjektet «Blås i skolen». Dette var et tiltak i samarbeid med grunnskolen. Alle elevene på vekselsvis 3. og 4. trinn fikk blåseundervisning over 4 uker. Prosjektet hadde som formål å styrke musikkundervisningen i grunnskolen, utvikle samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole og på sikt bidra til at flere elver søkte seg inn på kulturskolen på blåseinstrumenter, for så å kunne danne en stamme av elever som kunne utgjøre et nytt skolekorps. Rekrutteringen de første årene med prosjektet var relativt beskjeden. De siste to-tre årene har imidlertid rekrutteringen tatt seg opp og er nå på nivå der en ser at det er både mange nok elever og interesserte voksne til å kunne etablere skolekorpset på nytt. Gjennom hele perioden har Røros Janitsjarorkester vært en viktig samarbeidspartner, der blåse- og trommeelver har hatt mulighet til å være med å spille inn mot aktuelle konserter. Gjennom den siste vinteren har disse blitt benevnt som medlemmer i nye Røros Skolekorps.

Høsten 2023 ble det bestemt å utvide «Blås i skolen» til «Korps i skolen». Instrumentene ble utvidet til treblås (minisaksofoner), messingblås (minikornetter) og slagverkinstrumenter. Perioden ble utvidet til 6 uker og det ble kjøpt inn nok instrumenter til at alle kunne få disse med seg hjem. Hele 22 elever fra 3. trinn opptrådte på Malmplassen 17. mai med Gammel Jegermarsj sammen med Røros Janitsjarorkester og de elevene i kulturskolen som nå opptrer som Røros Skolekorps.

I forbindelse med reetablering av Røros Skolekorps og prosjektet «Korps i skolen» ble det søkt om tilskudd fra Ren Røros, Sparebank 1 SMN og Rørosbanken. Disse har til sammen gitt tilskudd på kr. 150.000

Glåmos skole legges ikke ned nå

av

Christian Elgaaen gjorde det klart at SV stemmer for nedleggelse av Glåmos skole. Det er i samsvar med partiets program til de siste lokalvalgene. Per Arne Gjelsvik gjorde det klart at Venstre vil opprettholde og videreutvikle Glåmos skole. Innstillinga fra formannskapet fikk til slutt 0 stemmer. 18 stemte for at skolen ikke skal legges ned, og 9 for nedleggelse i kveldens kommunestyremøte. Det ble også vedtatt at dårlige vinduer ved Glåmos skole skal skiftes ut, og at det skal utføres normalt vedlikehold på bygningsmassen ved Glåmos skole.

Stig Arvid Leinum stilte spørsmål ved om det vil være lovstridig å legge ned Glåmos skole, uten en prosess i planarbeidet. Kommunedirektøren sa at dette ikke er relevant for Røros, fordi skolekretsene ikke er bestemt i kommuneplanen. Skolekretsene i Røros er ikke reglementsfestet.

Tove Iren Gløtheim Ryttervold (Ap) var tydelig på at hun ikke ville støtte en nedleggelse av Glåmos skole. Rune Steines stemmer for nedleggelse av Glåmos skole. Han mener at opprettholdelse av Glåmos skole ikke er økonomisk forsvarlig.

Anita Tustevatn har 12 års erfaring fra et annet kommunestyre. Hun sa i kommunestyret at hun aldri har sett så dårlig saksutredning i noen sak. Hun trakk fram konsekvensene denne saken har hatt for psykisk helse blant de ansatte, som har fått sin informasjon gjennom media.

John Anders Kokkvoll (Ap) ønsket å trekke en klar linje mellom situasjonen i Røros skole, og forslaget om å legge ned Glåmos skole. Kokkvoll var tydelig på at saken fremmet om skolenedleggelse ikke har grunnlag i et kommunestyrevedtak om å finne sparetiltak. Kokkvoll stemplet forslaget som er lagt fram som hastverk, og manglende respekt for politiske vedtak.

Mona Waldahl Slettum viste til at Høyre stemte for en nedleggelse av Glåmos skole i 2020. Høyre stemte ikke for en fredning av Glåmos skole da. Nå stemmer Høyre for å bevare Glåmos skole. Høyre mener likevel det er riktig å respektere vedtaket om fredning til 2027, for å ta vare på forutsigbarheten.

Mattis Danielsen (Røroslista) sa at skolenedleggelser er noe av det verste å behandle. Han ville ha svar på hvilke konsekvenser det vil ha for Røros kommune på å beholde Glåmos skole til 2027. Danielsen gikk til slutt for en utsettelse av nedleggelse.

Isak V. Busch mener verden har endret seg mer enn det var mulig å forutsi i 2020. Han sa det er problematisk med det løftebruddet en nedleggelse nå innebærer. Han går derfor inn for en nedleggelse. Han tolket stemningen slik at det er flertall i kommunestyret for å bevare Glåmos skole. Han mente at det er problematisk å vedta å ikke bruke penger på bygningsmassen, slik formannskapets vedtak sier..

