Unge med ADHD: – Har du sett en så har du sett en

Mange barn og unge med ADHD har utfordringer i hjemmet og på skolen. Vi har snakket med BUP om hva ADHD er og hvordan de jobber med diagnosen.

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, forkortet BUP, er et tilbud i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom i Norge. 

Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, Per Ole Molaug, og seksjonsleder for BUP, Vegar Dahl, forklarer hvordan diagnosen kan påvirke situasjoner i hjemmet, på skolen og sosialt.

Impulsiv og hyperaktiv

– Barn med ADHD sliter med hyperaktivitet, konsentrasjon og impulsivitet, som er tre hovedkategorier, forklarer Vegar Dahl, – Hyperaktivitet går på at man er veldig urolig, man er høyt og lavt og rundt omkring, og det må skje ting hele tida. Det er ihvertfall ganske typisk gutte-ADHD. Det kan påvirke hjemmet. Foreldre kan bli sliten, og det er ofte vanskelig å sette grenser.

– Impulsiviteten handler om at de ikke klarer å vente på tur, de føler spørsmålet er ferdigstilt så buser de ut med svaret, forteller Molaug, – Ting skal gå veldig fort. Med uroen og konsentrasjonsvanskene så skjer ting, man hører ikke etter, man skumper borti ting, man er uheldig. Det kan bli konflikter av det, man kan bli eksplosiv, og da kan man krangle mer. Det blir et strev med konflikter og negative mestringsopplevelser.

Stereotypier og populære oppfatninger

ADHD er en ganske vanlig diagnose, og mange har sine egne oppfatninger om hva det er og ikke er. Vi spurte Molaug om folks inntrykk av ADHD stemmer med hva det er for noe.

– Jeg tror du fort kan få stereotypien ADHD er sånn og sånn, men vi pleier å si, har du sett en så har du sett en, forklarer Molaug og legger til.

– Vi må jo tenke at det er forskjell på gutter og jenter, og den unike personen med den levde erfaringen, det omsorgsmiljøet og de traumene som vedkomne har opplevd. Vi må jo tenke personen og se etter det individuelle. 

– Hvis du ikke mener at ADHD er en egen tilstand eller diagnose, så må du skylde på noe, og da er det enten skolen, foreldrene eller samfunnet sin feil. Men så er det og sånn at ja, ADHD kommer til uttrykk i forskjellig grad i forskjellige situasjoner, noe som også kan virke forvirrende. ADHD er en type tilstand som kalles nevroutviklingsforstyrrelse som en del vokser seg av, men hovedparten gjør det ikke, informerer Molaug.

Læresituasjoner

Mange av symptomene for ADHD kan ofte bli vanskeligere å takle på skolen og i læringssituasjoner.

– Når du er uoppmerksom, lett distraherbar og urolig, så kan du tenke deg at en klasse med 25 elever skaper noen utfordringer, forklarer Molaug.

– Den vanskeligste arenaen de har er skolen, for der blir de utfordret på alle mulige hold, både sosialt, faglig og konsentrasjonsmessig, forteller Vegar Dahl og fortsetter, – De har blitt ganske flink til det på skolene nå, at de med ADHD får jobbe i mindre grupper. Det krever jo ekstra ressurser hvis du har mange barn med spesielle behov. De trenger ofte en til en-oppfølging. Noen vil helst være i mindre grupper, noen krever flere lærere, og lærere som vet hva det her er. Her har jo vi et veiledningsansvar. Jeg tror det er krevende for skolen å møte disse behovene.

Gutter og jenter

Det er forskjell på hvordan ADHD-symptomer kommer til uttrykk hos gutter og jenter. Gutter har ofte den mer synlige, hyperaktive varianten, mens jenter ofte har mer usynlige trekk, og kan derfor bli senere oppdaget.

– Forskningen er gjort nesten hovedsakelig på gutter. Jeg var på et foredrag nylig hvor man hadde presentert en del historier om gutter til en del personer, også tilsvarende historier om jenter. Da var det sånn at med guttehistoriene så var alle mer enige om at, ja, dette er ADHD. Ved jentehistoriene derimot, så reagerte folk mer sånn, – Er det noe galt med hjemmet eller med skolen, opplyser Molaug, og tilføyer, – Jente-ADHD blir ofte bortforklart med andre forklaringer, og når de først blir sett så blir de sett senere.

