Nøkkelen er samarbeid

Even er utdannet som jurist og er oppvokst i Asker og Oslo. Slekta kom stort sett fra Røros, og det var for å ta over familiegården at han og familien flyttet til Røros på midten av 90-tallet. Nå går han ut i pensjon fra jobben som banksjef i Rørosbanken.

En av de mest spennende jobbene
Kokkvoll har jobbet som banksjef i Rørosbanken i ni år. Før det har han vært både styreleder og assisterende banksjef, og allerede i 1998 ble han leder for kontrollkomiteen til virksomheten.

– Det å være leder for Rørosbanken må være en av de mest spennende jobbene jeg kan tenke meg. Man kommer borti veldig mye forskjellig, og på Røros skjer det mye på både kultur og næringssiden.

Kan være med å gjøre en forskjell
I en lokal sparebank kommer man veldig tett på lokalsamfunnet, forteller Kokkvoll. I tillegg blir bankens bidrag til samfunnet veldig synlig når man kommer så tett på det. 

– Det er fantastisk å kunne få lov til å jobbe for en virksomhet som har muskler til å yte lån og støtte til næringsvirksomhet, lag og foreninger. Det er et omfattende beløp banken bruker årlig, og det er ikke et lag eller en forening som ikke har fått støtte fra banken, sier Kokkvoll, og understreker: – Det å være med å se at det vokser og gror, og se at man kan være med å gjøre en forskjell, er kanskje den viktigste delen.

Nøkkelen er samarbeid
I løpet av årene i banken, har Kokkvoll sett en stadig utvikling lokalt. Spesielt nevner han den imponerende næringsutviklingen i perioden.

– Inntrykket mitt er at det har gått veldig bra for mange næringer på Røros, sier Kokkvoll, – Det som kanskje har vært det mest spennende er utviklingen som har skjedd innen lokalmat. Der har det vært en enorm utvikling. 

Kokkvoll trekker fram samarbeid som nøkkelen til den gode utviklingen, og forteller at han synes både satsningene innen lokalmat og industri er gode eksempler på det. 

– Hvis hver og en sitter og skal konkurrere fra hver sin lille tue, så får man ikke til det. Jeg tror noe av det viktigste innen lokal næringsutvikling de siste årene har vært at man har funnet sammen, slik at man kan ha et apparat som kan få ut varene og sørge for at du kan få eksponering. Jeg tror det er en nøkkel at virksomheter prøver å gjøre hverandre gode. 

Ut i pensjon
Kokkvoll har familie, kone, tre barn og fem barnebarn, og forteller at når han nå går ut i pensjon, blir det godt å bruke mer tid på fritidsinteresser som jakt, turer og arbeid på gården.

– Jeg har aldri vært i den situasjonen før hvor jeg skal gå ut i pensjon. Men de jeg spør som har gått av med pensjon, skryter av muligheten til å styre livet på en litt annen måte, sier Even.

1.september slutter han som banksjef, men kommer til å bistå banken og jobbe med de ansatte i fem måneder.

– Det blir nok litt rart, men også godt for meg, for da kan jeg bruke tid og krefter på å gi innspill, men likevel ikke være den som skal ta avgjørelsen på stort og smått. Det tror jeg blir en fin overgang.

Omsetningen går opp hvert år

I 2022 opplevde Røros Malerservice AS  en økning i driftsinntekter sammenlignet med året før. Imidlertid ble driftsresultatet redusert. Også i 2023 er selskapet godt på vei til gode omsetningstall.

Driftsinntektene steg fra 5,974 millioner i 2021 til 8,075 millioner i 2022. Driftsresultatet ble redusert fra 919 millioner i 2021 til 799 millioner i 2022.

Selskapet har også endret sitt utbytte og egenkapital i løpet av de to siste årene. Utbyttet til aksjonærene økte betydelig fra 180 millioner i 2021 til 300 millioner i 2022. 

