Dag: 5. juli 2023

Hans Wendelbo lurer på om mange ikke tar utviklingen i distriksnorge på alvor, og mener kommunen må være bevisst på hvilke signaler den sender til potensielle utviklere: – Det er nok utviklere som tenker at i den kommunen tør jeg i hvert fall ikke å satse, for de kan jo finne på å si nei på det siste kastet. 

Nylig har debatten om utbygging av Fruhaugen rast i lokale medier, og ett av momentene som ofte har blitt nevnt, er forutsigbarheten til utviklere som har lagt ned tid og penger i prosjekter som politikere i utgangspunktet har åpnet for at kan gjennomføres men som stoppes i siste instans. 

Wendelbo har tidligere uttalt at det er viktig hvilke signaler kommunen sender til utviklere. 

– Hva kan kommunen gjøre riktig og hva kommunen gjøre galt når det gjelder å sende signaler med tanke på utvikling? 

Wendelbo forklarer at når kommunestyret vedtar en arealplan og sier at området kan brukes til et gitt formål, betyr ikke det at området skal brukes til akkurat det formålet,  men at området potensielt kan benyttes slik.

– En har jo i realiteten sagt at dette er noe vi kan se for oss at kan brukes til det og det, og så er det noen som har huket tak i det og sagt at vi har en plan med det her. Da er det viktig å være i dialog med kommunen slik at en ikke går skoen av seg økonomisk, slik at en ikke risikerer å få et nei etter å ha investert masse penger, forklarer Wendelbo.

Wendelbo irriterer seg over at flere politikere sier nei til prosjekter som de tidligere har åpnet for gjennomføringen av. 

– Når et areal er avsatt til hyttebygging, og noen kommer med en søknad og får ja på den, går inn og gjør finarbeidet og bruker en halv million, så ligger det i kortene at vedkommende skal få gjennomført arbeidet, men da er det plutselig mange politikere som sier nei, forklarer Wendelbo. 

– Er det fordi politikere skifter mening i løpet av årene?

– Ja, de skifter synspunkt og sier at – Nei, nå er det nok hytter, svarer Wendelbo.

Her tør jeg i hvert fall ikke å satse
– Hvis arealet er avsatt til reiseliv, og du får grønt lys på å begynne utviklingen, men det blir stoppet i siste instans, hvilket signal sender du da? spør Wendelbo, – Da er det nok utviklere som tenker at den kommunen tør jeg i hvert fall ikke å satse, for de kan jo finne på å si nei på det siste kastet, sier Wendelbo.

Videre sier han at i en kommune som på alle bauer og fronter ber om investeringer for å opprettholde folketallet, servicetilbudet og et variert næringsliv, er det viktig å tenkte nøye over hvilke signaler kommunen sender.  

– Får kommuner rykter på seg i slike sammenhenger?

– Ja, Røros har ikke rykte på seg til å ønske velkommen. Som eksempel kan du ta saken om Biltema. De hadde diskusjoner om å kanskje etablere seg her, men det endte opp med at de heller dro til Tynset og startet dialogen der, svarer Wendelbo, og tilføyer at det har vært flere tilfeller hvor kommunen ikke har vært på ballen og har mistet muligheter.

– Det er noen som er veldig opptatt av at  det er nok hytter, men da mener jeg at det må de ta opp når det er snakk om et nytt felt og man skal lage arealplanen. Men å komme inn å si det når det allerede har blitt sagt ja to ganger, det blir håpløst, og da sender du et signal om at Røros er ikke et sted hvor det er lett å komme inn med investeringer.

Ni personer har søkt på jobb som rådgiver i IT-avdelingen. 

1 Konfidensiell Konfidensiell Mann Konfidensiell Konfidensiell 

2 Rasmus Klokkervold 25 bor i Røros 

3 Markus Dag Johnsen 28 bor i Tromsø og jobber som butikkmedarbeider 

4 Tove Merete Schei 61 bor i Surnadal 

5 Eirik Aunan 54 bor i Kristiansund og jobber som grunder, eier, UI designer og digital artist 

6 Tor Arne Arne Guldberg 47 bor i Røros og jobber som avdelingsleder servicetorget 

7 Wasif Jalal 37 br i Oslo og jobber som digital forretningsutvikler 

8 Natalia Isabella Hansen 28 bor i Oslo 

9 Eirin Wolden 53 bor i Oppdal og jobber som saksbehandler

Så langt i år har det skjedd 400 nestenulykker på norske planoverganger. Det store flertallet er fotgjengere som utsetter seg for livsfare når de krysser ulovlig foran toget. Planovergangene ved Røros stasjon er en av landets værste.

I fjor ble det satt en dyster rekord med 800 nestensammenstøt på planoverganger. Fortsetter trenden ligger 2023 an til å bli et enda verre år.

