Dag: 31. mai 2023

Er en av flere unge bønder som etablerer nasjonalt senter for fjellandbruk

av

Oskar Tørres Lindstad er en av flere unge bønder som er i ferd med å etablere nasjonalt senter for fjellandbruk. Målet er å bidra til et lønnsomt og bærekraftig landbruk i fjellområdene.

Tørres Lindstad forteller at han var del av en referansegruppe bestående av unge bønder fra Hallingdal, Telemark, Sørlandet, Gudbrandsdalen og Røros som forprosjekterte innholdet i et nytt nasjonalt senter for fjellandbruk. Arbeidet er nå avsluttet, og Oskar er valgt inn i styret som representant fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Vi lagde en god beskrivelse av hvilke utfordringer vi står overfor i dag når vi skal drive gården vår videre inn i fremtiden og ta vare på ressursene, og i den runden kom vi fram til at det er lønnsomheten som er prekær, sier Oskar. 

Vil styrke rammevilkårene til gårdbrukere

Tørres Lindstad forteller at fjellandbrukssenteret sin fremste misjon er å fremme verdiene og mulighetene som næringen representerer overfor de landbrukspolitiske utfordringene næringen har i dag. 

– Det er snakk om å bli mer nøysom i bruken av arealressursene og da må vi se på hvordan vi kan klare å bruke de ressursene vi har, som generasjonene før oss har skapt, sier Tørres Lindstad. 

For å bedre utnytte ressursene og jorda, vil fjelllandbrukssenteret arbeide med å styrke de økonomiske rammevilkårene til gårdbrukere. 

– I 90 prosent av alle tilfellene må man hente inntekt utenom gården for å få det til å gå rundt. Man har negativ avkastning på egenkapitalen som man putter inn i gårdsdriften, så i realiteten så produserer vi mat på dugnad. Det er idealisme som sørger for at gårdene holdes i drift i dag. 

Skaper aktivitet

Å styrke betingelsene til gårdbrukere vil også ha en positiv effekt på lokalsamfunn, forklarer Oskar.

– Man bidrar til å skape aktivitet i distriktene. Man genererer en enorm aktivitet utover det årsverket du selv representerer. Du skal jo ha en veterinær, du skal ha en rørlegger, du skal ha entreprenører, utstyr til drifta også videre, sier Oskar, og legger til, – Det skaper aktivitet ellers i samfunnet, fundamentert i den primære produksjonen av verdier som primærnæringene står for.

Bygger nytt tak på Storstuggu

av

Torvtaket som prydet Storstuggu er borte, og skal nå erstattes med nytt tak. Entreprenør Kjellmark er i full gang med den omfattende prosessen.

Ikke før i slutten av september er det anslått at arbeidet som nå er i gang vil være ferdig. 

Byggeplassleder Arild Hilmo ved Kjellmark, forteller litt om prosessen.

– Vi fjerner all torva. Neste deltrinn er at vi skal bygge tak, og da har vi leid inn Ramirent til å bygge det. 

Når den delen av prosessen er ferdig vil papp, taktro, luftelag og all isolasjon bli fjernet fra gammeltaket, forklarer Hilmo.

– Det er kun bærelaget som blir stående igjen med limtre og sperrer, så blir det lagt ny tro oppå der med ny dampsperre. Deretter blir det isolert oppå troa der, sier Hilmo, og legger til at taket nå vil få en litt annen oppbygning enn det hadde før, og at nå som den gamle luftinga blir tatt bort, vil det nå heller bli et såkalt “varmtak”.

Mattisvollen: vedtok forslag til reguleringsplan

av

På forrige ukes kommunestyremøtet torsdag 25. mai, ble reguleringsplanen for Mattisvollen vedtatt med 17 mot ti stemmer. Reguleringsplanen åpner for et hyttefelt med 13 nye tomter. 

Det planlagte hyttefeltet med 13 tomter ble sluttbehandlet etter å ha vært oppe i Utvalg for plansaker. Utvalg for plansaker sitt forslag til vedtak ble satt opp mot et endringsforslag fra representant Liv Hanne Tønset. Endringsforslaget ble vedtatt. 

Norconsult har fremmet planforslag på vegne av grunneier Per Egil Ilsaas. Området ligger åtte kilometer øst for Røros sentrum,, på nordsiden av Djupsjøen. Hensikten med arbeidet har vært å regulere til fritidsboliger i felt i tråd med kommuneplanens arealdel. Planområdet omfatter område som reguleres til fritidsboliger med tilhørende adkomstveier og grøntområder.

