Verdensarvutstilling åpnet

Assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll klippet i dag snora og åpnet utstillinga «Vår verdensarv» ved Doktortjønna. Utstillinga er en gave fra staten til alle verdensarvstedene i Norge. Det ble en fin åpning i snøføret i dag regissert av Riksantikvaren i samarbeid med MiST Rørosmuseet.

Audun Skeidsvoll intervjuet av Tore Østby

I forbindelse med åpninga var det både musikk og dans i regi av trioen Tron Steffen Westberg, Per Johan Moslet og Per Ivar Tamnes og elever på «folkedans» i Røros kulturskole i samarbeid med FolkRekrutt Røros.

Åpninga ble ledet av Noelle Dahl-Poppe, Seksjonssjef, Samfunnsavdelingen, Seksjon for internasjonalt samarbeid og verdensarv hos Riksantikvaren. Det var taler av Varaordfører Christian Elgaaen, Museumsdirektør ved Rørosmuseet Runa Finborud og Assisterende Riksantikvar Audun Skeidsvoll.

I dag åpner verdensarvutstillinga

I dag åpner utendørsutstillingen «Vår verdensarv» midt i verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen. Utstillingen skal styrke formidlingen og forståelsen av norsk verdensarv.

– Verdensarv er steder og områder som er helt uerstattelige, og noe av det viktigste vi gjør er å spre kunnskap om disse flotte stedene, som det enestående området her på Røros og Circumferensen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

– Fantastiske kulturverdier 

I Norge er åtte områder skrevet inn på FN-organisasjonen Unescos liste over verdens natur- og kulturarv: bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan–Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkter på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden), og Vegaøyan. 

– Utstillingen skal gjøre folk mer bevisste på de fantastiske, universelle kulturverdiene vi har her på Røros, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll. 

– I løpet av 2025 åpner også utstillingen for Urnes stavkirke, og videre i 2026 og 2027 er det planer om installasjoner i Hammerfest (Struves meridianbue), Aurland (Vestnorsk fjordlandskap), og Rjukan–Notodden industriarv, sier Skeidsvoll. 

Utstillingen «Vår verdensarv» formidler informasjon om de åtte norske verdensarvområdene. Samtidig får besøkende bli med på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Utstillingen forteller også om verdensarvkonvensjonen fra 1972. 

Verdensarven på Røros 

333 års gruvedrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeiderne og et verdensarvminne for ettertiden. I 1980 ble bergstaden Røros for første gang skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av det gamle privilegieområdet Circumferensen. 

Unesco er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. I 1972 vedtok Unesco konvensjonen for vern av verdens kultur- og naturarv, som i dag er mest kjent som verdensarvkonvensjonen. 

Formålet med verdensarvkonvensjonen er å identifisere og gi spesiell beskyttelse til kultur- og naturarv som har betydning for hele menneskeheten og kommende generasjoner – på tvers av landegrenser. I Norge er det Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen.