Oppskrift for god alderdom

Saksordfører Hilde Gaebpie og saksbehandler Ane Thorsvoll mette i dag pressen, for å presentere Røros kommunes planer for å møte den store eldrebølgen, som kommer. Allerede i 2040 vil det være færre mennesker i yrkesaktiv alder, samtidig som vi blir svært mange eldre som trenger helse- og omsorgstjenester – i hele Norge.

Utvalg for Helse og Omsorg har utredet både situasjonen og sett på løsninger. Den kanskje viktigste bærebjelken i eldreomsorgen fremover er innbyggernes evne til å ta vare på egen helse og at de vil hjelpe til der det trengs.

Utvalget har utarbeidet en kunnskapsgrunnlag for kommunestyret, som har fått tittelen Robuste innbyggere i Røros kommune og fremtidige helse og omsorgstjenester

Saksbehandler Ane Thorsvoll har fulgt arbeidet i komiteen nøye, og mener de har gjort et godt og grundig arbeid.

Her kan du lese Robuste innbyggere i Røros kommune og fremtidige helse og omsorgstjenester.

I mars og april er Hilde Gaebpie og Ane Thorsvoll ute på turne. Da blir det muligheter til å kombinere innkjøp og informasjon om fremtidens eldreomsorg.

  • 6. mars, kl. 15-17, Domus Røros
  • 20.mars, kl. 10-12, Coop Brekken
  • 20. mars, kl. 12-14, Coop Glåmos
  • 25. april, kl. 11-13, Domus Røros

Disse dagene kan du treffe flere av de som er involvert i dette arbeidet – folkevalgte fra utvalg helse og omsorg og ansatte i Røros kommune.

En oversikt som viser at 92 % av Norges befolkning vil være seniorer over 67 år i 2050

Andelen seniorer er økende fram mot 2050 – samtidig synker andelen yrkesaktive. Kilde: SSB og NAV

en figs som viser at det blir 8 seniorer for hver yrkesaktiv person i alderen 20-66, i 2025

Tall fra befolkningsfremskrivningen 2024 viser hvor stor differansen blir mellom yrkesaktive og seniorer. Tallen er for hele Norge. Kilde: SSB. Illustrasjon: NAV

Unicare Røros. Vil Arbeiderpartiet ta ansvar?

Leserinnlegg fra Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik:

Ved anbudstildelingen før jul fikk ikke Unicare Røros fornyet sitt kreftrehabiliteringstilbud til tross for beste kvalitet. Dette skaper stor usikkerhet og frustrasjon blant pasienter og ansatte; de ansatte vet ikke om de har jobb etter sommeren. Unicare har klaget til Helse Midt på juridiske forhold ved anbudsprosessen. Klagen blir ikke behandlet før tidligst sist i februar. Samtidig har 5 andre aktører i Midt-Norge fått oppgaver innen kreftrehabilitering og er i gang med å planlegge dette. Kreftrehabilitering i Midt-Norge blir med dette fragmentert med svekket faglighet og det settes strek over oppbygget kompetanse og videre forskning innen fagfeltet. 

Bredt politisk engasjement.

SP og SV og H har prisverdig engasjert seg og tatt sine protester til Stortinget og det har vært lokale protester i regi av LO og Rødt. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har så langt ikke villet gi konkrete innrømmelser. 

Jeg mener det er viktig å se på det økonomiske bakteppet: Alle 4 helseforetak har elendig økonomi og må gjøre innsparinger. Aller verst stilt er Helse Midt der særlig sykehusøkonomien er blodrød. Helse Møre og Romsdal er en del av Helse Midt. Helseplattformen er innført ved sykehusene der de siste 2 åra. De sitter igjen med et budsjettunderskudd på over 500 mil kr og et nedbemanningskrav på inntil 500 ansatte. Det er på alle områder i Helse Midt reist krav om store innsparinger og omprioriteringer. I tillegg til de felles utfordringene har vårt lokale helseforetak, som eier 60% av Helseplattformen, betalt ca. 3 milliarder kroner for sin del av journalsystemet. Helseplattformen vil framover gi årlige driftskostnader for Helse Midt på ca. 800 mill. kroner. (Trondheim kommune eier ca. 20 % og de øvrige 33 kommuner inklusive Røros eier resten). Journalsystemet og innføringen av dette, har vært svært problematisk med en rekke feil og mangler. Dette har medført og medfører stadig redusert bruker- og pasientsikkerhet. Riksrevisor har gitt Helseplattformen og innføringen av den, sin sterkeste kritikk. Datatilsynet har fra 201225 gitt selskapet dagbøter på kr 50.000 fordi alvorlige feil ikke ble rettet. Dette skal nå omsider være ordnet. Fra Danmark og Finland, som har 12-14 års erfaring med systemet, er det konkludert med varig redusert brukereffektivitet på 20-30% sammenlignet med før innføringen. Dette blir ikke bedre i Norge!

Konklusjon: Det går fortsatt en stor pengestrøm fra eierne av Helseplattformen til feilretting og utvikling av et journalsystem som aldri vil effektivisere helsetjenesten i Midt-Norge. Økonomilekkasjen er til sterk skade for ordinær drift. Enten må Helseplattformen skrotes (helst) eller så må Helse Midt få tilført ekstra midler.

Arbeiderpartiet er styringsparti og har hovedansvaret.

Partiet har konsekvent holdt en beskyttende hånd over Helseplattformen og støttet fortsatt innføring og drift til tross for en rekke muligheter til å avslutte eksperimentet underveis. Dette gjelder skiftende helseministre samt partiets fylkes- og stortingsgruppe. Arbeiderpartiet har også styrt slik at Norge nå er dårligst i Norden på både innovasjon og forskning. 

Anbudsprosessen og tildelingene av anbudene i Helse Midt, har vært ledet av Trude Basso, fagdirektør med ansvar for medisin, helsefag, forskning og innovasjon i helseforetaket. Hun har tidligere vært overlege i ortopedi ved St. Olav Hospital. Her arbeidet hun i et miljø som setter absolutte krav til faglig kvalitet. Hvorfor videreføres ikke kvalitetskravet når hun selv forvalter kreftrehabilitering? Er ikke det faget likeverdig? Hun har også vært seksjonsleder i Helseplattformen. Basso ga opp rikspolitiske ambisjoner etter at hun tapte 1. plassen på AP lista før siste stortingsvalg. Den vant Trond Giske. Hun sitter fortsatt i Trondheim bystyre. 

Makt er en forutsetning for politiske endringer. AP innehar alle de relevante posisjonene i Helse-Norge. Er partiet villig til å gjøre nødvendige prioriteringer og komme med politiske føringer som kan sikre Helse Midt økonomisk handlekraft? Er partiet villige til å opprettholde og utvikle faglig kvalitet og forskning? Helseminister Vestre har stadig lovet å kjøpe helsetjenester av private aktører for å supplere det offentlige tilbudet. Er det bare prat? Dersom det ligger vilje bak uttalelsene, kan også tilbudet med kreftrehabilitering og forskning ved Unicare Røros opprettholdes!  Et slikt utfall vil i så fall bli høgt verdsatt både av Rørossamfunnet og av kreftpasientene.

Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik