Ella M. Sundt og Geir Lundh er seremoniledere for gravferd i Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen. Ella har vært seremonileder i mange år mens Geir er nyutdannet. Rollen til en seremonileder er som navnet sier, å lede seremonien som en humanistisk gravferd er.
Når seremonilederen har takket ja til oppdraget tas det kontakt med pårørende og det avtales en samtale. Samtalen er av litt varighet, det snakkes både om innholdet i seremonien og om den som er død og som skal ha en omtale i form av en tale. Talen blir som oftest laget og fremført av Human-Etisk Forbund. Men det er også en mulighet at pårørende lager den selv.
– Den talen er nok det viktigste elementet i seremonien fra Human-Etisk Forbund sin side. Den skal ramme inn hele livsløpet. Få frem personen. Få frem det som er verdifullt å få frem, og som pårørende kjenner seg igjen i. De leser igjennom talen på forhånd slik at det blir formelt riktig, og de må kjenne seg igjen i den tonen som talen har, sier Ella M. Sundt.
Kulturinnslag
Det hører med kulturinnslag. Det kan variere veldig fra gang til gang. Det kan være noen som har sine egne folk, venner eller familie som ønsker å fremføre noe med instrument, sang eller diktlesing. Kulturinnslagene blir spredd utover seremonien. Det legges opp et program som skal være harmonisk og veksle mellom tale og kultur.
Det er pårørende som eier seremonien, og de har nesten alt de skal ha sagt i forhold til seremonien. Derfor blir det en personlig seremoni. Det er ofte et kulturinnslag først. Deretter kommer hovedtalen/minnetalen før andre kulturinnslag. Det kan være minneord som familie og venner har. Blomsterhilsner og andre hilsner blir lest opp om det er ønskelig.
– Det kan variere en del, for folk er forskjellig og pårørende vil ha det forskjellig. Det også gjør at en seremoni er alltid ulik den andre, men med fellestrekkene selvsagt med innhold som minnetale og kulturinnslag, sier Ella. Hun legger til at det aller meste er lov innenfor de rammene som Human-Etisk Forbund sier. Det unngås tekster med religiøst innhold. Men der går det også an å diskutere dersom det for eksempel er et bestemt ønske om en bestemt sang eller melodi som har direkte med livet til den som er død. For å få en humanistisk gravferd er det ikke noe krav om at man må være medlem i Human-Etisk Forbund.
– Hvem som helst kan få en humanistisk gravferd dersom de ønsker det, sier Geir.
Humanistisk gravferd er som regel noe pårørende og den som er død har snakket om og blitt enige om på forhånd. Det varierer om folk vil ha bisettelse eller begravelse. Seremonien er en minnestund.
Kapellet
Røros kapell er et livssynsnøytralt rom, som ble godkjent som det for mange år siden. Alle kommuner skal ha livssynsnøytrale seremonirom. På Røros blir Røros kapell ofte valgt fordi det er godt egnet. Det er god plass samtidig som det er litt intimt, god belysning, ligger sentralt og har det tekniske som hører til i en seremoni.
Til humanistisk gravferder kan det også brukes andre lokaler som samfunnshus, kulturhus og private lokaler. Ella har prøvd alle deler.
Begravelsesbyrå
Human-Etisk Forbund setter veldig stor pris på de lokale begravelsesbyråene. De tar hånd om det som har med det andre å gjøre. Det som ikke har med innholdet å gjøre, men det praktiske, tekniske, rom og alt som hører med og som er så trygt for de som skal komme å holde seremonien når de vet at de har folk de kan stole på i alt og ett.
Nyutdannet
Geir Lundh er nyutdannet seremonileder. Han har gått kurs i Human-Etisk Forbund sin regi sammen med andre nyblivne seremoniledere for gravferd. Han har vært delaktig i to gravferder sammen med den tredje seremonilederen for gravferd i Rørosområdet, Knut Nilsen Fosland. Knut har sluppet Geir litt til med først å lese dikt og deretter å være hovedtaler i den andre seremonien som han var med på. Nå er Geir sertifisert og klar til å stå på egne bein.
Human-Etisk Forbund har mye fokus på den som er gått bort.
– Vi har avdøde i fokus på en annen måte enn mange andre gravferder, sier Geir Lundh. Han legger til at det er det ingen forstyrrende elementer.
Når noen har gått bort og familien og pårørende skal velge begravelse er det enkleste å kontakte begravelsesbyrået og fortelle at man ønsker en humanistisk seremoni. Man kan også gå inn på hjemmesiden til Human-Etisk Forbund der det er beskrevet hvilke muligheter man har. Der er det også hjelpeverktøy til å forme sin egen gravferd som Geir tror at stadig flere bør tenke litt på. Det blir mye lettere for de pårørende i ettertid når den avdøde har kommet med noen klare innspill om hvordan han eller hun ønsker sin gravferd etter at man har gått bort.
Maleri
I Røros kapell henger det to malerier som er laget av Olav Dille. Maleriene kom på plass for noen år siden. Selv om kapellet hadde vært godkjent som livssynsnøytraltrom i mange år, var det enkelte religiøse symbol som noen reagerte på. Dette ble tatt opp i et felles møte med Kirkekontoret og Human-Etisk Forbund i forbindelse med at alle kommunene skal ha livssynsnøytrale seremonirom. Da kom det et forslag om at de religiøse symbolene kunne erstattes med maleri av Olav Dille. Det ble tatt imot som et godt forslag, og ganske raskt kom det på plass to malerier. Et kjempestort og et mindre maleri, som først ble tatt frem bare når det var humanistiske seremonier, men som nå henger permanent.
– De er kjempefine og nydelige farger. Jeg tror det er noe som alle legger merke til når de kommer til kapellet, sier Ella.
Ella jobber i kommunene som hører til lokallaget Røros, Os og Holtålen. Seremonilederne kan også takke ja til seremonier i andre deler av landet eller landsdelen vår. Det er et valg seremonilederen gjør selv. Geir har et større nedslagsfelt. Han har vært i Trondheim og Orkdal, og er forberedt på å ta oppdrag i hele Midt-Norge og Innlandet.
