16 etiopiere er løslatt

Av en pressemelding fra Politiet Utlendingstjeneste går det fram at 16 etiopiere er løslatt fra Trandum. Dette skjer etter at utsendelse av en etiopisk kvinne mislyktes. Både kvinnen og de to norske politifolkene som eskorterte henne, ble sendt tilbake til Norge. Dette betyr ikke at etioperen er nærmere en oppholdstillatelse her i landet. Nå venter Politiets Utlendingsenhet på svar fra etiopiske myndigheter, på verifisering av at Etiopia er flyktningenes opprinnelsesland.

Ingen av de internerte etiopierne hatt gyldige reisedokumenter eller tilstrekkelig dokumentasjon på hvem de er. På denne bakgrunn tok norske myndigheter sammen med enkelte andre land i Europa initiativ til å invitere etiopiske myndighetspersoner til Norge. Hensikten med dette var å verifisere etiopiske borgere som var innsatt på utlendingsinternatet.

– Slikt verifiseringsarbeid er tidkrevende. I påvente av svar på verifiseringsanmodningene er alle etiopiske borgere som har vært innsatt på utlendingsinternatet, etter en konkret vurdering løslatt mot meldeplikt og pålegg om bestemt oppholdssted, sier Jon Andreas Johansen, seksjonsleder for juridisk i Felles enhet for juridisk, analyse, grensefag og etterretning (FJAGE) i PU.

Han sier at alle de løslatte oppholder seg fremdeles ulovlig i Norge, og har et gjeldende pålegg om å forlate Norge. Johansen understreker at enhver utlending som plikter å forlate Norge, plikter også å fremskaffe reisedokumenter dersom han eller hun ikke har dette. 

Flere av etioperne var mindreårige da de flyktet fra Etiopia. Nå er det igjen krig i deler av landet. I november 2020 ga statsminister Abiy Ahmed ordre om krig mot Tigray-provinsen og Tigrayfolkets frigjøringsfront. FN og Den afrikanske union har bedt om umiddelbar stans i kamphandlingene nord i Etiopia, uten at det har endret situasjonen. I følge FN er det nå flere enn 50.000 interne flyktninger i Etiopia. De som er drevet på flukt fra kamphandlinger nord i Etiopia lever ifølge hjelpearbeidere under svært vanskelige forhold.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til konfliktrammede deler av Oromia-regionen, inkludert områdene Kelam Welega, West Welega, Buno Bedele, East Welega ogHoro Guduru Welega i vestlige Oromia.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til østlige deler av Somali-regionen og grenseområdene til Somalia.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til bestridte områder i vestlige og sørlige Tigray.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til grenseområdene mot Sudan, Sør-Sudan og Eritrea.

Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til øvrige deler av Etiopia.

Det er ikke reiseråd til hovedstaden Addis Abeba. Det er i Addis Abeba flyktningene som tvangssendes ut an Norge ender.

Det er Stortinget som bestemmer norsk flyktningepolitikk, ikke Politiets Utlendingsenhet. Utsendelsene av etioperne er politisk forankret. Slik det er nå, sender Norge flyktninger som har vært lenge i Norge til et land der UD fraråder å reise til det meste av landet.

Fin markering ved Bergstadens Ziir

I dag på åttende mai frigjøringsdagen og veterandagen markert ved Røros kirke. Ordfører Isak V Busch holdt tale for dagen, og han mener det er på sin plass med en tydelig markering av en viktig dag, og å hedre de som har tjenestegjort for Norge i utlandet.

Forsvarer håndskrevet lapp

Politiet Utlendingsenhet har svart på spørsmål fra Rørosnytt knyttet til forsøk på å pågripe ham i hans hjem. Politiets Utlendingsenhet brøt seg inn i Naggas bolig i Høsøien, og la igjen en håndskrevet lapp. Nabo Ola Høsøien, som oppdaget at døra var brutt opp fant lappen, og trodde ikke at det kunne være politiet som la igjen en håndskrevet lapp. Han ville derfor anmelde innbrudd. Politiet Utlendingsenhet svarer at det ikke er utarbeidet noe offisielt skriv til bruk i slike situasjoner.

Rørosnytt har stilt spørsmål til Politiet Utlendingsenhet om den håndskrevne lappen, og seks andre saker knyttet til håndteringen av Nagga Hailemichael. Her er de sju spørsmålene, og de sju svarene PU har kommet med.

SPM 1: Hvorfor har Politiets Utlendingsenhet to ganger brutt seg inn i hjemmet til en mann som ukentlig oppsøker politiet for å spørre om statusen for eget opphold?

SVAR: Da Politiets utlendingsenhet (PU) forsøkte å pågripe Nagga Hailemichael i mars, var det ingen som åpnet døren. Vurderingen om å ta seg inn i huset hans ble gjort av politiet på stedet, blant annet på bakgrunn av tidligere erfaringer i denne saken da vedkommende gjemte seg på loftet. Viser også til vårt tidligere svar til dere fra 14. mars, hvor vi blant annet har påpekt at politiet har anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes og når politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Det finnes flere ulike grunnlag i utlendingsloven som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet.

