På sykurs med Husflidslaget

Tirsdag arrangerte Røros Husflidslag sykurs for fjerde gang. Mange dukket opp og benyttet seg av muligheten til å lage, reparere og redesigne klær.

Leder i Røros Husflidslag, Kari Grotdal Brænd, forteller at Husflidlaget tradisjonelt har hatt mye fokus på veving og strikking, men at det i det siste har blitt mer søm og redesign.

– For det er jo sånn at det er kjempeviktig at vi tar vare på de klærne vi har. Da kan vi stoppe, sy om, og bruke fantasien i steden for at alt skal kastes, sier Kari, og forteller at Husflidslaget snart skal begynne å arrangere Fikselaug, hvor det handler om å reparere gamle klær.

Husflidlaget arrangerer strikkekurs, vevekurs, kurs i billedvev, sykurs, kurs i bokbinding samt sosiale arrangementer. Det er mye aktivitet i laget, og Grotdal Brænd forteller at hun er positivt overrasket over hvor populære tilbudene er. 

– Vi har fått en oppblomstring i det siste, og det har kommet mange nye og mange yngre medlemmer, sier Kari og poengterer at de gjerne vil få inn enda flere yngre og målrette seg mer mot ungdom.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Husflidslaget møtes i tredje-etasjen i gulbygget på ungdomsskolen. Det var et bredt spekter av både kunnskapsnivå og alder blant de som hadde dukket opp. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Sykurset blir ledet av Mariann Buås-Hansen, som forklarer at de har kursdeltakere fra nybegynnere til erfarne.

– Vi starter med det grunnlegende: Størrelser på nåler, tykkelse på tråden, forskjellige kvaliteter på tråden, hvordan man spoler opp og trer maskina og andre grunnleggende ting, sier Buås-Hansen.

Mariann sier at det handler mye om å gi folk et lite spark så de kommer i gang. 

– Vi lærer mye av hverandre og inspirerer hverandre, for her gjør oflk alt fra å sy vesker til å sy festdrakt, sier Buås-Hansen.

Husflidslaget har nylig investert i nye symaskiner. Et bord fullt av symaskiner, stoff, klær og annet utstyr omringes av engasjerte kursdeltakere som jobber sammen, hjelper hverandre og utveksler erfaringer. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Erik Sandnes Høsøien har nylig begynt å interessere seg for å sy, og merker en bratt læringskurve i starten. Husflidslaget er da riktig sted å begynne, forklarer Høsøien. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Erik Sandnes Høsøien har ikke sydd siden han hadde formgivning på skolen, men forteller at han nå har tatt opp interessen, og har så langt deltatt på fire sykurs med Husflidslaget. 

– Jeg har startet helt fra scratch, forteller Erik.

Erik forteller at han prøvde å legge opp en bukse men at det endte med at han fikk en piratbukse, og det var da han skjønte at han kunne ha hatt nytte av litt hjelp på sy-fronten.

– Her lærer man mye nytt og det er kjempegod stemning. Her får man masse hjelp både til å lage nye ting og til å reparere, sier Erik. 

Sandne Høsøien forteller at det satt langt inne å begynne å sy, og sier at han nok tror at dety kan gjøre det for mange menn. 

– Jeg har kjent på at det å være kar og holde på å sy er ikke helt normen, men så er jo ikke jeg en som etterhvert har brydd meg så mye om norm, så når jeg nå hadde lyst så tenkte jeg at nå skal jeg bare gjøre det, sier Erik. Erik sier at han tror at for mange menn er nok terskelen høy for å begynne med sying som en hobby, men at det ikke er noe å være redd for, og at det bare er å begynne med det om man synes det er artig. 

Flere jobber md å redesigne klær. Her er en blanding mellom en dongerijakke og en strikkejakke. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Isfiskefestival for hele familien

Isfiskefestivalen i Brekken er en konkurranse for hele familien, og alle kan delta fra de som er helt ny til mer erfarne fiskerne. I år arrangeres det lørdag 1.april i palmehelga.

Festivalen har pleid å ha høy deltakelse, med 500-800 deltakere hvert år. Festivalen foregår på Haugatjønna. Vannet er normalt ikke åpent for fritt fiske, og det er kun denne dagen i året vannet er åpent for allmennheten, noe grunneiere og Fotballgruppa står for. Vanligvis pleier det å være fisking ved Bolagen på søndag, men i år foregår all fiskinga på Haugatjønna, som har blitt omtalt som «Nord- Europas rikeste fiskevann». I Haugatjønna finnes det kun røe/røye.

Leder i Brekken IL, Steinar Tamnes, lover masse flotte premier, og hovedpremien for største fisk er på 5000 kroner. 

– Blant de 500-800 deltakerne som kommer, pleier det å være mellom 80 og 100 unger. Alle ungene får en premie hver, sier Tamnes, og forklarer at arrangementet passer godt som et familiearrangement.

 – I dag blir det bare én dag, på lørdagen, og da blir det to times fisking fra 13.00 til 15.00.

Tamnes forteller at isfiskefestivalen tiltrekker seg alt fra amatører til profesjonelle fiskere, og folk i alle aldre.

– Mange tar det som en familietur, sier Tamnes. 