– På gruppenivå er jenter er flinkere til å følge andres forventninger enn gutter. Derfor så er den typiske jente-ADHD’n vanskeligere å se. Jentene holder seg oftere i skinnet på skolen, så får mammaene det når de kommer hjem fra skolen, for da er de helt utkjørt, sier Per Ole Molaug.

– Jenter mangler ofte hyperaktiviteten, forklarer Dahl, – De har både konsentrasjonsvanskene og impulsiviteten, men de har ikke den her kroppslige uroen i like stor grad som gutter. Det vi ofte ser med gutter, at de må være høyt og lavt og under pulten og gjør mye ugagn, er jentene flinkere på å kontrollere.

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Barnetråkk: undersøkelse om hvordan barn opplever nærmiljøene sine

Planavdelingen i Røros kommune har gjennomført en undersøkelse hvor de har spurt skoleelever om hvilke områder i sentrum de bruker mest, hvilke områder man unngår og hvordan skoleveien er for barna. 

Barnetråkk er et digitalt verktøy som brukes til å samle inn informasjon fra barn om nærområdene deres, og som er utviklet av Norsk Design- og arkitektursenter (DOGA). Undersøkelsen er gjennomført i desember 2021 og i januar 2022.

Kunnskapsgrunnlag

I forbindelse med arbeidet med kommunedelplan for Røros har det vært ønskelig å tilegne seg et bedre faktagrunnlag for hvordan barn bruker sentrum. Målet med undersøkelsen er å inkludere barn i byutviklingen, og planutvalget har spurt alle fjerde, sjette og åttende klassinger på Røros skole spørsmål for å kartlegge hvordan de opplever nærmiljøet. Resultatene fra undersøkelsen ligger i kommunens kartløsning og skal blant annet brukes innenfor arealplanlegging og arbeid med trafikksikkerhet. 

For mørkt

Det har vært krevende å få barn sin stemme inn i byutviklingen, men ved å kartlegge de unges meninger får politikerne et bedre utgangspunkt for å for å ta elevenes meninger med i vurderingene sine.

Den 19. mai fikk fire av sjetteklassingene delta i et utvalg for plansaker og fikk lufte hva de syntes var bra eller burde vært gjort bedre i Røros sentrum. Flere rapporterte at de syntes det var for mørkt mange plasser, og at det mangler gang- og sykkelvei blant annet langs An-Magrittveien. Mange barn har skoleveien sin på veier som mangler opplysning og fortau helt, som i Tollef Bredals vei.

Funn fra undersøkelsen

Barna som deltok på Barnetråkk opplevde deler av skoleveien sin som utrygg.

Områdene rundt skolen og Verket utmerker seg særlig, og ble ofte avmerket med mye trafikk og støy. Veier som er mye benyttet som skoleveier bør prioriteres når det gjelder etablering av gangfelt, gang- og sykkelvei og belysning. Dette gjelder særlig veiene: Tollef Bredalsvei, Veien over Øra, Peder Hiort vei fra sentrum , An-Magrit veien og Johan Falkbergetsvei. Videre viser undersøkelsen at mange synes det er ønskelig med bedre belysning på skoleområdet og i fotgjengeroverganger.

Bildeserie: 7. trinns Folk og røvere i kardemomme by

Her er noen glimt fra 7. trinns oppsetning av Folk og røvere i Kardemomme by.

Aktørene sørget for at scenebildet var i konstant bevegelse. Foto: Svend Agne Strømmevold
Scena var full av kreative kulisser og sceneløsninger som elevene har laget selv. Foto: Svend Agne Strømmevold
Vi fikk se mange fine dansenummer. Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Kostymene var gjennomførte og fungerte godt. Foto: Svend Agne Strømmevold
Tante Sofie. Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold
Foto: Svend Agne Strømmevold

Nesten 1,3 millioner kroner til nærmiljøanlegg i kommunen

Trøndelag Fylkeskommune har nå fordelt midler til nærmiljøanlegg, og flere lag og foreninger i kommunen har fått innvilget penger til sine prosjekter. Blant annet vil det nå bli  pumptrack og skateanlegg på Øra. 

