Dag: 4. mai 2023

Ragnar Skancke – Den siste dødsdømte

av

Ragnar Skancke var minister i Quislings regjering og var den siste som ble henrettet under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Han var født og oppvokst i Ås, men tilhørte en slekt som i mange generasjoner hadde hatt tilhold på Røros, og hadde en farfar som var overstiger ved Røros Kobberverk.

For tiden går TV-serien “De siste dødsdømte” på NRK. Siste episode handler om den siste som fikk dødsstraff etter andre verdenskrig, Ragnar Sigvald Skancke.

Den siste dødsdømte
Skancke tilhørte en opprinnelig adelig slekt med en farfar som var overstiger ved Røros Kobberverk og med en stamfar sju generasjoner tilbake som fant gruva Christianus Qvintus.

I rettsoppgjøret etter andre verdenskrig henrettet Norge 25 nordmenn, én dansk og elleve tyske krigsforbrytere. Skancke var den siste. 

Han var professor i elektronikk ved Norges tekniske høgskole, og i 1933 meldte han seg inn i NS.

– Jeg husker tydelig hvordan disse tanker og ideer virket på meg som helt åpenbare. Fantastisk og storslått var dette program og samtidig virkelighetsnært og inspirerende. Jeg meldte meg straks som medlem og fikk mitt medlemskort nummer 72, sa Skancke i et radioprogram fra 1943.

Ansvar for å nazifisere Norge
I 1940 ble han utnevnt til arbeidsminister og senere kirke- og undervisningsminister i Quislings kuppregjering. Der fikk han ansvar for å nazifisere Norge og skolen. 

I følge “De siste dødsdømte” ble Ragnar senere kalt en svak minister omgitt av sterke byråkrater i departementet. Like fullt, ble det hans ansvar å også få prestene til å gå i nazidrakt. 

Dagbladet omtalte Skancke som en av de mest aktive og hensynsløse Quislingministren og hans skjebne skulle bli blant de mest omstridte av alle i rettsoppgjøret. 

Som kirke- og undervisningsminister hadde han ansvaret for NS´ nyordning av kirken, skolen og universitetene, som ble sett på som avgjørende områder for NS-regimet. Biskoper, prester og lærere ble suspendert og avsatt, og NS-folk satt inn. 

I tillegg til å aksjonere mot lærere og prester, ville Skancke forby jøder å gifte seg med ikke-jøder og arbeidet for at retten til å komme inn på skoler skulle være avhengig av elevenes politiske holdning.

Henrettet på Akershus festning
Etter frigjøringen ble han arrestert og tiltalt for landsforræderi og rettsstridige handlinger.

I 1946 ble han funnet skyldig på en rekke punkter, og retten vektla Skanckes forræderi ved å stille seg til disposisjon for tyskerne og Quisling. Dommen ble dødsstraff. Straffeutmålingen ble anket til høyesterett, men anken ble forkastet. 

Etter det forsøkte Skancke å få saken gjenopptatt, men det lyktes ikke, og han søkte om benåding. Søknaden ble blant annet støttet av noen av hans tidligere studenter, ovver 600 prester og en rekke fremtredende personer. Søknaden ble imidlertid avslått i statsråd.

28. august 1948 ble han som den siste i det norske rettsoppgjøret henrettet på Akershus festning. 

Kilder: De siste dødsdømte, NRK. Roger De Robelin: Skanke Ätten, Røros 1995

Eldar Vågan med trio til Røros Folk Festival

av

For sommeren 2023, har Eldar Vågan, en av Norges største bygdetullinger, satt sammen en trio for å underholde både seg selv og publikum. 9. juni kommer de til Sangerhuset.

Under årets Røros Folk Festival får du se alt fra lokale helter til Bukkene Bruse og Storm Weather Shanty Choir, men for mange vil nok høydepunktet være Eldar Vågan med trio.

På trommer har Vågan med seg Even Finsrud, som har spilt show med Eldar siden 2005, og har spilt perkusjon med Vazelina de siste 5 årene. Lars Tormod Jenset på kontrabass, også han en musiker med solid fartstid i Vågans musikalske univers. Selv trenger Vågan lite introduksjon. En slik evne til å underholde treåringer, nittiåringer, metal-rockere, og klassisk renommerte musikere, er det bare Eldar Vågan som har.