SPM 2: Hvorfor blir det lagt igjen en håndskrevet lapp etter det siste innbruddet. Burde det ikke vært lagt igjen et skriv med Politiets logo. Er det ikke utarbeidet et offisielt skriv som brukes i situasjoner som dette?

SVAR: Dersom politiet tar seg inn ved makt, men verken utlendingen eller noen andre er til stede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der. Vi har ikke utarbeidet et offisielt skriv, men har rutiner med å oppgi kontaktinformasjonen vår (telefonnummer og navnet til patruljen som gjennomførte husundersøkelse) på slike beskjeder, slik at vedkommende ikke skulle tro at det har vært et innbrudd, men også for at personen kan kontakte oss ved spørsmål.

SPM 3: Nagga Hailemichaels opphold var tema i en rettssak i Trøndelag tingrett, der konklusjonen ble at han ikke var ulovlig i Norge. Er den dommen ikke rettskraftig?

SVAR: Det er straffbart å oppholde seg ulovlig i Norge uten nødvendig oppholdstillatelse. PU er ikke kjent med detaljene på hvorfor Trøndelag politidistrikt har frafalt tiltalen for ulovlig opphold under hovedforhandlingen i tingretten, men når dette skjer, skal domstolen avsi en frifinnelsesdom. Dommen er rettskraftig, men den medfører bare at Hailemichael ikke ble straffeforfulgt for forholdet. Dommen legaliserer på ingen måte oppholdet til Hailemichael ettersom han aldri har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Utlendingsnemnda (UNE) har i sin seneste vurdering av Hailemichaels anmodning om å få omgjort avslag om opphold, vist til det samme.

Hailemichael har anmodet UNE om å se på saken på nytt hele elleve ganger. UNE har avslått samtlige omgjøringsanmodninger. I samtlige avslag er det også oppsummert at han fremdeles oppholder seg ulovlig i Norge, har plikt til å forlate Norge, har fortsatt ikke lov til å jobbe i Norge og kan søke om hjelp fra International Organization for Migration (IOM) til å reise til hjemlandet. Nagga er også utvist fra Norge og hele Schengenområdet på grunn av ulovlig opphold og arbeid. Han er også senere utvist med varig innreiseforbud fra Norge og Schengen på grunnlag av domfellelse for straffbare forhold. Det er ingen tvil om at Hailemichael har oppholdt seg og fortsatt oppholder seg ulovlig i Norge.  Dette har han også fått forklart av politiet flere ganger, sist i samtale med PU mandag 29. april.

SPM 4: Hvordan skal en person som rømte fra et land i krig som barn, kunne skaffe seg pass?

SVAR: Mange utlendinger som kommer til Norge uten reisedokumenter, skaffer seg dette fra Norge. De gjør dette enten fordi det er et krav å legge frem gyldige reisedokumenter i en søknad om opphold eller fordi de må returnere til hjemlandet etter avslag på søknad om opphold. En utlending som får avslag på søknad om opphold, plikter å skaffe seg reisedokument dersom han eller hun ikke har dette. Dette følger av utlendingsloven.

Det er mange måter å jobbe for å fremskaffe nødvendige dokumenter for å kunne få utstedt reisedokument fra ambassaden. Man kan be om hjelp fra familie eller venner i Etiopia dersom noe må sendes, man kan søke retur med IOM eller be politiet om bistand. Etter politiets kunnskap er det fullt mulig å få utstedt reisedokument via Etiopias ambassade i Stockholm. Videre er det politiets erfaring at personer som faktisk samarbeider om retur og ønsker å returnere, klarer å fremskaffe nødvendig dokumentasjon på hvem de er. Dette er også lagt til grunn i UNEs vurdering.

SPM 5: Hva ligger det i påstanden fra dere om at Nagga Hailemichael nekter å samarbeide?

SVAR: Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet. Norske myndigheter har en legitim rett til å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. Videre er det viktig å kjenne identiteten til dem som søker om oppholdstillatelse i Norge slik at norske myndigheter vet hvor vedkommende skal returnere, eventuelt til hvor politiet skal uttransportere utlendingen til (dersom vedkommende får avslag på søknaden om opphold).

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag, må vedkommende forlate Norge innen datert frist. Hailemichael har valgt å ikke reise ut innen fristen, som betyr at han har bodd og jobbet i Norge ulovlig siden 2004. Han har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet, og har heller ikke vist vilje til å samarbeide med politiet om å skaffe til veie dokumenter eller gitt opplysninger som kan bidra til å få avklart hans identitet.

SPM 6: Er det fortsatt planer om å pågripe Nagga Hailemichael?