Det har blitt fordelt 193 millioner til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i Trøndelag fylkeskommune. Av dette utgjør tildeling til nærmiljøanlegg om lag 20 millioner kroner. Prosjekter i Røros kommune har fått innvilget til sammen 1 280 000 kroner.

Øra-prosjektet


Øra-prosjektet har fått tildelt totalt 709 000 kroner som skal brukes på tre forskjellige delprosjekt;
– Diskgolfanlegg, 116.000 kroner
– Skateboard, 297.000 kroner
– Pumptrack, 296.000 kroner

I sin søknad skriver Røros IL og Røros Skateklubb at de arbeider med å skape aktivitetsarenaer sammen.

– Vi ønsker å tilrettelegge for aktivitet hvor barn og unge kan benytte seg av skateboard, rulleskøyter, sparkesykkel, BMX el.l på Røros. Målet er å bygge en park som blir et godt supplement til Aktiviteter på hjul i regi av Røros IL ved Øra. Med dette samarbeidet ønsker man å skape en plass hvor barn og unge kan være sosiale, mestre egen aktivitet som ikke er organisert eller lagidrett, øke fysisk og psykisk helse for barn og unge på Røros i skolehverdagen, SFO og fritiden, skriver de blant annet i sin søknad.

Aktivitetsanlegg ved Røros skole

Røros kommune  har søkt om midler til nærmiljøanlegg og fått innvilget 119.000 kroner. Disse midlene skal gå til «Aktivitetsanlegg skole og fritid» lokalisert ved Røros Skole. Anlegget er en del av «Program for folkehelsearbeid» i Trøndelag, og første byggetrinn er allerede på plass med klatrestativer. Midlene som nå har blitt innvilget skal brukes til flerbruksanlegg for ball og for islegging om vinteren.

– Vi ønsker at dette skal være et anlegg som folk i alle aldre vil benytte både i skoletida og på fritida. Her skal det være muligheter for uorganisert aktivitet for alle uten kostnad, skriver de i sin søknad til Fylkekommunen.

Klubbhus til RJFF

Røros Jeger og Fiskerforening søkte også om midler til klubbhus. Dette er til del to av prosjektet og de fikk innvilget hele beløpet på 458.000 kroner.

Disse representerer Røros kommune på UKM regionfestival 2022

Lokalmønstringen i år ble avlyst på grunn av for få påmeldte, men det ble gjennomført en UKM-markering på Ungdommens Hus og juryen valgte bidrag som fikk gå videre.

UKM regionfestival Ørland i Bjugn kulturhus blir avholdt i helga. UKM Røros drar til Bjugn med 3 sceneinnslag og 2 unge arrangører. Totalt 9 ungdommer og 1 reiseleder. Anja Hegseth Leinum og Tim Rensberg er med i UKM Røros-crew og deltar som arrangører mens Odd-Ragnar Bukkvoll er med som reiseleder. 300 ungdommer deltar på regionfestivalen. 

Progmetalbandet Osmium V deltar med den egenkomponerte låten «Diminished Mind».

Maria Sæther Tømmerhoel deltar med sang og gitar og gikk videre fra UKM Røros med Dolly Parton-låta «9 to 5».

Elise Tagg Sevatdal deltar med sin helt unike gitartapping-teknikk og gikk videre fra UKM Røros med instrumentalen «When you miss your girlfriend that doesn´t even exist» av Ichika Nito.

13-åringen Anne-Jertine Evavold gikk også videre fra Røros med sin fine blyanttegning, men valgte å ikke delta på regionfestivalen denne gangen.

– Det blir en fin helg for ungdommen med ungdomskultur, samvær og gode opplevelser. Det blir noen fine innslag i år, og ni ungdommer og en reiseleder drar nedover på mønstringa, sier klubbleder Ove Testad

Russen om russetida

Vi har snakket med noen av russen om hvilke planer de har for russetida og spurt dem om inkludering, feiring og russeknuter.

