Klar for russetid: Biler, knuter, tog og leven

Forventningene stiger nå uka før cirka 60 russ med sine fem russebiler og russeknuteplaner skal skylle over lokalsamfunnet.

20 svartruss og 40 rødruss gjør seg klare til mai måned. Vi har snakket med fire av dem om hvordan de tror russetiden kommer til å bli. 

– Det blir nok mer leven i år, sier Noor Elise Elsouri, – spesielt siden vi har flere biler enn tidligere kull. 

Neste fredag er det russedåp og da skal russen bli døpt av prestene, som også har ansvaret for å finne på passende russenavn til alle. I løpet av russeperioden vil det også bli arrangert fotballkamp mellom rødrussen og svartrussen, og Trondheimstur den 16. for å se Rosenborg mot FK Haugesund. 

Russeknuter
Henrik Møller Moe forteller at han nok gleder seg mest til det sosiale.

– Jeg ser frem til å ha det artig sammen med en så stor gjeng, og ellers ser jeg frem til å prøve å ta noen russeknuter, sier Henrik, og legger til at det blir spennende å se om noen prøver å ta mange eller alle russeknutene.

Noor Elise og Maren Kirkhus forteller at det kommer til å bli mange artige utfordringer blant russeknutene, 

– Du får en russeknute hvis du starter allsang i gata, forteller Noor, – og det tror jeg kan bli gøy. 

Maren forteller at  de antageligvis også vil gjennomføre fartskontroll med hårføner.

– Vi har også en russeknute som handler om å overnatte i telt i hagen til en lærer, og noen vil kanskje også sove over hos en lærer natt til 17., sier russepresident William Wessel Dahl.

Russebiler
I år er det flere russebiler enn det har pleid å være, og russen har jobbet mye dugnad for å spare opp midler til bilene. Blant annet har flere arbeidet på Røros hotell og på Elden.

Blant årets russebiler er blant annet “Hot Shot” “Praktful” og “king´s man”.

Russen forklarer at akkurat dette med russebil ikke er så populært hos administrasjonen på skolen, og de har fått beskjed om at de ikke  får lov til å parkere bilene på skolen. 

– Hvor mye har dere brukt på bilene?

– Vi betalte rundt 40.000, forklarer Maren.

– Jeg tror vi brukte rundt 70.000, sier William.

– Vi har brukt mye, så jeg tror vi har bikka 100.000, sier Noor.

William forklarer at bilene er pyntet med logoer, og at noen har valgt å også dekorere bilene innvendig ved å trekke om setene, gjøre om på anlegget eller ha inn pynt som diskokuler.

Inkludering
Russen har delt seg inn i grupper, og flere av gruppene har sin egen russebil.

– Selv om vi er delt inn i grupper, så blir vi nok litt mer blandet under russeperioden sånn at alle sitter på litt med de ulike russebilene, sier Maren.

Russen forteller at de ikke kjenner seg igjen i utfordringer omkring inkludering, som ofte diskuteres i forbindelse med russetiden.

– Selv om vi har grupperingene så mener jeg at vi er veldig flinke til å inkludere folk, sier William.

– Jeg tror det er veldig godt samhold mellom alle sammen, både svart og rød, bekrefter Maren.

Russetog
Alle er enige om at de skal prøve å få til et enda bedre russetog i år enn i fjor. I fjor hadde en hytteeier skrevet et leserinnlegg hvor han omtalte russetoget som en “flau opplevelse”.

– Vi skal prøve å få til mye bedre russetog i år enn i fjor, sier William, og legger til, – Vi må lage mer leven, og kanskje ha litt flere plakater hvor vi tuller med lokalmiljøet. Kanskje vi skal spille litt på rykter, som også russerevyen handlet om. Kanskje han blir fornøyd da, han hytte-eieren som klagde på russetoget i fjor. 

Fortsetter midlertidig drift av bobilparkeringa

Torsdag avgjorde politikerne i Planutvalget at Røros IL får innvilget dispensasjonssøknad for videre drift av bobilparkeringa. 

Røros Idrettslag har søkt om midlertidig forlengelse på dispensasjon fra detaljreguleringsplanen for å kunne fortsette å tilby parkering for bobiler og campingvogner. Søknaden gjelder frem til reguleringsarbeidet for Øra er gjennomført, og er nødvendig for at idrettslaget skal kunne opprettholde sin største inntektskilde.

Kommunedirektørens forslag til vedtak var at søknaden fra idrettslaget ikke ble innvilget, men et enstemmig utvalg for plansaker innvilget søknaden.

Glad for tilliten
Styreleder ved Røros IL, Kjetil Reinskou, sier at han både er lettet og veldig glad for at søknaden har blitt innvilget, og vil takke planutvalget for tilliten.

– Vi er rett rundt hjørnet med å kunne sende inn det ferdige forslaget til reguleringsplan. Den sendes sannsynligvis i løpet av de to-tre neste ukene, og da er det veldig fint for oss at vi slipper det oppholdet som et nei ville ha ført til, forklarer Reinskou.

Røros IL søkte den 28.11.2016 om permanent dispensasjon fra reguleringsplanen for å benytte deler av sitt område til oppstillingsplass for bobiler, og som midlertidig campingplass i forbindelse med egne arrangement og ved behov i forbindelse med større arrangement på Røros. Midlertidig dispensasjon ble gitt den 06.04.2017. Kommunen mente da at en langvarig eller permanent lokalitet for denne typen virksomhet ville kreve en mer grundig utredning gjennom en planprosess, men innstilte på at det kunne åpnes for en midlertidig dispensasjon inntil det ble avklart om området kunne egne seg for en varig løsning.

– Nå jobber vi med å få på plass reguleringsplanen, som er på det nærmeste ferdig, også vil vi jobbe med å få god drift på bobilparkeringa, som er innenfor de rammene og retningslinjene som vi har fått, sier Reinskou.

Vanskelig sak
Når kommunedirektøren innstilte på å si nei til at idrettslaget skulle få dispensasjonssøknaden innvilget, var det på bakgrunn av at idrettslaget ikke har etterfulgt de kravene som ble stilt for drift av parkeringa.  Bobilparkeringa har vært og er en av idrettslagets viktigste inntektskilder.

– Jeg skjønner at saken var vanskelig for planutvalget når man har vært så tydelig på at det var siste runde med dispensasjon. Jeg er veldig glad for at de likevel ser behovet til både Røros IL og Røros som sted. Da må vi vise at vi er tilliten verdig også avslutter Reinskou.

Ni personer vil bli barnehagelærere

Se hvem som har søkt.

1 Kine Fredriksen 36 bor på Røros og jobber som barne- og ungdomsarbeider 

2 Kristin Kosberg 47 bor på Røros og jobber som lærer 

3 Anna Krusell 43 bor i Härjedalens kommun og jobber som lærer 

4 Lise Krokan Kverneng 51 bor på Røros og jobbers som butikksjef 

5 Shaheena ahmad 38 bor på Røros 

6 Ellen Marie Kuntze 23 bor i Steinkjer 

7 Andreas Kristensen 31 bor på Vestvågøy og jobber som museumsformidler (kafedrift (sesongarbeider; juni- august) 

8 Malin Stene Holm 25 bor i Levanger og jobber som barnehagelærer

9 Live Kværnes 46 bor i Bærum og jobber som pedagogisk leder

20 millioner på energieffektivisering

Med solceller, oppgradert ventilasjonsanlegg og 47 brønner skal Røros hotell kunne redusere energiforbruket med mer enn 50 prosent.

Arbeidet begynte rett etter påske, og hvis alt går etter planen skal det være ferdig i sommer.

Brønnpark med over 1,5 mil med rør til sammen
– Vi får en sånn brønnpark som går rundt hele sydfløyen her. Når du begynner å legge sammen så er det faktisk en og en halv mil med rør som skal ned i bakken, forklarer Lysholm.

47 brønnhull på 320 meter som tilsvarer over 1,5 mil med rør, kobles til en propan/butan varmepumpe-sentral og vil skape bergvarme for hotellet. Nå skal hele hotellet få varme og strøm fra jorda og sola.

– Prosjektet ble egentlig startet før koronaen, og i utgangspunktet hadde vi tenkt å bruke varmepumpeteknologi. Men så må vi ta høyde for at det er ganske kaldt på Røros store deler av året og dermed vil ikke den teknologien ha like stor effekt. Derfor har vi prøvd å finne en bedre løsning, sier hotelldirektør Lysholm.

Rigger oss med tanke på fremtiden
Hotellet bruker cirka 4,5 GW per år. 70 prosent går til oppvarming.

– Siste kvartal så gikk vi opp over to millioner i strømpris sammenlignet med året før og sånn kan vi ikke fortsette, sier Lysholm, som forklarer at prosjektet er det største løftet innen ENØK i selskapets historie.

Hotellet har redusert forbruket med 600.000 kWt sammenlignet med 2019 og 2022, fortsatt ble siste kvartal i 2022 to millioner kroner dyrere enn året før. Bare i desember hadde hotellet 1.2 millioner i strømregning. 

Bygget har flere store takflater som skal utnyttes til bygging av 1151 m2 solcellepanel som kan produsere inntil 187.000 kW i året. Solceller er beregnet til å holde i 20-25 år, mens brønnene vil ha en varighet på 100 år. I tillegg vil gamle ventilasjonsanlegg vil bli oppgradert til nye med roterende varmegjenvinning. Med de nye tiltakene regner hotelldirektøren med at det kostbare prosjektet vil begynne å lønne seg innen åtte til ti år.

– Selvfølgelig er det investeringskostnader som må gjøres, men nå rigger vi oss med tanke på fremtiden, sier Lysholm, og legger til:

– Nå har vi fått et spark i ræva alle sammen på grunn av strømprisene, så nå er det lurt å prøve å være litt forutseende og finne ut hvilke teknologiske løsninger som fortsatt vil være aktuelle om ti eller tjue år.

Terje og Jårdy diskuterer konstruksjonen av brønnparken som bygges rundt sydfløyen. Foto: Svend Agne Strømmevold.