I foreningen BirdLife Røros er det høy kompetanse på fugl. For lederen av foreningen er det viktig at den blir brukt på best mulig måte og bidrar med kunnskap. Hvert år har de et kartleggingsprosjekt enten artsspesifikt der en art blir kartlagt, eller de tar for seg et geografisk område.
De har jobbet med forskjellige ting, og har prøvd å ha et prosjekt hvert år. I vår og sommer er det vipa på Røros som kartlegges. Det er en art som leder for BirdLife Røros, Martin Røsand tror de fleste klarer å kjenne igjen og veldig mange har et forhold til. Vipa har et ganske karakteristisk utseende med toppen på hodet og lyden som for mange er lyden av vår.
BirdLife Røros vil veldig gjerne høre om observasjoner, de kan sendes til Martin Røsand.
Sliter
Men vipa er en av de artene som sliter mest i norsk natur. Den er kristisk truet og er på norsk rødliste for arter. Vipa har hatt en bestandsnedgang på ca 90 % de siste 20 årene.
Samtidig er det mange steder i landet gjort kartlegginger og fulgt opp med tiltak som viser at det går an å gjøre ting for å bidra, det er det BirdLife Røros ønsker på Røros.
Kulturlandskap
Vipa har en forkjærlighet for kulturlandskapet, den er ofte nære folk, derfor er den lett å kartlegge. Tiltakene handler om å kunne ta vare på den i kulturlandskapet, og gå i dialog med jordbruket. Det kan settes bur over reirene for å beskytte mot predatorer. Det kan sette lokk over reirene når gjødsel skal spres for å beskytte dem.
– Dette er tiltak som har vist ganske stor suksess andre steder i landet, sier Martin Røsand.
Mens foreningen jobber med kartleggingsprosjektet følger de med på hvor vipa er utover våren. Vipa er tidlig ute og den første vipa ble sett på Røros i midten av mars. Mange av vipene som ble sett i vår er trekkfugler som skal videre. Men i mai begynner vipa å spille og da er det territoriehevding og mulig hekking på gang. Da følger foreningen med og finner igjen reiret. BirdLife Røros kan da gå i dialog med grunneiere og innsetting av tiltak.
Røsand anslår at 10 – 20 vipepar hekker i Røros kommune. Intensjonen og håpet til kartleggingsprosjektet er at det skal bli flere viper på Røros fremover.
Gjetbergsfloan
BirdLife Røros har hatt kartleggingsprosjekt tidligere også. I fjor ble området Gjetbergsfloan kartlagt. Det er et stort myrareal som ligger mellom Håsjøen og Gjetberget.
– Det er et slik vanskelig tilgjengelig areal som er veldig spennende for oss fugleintresserte, men som vi så at det var lite kunnskaper om fra før. Så da jobbet vi spesifikt og var ute i felt flere og gjorde manuelle kartlegginger. Vi brukte også lydopptakere som sto ute hele våren og sommeren, som vi fikk gått igjennom nå i vinter og laget en liten rapport på. Vi har avdekket en god del ny informasjon. Det er veldig spennende å jobbe med slike områder som det er lite kunnskap om fra før, sier Martin Røsand.
Horndykkere
I 2024 var det horndykkerne som ble kartlagt. Den første horndykkeren på Røros ble observert rundt årtusenskiftet. Etter det har den etablert seg. I distriktet vårt er det blitt en ganske stor bestandsøkning av arten samtidig som den går ned i resten av landet.
– Det er et interessant fenomen, men samtidig så tenker jeg at det gir oss ganske stort ansvar for den arten. Når vi har en relativt stor andel av hele bestanden i landet. Den kartleggingen vi gjorde der har vi overlevert til Norsk Institutt For Naturforskning som reviderer rødlisten. Så det er et eksempel på hvordan vi kan anvende vår kunnskap til virkelig å bety noe, sier Martin Røsand.