Før votering ble det første gruppeledermøte om voteringsorden, så gikk partiene i gruppemøter. Der var det trolig enighet om nedleggelse hos SV, men enighet om bevaring av Glåmos skole i Høyre, Venstre og Senterpartiet. Arbeiderpartiets gruppe er delt, og i denne saken brukes ingen partipisk. Rødt og Rørosliste hadde ingen debatt i gruppemøtene, siden de to partiene sitter med en representant hver.

Kan bli nedlagt om 24 dager

av

Isak V. Busch (Ap) og varaordfører Christian Elgaaen (SV). De to partiene de representerer utgjør et suverent flertall i kommunestyret med 15 av 27 representanter.

Saken om nedleggelse av Glåmos skole nå, illustrerer en av politikkens mindre tillitsvekkende sider. Et vedtak i en sak gjelder bare frem til neste vedtak. Garantier om fredning i et politisk vedtak, kan være lite verdt. Saken kommer opp nå, som en spin-off i en sak, som handler om oppfyllelse av kravene som er satt i en lærernorm for alle kommunens elever.

De sist ansatte lærerne ved Røros skole, vil om dette vedtas, ha stor usikkerhet rundt om de får fortsette i jobben. I forslaget fra Kommunedirektøren varsles en prosess med de ansatte fortsetter etter et eventuelt nedleggingsvedtak, og følger arbeidslivets spilleregler. 

Det vil si at om nedbemanning ikke skjer ved frivillig avgang, blir det oppsigelser. Da vil lærere ved Røros skole med kort ansiennitet være svært utsatt, siden flere lærere ved Glåmos skole har lang ansiennitet. Uten kutt i antall lærerstillinger vil det ikke være noe å spare på å legge ned skolen i Glåmos.

Det følger også kostnader ved en nedleggelse. Et tilskudd innført av den sittende foreningen til små skoler, vil naturlig falle bort om Glåmos skole legges ned. Det vil også bli en økning i kostnadene til skoleskyss.

En annen økonomisk faktor som ville kunne slå hardt tilbake på Røros kommune, er inntektssystemet for kommunene. Med det systemet som gjelder nå, er mye av overføringene til kommunen knyttet til antall barn i skolene. De rikeste kommunene er kommuner med en ung befolkning og mange elever i skolene. Skole eller ikke skole på Glåmos vil kunne være en avgjørende faktor for småbarnsforeldre for om de bosetter seg der. Er det ikke skole på Glåmos synes Os som en bedre løsning. Os ligger ikke så mye lengre unna Røros, og der er det skole. En nedleggelse av Glåmos skole vil være en gave til Os kommune.

Nå er regjeringen inne i en prosess om å endre inntektssystemet for kommunene. Det er ikke kjent i detalj hvilke endringer som kommer, men av det som er kjent, ser det ut til at Røros er en av kommunene som vinner på det nye systemet, og at Frøya kommune er den kommunen i Norge som taper mest. Senterpartiet arbeider i regjering for at det skal ligge flere belønninger til de kommunene som holder liv i bygdene. Detaljene i dette er ikke kjent, og heller ikke om det er et flertall på Stortinget for et nytt inntektssystem. 

Torsdag får vi svar på om siste skoledag i juni, blir siste skoledag for alle ved Glåmos skole.

Tilsynssak mot Nord-Østerdal videregående skole

av

Statsforvalteren i Innlandet varsler tilsyn mot Innlandet Fylkeskommune som skoleeier av Nord-Østerdal Videregående skole på Tynset, etter at artisten Peder Angel fra Røros tok sitt eget liv i vinter. Selvmordet kom etter langvarig mobbing blant annet ved Tynset Videregående skole.

Gjennomgang av digitale tjenester viser at Peder Angel mottok flere sjikanerende meldinger, og oppfordringer om å ta sitt eget liv fra medelever.

I forbindelse med et russearrangement på skolen ble Peder Angel spylt ned, og trakassert av flere andre elever. Video av hendelsen ble spredd i sosiale medier. Dette skjedde få dager før Peder Angel tok sitt eget liv.

Foreldrene har i ettertid anmeldt flere navngitte personer.

– Dette dreier seg om potensielt straffbare handlinger andre personer har begått mot Peder Angel i tida før han døde. Et større antall enkeltpersoner er anmeldt, og politiet er bedt om å etterforske saken, sier familiens bistandsadvokat Roy André Håkonsen Arteid til NRK.

Flere enn 1000 på barnefestival

av

Røros barnefestival ble en stor publikumssuksess, da festivalen så dagens lys i fjor. I helga ble den andre festivalen i rekken arrangert, og denne gangen kom det enda flere enn sist. Festivalen foregikk i år som i fjor innendørs på Storstuggu og Røros Hotell. I år var det også et stort uteområde med lavvo og aktiviteter for barna. På festivalen var det både musikk, dans, show og fortellerkunst i alle former og fasonger. Det var også mange aktiviteter og lek i samarbeid med gode naboer og venner av Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord og de andre initiativtakerne.