SVAR: Uavhengig av om Hailemichael er pågrepet eller ikke, plikter han å forlate Norge og returnere til Etiopia. Politiet kommenterer ikke fremtidige vurderinger av eventuell pågripelse.

SPM 7: Hvor mange eritreere og etiopiere som har vært lenge i Norge, er sendt ut av landet så langt?

SVAR: På politiets hjemmeside finner du statistikken over antall personer som blir sendt ut av Norge fordi de ikke har lov til å være her. Statistikken oppdateres hver måned:https://www.politiet.no/om-politiet/tall-og-fakta/uttransporteringer/

Ved å følge lenken over kan man se månedlig statistikk over uttransportering fra Norge. Tallene for april er i skrivende stund ikke klare. Ved utgangen av mars var to etiopiske flyktninger uttransportert.

Klart for ny sofakamp

Lørdag er det klart for ny sofakamp i regi av Røros kommune og SpareBank 1 SMN. «Sofakampen» ble lansert i 2019 , og de siste fem årene har turfolk gjennom sine fotturer, utløst tilskudd til gode formål fra Sparebank 1 SMN. 

Pengene som kommer inn gjennom sofakampen i år går til gode tiltak ved Gjøsvika sykehjem. SpareBank 1 SMN donerer en krone per tur til det gode formålet.

Eivind Langset varslet Sadmira Buljubasic og Gonda Brouwer ved Gjøsvika sykehjem om hvems som får pengene som kommer inn gjennom «Sofakampen» på Røros i år.

Eivind Langseth, Sadmira Buljubasic og Gonda Brouwer intervjuet av Tore Østby

I dag ble også pengene som kom inn i fjorårets «Sofakampen» delt ut til glade mottakere ved Dagsenteret på Øverhagaen. Sjekken på 51.533 kroner ble overlevert til Sølvi Haugen, Astrid Nordfjell og Heidi Hepsø tok imot sjekken på vegne av Dagsenteret på Øverhagaen.

Eivind Langseth overleverer stor sjekk.

I «Sofakampen» finnes det poster helt fra Femunden til Vauldalen, Ridalen, Glåmos, Rugeldalen, Kongens, Galåen og nær sentrum. Målet er å få så mange som mulig til å kjempe seg ut av sofaen.

Slik er opplegget for årets «Sofakampen»

Åpningsoppdrag åpnet pengesekken

Jonas Gahr Støre ble i vinter den første sittende statsministeren som åpnet Rørosmartnan. Han trallet ivrig med i Rørospols, sammen med ordfører Isak V. Busch og martnasgeneral Lillian Sandnes. Statsministeren fikk en stor opplevelse på Røros, og han ble også informert om de store utfordringene den tradisjonsrike martnan har.

I dag varslet Støre at Regjeringen har blitt enig om å legge inn en million kroner til støtte til Rørosmartnan i det reviderte Statsbudsjettet. Det betyr at Rørosmartnan får penger allerede i år, og slik kan dekke opp underskudd fra årets martna.

Jonas Gahr Støre intervjuet av Tore Østby

En million til Rørosmartnan

Statsminister Jonas Gahr Støre varslet i dag at Rørosmartnan får en million kroner i støtte fra Staten over budsjettet til Kulturdepartementet. Statsministeren holdt åpningstalen for året Rørosmartna, og sa mye om Rørosmartnan betydning i åpningstalen.

I tiden etterpå har situasjonen for Rørosmartnan vært tema for flere møter mellom ordfører Isak V. Busch og statsministeren. I dag kom nyheten om en million til Rørosmartnan i et digitalt møtemellom statsministeren, ledelsen for Rørosmartnan og kommuneledelsen.

Jonas Gahr Støre varsler en millioner kroner i statlig tilskudd til Rørosmartnan.

Godt å være hjemme i Høsøien

Dramaet rundt Nagga Hailemichael fortsetter. Nå har utsendelsen av etiopiske flyktninger stoppet opp, og de som har vært internert på Trandum slippes fri. Livet som papirløs flyktning fortsetter, og Nagga synes det er godt å være tilbake på gården i Høsøien. Om noen dager kommer smågrisene har har bestilt.

Nagga kom til Norge for 22 år siden, etter ti år på flukt fra Etiopia. Hans far var del av det kommunistiske regimet, som ble styrtet da Nagga var et barn.

Hele tiden etter at han kom til Norge har han levd som papirløs flyktning. Han livnærer seg som grisebonde og selvstendig næringsdrivende. 

Norske myndigheter satte etter jul i gang utsending av etiopiske flyktninger. Politiet utlendingsenhet brøt seg inn i Naggas hus på Høsøien i Røros for å pågripe ham i mars.

Nagga var ikke hjemme da det skjedde, og ble ikke pågrepet. Rørosnytt har møtt Nagga Hailemichael i hans hjem på Høsøien.

Nagga Hailemichael intervjuet av Tore Østby