Dag: 8. juni 2023

Se hvem som har søkt på  Stilling ved flyktningehelsetjenesten på Røros helsestasjon.

1 Ingvill Øren 37 bor i Røros og jobber som jobbkonsulent AFT og Fagleder AFT/VTA 

2 Ingrid Schjølberg Busch 29 bor i Røros og jobber som sykepleier 

3 Anita Mela 22 bor i Røros 

4 Silje Mari Heggdalsvik 39 bor i Røros og jobber som helsesykepleier 

5 Jason Røe Sankey 53 bor på Tynset og jobber som Psykiatrisk sykepleier 

6 Kristine Bjerke Moen 35 bor i Røros og jobber som vernepleier

7 Jenyfer Adonai Hallem 33 bor i Tydal

 – Politiet har fått flere henvendelser på at det har vært mer fyll og amper stemning enn tidligere. Når dette også støttes av våre logger, tenker jeg at vi må rette fokus på hvordan vi ønsker at Rørosmartnan skal fremstå, skriver avsnittsleder Øyvind Unsgård ved Røros politistasjon i et høringsinnspill til kommunen.

Saken om skjenkestart under Rørosmartnan er på høring, og et av høringsinnspillene kommer fra Øyvind Unsgård ved Røros politistasjon. I år var det innskrenkede skjenketider, og det var ikke alkoholservering før klokken 13.00 mot normalt 11.00.

– Vi har også en markant oppgang på antall registrerte oppdrag som går på beruselse og ordensforstyrrelser. Det kan være flere årsaker til denne oppgangen, -blant annet pekes det på at det er tre år siden sist det ble arrangert Rørosmartnan, og derav mange nye «Martnas-utelivsgjengere».

Utelivsbransjen har pekt på utfordringene med å miste skjenkingen fra kl 11:00 – 13:00, noe som kan medføre at gjestene drikker mer utendørs eller hjemme, uten kontroll. Bransjen vil gjerne ha disse gjestene inn på skjenkestedene. 

– Det kan også være en tilfeldig økning. «Mellomløsningen» som er foreslått høres fornuftig ut. Servering til mat fra kl 11:00 dekker lunsj-gjestenes behov, jfr bransjens uttalelser. Denne mellomløsningen ble også fremmet av Regjeringen i januar 2021, men da med ytterligere koronabegrensninger som bakteppe, skriver Unsgård.

Unsgård skriver at i forskriften fra Regjeringen stod det: «Serveringssteder som har skjenkebevilling skal kun servere alkohol ved bordservering, og det skal være sitteplasser til alle gjester. Servering av alkohol kan bare skje til de som får servert mat.» I tillegg var det beskrevet eksempler og definisjoner for hva som lå innenfor regelverket.

– Det viste seg likevel at forskriften var vanskelig å håndheve. En mellomløsning som er beskrevet i forslaget har gode intensjoner som politiet støtter. Forskriften kan likevel bli gjenstand for en rekke regeltolkninger og grenseoppganger. Vi stiller derfor spørsmål om det er gjennomførbart å håndheve denne forskriften. Uansett bør kommunen, arrangør og politiet i samarbeid med serveringsbransjen, følge nøye med på utviklingen fremover med tanke på overskjenking. Politiet har fått flere henvendelser på at det har vært mer fyll og amper stemning enn tidligere. Når dette også støttes av våre logger, tenker jeg at vi må rette fokus på hvordan vi ønsker at Rørosmartnan skal fremstå, skriver Unsgård.

Arbeidsgruppa – nei til utbygging av Fruhaugen skriver om hytteutbygging på Fruhaugen i dette leserinnlegget – Det er mye som står på spill i ei lita bygd. Ikke riv ned alt vi gjennom generasjoner har bygd opp!

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det påstås fra enkelte hold at vi uti Engan/Galåen ikke var på perrongen da toget gikk. I mer forståelig språk; vi protesterte ikke da arealplanen var på høring. Først bør man stille seg spørsmålet: Hvordan havnet Fruhaugen i arealplanen? Svaret er enkelt. Den part som ønsker å bygge ut et område spiller dette inn til kommunen. Det gjorde tiltakshaver i 2017. Intet galt i det. Men det blir alvorlig når det bevisst gis feil opplysninger til Røros kommune. Tiltakshaver har begått et tillitsbrudd mot kommunen. Skal det lønne seg å feilinformere? 

I 2017 sendte tiltakshaver innspill til kommunen som gjelder endret arealbruk, dok.nr 7175/17. I dokumentet svarer tiltakshaver på spørsmål i et skjema fra Røros kommune – ref. spørsmål nr. 8 om beiting, nr. 11 og 12 om vei, nr. 22 om tiltaket kommer i berøring med private avtaler som kan være relevant for gjennomføring av tiltaket. Her opplyses hverken om tinglyst felles beiterett på eiendommen, eller avtalt felles organisering og forvaltning av all jakt. Videre er heller ikke adkomsten til hytteområdet over nabogrunn avklart. Tiltakshaver krysset NEI på alle disse punktene i dokumentet. Det store spørsmålet er om Fruhaugen hadde kommet inn i arealplanen, om tiltakshaver hadde gjort kommunen oppmerksom på at det er tinglyste rettigheter på hans eiendom. 

Fortsetter under artikkelen.