Se oversikt over landets mest utsatte planoverganger nederst i saken.

– Det finnes mange måter å utsette seg selv og andre for fare ved kryssing av planovergang. I år ser vi at to tredjedeler av det som rapporteres inn dreier seg om myke trafikanter. Vi får meldinger om alt fra hundeiere på tur som gir fingeren til lokfører til stressede småbarnsforeldre som trekker med deg barnevogner under bommene, sier Pål Buset, prosjektleder og ansvarlig for Bane NORs holdningsskapende arbeid. Han har ikke en enkel forklaring på hvorfor fotgjengere utpeker seg i negativ retning i år, men tror manglende kunnskap har noe med saken å gjøre. 

Det er både farlig og ulovlig å krysse en planovergang når bommene ligger nede og lyset er rødt. Et tog kan veie 700 tonn. Selv om det bråbremser, kan det bruke godt over en kilometer på å stoppe opp. Det kan naturlig nok heller ikke svinge unna. Det går med andre ord fryktelig galt hvis noe, eller noen står i veien for toget.

– Det kan også se ut som om risikovilligheten har økt. Vi voksne må også huske på at vi skal være gode rollemodeller. Jeg leser hoderystende førstehåndsberetninger fra lokførere som nesten har kjørt på barnevogner, eller pulker, sier Buset.

De planovergangene som er mest brukt er sikret med bommer, lyd og lys. Der er det fullstendig ufarlig og uproblematiske å krysse hvis du stopper på rødt og venter til toget har passert. 

Men på noen steder, der det er utfart til skog og mark, strand og vann, eller hyttefelt, er det planoverganger uten lyd, lys og bom, og der må vi stoppe, se og lytte for å skjønne om det er klar bane.

– Støter du på en usikret planovergang, må du se og lytte etter toget for å være sikker på om det er trygt å gå over. Kjører du bil, må du rulle ned vinduet og skru av radioen. Toget sier fra i form av tuting, når det nærmer seg slike planoverganger, forklarer Buset.

Sommer er høysesong for livsfarlig kryssing

Buset, som har sett nærmere på statistikken, kan fortelle at risikoen for sammenstøt mellom både myke og harde trafikanter og tog, er størst i sommerhalvåret.

– Når vi drar ut i sommeren for å bade, fiske, eller telte, eller setter oss bak rattet i bilen, eller campingvognen, må vi rett som det er krysse jernbanen for å komme oss dit vi skal. Da er det viktig å ha tunga rett i munnen. Hovedregelen er at det ikke er farlig å krysse så lenge vi følger regler, skilt og signal.

Men er uhellet ute og bilen du kjører eller sitter i blir fanget mellom bommene, er prosjektlederen klar på hva du bør gjøre.

– Da skal du kjøre ned bommen. Det står også skrevet på innsiden av bomarmen – «Ved fare, kjør ned bommen». Er det kø, eller andre hindringer, må du få deg selv og eventuelle andre i bilen ut sporenstreks og komme dere ut av bilen. Det er bedre å redde livet enn bilen, sier Buset.

Fakta:

Det er 3.390 planoverganger på jernbanen i Norge, hvorav 1.888 er i drift. Av disse ligger 1634 på strekninger med regulær togtrafikk. 348 er utstyrt med veisikringsanlegg. 1.286 er uten veisikringsanlegg.

De siste 10 årene er det lagt ned mellom 30 og 50 planoverganger i året. Bane NOR holder nå på med en gjennomgang av alle usikrede planoverganger med mål for øye om å sikre, eller fjerne halvparten av dem.

Nordby planovergang på Hovedbanen, som er overgangen med desidert flest hendelser per år, skal nå fjernes og erstattes av undergang. Undergangen skal etter planen være på plass høsten 2024.

Planoverganger med flest hendelser på landsbasis:

Nordby planovergang, Hovedbanen (Viken)

Larvik planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)

Tønsberg planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)

Røros stasjon, Rørosbanen (Trøndelag)

Dal planovergang, Hovedbanen (Viken)

Alnabru godsterminal, Hovedbanen (Oslo)

Tynset planovergang, Rørosbanen (Innlandet)

Kvål planovergang, Dovrebanen (Trøndelag)

Mjøndalen planovergang, Sørlandsbanen (Viken)

Rundkjøring Arna G, Bergensbanen (Vestland)

Planoverganger med flest hendelser per bane:

Dovrebanen:

Hamjern planovergang (Hamar, Innlandet)

Kvål planovergang (Melhus, Trøndelag)

Jessnes planovergang (Furnes, Innlandet)

Ringebu planovergang (Ringebu, Innlandet)

Vinstra stasjon (Vinstra, Innlandet)

