Kraftløft for kommunen

Kveldens vedtak i generalforsamlingen til Ren Røros om utbytte er gode nyheter for kommuneøkonomien i Røros kommune. Totalt betales det ut 30 millioner kroner i utbytte. Røros kommune eier 21.580 aksjer, og får dermed utbetalt 20.061.344,40 kroner. De drøyt 20 millionene kommer godt med for kommunen.

Røros kommune er på ROBEK-listen etter store underskudd i regnskapet de to siste årene. Rapportene som har kommet så langt i år tyder på en betydelig bedring, og målsetningen om å komme av ROBEK-listen virket også før kveldens vedtak litt mindre fjern. Utbetaling av utbytte skjer i løpet av under to uker, og det vil merkes på likviditeten med en gang.

Isak V Busch intervjuet av Tore Østby

Vedtok 30 millioner kroner i utbytte

De fremmøtte i salen og de som var med digitalt, kan glede seg over at en betydelig utbetaling fra Ren Røros er på vei. Styrets forslag om 20 millioner kroner i ekstra utbytte, i tillegg til 10 millioner i ordinært utbytte, ble vedtatt i generalforsamlingen i kveld, mot stemmene til noen få av de private aksjeeierne. Dermed er årets utbytte 30 millioner kroner. Det betyr 930,- kroner pr. aksje.

Konsernsjef i Ren Røros, Kristian Holm, sier styret foreslo rekordutbyttet etter en nøye vurdering av selskapets kapitalbehov. Han er ikke overrasket over at eierne sa ja takk til forslaget.

Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Tilskudd til kartleggingsprosjekt

Pressemelding fra Landslaget for lokalhistorie:

Landslaget for lokalhistorie har fått tilskudd fra Kulturdirektoratet til prosjektet «Kartlegging av historielagenes arbeid med nasjonale minoriteter og urfolks historie». Prosjektet gjennomføres fra august til ut oktober 2025 og skal løfte fram et viktig, men ofte underkommunisert felt i den lokalhistoriske dokumentasjonen. Hvordan frivillige historielag over hele landet har arbeidet, og arbeider, med kvensk, skogfinsk, jødisk, samisk, romsk og romanifolk/taternes lokalhistorie.

Prosjektet tar utgangspunkt i det Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport avdekket og der de pekte på behovet for synliggjøring av nasjonale minoriteter og urfolk i et historisk perspektiv. Mange lokalhistoriske lag har samlet inn historier, foto og minner fra nærområdene sine – også om minoriteters liv i lokalsamfunnene – men dette materialet har ikke blitt systematisk kartlagt eller løftet fram i en nasjonal sammenheng.

– Vi vet at det finnes mye godt arbeid i medlemslagene våre, men det har ikke blitt samlet inn på en måte som gjør det tilgjengelig for undervisning, forskning eller formidling. Det ønsker vi å gjøre noe med nå, sier generalsekretær Tor Anders Bekken Martinsen.

Prosjektet vil bli ledet av Terje Grytbakk Wold sammen med en arbeidsgruppe med representanter fra både historielag og fagmiljøer knyttet til minoritetshistorie.

Historielagene har mange stemmer fra lokalsamfunn over hele Norge. Med dette prosjektet ønsker vi å synliggjøre det mangfoldet som finnes i fortellingene de forvalter, og vise hvordan lokalhistorien kan bidra til en mer inkluderende samfunnsfortelling.

Resultatene fra prosjektet vil publiseres og formidles iblant annet Landslagets digitale Lokalhistorisk magasin. Det vil også inngå som del av Landslagets langsiktige arbeid med å styrke lokalhistoriske perspektiver på samfunnets kulturelle mangfold, og om vi får nye tilskudd, også føre til mer omfattende dokumentasjonsprosjekter i lagene.

Vi takker for tilskuddet og gleder oss til å starte opp arbeidet høsten 2025.

Landslaget for lokalhistorie