Det finnes mange eksempler på at tinglyste rettigheter må erstattes av planmyndighet, det vil si en kostnad for kommunen. I forbindelse med utbygging vil utmark forringes, ikke bare innad i planområdet, men også i rekreasjonsarealet ei større utbygging krever. I forbindelse med Fruhaugen betyr dette i praksis store deler av bygdas utmark. 

Som medlem av grunneierlaget er tiltakshaver vel kjent med forholdene og flere generasjoners forvaltning av felles ressursgrunnlag. I 2017 da innspill ble gitt til arealplanen, ble ikke grunneierlaget involvert, eller informert. Konsekvensen er at bygdas egenart og felles verdigrunnlag er satt i spill. 

Toget som aldri gikk

Før en arealplan vedtas ligger det sterke føringer i lovverket på at det skal søkes oppdatert informasjon. Det har ikke kommunen gjort i tilstrekkelig grad. I lovkommentaren til Plan- og bygningsloven påpekes det: «Planlegging og byggesaksbehandling skal sikre demokrati og medvirkning slik at alle som blir berørt, skal kunne delta og få mulighet til å uttale seg. Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning i nødvendig utstrekning er ment å være vesentlige elementer både ved plan- og byggesaksbehandling etter loven. Dette er i samsvar med grunnleggende demokratiske og rettssikkerhetsmessige prinsipper. I forutsigbarhet ligger for det første at spillereglene for planprosessen er klare og at de følges. For det andre betyr det at de vedtak som treffes, skal kunne legges til grunn av alle som berøres av dem, i tillit til at de respekteres og håndheves og ikke fravikes vilkårlig.» 

Årsaken til at grunneiere og øvrige beboere ikke har reagert i form av høringssvar til arealplanen av 2021, beror på at de som skulle ha mottatt planen på høring i henhold til gjeldene lovverk, ikke har fått direkte varsel. 

I april 2021 kom en ny lovkommentar til PBL, som ytterligere konkretiserer viktigheten av høringsinstituttet – merk at lovkommentaren til § 5–2 Høring og offentlig ettersyn, kom før Røros kommune vedtok arealplanen:
«Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. Forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser forutsetter særskilt varsling av personer berørt av kommuneplanens arealdel.» 

En annonse i lokalpressen om at nå ligger arealplanen for hele kommunen ute på høring, holder ikke. At varsel ikke ble gitt til berørte parter er saksbehandlingsfeil. 

Flere har ytret seg både i det politiske rom og i media at arealplanen må følges. Hva er da vitsen med detaljregulering, høring og politisk behandling i etterkant? Arealplanen sier at et område kan, og ikke skal utbygges. Eks-ordføreren viser i et debattinnlegg til at det er gjort grundige utredninger i arealplanen i form av konsekvensutredninger. Vi kan kun uttale oss om F/B2 Fruhaugen, men for dette området ser det absolutt ikke bra ut. Konsekvensutredningen for F/B2 oppfyller ikke minimumskravene til en konsekvensutredning. Det foreligger alvorlige saksbehandlingsfeil. Dette har vi dokumentert inngående i innsigelsen fra arbeidsgruppa. 

Vi tror på redelighet og politisk mot, og at våre folkevalgte lytter til lokalbefolkningen, samt at de følger de forskrifter og lover som ligger til grunn. Planer skal henge sammen, men for Fruhaugen ser vi at det ikke eksisterer sammenheng mellom arealplanen, landbruksplanen -og beitebruksplanen. Landbruksplanen ble vedtatt før arealplanen, men tillegges ingen vekt i arealplanen. Landbruksplanen omtaler Engan/Galåen i likhet med beitebruksplanen, som et svært viktig beiteområde, men i arealplanen vil man bygge det ned. Vi har vondt for å tro at våre lokale politikere ønsker å nedgradere landbruket, til fordel for hytter.

Det kreves politisk ansvarlighet for å rydde opp og forene planene, samt stoppe de tiltak som det ikke er forsvarlig å gjennomføre. 

Det er mye som står på spill i ei lita bygd – ikke riv ned alt vi gjennom generasjoner har bygd opp!

Arbeidsgruppa – nei til utbygging av Fruhaugen:

Arvid Prytz, Bjørg Evavold, Gunn Merethe Prytz, Hanne Mari Kjærem Hindklev, Ingrid Elise Grådal Prytz, Jørgen Skancke Langen, Knut-Olav Olavsønn Bukkvoll, Lars Jacob Galåen, Liv Grådal, Per Morten Hoff, Tor Arne Ader Holden.

I løpet av sommeren kommer Tore Renbergs nyeste roman, Lungeflyteprøven. Lørdag 16. september har du anledning til å se han i samtale med Marianne Moseng Breigutu.

25. august slipper Tore Renberg sin mest overraskende roman til dags dato: En historisk roman lagt til barokken. For fem og et halvt år siden oppdaget han et materiale som gjorde ham opprørt, og han så seg tvunget til å skrive denne rystende fortellingen. Nå har han arbeidet hardt siden den gang, og er klar for å presentere materialet for leserne. 

– Vi er sikre på at du ikke vil gå glipp av denne kvelden med den hardtarbeidende forfatteren vi kjenner fra romaner som Tollak til Ingeborg, Du er så lys, samt bøkene om Hillevågsgjengen og Jarle Klepp. Tore verdsettes høyt blant lesere såvel som kritikerne; det er lett å forstå, skriver Litteraturfest RØros på arrangementets Facebook-side.