Unge skuespillere klare for premiere på fredag

Førstkommende fredag er det premiere på forestillingen «Mirandas siste stikk». Dette er en familieforestilling om innsekters kamp mot klimaforandringene. Forestillingen er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Stykket er skrevet av Rulle Smit og det er også hun som er regissør. Bente Sandnes er prosjektleder.

Skuespillet inviterer oss inn i en fantasifull fortelling om hvordan naturen og livene våre påvirkes av endringer i samfunnet rundt oss, og hvordan hvert eneste lite dyr eller insekt har en stor rolle i det unike samspillet i naturen.

Spennende

Regissør Rulle Smit forteller at forestillingen er veldig spennende, og det er veldig fin musikk med Tone Hulbækmo og Hans Fredrik Jacobsen, de lager lydkulisser. Forestillingen er morsom og spennende, men den har også en litt alvorlig undertonen der vi menneskene må lære litt av insektene og ikke være for grådige, og dele litt mer på det vi har.

Rulle ble inspirert til å skrive stykket under pandemien, da hun kjørte fra Røros til Os på bakveien, som hun kaller veien. Da kom ideen fordi det er så mye som skjer med miljøet vårt. Hva gjør vi egentlig og hvordan lever vi? Forbrukersamfunnet det sier mange ting.

-Da tenkte jeg insektene, tenk så fantastisk at de kan fortelle sin historie, men alle disse karakterene kan du jo kjenne igjen i menneskeskikkelser. Så det er liksom en slik dobbelbetydning her. Det er nok inspirasjonen dette med miljøet og at vi tar vare på kloden vår, sier Rulle Smit.

Samarbeid

Forestillingen spilles av 40 barn og unge fra Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Mirandas siste stikk vises på Storstuggu fredag 26. januar og lørdag 27. januar.

Forestillingen er et samarbeid mellom Bergstaden Teaterlag og Røros kulturskole. Det er blitt en tradisjon at teaterlaget og kulturskolen setter opp et teaterstykke sammen. Dette er tredje gang de gjør et slikt samarbeid. Tidligere har de satt opp Jungelboken og Oliver Twist.

Når det er samarbeid er det også fordeling av oppgavene. Kulturskolen har det kunstneriske ansvaret, mens teaterlaget har prosjektledelse, sminke og kostyme. Forestillingen har tidligere vært vist på Tolga. Ellen Anda laget kostymene til den forestillingen, og det er disse kostymene som blir brukt i forestillingen på Røros også. Scenografien er også hentet fra produksjonen på Tolga.

Familieforestilling

Manusforfatter Rulle Smit forteller at Mirandas siste stikk passer for liten og stor. Det er en familieforestilling. Det er en type naturfagtime, det er mange fakta som er kjempemorsomme, og det er også fantasi. Den kombinasjonen er så morsom, og den er egentlig morsom for alle aldre.

Det er unge skuespillere som spiller i Mirandas siste stikk. Skuespillerne er fra ni år og opp til 17 år. Rulle har med seg Liv Bye som regiassistent.

Prosjektleder

Bente Sandnes er prosjektleder, og dette er første gang hun har denne oppgaven. Hun synes det er en spennende oppgave. Det er mye å sette seg inn i og mye å holde oversikt over. Det er både foreldre og barn som skal dirigeres. Bente synes det er litt travelt, men artig.

Bente forteller at en god del av barna som deltar er fra kulturskolen, de har teaterundervisning på kulturskolen. Det er også med noen barn fra teaterlaget som har blitt med på denne oppsetningen.

Unge skuespillere

Anja Hegseth Leinum og Lars Sandnes Moen er to av skuespillerne. Anja sin rolle er dronning Miranda. Hun synes det er gøy å ha en litt stor rolle. Det er spennende. Anja har teatererfaring fra tidligere. Hun har blant annet spilt i Oliver Twist og Elden. Å bli skuespiller har vært Anja sin drøm lenge.

Lars spiller gresshoppe i Mirandas siste stikk. Lars har også spilt teater tidligere, blant annet i Elden. Han synes det er artig å spille teater fordi man kan bryte seg ut av seg selv og uttrykke seg på en annen måte. Anja er oppvokst med teater, og hun synes det er gøy å få spille litt fritt og uttrykke seg på en annen måte.

Både Anja og Lars gleder seg til premieren på fredag. De gleder seg til å vise frem stykket for publikum.

Anja Hegseth Leinum og Lars Sandnes Moen gleder seg til premieren. Foto: Tove Østby

Hagefugltelling i helga

Pressemelding fra BirdLife Norge:

Fugler som velger å overvintre i Norge er noen tøffinger. Årets vinter har så langt vært uvanlig snørik og kald. Hvordan påvirker slike forhold bestandene av småfugler i norske hager om vinteren? Det håper vi at mange hjelper oss med å finne ut av. BirdLife Norge inviterer til den årlige Hagefugltellingen lørdag 27. og søndag 28. januar, der du kan bidra med å rapportere hvilke fugler du har i din hage.

