Dag: 19. august 2025

Gjenbegravelse av Peder Hiort

av

Torsdag 21. august blir det gjenbegravelse av Peder Hiort. Bergverksdirektør Peder Hiorts levninger skal føres tilbake til gravkapellet på nedre kirkegård. Sarkofagen kjøres med hest og vogn fra Bergskrivergården.

Etter prosesjonen blir det en seremoni i Røros kirke med åpningstale ved Riksantikvar Hanna Geiran. Minneord om Peder Hiort (1716-1789) ved Randi Borgos, og organist Alf Hulbækmo skal spille på barokkorgelet.

Etter seremonien i Røros kirke blir Peder Hiorts gravkapell åpent for omvisning. Kvelden avsluttes med foredragserie på Rørosmuseet: Hiorts Stiftelse – Opprettelse og virke 1788 – 2025 ved forstander Faste Strømmevold. Peder Hiorts gravkapell – istandsettingsarbeid og utgravinger ved byantikvar i Røros Magnus Borgos. Arkeologenes funn i krypten ved arkeologene Chris McLees og Julian Cadamarteri, NIKU, og ny sarkofag – studier og utførelse ved bygningsantikvar Kolbjørn Vegar Os på Rørosmuseet.

Rørosmuseet stiller ut tekstiler funnet i krypten. Arrangementet er gratis og åpent for alle og det er servering. Arrangør er Rørosmuseet, Røros kommune og Peder Hiorts Stiftelse.

Fremkommelighet

Det blir begrensa framkommelighet i Bergmannsgata, Mørkstugata og øvre del av Kjerkgata mellom kl. 16.00 og 16.30 på torsdag grunnet arrangementet med gjenbegraving av Peder Hiort. Sarkofagen til Hiort skal kjøres med hest og vogn fra Bergskrivergården opp Bergmannsgata, Mørkstugata, Spell-Olaveien og ned Kjerkgata til Hiort-kapellet.

Her er radiointervju med bygningsantikvar hos Rørosmuseet, Kolbjørn Vegar Os som har jobbet med ny sarkofag. Dette er ikke en jobb han gjør hver dag.

Peder Hiort ble født i 1715 i Røros. Han døde 1. august i 1789 i Røros. Peder Hiort var direktør for Røros Kobberverk fra 1772 til 1789.

Utgraving

Røros kommune i samarbeid med Hiorts stiftelse, satte i 2024 i gang en utgraving av krypten under Hiort-kapellet. Kapellet ble oppført i 1782 av Peder Hiort, som da var direktør ved Røros kobberverk.

Ifølge historiske kilder fikk Peder Hiort flyttet levningene av sine avdøde familiemedlemmer fra gammelkirka, til krypten i gravkapellet. Da Hiort døde i august 1789 ble han selv gravlagt i krypten. Omkring århundreskifte 1900 ble krypten fylt med sand, muligens fordi det kom inn vann i krypten, som gjorde at kistene fløt opp. Dette er det imidlertid en del usikkerhet knyttet til, står det på Røros kommune sine hjemmesider.

I 2009 ble det utarbeidet en tilstandsrapport over gravkapellet av Jon Brænne ved NIKU, Norsk institutt for kulturminneforskning. Rapporten pekte blant annet på at det tidvis renner inn vann i krypten, som gjør sanden svært fuktig. Dette vil over tid tilføre fuktighet til bygningen og kunne medføre skader på konstruksjonen. Rapporten anbefalte derfor at sanden ble fjernet for å redusere fuktpåvirkningen på bygningen. Samtidig ble det påpekt at gravearbeidet måtte overvåkes av arkeolog og osteolog (osteologi – læren om skjelettet) for å sikre eventuelle funn av menneskelige levninger.

I overflaten av sanden i krypten var det konstatert flere rektangulære sammensynkinger som ble tolket som kollaps av kister. I 2022 ble det gjennomført undersøkelse av krypten med georader. Undersøkelsen påviste en rektangulær struktur nede i krypten og noen andre usikre strukturer ved to av ytterveggene.

Høsten 2023 ble det utarbeidet en søknad om tilskudd fra verdensarvmidlene til Riksantikvaren, for å kunne grave ut krypten og ivareta eventuelle levninger som ble avdekket. Røros kommune mottok tilskudd til dette prosjektet vinteren 2024. I juni 2024 startet første del av arbeidet med å fjerne sanden fra krypten. Sanden ble fjernet ved hjelp av spade, bøtte og transportband. 

Ønsker å hjelpe hele mennesket

av

Anette Sundt Langeng og Tonje Marit Tengesdal ved Aktiviteten Treningssenter er i gang med studier til å bli ernæringsterapeuter. De to skal bruke mye av de neste to årene til å tilegne seg mye kunnskap om både mat og kropp. Anette forteller at de skal dypdykke ned i kroppen sine system og lære om den på et mer detaljert nivå. De skal jobbe mye med mat fremover om hvordan de kan tilpasse kostholdet til både medlemmer og ikke-medlemmer for å få en bedre hverdag og en bedre helse.

Anette og Tonje er godt i gang med studiene, og skal studere i to år samlingsbasert utenom jobbtid. I løpet av studiet skal de ha mulighet til å ta imot klienter ut ifra de temaene som de jobber med. Praksisen starter opp i løpet av august. Det blir utvidelse etterhvert som de kommer godt i gang og lærer seg mer.