Egenkapitalen, som representerer selskapets nettoverdi, steg fra 3,585 millioner i 2021 til 3,923 millioner i 2022.

Årsresultatet for virksomheten viste en nedgang fra 971 millioner i 2021 til 638 millioner i 2022. 

Fornøyd med resultatet
Daglig leder for Røros Malerservice, Sven Tore Tørres, sier at han er fornøyd med resultatet, og forklarer at resultatet nok er preget av investeringer selskapet har gjort. 

– Vi har hatt en strategi hvor vi har pleid å handle inn for en viss sum. Men så er det ofte sånn at man trenger litt mer utstyr. De siste årene har vi blant annet jobbet med profilering og omgjøring av logo. Det er ganske kostbart. I fjor skulle vi fullføre arbeidet, og blant annet omprofilere alle bilene. Da begynner vi å snakke store beløp, og det er dit overskuddet har gått, sier Tørres, men er rask til å tilføye:

– Men omsetningen har gått opp hvert eneste år.

– Hvordan har det gått så langt i år?

– Vi ligger godt an til å få cirka samme omsetning som i fjor, på rundt åtte millioner, og med seks ansatte er det kjempebra, avrunder Tørres.

Stevne i rallylydighet

Røros Hundeklubb arrangerer dobbeltstevne i rallylydighet nå i helga. Arrangementet gjennomføres på Øra stadion lørdag 26. og søndag 27. august.

Det begynner å bli en tradisjon med rallystevne på Røros i slutten av august.

Røros Hundeklubb vil med dette arrangementet spre hundeinteresse og øke kunnskap om sporten. Rallylydighet er en relativt ny konkurransegren i Norge som bygger på glede, samspill og holdninger mellom hund og fører. I rally er det lov å rose hunden så mye man vil underveis.

Rally består av øvelser både fra lydighet, agility og freestyle og hund og fører går en bane bestående av 15 – 22 skilt. Det konkurreres i 4 klasser – klasse 1, 2, 3 og elite. Man kan oppnå mellomtitler og championat i rally i Norge.

Mange påmeldte og tilreisende
Det er godt med påmelding er både lørdag og søndag med lokale deltakere fra Røros og Nord-Østerdal, og i tillegg mange tilreisende fra hele landet. 

– Stevnet er svært positivt for hundemiljøet og utvikling av sporten i regionen, og vi håper å rekruttere nye til hundesporten. Røros Hundeklubb oppfordrer alle hundeinteresserte til å ta en tur på Øra i helga og gjøre seg kjent med rally-lydighet og i tillegg stikke innom den innholdsrike kiosken på plassen. Velkommen, skriver Røros Hundeklubb i en pressemelding.

Nå kan du søke på idrettsstipend for ungdom

Fylkeskommunen deler hvert år ut stipend til unge idrettsutøvere, trenere og tillitsvalgte i alderen 16-23 år.

Idrettsstipendet skal bidra til å gi yngre idrettsutøvere, trenere og tillitsvalgte innen idretten inspirasjon og muligheter til videre satsing og personlig utvikling i sin idrett. Du kan bruke stipendet til trenerhjelp, deltakelse på trening/treningssamlinger/konkurranser samt personlig utstyr til trening og konkurranser. Stipendet er personlig.

Størrelsen på stipendet det kan søkes om er kr. 25 000,-. Ved store utgifter for din idrett kan du søke om stipend på inntil kr. 50 000,-. Du kan ikke bruke stipendet til å betale for studier der det kan søkes Statens Lånekasse.

Søknadsfrist er 30.08.2023.
Stipendene vil bli utdelt på Idrettens Hederskveld i Trondheim 3. november 2023.

For søkere under 18 år er det nødvendig med en bekreftelse fra foresatte for at søknaden skal bli behandlet. Foresatte vil få automatisk beskjed om å gi samtykke når du har sendt inn din søknad.

