Hos Frelsesarmeen på Røros er det full fart under Rørosmartnan. Det er tradisjon at Frelsesarmeen har åpent under martnan. De har kjinnbytte med mange fine premier som de har fått fra folk på Røros og Røros Handelsstand. Frelsesarmeen har også en salgsbod og kafe.
Man vinner en premie dersom man kjøper et lodd som slutter på to like tall. I sitt lotteri har Frelsesarmeen 1000 premier. Loddsalget var godt i gang allerede før martnan åpnet.
Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros forteller at folk har kommet innom med ting som de har strikket og som de donerer til Frelsesarmeen sitt martnaslotteri. På premiebordet er det blant annet sokker, votter, luer, gensere og skjerf som er strikket.
– Folk er kjempesnille, og de kommer gladelig innom med ting hvert år, sier Lene Kathrine Gullikstad. Hun legger til at målet er at alle premiene skal ut i løpet av martnan.
I kafeen selger Frelsesarmeen pjalt, bløtkake, skuffkaker, kanelsnurrer, sodd og pølse med brød. De har også glutenfritt.
Frelsesarmeen startet martnasuken allerede i går, mandag. Da var det mange Rørosinger som tok turen innom. Det er også mange tilreisende som tar turen innom Frelsesarmeen i løpet av martnasdagene.
Her kan du høre intervju med Lene Kathrine Gullikstad hos Frelsesarmeen Røros.
Paula Blomli og Tina Almehagen hadde vakt i kafeen da Rørosnytt var innom Frelsesarmeen. Foto: Tove Østby
Riksantikvaren fordeler 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene i 2026. 14,7 millioner kroner av dette går til verdensarv på Røros. Dette kommer godt med, men en gjennomgang av kommunens regnskap viser at de ekstra kostnandene som følge av verdensarvstatusen er større enn tilskuddet.
– Norge har rik verdensarv som det er viktig at vi tar vare på. Tilskuddene vi nå gir skal bidra til å ta vare på de unike områdene. Jeg er glad for at vi i år styrker støtten med 10 millioner kroner, og at dette i år går til å bedre ta vare på Rjukan – Notodden industriarv, som er et viktig historisk industriminne både i nasjonal og internasjonal sammenheng, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Åtte områder i Norge er skrevet inn på Unescos verdensarvliste: Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Røros bergstad og Circumferensen (omlandet for den historiske gruvedriften), fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden) og Vegaøyene i Nordland, i tillegg til industriarven Rjukan-Notodden.
– Verdensarvlista er verdens mest prestisjefylte liste. Det forplikter til å tenke langsiktig. Det er et prinsipp i fordelingen vår å gi de norske områdene forutsigbar støtte. Vi er alle verdensarvinger! sier riksantikvar Hanna Geiran.
Støtter unik industriarv
Samlet fordeler Riksantikvaren i år 90,9 millioner kroner til de norske verdensarvområdene og verdensarvsentrene, fra post 78 og 79 i statsbudsjettet. 90,2 millioner kroner er nå fordelt. Resten av midlene fordeles i løpet av året.
Til post 79 og norsk verdensarv er det satt av i alt nær 66,8 millioner kroner. Det er en økning på ti millioner fra 2025, og denne økningen er øremerket tiltak for industriarven på Rjukan og Notodden. I tillegg er 14 millioner av disse midlene alt fordelt gjennom tilsagn fra i fjor.
– Vi er glade for en økning som kan bidra til helt nødvendige tiltak, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Rjukan-Notodden industriarv er et verdensarvområde med omfattende historisk infrastruktur som Hydros jernbanelinje og kraftstasjoner. Fergene på Tinnsjøen, som transporterte varer og folk, er unike på verdensarvlista.
Hverdagen i verdensarven
Norge er gjennom verdensarvkonvensjonen forpliktet til å forvalte våre åtte områder på verdensarvlista på beste måte. Kommunene er ansvarlige for planlegging i verdensarvområdene og spiller en avgjørende rolle med å ta vare på verdensarven. I fjor støttet Riksantikvaren et felles plan-nettverk for kommunene i verdensarvområder, i regi av Røros. I år skal Tinn kommune i Telemark være vertskap for dette.
– Samarbeid kan bidra til at vi tar best mulig vare på verdensarven. Folk i verdensarvområdene står på for å få til dette. Det skal de ha en stor takk for, sier Geiran.
Tilskudd til verdensarvsentre
I tillegg til tilskuddene til verdensarv over post 79 i statsbudsjettet, gir staten 24,1 millioner kroner i støtte til besøkssentre for verdensarv over post 78. 18,8 millioner av disse midlene er fordelt til drift og utvikling av de eksisterende sentrene, og 5 millioner gis i støtte til etableringen av et besøkssenter i år øremerket Rjukan-Notodden i Hydroparken på Notodden.
De norske verdensarvsentrene formidler kunnskap om verdensarv, med særlig vekt på barn og unge. Sentrene skal også bidra til lokal forankring og verdiskaping og viser blant annet utstillingen «Vår verdensarv», som er et bidrag fra staten til det enkelte verdensarvsted.
Åpningsseremonien for Rørosmartnan foregår på Rørosmuseets gårdsplass Malmplassen. Rørosmuseet er tungt inne i arrangementet også, og i løpet av fem dager står de for 80 arrangementer. Programmet er både innholdsrikt og variert med aktiviteter, utstillinger, foredrag, omvisninger og konserter hver dag.
Arrangementene fore går i Smelthytta, Kurantgården og på Doktortjønna. Rørosmuseet har tatt over driften av familieparken, steinhuset og de andre bygningene i området.
Kirsti Sæter er avdelingsleder for verdensarv og formidling. Hun sier det skal skje mye spennende i familieparken og steinhuset de neste dagene.
I går, i natt og i morgentimene i dag har folk strømmet til Røros. Klokken 12 skal stortingspresident Masud Gharahkhani åpne Rørosmartnan. Som vanlig er martnasgeneral Lillian Sandnes spent rett før åpning, men i år har hun en veldig god følelse. Hun rapporterer om god kontroll på alt, og forventer at det kommer veldig mye folk i år.