Utvalg for plansaker sitt forslag til vedtak: 

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 avslås forslag til reguleringsplan for Mattisvollen, planid 20210004. Dette begrunnes med at det ikke er ønskelig å tillate bygging i et nytt område. Utvalg for plansaker ønsker å redusere arealendringer for å ivareta naturen og det biologiske mangfoldet. Utvalget merker seg at det er en betydelig økt skepsis mot utbygging av nye områder til fritidsboliger, og at det konkret i denne saken er mange naboer som er imot utbygging. Et slikt engasjement tillegges vekt i behandlingen av planforslaget.

Behandling: Repr. L. H. Tønset fremmet følgende endringsforslag: 

Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 vedtas forslag til reguleringsplan for Mattisvollen planid 20210004 med følgende endringer: 

• Bestemmelse 4.3 endres til følgende ordlyd: For å bevare myrområder og kantvegetasjon langs vassdrag innenfor områdene avmerket med hensynssone, skal det ikke gjennomføres drenering eller andre tiltak som kan endre grunnvannstanden her. Kantvegetasjon til vassdrag og myrer skal opprettholdes. Kantvegetasjon til bekker innenfor sonene skal bevares, jf. vannressursloven § 11. 

• Bestemmelse 3.1.1 Utvendig belysning endres til: Utvendig belysning skal rette seg mot inngangsparti. Belysning som kun har til hensikt å belyse utvendige fasader tillates ikke Utvalg for plansaker sitt forslag ble satt opp mot Tønsets endringsforslag. Endringsforslaget vedtatt med 17 mot 10 stemmer. Representantene Busch, Lindstad, Drøyvollsmo, Elgaaen, Danielsen, Breigutu, Graftås, Roland, Gjelsvik og Haugen utgjorde mindretallet.

Røros Folk Festival og en finurlig kunstutstilling

av

Knut Løvås regnes som en av Norges fremste avistegnere. Nå er han årets festivalkunstner under Røros Folk Festival, med en storslått salgsutstilling hos Kunst og kaos fra 8. til 17. juni.

I tillegg til å illustrere dagsaktuelle nyhetssaker og temaer har Knut Løvås også lånt den digitale penselen til andre prosjekt. Til Røros kommer han med et bredt utvalg illustrasjoner inkludert flere portretter av kjente personer. Dette skriver Kunst og kaos i en pressemelding. 

Knut Løvås er født i Levanger, bosatt i Trondheim. Han er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og har hospitert på grafikkavdelingen på Kunstakademiet i Trondheim. Han har gjennom en årrekke levert illustrasjoner til spill og bøker, og arbeidene hans har et dedikert og trofast publikum. Som bokillustratør så vi han sist til Børre Haugstads bok «Penger, piker og Paris» om kunsthandleren Jørgen Breder Stang. Boken var utstilt på Nasjonalmuseets bibliotek i fjor.

Mest kjent er Knut Løvås likevel som avistegner. Han har tegnet fast for avisa Klassekampen siden 2005. I over 17 år har Løvås levert illustrasjoner til avisa så godt som daglig. Slikt blir det en voldsom produksjon av. De siste årene har han i tillegg også vært den faste skaperen av førstesideillustrasjonen til avisas ukentlige bokmagasin.

Løvås er en mester i å avkle makten. Bildene hans gjør inntrykk. De er slående, og de engasjerer. Siden arbeidene hans er bestillingsverk, må Løvås ofte lage noe han i utgangspunktet ikke forstår eller kan så mye om. Det krever oppmerksomhet, og det innebærer fordypning. Han leser tekster nøye, og må ofte lese flere ganger for å kunne ta ut det essensielle. Løvås selv fremhever at han ofte synes det er en fordel å ikke kjenne til det han skal illustrere da går han inn i arbeidet på en mer abstrakt måte.

Som avistegner må man finne det grunnleggende, selve kjernen. Det uvesentlige må velges bort. Kanskje nettopp derfor fengsles vi så lett av Løvås sin kunst allerede ved første øyekast.

For Løvås er målet å få betrakteren til å stille spørsmål og selv reflektere over egne holdninger rundt tema. Han bruker sjeldent tekster til tegningene sine. Han vil ikke gi for opplagte føringer. Knut Løvås ønsker at vi som publikum skal innta selvstendige standpunkt gjennom egen betraktning.

Når illustrasjonene nå vises i galleriet Kunst og kaos, løsrives de fra den opprinnelige teksten og dermed konteksten i avisen. Kanskje kommer vi da enda tettere på detaljene? Og kanskje gjør det oss som tilskuere enda friere til å tolke, og til å gjøre oss opp egne og kanskje nye – meninger?

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.