Kontaktperson
Tove Helland Pedersen
Rådgiver Trøndelag fylkeskommune
tovpe@trondelagfylke.no/47 06 13 90

Retningslinjer for idrettsstipend

  1. Trøndelag fylkeskommune deler hvert år ut en nærmere fastsatt sum til
    stipend til unge idrettsutøvere, trenere og tillitsvalgte innen idretten i alderen
    16 – 23 år bosatt i Trøndelag, eller som på en annen måte er knyttet til fylket.
  2. Idrettsstipendet skal bidra til å gi yngre idrettsutøvere og tillitsvalgte innen
    idretten, inspirasjon og muligheter til videre satsing og personlig utvikling i sin
    idrett.
  3. Ved fordeling skal det legges vekt på en rimelig spredning mellom de ulike
    idrettsgrener.
  4. Ved vurdering av tildeling skal det ikke tas hensyn til annen inntekt eller
    andre offentlige tilskudd. Stipendet skal ikke tildeles til ordinær utdanning som
    kan finansieres av Statens lånekasse for utdanning.
  5. Stipendsummen kan deles i flere mindre stipend eller i færre større stipend.
  6. Hovedutvalget avgjør hvem som skal motta stipend. Fordeling av stipend
    skjer på grunnlag av innkomne søknader. Som skal inneholde konkrete planer
    for bruk av stipendet.
  7. Mulighet for å søke stipend skal kunngjøres på høvelig måte. Kunngjøring og
    frist skal fastsettes til samme tid hvert år.
  8. Stipendmottaker en skal avgi en kort rapport over bruken av stipendet innen
    ett år etter tildelingen.

Tilrettelegging av boligområder og utvikling av næringsliv

Hva kan vi gjøre for å være attraktiv for arbeidssøkere utenfra, som i mange tilfeller kan velge å vrake. Jeg tror vi må vi oppfylle begrep som bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet, skriver Atle Fæmundshytten fra Senterpartiet i dette leserinnlegget.

Røros som resten av det norske samfunnet er i underskudd på arbeidskraft. Det mangler leger, sykepleiere, helsearbeidere innenfor helse og omsorg, barnehager og fagfolk innenfor nesten alle felt. Konkurransen om arbeidskraften strammer seg stadig til. 

Hva kan vi gjøre for å være attraktiv for arbeidssøkere utenfra, som i mange tilfeller kan velge å vrake. Jeg tror vi må vi oppfylle begrep som bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet.

Arbeidsplasser: I Røros kommune har vi et godt fungerende og variert næringsliv innenfor både turisme, produksjon, foredling og tjenesteyting. Disse må vi støtte for videre engasjement og utvikling. Mange bedrifter har pr. i dag for små tomter eller en uhensiktsmessig plassering for mulighet til ekspansjon. Kommunen må her sammen med bedriftene jobbe for å tilrettelegge for flytting og eventuelt nyetablering i regulert område i Havsjøveien. Det fins gjennom dette mange muligheter for å utarbeide felles fasiliteter og støttefunksjoner for flere bedrifter som vil gi rasjonaliseringsgevinst. Senterpartiet vil være en sterk stemme og jobbe  for dette.

Bosted: Når det gjelder utvikling av boligområder er vi ikke like sterkt stilt. Vi må jobbe for at vi får flere muligheter for boligbygging i kommunen, både sentralt og spredt i kommunen. Vi er forskjellige når det gjelder valg av bosted. De siste årene har folk i realiteten hatt kun ett valg, og det er Gjøsvika. Ingenting galt sagt om boligfeltene her, men folk flest ønsker valgmuligheter. Ønskelig ville det derfor vært om vi kunne fått realisert tankene om boliger både i Vola ovenfor ny barnehage og på Gjøsvikmoen  Boligområdet ved Pinsti  har allerede en  godkjent reguleringsplan. Vi må samtidig jobbe for mindre områder i distriktet, som boligbygginga i Djupsjølia, for de som ønsker å bo litt mindre sentralt. Dette vil gi tilflyttere reelle valgmuligheter og mulighet for å tiltrekke seg flere. I en nylig lest undersøkelse var faktisk bolig vektet foran skole og barnehagetilbud ved valg av bosted.