Det er 17. år på rad at tusenvis av norske hager skal undersøkes av fuglevenner. Denne tidsserien gjør at vi vet ganske mye om hvordan bestandene har endret seg i perioden. Noen arter har problemer, og det blir færre av dem, mens andre arter blir mer tallrike og har økt utbredelsen sin om vinteren i Norge. Antall fugler som overvintrer i norske hager varierer en del mellom år.

Variasjonene kan ha ulike årsaker, og i år er det knyttet flere spenningsmomenter til tellingen: Hvordan har fuglene taklet årets vinter? Så langt har det vært en vinter litt utenom det vanlige, i alle fall i deler av landet. Lange kuldeperioder og til dels enorme mengder snø skaper også utfordringer for fuglene, og noen arter er mer utsatt enn andre. Normalt vil flere fugler trekke inn i hagene når det er snørikt og kaldt, enn når det er barmark og mildvær.

Noen arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge. Det gjelder spesielt arter som finner det meste av maten sin på bakken, og som helst spiser insekter og andre småkryp. Når den norske vinteren får skikkelig grep om omgivelsene vil det være vanskelig for slike arter å finne mat. Det er spesielt artene svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk som er sårbare under slike forhold.

Vi er spent på hva fuglene gjør når mildværet slår inn over oss etter en kald og snørik vinter. Kan vi friskmelde grønnfinken? Det er også knyttet spenning til hvordan det går med grønnfinken. Denne klassiske fuglebrettarten har hatt problemer med infeksjoner og sykdom på grunn av parasitten Trichomonas. Dette har ført til at den norske vinterbestanden gradvis har blitt mindre over en tiårsperiode fram til og med 2021.

Resultatene fra Hagefugltellingen i 2022 og 2023 var noe bedre, og vi håper den positive trenden fortsetter i år.

Antall fugler per hage varierer hele tiden, og de store utslagene er det finkefuglene som står bak. De er såkalte næringsnomader, og kan fly over store områder utenfor hekketiden. Da er de på en evig jakt etter gode næringsforhold. De forskjellige finkene har forskjellig favorittmat, som er frø fra ulike trær (or, bjørk, bøk, gran osv.). Frøsettingen hos treslagene er derfor med på å forklare hvorfor det er lite av en art et år, men store mengder et annet.

Rapporter fra norske hager så langt i vinter kan tyde på at det er rikelig med dompap i landet, og det er tegn som tyder på at gråsisik kan gjøre det godt på tellingen.

Det har vært mye fokus på naturkrisen og at det biologiske mangfoldet forsvinner rundt oss. For mange er det vanskelig å se disse endringene. Å se om en art en veldig vanlig eller bare ganske vanlig er umulig. Eller enda verre, var en art som er vanlig i dag, vanligere før? Det er sammen vi kan finne ut av slike spørsmål. Hagefugltellingen gir oss et unikt øyeblikksbilde av hvordan det står til med de vanligste hagefuglene våre.

Alle som legger inn sine observasjoner, bidrar dermed til en viktig kilde til kunnskapsgrunnlaget om artene som finnes nær oss mennesker om vinteren. Jo flere som deltar, jo bedre er det. Alle rapporter betyr like mye, uavhengig om det er få eller mange fugler som blir sett.Det er fuglene man ser ved fuglebrettet, foringsplassen eller i hagen som skal telles under Hagefugltellingen. Det høyeste antallet man ser samtidig av en art skal rapporteres, og ikke summen av alle observasjoner. Man bestemmer selv hvor lang tid man bruker, men en times tid bør være et minimum.

Når hagefuglene blir rapportert til www.fuglevennen.no kommer de umiddelbart med i statistikkene som alltid ligger tilgjengelig på nettsiden.

Alle kan delta på Hagefugltellingen. Lurer du på hvilke arter som besøker din hage, finner du hjelp på fuglevennen.no. Nettsiden er full av aktuell informasjon om fugler, og du kan spørre en ekspert om alt i fuglenes verden.Har du ikke anledning den aktuelle helga? For dem som ikke har anledning til å telle fugler 27. eller 28. januar, er det mulig å rapportere både uken før og etter. Rapporter fra perioden 20. januar til 4. februar 2024 kommer med i årets telling.

Øvelse i storsalen på Øverhagaen

I dag onsdag 24. og i morgen torsdag 25. januar skal det arrangeres TAS-øvelse i storsalen på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. TAS-står for tverretatlig akuttmedisinsk samarbeid, og øvelsen er i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Dette er en samøvelse der både politi, brann, ambulanse, helsevakt og leger er representert.

Hovedmålet med kursene er å spare livsviktig tid for pasientene, og kursene tar blant annet for seg ledelse på skadestedet, hurtigfrigjøring av pasienter i bil, livreddende førstehjelp, kunnskap om redningsarbeid med større kjøretøy og store hendelser med mange skadde.