– For meg så blir det en ganske rolig feiring. Jeg har vært med på litt nå i den første helga, russedåp og sånn, men nå har det vært flere tentamener. Det er nok noen som har planlagt russetida mer enn andre, men vi starta å planlegge det i høst en gang. Selv tar jeg russetida litt som det kommer. Her på Røros synes jeg vi er veldig flinke med inkludering faktisk, jeg tror at her får alle være med uansett. Russetida går sikkert på bekostning av skolegangen for mange, og det er jo litt dumt.

Ingeborg Østgård, europamester i friidrett. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg har ikke noen andre planer enn å ha det gøy og feire at vi er ferdig med skolen. Jeg har inntrykk av at alle blir inkludert. Alle har vi noen å være med, alle har jo grupper, og vi har passet på at ingen er alene. Vi har også et åpent telt hvor alle er velkommen, og en facebook-gruppe hvor alle er med så alle skal få med seg hva som skjer, forteller Anna Håkonsund og fortsetter:

– Så har vi jo russeknutene. I dag har noen sittet på bordene og noen har spist is i timen. I tillegg skal en del krabbe ned gata og litt forskjellig. Det mest negative med russeperioden er nok pengene, for vi har brukt veldig mye penger på bil, masse forskjellige klær og klistremerker. Det kunne vi kanskje ha unngått.

Anna Håkonsund. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Planen er å være med venner og skape god stemning. Jeg har inntrykk av at alle får være med og at vi tar vare på hverandre. Russetida kan kanskje gå litt utover skolegangen, for det blir litt lite søvn og en kjenner på at en er litt trøtt. Hittil har nok det morsomste vært russerevyen som var veldig gøy, for da hadde vi så fint samhold. Det eneste som kanskje er litt negativt med russetida er at det kan bli litt slitsomt, men det er vel det eneste. Det jeg gleder meg mest til er landstreff på Lillehammer til neste helg, fastslår Oda Lundli.

Oda Lundli. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Jeg har ikke vært med på så mye festing og sånn enda, for det har vært så mye skole, men jeg blir ferdig med skole nå på fredag så da kan jeg på en måte starte russetida. Jeg har et mål om å ta masse russeknuter, for da får du muligheten til å gjøre så mye rart også kan du bare skylde på at du er russ etterpå. Egentlig føler jeg at på Røros så hjelper russetida når det gjelder det å inkludere folk, for eksempel i helga var jeg sjåfør og kjørte en gjeng med mange ulike folk som vanligvis ikke ville hengt sammen, men som hadde blitt venner siden de alle var russ, forklarer Marthe Tørres Lindstad.

Marthe Tørres Lindstad. Foto: Svend Agne Strømmevold

– Russetida handler om å være sosial og ha det artig den siste tida. I starten nå har vi hatt veldig mye opplegg og tentamener på skolen, så jeg har heller prioritert å sitte hjemme med skole nå, så tar jeg heller igjen russetida senere. Noe av det morsomste var russedåpen som var en opplevelse i seg selv. Jeg har også tenkt å ta noen russeknuter. I dag har noen spist to liter is i løpet av en skoletime mens resten satt oppå bordene. Vi har også pakka inn kontoret til noen av lærerne med aluminiumsfolie. På Røros er det veldig bra samhold, men jeg kan tenke meg at det fort kan bli utestenging og slikt på andre steder, forteller Ronja Moe Kvernes.

Ronja Moe Kvernes. Foto: Svend Agne Strømmevold

Vinter-OL på SFO (+)

Onsdag gjennomførte SFO i Sundveien Vinter-OL for første gang. Elevene fikk delta i ulike aktiviteter som ski, skiskyting, aking og tandemski.

Aktivitetsdagen begynte med at elevene delte seg opp i ulike grender og gikk i opptog fra Sundveien til mellomtrinnet og tilbake. Grendene var Vola, Gata, Langset, Gjøsvika, Hagaen, Øya og Øra. De tente OL-ilden og marsjerte med grendeflagg.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Elevene i opptog med grendeflagg. Foto: Svend Agne Strømmevold

Da de kom tilbake til Sundveien samla de seg i skolegården og sang nasjonalsangen, som åpna vinterlekene.  