Otta stasjon (Otta, Innlandet)

Melhus stasjon (Melhus, Trøndelag)

Rørosbanen:

Røros stasjon (Røros, Trøndelag)

Tynset planovergang (Tynset, Innlandet)

Tolga stasjon (Tolga, innlandet)

Alvdal planovergang (Alvdal, Innlandet)

Texas planovergang (Elverum, Innlandet)

Stormoen (Røros stasjon, Røros, Trøndelag)

Rena stasjon (Rena, Innlandet)

Koppang stasjon (Koppang, Innlandet)

Terningmoen planovergang (Elverum, Innlandet)

Os stasjon (Os, Innlandet)

Nordlandsbanen:

Stjørdal stasjon (Stjørdal, Trøndelag)

Verdal planovergang (Verdal, Trøndelag)

Moe, Levanger Stasjon (Levanger, Trøndelag)

Nygård, Rognan stasjon (Nordland)

Tinden planovergang (Verdal, Trøndelag)

Sparbu planovergang (Steinkjer, Trøndelag)

Skogn stasjon (Skogn, Trøndelag)

Skatval stasjon (Stjørdal, Trøndelag)

Bratsbergbanen:

Borgestad planovergang (Skien, Vestfold og Telemark)

Osebakken planovergang (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Dr. Munchs gate planovergang, (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Porsgrunn stasjon (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Eikonrød planovergang (Skien, Vestfold og Telemark)

Vidarsgate planovergang (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Bergensbanen:

Stanghelle planovergang (Vaksdal, Vestland)

Finse planovergang (Ulvik, Vestland)

Bolstadøyri planovergang (Voss, Vestland)

Trengereid planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

Ål planovergang, (Ål, Viken)

Evanger planovergang (Voss, Vestland)

Storaneset planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

Arna G rundkjøring planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

Garnesvegen planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

 Gjerdåker planovergang (Voss, Vestland)

Sørlandsbanen:

Mjøndalen planovergang (Drammen, Viken)

Steinberg 1 planovergang (Drammen, Viken)

Glitre planovergang (Kristiansand, Agder)

Gamlegrenda planovergang (Kongsberg, Viken)

Steinberg 2 planovergang (Drammen, Viken)

Vestfoldbanen:

Larvik (Larvik, Vestfold og Telemark)

Tønsberg (Tønsberg, Vestfold og Telemark)

Stokke planovergang (Sandefjord, Vestfold og Telemark)

Sandefjord planovergang (Sandefjord, Vestfold og Telemark)

Råstad planovergang (Sandefjord, Vestfold og Telemark)

Vikveien planovergang (Horten, Vestfold og Telemark)

Skoppum stasjon (Horten, Vestfold og Telemark)

Lauve stasjon (Larvik, Vestfold og Telemark)

Hosle planovergang (Larvik, Vestfold og Telemark)

 Sem planovergang (Tønsberg, Vestfold og Telemark)

Østfoldbanen, vestre linje:

Moss, Jeløygata planovergang (Moss, Viken)

Moss, Strandgata planovergang (Moss, Viken)

Tistedal planovergang (Halden, Viken)

Kornsjø planovergang (Halden, Viken)

Gjellestad planovergang (Halden, Viken)

Østfoldbanen, østre linje:

Tomter planovergang (Indre Østfold, Viken)

Askim planovergang, (Indre Østfold, Viken)

Kråkstad planovergang (Nordre Follo, Viken)

Spydeberg planovergang (Indre Østfold, Viken)

Mysen planovergang (Indre Østfold, Viken)

Skotbu planovergang (Nordre Follo, Viken)

Drømtorp planovergang (Ski, Viken)

Tornerud planovergang (Askim, Indre Østfold, Viken)

Kongsvingerbanen:

Nerdrum planovergang (Fetsund, Lillestrøm, Viken)

Rånåsfoss planovergang (Nes, Viken)

Kongsvinger omformerstasjon planovergang (Kongsvinger, Viken)

Sander planovergang (Sander, Sør-Odal, Innlandet)

Tuen planovergang (Lillestrøm, Viken)

Disenå planovergang (Sør-Odal, Viken)

Gjøvikbanen:

Viken planovergang (Gjøvik, Innlandet)

Raufoss 1 planovergang, (Vestre Toten, Innlandet)

Raufoss 3 planovergang

Raufoss 2 planovergang

Sandermosen planovergang (Oslo)

Åneby planovergang (Nittedal, Viken)

Solhaug planovergang (Vestre Toten)

Hovedbanen:

Nordby holdeplass (Jessheim, Ullensaker)

Dal (Eidsvoll, Viken)

Spikkestadbanen:

Gulhella (Asker, Viken)

Hallenskog (Asker Viken)