Tilrettelegging av boligområder og utvikling av næringsliv

Hva kan vi gjøre for å være attraktiv for arbeidssøkere utenfra, som i mange tilfeller kan velge å vrake. Jeg tror vi må vi oppfylle begrep som bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet, skriver Atle Fæmundshytten fra Senterpartiet i dette leserinnlegget.

Røros som resten av det norske samfunnet er i underskudd på arbeidskraft. Det mangler leger, sykepleiere, helsearbeidere innenfor helse og omsorg, barnehager og fagfolk innenfor nesten alle felt. Konkurransen om arbeidskraften strammer seg stadig til. 

Hva kan vi gjøre for å være attraktiv for arbeidssøkere utenfra, som i mange tilfeller kan velge å vrake. Jeg tror vi må vi oppfylle begrep som bedriftsattraktivitet, bostedsattraktivitet og besøksattraktivitet.

Arbeidsplasser: I Røros kommune har vi et godt fungerende og variert næringsliv innenfor både turisme, produksjon, foredling og tjenesteyting. Disse må vi støtte for videre engasjement og utvikling. Mange bedrifter har pr. i dag for små tomter eller en uhensiktsmessig plassering for mulighet til ekspansjon. Kommunen må her sammen med bedriftene jobbe for å tilrettelegge for flytting og eventuelt nyetablering i regulert område i Havsjøveien. Det fins gjennom dette mange muligheter for å utarbeide felles fasiliteter og støttefunksjoner for flere bedrifter som vil gi rasjonaliseringsgevinst. Senterpartiet vil være en sterk stemme og jobbe  for dette.

Bosted: Når det gjelder utvikling av boligområder er vi ikke like sterkt stilt. Vi må jobbe for at vi får flere muligheter for boligbygging i kommunen, både sentralt og spredt i kommunen. Vi er forskjellige når det gjelder valg av bosted. De siste årene har folk i realiteten hatt kun ett valg, og det er Gjøsvika. Ingenting galt sagt om boligfeltene her, men folk flest ønsker valgmuligheter. Ønskelig ville det derfor vært om vi kunne fått realisert tankene om boliger både i Vola ovenfor ny barnehage og på Gjøsvikmoen  Boligområdet ved Pinsti  har allerede en  godkjent reguleringsplan. Vi må samtidig jobbe for mindre områder i distriktet, som boligbygginga i Djupsjølia, for de som ønsker å bo litt mindre sentralt. Dette vil gi tilflyttere reelle valgmuligheter og mulighet for å tiltrekke seg flere. I en nylig lest undersøkelse var faktisk bolig vektet foran skole og barnehagetilbud ved valg av bosted.

Besøksattraktivitet: Røros er allerede kulturkommune nr.1 i Norge, dette burde gi oss et fortrinn. Vi har også gode servicebedrifter innenfor handel og tjenesteyting. Vi vet at mange av disse bedriftene er avhengig av turisme og ikke minst våre hytteeiere. Vi må ikke her sammenligne oss med Trysil hvor nesten samtlige fasiliteter er eid og drevet av utenlandsk eier med innleid arbeidskraft fra hele verden i perioder med trykk. På Røros er det rørosbedrifter som høster av dagsturisme, hytteeiere og hotellgjester. Helsevesenet er et voksende problem i forbindelse med hytteboere så lenge turistkommunene blir sittende med utgiftene, mens bostedskommunene får pengene. Dette er et problem som må løses på nasjonalt plan, men vi må øve påtrykk for en annen fordeling. Vi må jobbe for at hensynet til helse ikke skal få oss til å si nei takk til turisme og hytteliv. I vår arealpolitikk må vi i økende grad ta hensyn til sårbar natur og mulighetene for vekst og utvikling til våre primærnæringer, men det er tross alt ikke mer enn 1,6 prosent av kommunens areal som er bebygd.

Godt valg!

Atle Fæmundshytten

Senterpartiet

Ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros

Ren Røros AS, skal avholde ekstraordinær generalforsamling den 5. september 2023 kl. 18.00. Møtet vil bli avholdt i selskapets lokaler på Osloveien 16b. Selskapets utbyttepolitikk og tilleggsutbytte står på agendaen.

Utbyttepolitikk og tilleggsutbytte

En av de sentrale sakene som vil bli diskutert, er utbyttepolitikken. Styret i Ren Røros har kommet frem til en foreslått utbyttepolitikk som tar sikte på å gi aksjonærene en tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen. Forslaget innebærer et mål om minimumsavkastning som tilsvarer risikofri rente + 2%.

Videre foreslår styret å innføre et stabilt utbytte i området 5-10 millioner kroner årlig inntil selskapet når en egenkapitalandel på 45%. Når dette målet er nådd, vil en ny vurdering bli gjort med tanke på et utbytte i området 10-15 millioner kroner årlig. Utbyttepolitikken vil kontinuerlig bli justert i tråd med aksjeloven, investeringsprogrammet, strømprisvariasjoner, operasjonell effektivitet og skatteresultat.

I tillegg til den generelle utbyttepolitikken, blir det foreslått å utbetale et tilleggsutbytte på 2.500.000 kroner. Dette tilleggsutbyttet vil bli fordelt blant alle utestående aksjonærer, og beløpet per aksje er fastsatt til 77,63 kroner. Styret forsikrer om at selskapet fortsatt vil opprettholde forsvarlig egenkapital og likviditet etter utbetalingen.

Etablering av markedsplass

Et annet punkt på agendaen er etableringen av en markedsplass for kjøp og salg av aksjer. Generalforsamlingen har tidligere gitt instruks om at styret skal utrede denne muligheten. Styret foreslår nå å samarbeide med en enkelt aktør for å etablere en markedsplass som kan tilby aksjonærene økt funksjonalitet og enkelhet i handel med aksjer. Samtidig vil selskapets behov for aksjonærbok og registrering av rettighetshavere ivaretas.

Løsningen som blir valgt, må oppfylle lovmessige krav og være i stand til å erstatte dagens løsning. Dette initiativet forventes å gi aksjonærene en mer smidig handelsopplevelse samtidig som selskapet oppfyller sine formelle rapporteringskrav.