Ragnar Skancke var minister i Quislings regjering og var den siste som ble henrettet under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Han var født og oppvokst i Ås, men tilhørte en slekt som i mange generasjoner hadde hatt tilhold på Røros, og hadde en farfar som var overstiger ved Røros Kobberverk.
For tiden går TV-serien “De siste dødsdømte” på NRK. Siste episode handler om den siste som fikk dødsstraff etter andre verdenskrig, Ragnar Sigvald Skancke.
Den siste dødsdømte
Skancke tilhørte en opprinnelig adelig slekt med en farfar som var overstiger ved Røros Kobberverk og med en stamfar sju generasjoner tilbake som fant gruva Christianus Qvintus.
I rettsoppgjøret etter andre verdenskrig henrettet Norge 25 nordmenn, én dansk og elleve tyske krigsforbrytere. Skancke var den siste.
Han var professor i elektronikk ved Norges tekniske høgskole, og i 1933 meldte han seg inn i NS.
– Jeg husker tydelig hvordan disse tanker og ideer virket på meg som helt åpenbare. Fantastisk og storslått var dette program og samtidig virkelighetsnært og inspirerende. Jeg meldte meg straks som medlem og fikk mitt medlemskort nummer 72, sa Skancke i et radioprogram fra 1943.
Ansvar for å nazifisere Norge
I 1940 ble han utnevnt til arbeidsminister og senere kirke- og undervisningsminister i Quislings kuppregjering. Der fikk han ansvar for å nazifisere Norge og skolen.
I følge “De siste dødsdømte” ble Ragnar senere kalt en svak minister omgitt av sterke byråkrater i departementet. Like fullt, ble det hans ansvar å også få prestene til å gå i nazidrakt.
Dagbladet omtalte Skancke som en av de mest aktive og hensynsløse Quislingministren og hans skjebne skulle bli blant de mest omstridte av alle i rettsoppgjøret.
Som kirke- og undervisningsminister hadde han ansvaret for NS´ nyordning av kirken, skolen og universitetene, som ble sett på som avgjørende områder for NS-regimet. Biskoper, prester og lærere ble suspendert og avsatt, og NS-folk satt inn.
I tillegg til å aksjonere mot lærere og prester, ville Skancke forby jøder å gifte seg med ikke-jøder og arbeidet for at retten til å komme inn på skoler skulle være avhengig av elevenes politiske holdning.
Henrettet på Akershus festning
Etter frigjøringen ble han arrestert og tiltalt for landsforræderi og rettsstridige handlinger.
I 1946 ble han funnet skyldig på en rekke punkter, og retten vektla Skanckes forræderi ved å stille seg til disposisjon for tyskerne og Quisling. Dommen ble dødsstraff. Straffeutmålingen ble anket til høyesterett, men anken ble forkastet.
Etter det forsøkte Skancke å få saken gjenopptatt, men det lyktes ikke, og han søkte om benåding. Søknaden ble blant annet støttet av noen av hans tidligere studenter, ovver 600 prester og en rekke fremtredende personer. Søknaden ble imidlertid avslått i statsråd.
28. august 1948 ble han som den siste i det norske rettsoppgjøret henrettet på Akershus festning.
Kilder: De siste dødsdømte, NRK. Roger De Robelin: Skanke Ätten, Røros 1995
