I motsetning til Nord-Norge har Midt-Norge kraftunderskudd i normalår, og er dermed avhengig av kraftimport for å dekke deler av kraftforbruket. Dette og flaskehalser i strømforsyningen har ført til svært høye strømpriser i vinter. Det går fram av energiminister Terje Aasland sitt svar på et skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV).
Energiministeren kommer ikke med noen lovnader om å sette inn tiltak som retter på dette. Han viser til privatpersoners mulighet til å velge Norgespris. Med Norgespris på strøm og fjernvarme gir regjeringen husholdninger mulighet til å velge mellom strømstønadsordningen som tar pristoppene, eller full forutsigbarhet gjennom Norgespris på 40 øre/kWh (ekskl. mva.) i hele landet. Per 21. april 2026 er det rundt 60 000 bestillinger av Norgespris blant husholdningene i Midt-Norge.
Næringslivet har ingen tilsvarende ordning. Under kan du lese hele spørsmålet fra Haltbrekken og hele svaret fra Aasland.
Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren
Den siste tiden har strømprisene i Midt Norge vært skyhøye, til tross for høy produksjon av bl.a. vindkraft. Eksperter på kraftmarkedet sliter med å forklare hvorfor prisene steg så kraftig. Jeg vil be statsråden gi en utførlig forklaring på hvorfor dette kunne skje og om det er på grunn av innføring av den nye ordningen med såkalt flytbasert markedskobling. Hvis statsråden ikke kan gi noen god forklaring, vil han ta initiativ til endringer i hvordan prisene settes og sørge for at det skjer på en måte som i alle fall er forståelig?
Svaret fra Terje Aasland
Prisutviklingen i Midt-Norge (NO3) påvirkes av flere forhold som hydrologisk balanse, produksjon og forbruk i området, overføringskapasitet internt i regionen og mot resten av landet og Sverige, vedlikehold og driftsbegrensninger i nettet, samt prisnivået i de omkringliggende budområdene.
I uke 16 var det lite vindkraftproduksjon i Norden og på kontinentet, samtidig med vedlikeholdsarbeid i kraftnettet som resulterte i lavere kapasitet og høyere belastning på nettet i Midt-Norge. I tillegg var det lav tilgjengelighet i den regulerbare vannkraften i Midt-Norge. Flere vannkraftverk har lite vann på slutten av tappesesongen, kombinert med at krav til balanseringsreserver innebærer at noe av den regulerbare kapasiteten ikke er tilgjengelig i spotmarkedet.
Denne situasjonen ga et stort transportbehov fra områdene med kraftoverskudd i nord til forbrukstyngdepunktene i sør. Mye av den regulerbare vannkraften i nord er lokalisert i Nord-Norge (NO4), noe som bidro til at det ble høy belastning på forbindelsen Klæbu–Surna, sør for Trondheimsfjorden. Vedlikehold på 420 kV-linjen mellom Sykkylven og Ørskog gjorde dessuten at den tilgjengelige overføringskapasiteten på Klæbu–Surna var lavere enn vanlig. Andre forhold, som redusert kapasitet på forbindelsen mellom Nord-Sverige (SE1) og Finland, kan også ha medvirket til at nettet i Norge ble høyere belastet enn vanlig.
Med flytbasert markedskobling, som har som formål å øke den samlede utnyttelsen av nettet, ses kraftsystemet og strømnettet i sammenheng. Kraftflyten bestemmes ut fra et mål om å utnytte den samlede kraftproduksjonen og nettet mest mulig effektivt. Med flytbasert markedskobling vil kraftprisene i større grad reflektere de faktiske flaskehalsene i overføringsnettet. Når en flaskehals oppstår, vil prisen på underskuddssiden av flaskehalsen bli høy for å øke produksjonen der. En viktig årsak til de høye prisene, i tillegg til de grunnleggende flaskehalsene og utkobling av ledninger for vedlikehold, er høye vannverdier i Midt-Norge.
Det er derfor ikke riktig å forklare de høye prisene med flytbasert markedskobling alene. Flytbasert markedskobling er en del av forklaringen på hvordan prisene reflekterer de faktiske flaskehalsene i nettet, men de høye prisene skyldes summen av flere forhold.
Jeg er enig i at kraftmarkedet må være forståelig. Det er viktig å anerkjenne at flytbasert markedskobling er nytt for aktørene og systemansvarlig. Vi er fortsatt i en innkjøringsfase, der både kraftprodusenter og systemansvarlig vil gjøre tilpasninger etter hvert som de tilegner seg nye erfaringer. For at aktørene skal kunne bygge opp kompetanse på flytbasert markedskobling, er det viktig at systemansvarlige er åpne og tydelige på valg de gjør og hvilke konsekvenser dette kan ha for markedet.
I Norge ble flytbasert markedskobling innført i slutten av oktober 2024. I perioden etter at flytbasert markedskobling ble innført har den gjennomsnittlige spotprisen i Midt-Norge (NO3) vært 41 øre/kWh. Det er 43 øre/kWh lavere enn Sørvest-Norge (NO2), men 22 øre/kWh høyere enn Nord-Norge (NO4) i samme periode. I motsetning til Nord-Norge har Midt-Norge kraftunderskudd i normalår, og er dermed avhengig av kraftimport for å dekke deler av kraftforbruket.
For regjeringen er det viktig at husholdninger i Norge skal ha trygghet for økonomien, og kunne velge forutsigbare strømregninger i en tid med tidvis svært høye strømpriser. Derfor innførte vi Norgespris. Med Norgespris på strøm og fjernvarme gir regjeringen husholdninger mulighet til å velge mellom strømstønadsordningen som tar pristoppene, eller full forutsigbarhet gjennom Norgespris på 40 øre/kWh (ekskl. mva.) i hele landet. Per 21. april 2026 er det rundt 60 000 bestillinger av Norgespris blant husholdningene i Midt-Norge.