Kroppen

Tonje Marit Tengesdal og Anette Sundt Langeng. Foto: Privat

Det er et stort studie med mange tema som Anette og Tonje skal innom underveis. Det bygger på en generell forståelse av kroppen. Studentene har i forkant vært igjennom anatomi, fysiologi, etikk og vitenskapslære som er grunnpilarene. I høst skal de dykke mer ned i ernæringsbiten og se hvordan maten påvirker kroppen helt ned på cellenivå og ut til det daglige livet vårt.

Det er ernæring som er Anette og Tonje sitt tema. Aktiviteten Treningssenter har vært gode på trening i mange, mange år. Et av Aktiviteten sine overordnede mål er å hjelpe hele mennesket.

– Aktivitet er vi ganske gode på, men vil nå også bidra med gode kostholdsråd på veien, sier Anette Sundt Langeng som er daglig leder, PT, instruktør og ernæringsterapeut ved Aktiviteten Treningssenter.

Stort behov

Tonje tror dette blir et tilbud som det er stort behov for. Blant annet lider hele 850.000 innbyggere i Norge av irritabel tarm, noe som det er svært gode behandlingssreultater på. Det tror hun at Aktiviteten nå kan hjelpe mange med. I tillegg til generelt god helse basert på kostholdsendringer. Anette og Tonje ønsker å hjelpe de som kommer til Aktiviteten for å få råd og verktøy til en bedre hverdag.  I tillegg til de som ønsker å gjøre spesifikke endringer i forbindelse med trening.

– Vi er veldig restriktive mot dietter. Vi ønsker at de som kommer til oss skal kunne leve med sitt kosthold resten av livet. Og kunne komplementere gode måltider, et godt sammensatt kosthold basert på vår kunnskap, sier Tonje

Kostholdet skal også passe inn i resten av familien. Det er viktig at det skal være enkelt.

– Vi ønsker ikke å fortelle en person hvordan han skal spise, men kan gjerne gjøre en bitte liten justering som gjør at det totale kostholdet blir så bra som mulig og gjerne passe inn i resten av familien, sier Tonje Marit Engesdal.

Legekontoret

Etter hvert håper Aktiviteten å få til et samarbeid med legekontoret. Anette og Tonje tror at det er mange som havner mellom to stoler. De er diagnosefrie, men likevel har plager. Da håper Anette og Tonje at legesenteret ønsker å henvise til Aktiviteten for å få gode kostholdsråd.

Det nye tilbudet er ikke bare for dagens medlemmer. Det er et nytt tilbud som Aktiviteten utvider med. De som er innom dørene til Aktiviteten nå er glad i trening. Anette håper at dette blir en ny inngangsport for at flere skal få lyst til å besøke dem. Ta tak i kostholdet sitt og se hva Anette og Tonje holder på med.

– Dette er en gyllen mulighet for oss til å kunne hjelpe hele mennesket. Ikke bare med trening, men også med bevegelse og å oppleve energi og mestring til å takle hverdagslivet, sier Anette. 

Kalkbrenning på Kølplanken

av

I går ble kalkovnen tent opp på Kølplanken bak Rørosmuseet. I morgen starter årets Handverksdager og kalken som brennes er den del av kurset «Fra stein til mørtel – brenning og bruk av lokalbrent kalkstein til istandsetting av murverk». Instruktør på kurset er murer Tore Granmo som har bygget flere kalkovner og brent kalk til flere prosjekter.

Brenning og bruk av kalkstein til muring, pussing og hvitting har lange tradisjoner. For 14000 år siden begynt mann og brenne kalkstein for å lage mørtler til bygging.

Bruken av kalk til bygging får et oppsving under romertiden, men kommer først til Norge sammen med kristendommen. Fra da har det vært et dominerende byggemateriale for bygg i stein. Mye av den kunnskapen vi har om kalk og kalkmuring gikk tapt sammen med sementen sitt inntog i byggebransjen. Nå jobber Bygningsvernsenteret for å gjenoppdage noe av denne kunnskapen for å ta vare på de historiske byggene på Røros i kalk og stein. 

Kurset omhandler kunnskap om å lage mørtler ut av kalkstein. Man skal følge prosessen med brenning, tilvirking og bruk, og belyse kalkens egnethet som byggemateriale.

Kalkovnen på Kølplanken ble tent opp klokken 12 i går og skal brenne i 48 timer. Tore Granmo forteller at de skal brenne kalk og fremstille kalkmørtler slik de gjorde det i gamle dager. Ovnen ble fylt med kalkstein og så ble det fyrt opp under. Det skal bli så varmt at det passerer 850 grader for da brennes karbondioksiden ut av steinen. Når man har på vann vil den leske og man får kalkmørtler, slik de gjorde på Røros da Røros kirke ble bygd på 1780-tallet. I løpet av de siste 24 timene av brenningen vil temperaturen komme opp i 1000 grader. Det er fyringsvakter ved ovnen hele døgnet som kaster på ved hvert 10 minutt.

Kalksteinen som brennes er hentet fra et gammelt steinbrudd på Tolga. Det er historiske kilder på at det ble hentet stein fra der til bygging av Røros kirke.

Nedenfor kan du høre radiointervju med murer Tore Granmo om kalkbrenningen på Kølplanken.

Fyringsvaktene har laget seg mulighet til å slappe av mellom at veden skal kastes inn i ovnen hvert 10 minutt hele døgnet. Foto: Tove Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.