Turnéstart i Gropa på fredag

av

For å markere utgivelsen av sitt kommende debut-soloalbum reiser Anne Linn Vingelsgaard Schärer ut på turné, og første stopp er i Gropa på Storstuggu førstkommende fredag.

Anne Linn er musiker, låtskriver, barnebokforfatter og prosjektleder. Hun er opprinnelig fra Kvikne i Østerdalen, og bor nå på Røros. I musikkverden er Anne Linn mest kjent for sin delaktighet i det kritikerroste Østerdalsbandet Krast.

Debutalbumet Perlemorsky er planlagt utgitt til høsten, og er produsert av Kristoffer Lo. Nå kan du oppleve musikken for aller første gang live, og med seg på scenen har hun Olav Luksengård Mjelva, Ola Brandsnes Vårtun og Jon Even Schärer.

Datoer for turnéen

5. mai: Gropa, Storstuggu // Røros

6. mai: Huldra håndverk, mat og kultur// Alvdal

7. mai: Mir Lufthavna// Oslo

19. mai: tba // Sandefjord

20. mai: Apollon Tønsberg // Tønsberg

Gir seg som styreleder i Norsk Revy etter seks år.

av

Norsk Revy har som hovedoppgave å fremme norsk revy innen kulturpolitikk, revymiljøet og hos publikum for øvrig. Målet er å spre og styrke revysjangeren over hele landet. Nå blir Hilde Bergebakken avløst av Hanne Tømta som styreleder.

Norsk Revy består av Norsk Revyfaglig Senter og Norsk Revyfestival. Det er to forskjellige stiftelser, men med felles administrasjon og styre. I fjor arrangerte Norsk revy også Nasjonal Revykonferanse, som Bergebakken vil trekke fram som ett av mange høydepunkt fra hennes tid som styreleder. 

– Vi er stolt over det vi har fått til på disse seks årene, og jeg kommer til å heie veldig på Norsk revy framover, og forteller at Norsk Revy har laget en strategi for perioden 2022 til 2025 hvor de har en hovedparole som lyder: Vi gjør Norge morsommere og tar humor på alvor. 

Bergebakken har vært interessert i revy siden hun i ungdomstida involverte seg i å arrangere sommerrevyer på Røros. 

Folkets talerstol
I fjor var det 318 lokale revypremierer rundt omkring i landet. Cirka 6300 frivillige var med å lage revy, og i underkant av 130.000 publikummere var på revy. I arbeidet med Norsk Revy har det handlet mye om å ta vare på og videreføre den nasjonale revytradisjonen, forteller Bergebakken, og noe av det hun trekker fram som en styrke ved sjangeren, er dens rolle som samfunnskommentar. 

– Revy blir ofte kalt folkes talerstol, og det skal jo fungere sånn at folk i alle grender kan drive litt ap, gjøn og satire med alt fra lokal politikk til det som skjer i lokalsamfunnet, så begrepet folkets talerstole passer egentlig et veldig godt på revy, understreker Bergebakken.

Utvikle for å bevare
Hilde forteller at revysjangeren er særlig utbredt i skandinavia, og som sådan er det noe som burde bevares.

– Det er en kulturart som man bør sette inn et støt for å bevare, for det handler om å gjøre småsamfunn livskraftig og at folk trives i lokalsamfunnet der de bor, sier Bergebakken, – derfor har vi blant annet tatt grep for å vitalisere skolerevyer, studentrevyer og sånne ting, for det har noe å gjøre med å overføre revytradisjonene til de generasjonene som kommer. 

Norsk Revy består av Norsk Revyfaglig Senter og Norsk Revyfestival. Det er to forskjellige stiftelser, men med felles administrasjon og styre. 

En annen viktig oppgave for Norsk Revyfaglig Senter, er Norsk Revyhistorisk Arkiv. Revyen er en del av den norske kulturhistorien og sammen med Nasjonalbiblioteket tar organisasjonen vare på revytekstene for å bevare dem for framtida. 

Norsk Revyfaglig Senter administrerer Norsk Revyfestival og har ansvaret for gjennomføringen av NM i revy.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.