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Nasjonalsang fra en livlig forsamling av ivrige OL-deltagere. Foto: Svend Agne Strømmevold

Elevene fikk gå fritt mellom aktivitetene. De akte i bakken, gikk kappgang på tandemski eller tok en runde i skiløypa, hvor de også fikk muligheten til å prøve skiskyting med kasting av ballonger. Det ble ikke kåret vinnere, og barna fikk bestemme selv hvor mange runder de skulle gå.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Skiskyting var midt i blinken. Foto: Svend Agne Strømmevold
Fart i løypa. Foto: Svend Agne Strømmevold
Peder(til venstre) var storfornøyd etter å ha fullført vinterlekene: – Akinga var morsomst. Det gikk så fort, for det var jo is i akebakken. Foto: Svend Agne Strømmevold

Etter lekene var ferdig ble det satt opp en pølsebod og barna fikk spisepause fram til dagen ble avslutta med utdeling av medaljer. 

Godt humør i pølsekø. Foto: Svend Agne Strømmevold
Gro Anita Presthagen(til venstre) var med å få i gang vinterlekene – Vi er veldig fornøyd. Alle har vært aktive og vi var heldig med været. Foto: Svend Agne Strømmevold

Døråpner til nye aktiviteter (+)

Utstyrssentralen i Reiselivets Hus har blitt en døråpner for mange, til nye aktiviteter. Det finnes veldig mye spennende man kan ta seg til, og alle de forskjellige aktivitetene trengs det forskjellig utstyr til. Det løfter terskelen for å komme i gang, siden mange vegrer seg for å kjøpe dyrt utstyr de ikke vet om de kommer til å like å bruke.

Når man først kan prøve ut utstyret på utlån fra utstyrssentralen, blir nåløyet mindre og dørstokkmila kortere for mange.

Det er Berit Sevatdal, som administrerer utlånssentralen, som nå driftes i samarbeid med Os. Det er åpent  to dager i uka, en dag med betjening fra Os, og en dag med betjening fra Røros.

Før påske i fjor bevilget Regjeringen 12 – 13 millioner kroner til Bua-løsninger, som Utstyrssentralen Røros er en del av. Millionene ble fordelt, og Røros endte opp med ca 100 000,- kroner. 85 000,- kroner er øremerket kjøp av nytt utstyr. 15 000 kroner skal gå til økt bemanning, enten økt personell eller lengre åpningstider. I løpet av året som har gått har det kommet inn mer utstyr, som har gjort tilbudet bredere.

Brukere

Det er et vidt spekter av folk som bruker Utstyrssentralen, både i alder og hvor de kommer ifra. Rundt 75 % – 80 % er folk som har registrert adresse på Røros, mens resten kommer utenfra. Det kan være fra alle mulige plasser i landet. 

Det har vært populært å låne skøyter i vinter. Foto: Tore Østby

Til biblioteket på helsesjekk med kosedyra (+)

Mange barn møtte opp på Eventyrlig lørdag på biblioteket med sine syke kosedyr for å treffe dyrlege Marit Sødal og dyrepleier Ida Mari Devle. De hadde tatt med seg lundehunden Hufsa og satt opp et kosedyrsykehus i kjelleren .

Eventyrlig lørdag startet med at dyrelegen leste Dyrlege Due for barna. Etterpå fikk de ta med seg kosedyrene sine til kosedyrsykehuset.

Eliana (3), Linnea (9) og Sofia (6) hadde tatt med seg dukken Cocomelon, og kosedyrene Hunnis og Lilly for en helsesjekk. 

Tålmodig sto de i køen med de andre barna og ventet på å få treffe dyrlegen og dyrepleieren, som hadde satt opp operasjonsbord og tatt med seg stetoskop, plaster og sprøyter.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Eliana (3) får undersøkt dukken sin Cocomelon av dyrlege Marit. Foto: Svend Agne Strømmevold

Barna fikk en etter en sette seg ned med dyrlegen eller dyrepleieren, og kosedyrene ble grundig undersøkt mens barna og lundehunden Hufsa fulgte nøye med. 

Artikkelen fortsetter etter videoen

https://youtu.be/-A7-A9qBEG8
Sofia får bandasje på halen til Lilly

De fikk med seg hver sin resept for medisin som de kunne hente på apoteket. Der fikk de hver sin pose med plaster, sprøyte og sjokolade.

Eliana, Sofia og Linnea på apoteket for å hente medisin til kosedyrene.