Besøksattraktivitet: Røros er allerede kulturkommune nr.1 i Norge, dette burde gi oss et fortrinn. Vi har også gode servicebedrifter innenfor handel og tjenesteyting. Vi vet at mange av disse bedriftene er avhengig av turisme og ikke minst våre hytteeiere. Vi må ikke her sammenligne oss med Trysil hvor nesten samtlige fasiliteter er eid og drevet av utenlandsk eier med innleid arbeidskraft fra hele verden i perioder med trykk. På Røros er det rørosbedrifter som høster av dagsturisme, hytteeiere og hotellgjester. Helsevesenet er et voksende problem i forbindelse med hytteboere så lenge turistkommunene blir sittende med utgiftene, mens bostedskommunene får pengene. Dette er et problem som må løses på nasjonalt plan, men vi må øve påtrykk for en annen fordeling. Vi må jobbe for at hensynet til helse ikke skal få oss til å si nei takk til turisme og hytteliv. I vår arealpolitikk må vi i økende grad ta hensyn til sårbar natur og mulighetene for vekst og utvikling til våre primærnæringer, men det er tross alt ikke mer enn 1,6 prosent av kommunens areal som er bebygd.

Godt valg!

Atle Fæmundshytten

Senterpartiet

Ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros

Ren Røros AS, skal avholde ekstraordinær generalforsamling den 5. september 2023 kl. 18.00. Møtet vil bli avholdt i selskapets lokaler på Osloveien 16b. Selskapets utbyttepolitikk og tilleggsutbytte står på agendaen.

Utbyttepolitikk og tilleggsutbytte

En av de sentrale sakene som vil bli diskutert, er utbyttepolitikken. Styret i Ren Røros har kommet frem til en foreslått utbyttepolitikk som tar sikte på å gi aksjonærene en tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen. Forslaget innebærer et mål om minimumsavkastning som tilsvarer risikofri rente + 2%.

Videre foreslår styret å innføre et stabilt utbytte i området 5-10 millioner kroner årlig inntil selskapet når en egenkapitalandel på 45%. Når dette målet er nådd, vil en ny vurdering bli gjort med tanke på et utbytte i området 10-15 millioner kroner årlig. Utbyttepolitikken vil kontinuerlig bli justert i tråd med aksjeloven, investeringsprogrammet, strømprisvariasjoner, operasjonell effektivitet og skatteresultat.

I tillegg til den generelle utbyttepolitikken, blir det foreslått å utbetale et tilleggsutbytte på 2.500.000 kroner. Dette tilleggsutbyttet vil bli fordelt blant alle utestående aksjonærer, og beløpet per aksje er fastsatt til 77,63 kroner. Styret forsikrer om at selskapet fortsatt vil opprettholde forsvarlig egenkapital og likviditet etter utbetalingen.

Etablering av markedsplass

Et annet punkt på agendaen er etableringen av en markedsplass for kjøp og salg av aksjer. Generalforsamlingen har tidligere gitt instruks om at styret skal utrede denne muligheten. Styret foreslår nå å samarbeide med en enkelt aktør for å etablere en markedsplass som kan tilby aksjonærene økt funksjonalitet og enkelhet i handel med aksjer. Samtidig vil selskapets behov for aksjonærbok og registrering av rettighetshavere ivaretas.

Løsningen som blir valgt, må oppfylle lovmessige krav og være i stand til å erstatte dagens løsning. Dette initiativet forventes å gi aksjonærene en mer smidig handelsopplevelse samtidig som selskapet oppfyller sine formelle rapporteringskrav.