Dag: 31. juli 2025

Glade prisvinnere

av

Galåvolden Gård er vinner av Bærekraftprisen 2025 – en heder som deles ut under Trøndersk Matfestival til produsenter i Midt-Norge med lokal forankring og tydelig bærekraftsprofil.
SpareBank 1 SMN har i samarbeid med Trøndersk Matfestival etablert denne Bærekraftsprisen. Formålet er å inspirere lokale mat- og drikkeprodusenter til å inkludere bærekraft og sirkulær tankegang i alle faser fra produksjon og fram til sluttkunden. Prisen deles ut til midt-norske utstillere på Trøndersk Matfestival som produserer lokal mat og/eller drikke som klarer å kombinere økonomi og bærekraft aller best.

Juryen har bestått av bærekraftsjef Jan-Eilert Nilsen, banksjef Landbruk Anja Gotvasli og
spesialrådgiver Steven Roy Charlesworth fra SpareBank 1 SMN samt daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke. Vinneren vil få hjelp og bistand til bærekraftsrapportering og klimaregnskap. Premien har en verdi på over 100 000 kroner og leveres av SpareBank 1 SMN Regnskapshuset.


Juryens begrunnelse: Det var fire nominerte til årets bærekraftpris. Kriteriene for å vinne prisen bygger på et bredt sett av faktorer som økonomisk soliditet, men også viktige
bærekraftselementer som lokal ressursbruk, sirkulær økonomi, beredskap og
samfunnsutvikling. Prisen gis til en virksomhet som innlemmer disse aspektene i sin daglige
drift.


Vinneren av årets bærekraftspris har en helhetlig bærekraftig tankegang i sin daglige drift.
Vinneren går foran i å bruke gårdens ressurser fullt ut, og integrere plussråstoff i ny produksjon som også inkluderer også restråstoff fra andre virksomheter i nærområdet.


Beredskap er viktig, og selskapet har solide rutiner og system for å sikre trygg drift. Vinneren har inngått avtale med sin lokale strømleverandør om bistand ved strømbrudd – det handler om å være forberedt når det virkelig gjelder.

Sirkulærøkonomiske prinsipper ligger til grunn for hele virksomheten. De arbeider målrettet med å utnytte tilgjengelige råvarer best mulig – både gjennom egen produksjon og i samarbeid med andre aktører. Melka benyttes som råstoff til osteproduksjon, mysa brukes i dessertsaus, eggeplommer går til majones og iskrem, mens eggehviten blir til marengs.


Kildesortering og biogjenvinning er en viktig del av hverdagen. Når 70 000 egg knuses i slengen, blir eggeskallene samlet inn og brukt på jordene som naturlig kilde til kalk og mineraler – et tiltak som styrker både kretsløpet og jordsmonnet.

Årets vinner av Bærekraftsprisen 2025 er Galåvolden Gård – og til inspirasjon for alle utstillere
både på festivalen og i Midt-Norsk næringsliv forøvrig, står det i en pressemelding fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke.

Sørsamisk språk i krise: Uten lærere forsvinner framtiden

av

Leserinnlegg av Paul Bendikk Jåma, 1. kandidat til Sametingsvalget for NSR i Sørsamisk valgkrets:

Sørsamisk språk er ett av de mest truede språkene i Europa. Det er et språk som i generasjoner ble forsøkt utryddet gjennom fornorskingspolitikk. I dag er det anerkjent som et offisielt språk i Norge, men den praktiske virkeligheten forteller en annen historie: vi mangler lærere, vi mangler utdanningsløp, og vi mangler reelle muligheter for å styrke og videreføre språket.

Antallet personer som kan sørsamisk er svært lavt, og mange av dem er eldre. Når barn og unge i dag ønsker å lære sørsamisk, møter de et system som svikter dem. Det finnes få lærere, undervisningen er sporadisk, og tilgang til språkopplæring avhenger ofte av enkeltpersoners innsatsvilje, ikke av en samlet nasjonal satsing.

Mangelen på utdanningsinstitusjoner som tilbyr sørsamisk på en systematisk og høyverdig måte gjør at vi mister verdifulle år. Barna våre får ikke det språklige grunnlaget de trenger. Språket vårt svekkes, og med det også identiteten, kulturen og kunnskapen knyttet til det sørsamiske livet.

Dette er en alvorlig samfunnsutfordring. Når en stat har anerkjent et språk som offisielt, men lar det forvitre i praksis, svekkes også tilliten til systemet. Det trengs forpliktelser:

  • Flere utdanningsløp for sørsamisklærere, både for grunnskole og videregående.
  • Kommunene må styrke de sørsamiske språksentrene og sikre nok ressurser til lokalt språkarbeid.
  • Garantert rett til reell sørsamiskopplæring uansett bosted.
  • Alle kommunene bør i samfunnsplanene sine ha en klar plan for hvordan de skal skaffe samiskundervisning til de sørsamiske barna. 
  • At staten bidrar til å opprette et samisk språkombud med tilsynsmyndighet, som kan støtte foreldre som opplever at barna deres ikke får sine lovgitte rettigheter innfridd. 

På Sametinget vil NSR blant annet bidra med å styrke stipendordningene til samiske lærerstudenter, og ved å jobbe i tett samarbeid med kommunene og høyere utdanningsinstitusjoner om å finne nye måter å bidra til rekruttering av lærere. Det handler om lønn, men også om muligheter for kunne jobbe under utdanning som lærer. 

Å redde sørsamisk språk handler ikke bare om minoritetspolitikk, det handler om Norges ansvar for å bevare sin egen kulturarv.

Vi har ikke råd til å miste flere generasjoner. Sørsamisk språk trenger konkret handling, ikke flere løfter uten oppfølging.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.