Videre forklarer han at man enten kan melde seg på på forhånd eller bare dukke opp på dagen.

Samme dag arrangerer Vauldalen Fjellhotell Tacobuffé fra 15.00 til 17.00 i forbindelse med arrangementet.

Regler Isfiskefestival på Haugatjønna:

Tillatt redskap: Det er bare tillatt å bruke en pilkestikke av gangen.
Det er kun tillatt å bruke en opphenger, dvs. maksimalt to kroksett . Elektroniske hjelpemidler Elektroniske hjelpemidler tilknyttet isfisket er ikke tillatt. Røyeblink er lov.

Agn
Redskapen kan agnes med naturlig agn. Levende eller medbrakt fisk er forbudt å bruke som agn.

Kontroll av deltakere
Arrangøren kan foreta stikkprøver av ryggsekker/vesker før starten.

Fremkomstmiddel
Fremkomstmiddel kan ikke benyttes under konkurransen på isen. Truger, brodder og ski aksepteres.

Opptreden under konkurransen og etter sluttsignal.

Man starter å gå på signal fra startpunkt som på̊ forhånd er oppmerket. Det er ikke lov å bevege seg innenfor konkurranseområdet før signal er gitt. Ved sluttsignal plikter deltakerne å gå direkte til innveiingsplassen.Fisk som er kroket før sluttsignal går, kan tas opp etter sluttsignal.

Tellende fisk

Bare den fisk som en selv har fisket teller med i konkurransen.All fisk skal avlives omgående.

Oppbevaring av fisk
Fisk skal oppbevares i poser som arrangøren deler ut ved påmelding.Det er ikke lov å medbringe egen isbor.

Nå kan du søke om spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) 

SMIL-ordningen har som formål å ivareta natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap, samt redusere forurensing fra jordbruket, utover det som blir forventa gjennom vanlig jordbruksdrift. Nå kan du søke SMIL-tilskudd, og søknadsfristen er 1. mai.

Eksempel på tiltak kan være istandsetting av verneverdige bygninger, skjøtsel av gammel kulturmark, etablering av fangdammer, avskjæringsgrøfter med mer. 

Eiere som ikke selv driver areal kan søke SMIL-tilskudd dersom det drives en tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendommen, som vil si at jorda må være i drift og gi grunnlag for produksjonstilskudd i jordbruket.

Når det gjelder søknad på fellestiltak er det ikke mulig å søke som et eget lag, men en representant for laget og som er berettiget produksjonstilskudd kan søke på vegne av laget- eks en som er medlem i et beitelag.

Ta kontakt med landbrukskontoret i god tid før søknadsfristen dersom du trenger hjelp med søknaden. Kontaktpersoner Berit Siksjø og Charlotte Ryen.

Høyres nominasjonsliste til høstens valg er klar

Se hvem som er på Høyres liste til kommunevalget 2023.

1. Rob Veldhuis (1970) 

2. Anette Trønnes (1977) 

3. Kjell Magnus Krog (1955) 

4. Linn Eva Kolstad (1976) 

5. Jørgen Berg (1996) 

6. Mona Waldahl Slettum (1969) 

7. Lars Eric Granqvist (1972) 

8. Hedda Christine Bellsli Reinskou (2003) 

9. Bjørn S. Grønmyr (1966) 

10. Aud Elin Grønning (1950) 

11. Ole Jørgen Kjellmark (1952) 

12. Trond Helge Dalseg (1954) 

13. Liv Marie Engan (1950) 

14. Georg Thun (1949) 

15. Torbjørn Bendixvold (1960) 

16. Kari Reiten (1954) 

17. Arne Grådal (1951) 

18. Odd Erik Trønnes (1970) 19. Trygve M. Tronslien (1950)

Over en million til Røros

1.138.976 kroner ble tildelt 84 lag og organisasjoner i Røros fra Grasrotandelen fra Norsk tipping. På landsbasis ble det fordelt 771 millioner kroner. Sjekk hvem som fikk mest.

Grasrotandelen gir deg som spiller hos Norsk Tipping mulighet til å bestemme hvor noe av overskuddet havner. Du kan selv velge hvilket lag eller forening som skal få inntil 7 prosent av beløpet du spiller for. Blant grasrotmottakerne er lokale idrettsklubber, kor, korps, dyrevernforeninger, humanitære organisasjoner og mange flere.

På landsbasis er det idrettslag som får mest, og slik også på Røros. Røros idrettslag var den som hentet inn definitivt mest kroner fra Norsk tipping sin grasrotandel i 2022, med 195.217 kroner. Brekken I.L følger på andreplass med 89.905 kroner og Røros tur- og løypeforening endte med å få 86.617 kroner, mens Glåmos IL fikk 74.187 kroner.

Røros golfklubb fikk 53.417 kroner, 47.687 kroner gikk til LHL Røros mens Brekken ungdomslag fikk 43.011 kroner. Røros og omland MS forening fikk 40.019 kroner, HEG IL fikk 29.624 kroner, Røros amcarklubb fikk 26.755 kroner og 25.124 kroner ble tildelt Galåen samfunnshus, mens Brekken Aursund skytterlag fikk 24.597 kroner.

De resterende fikk mellom noen få kroner opp til om lag 20.000 kroner. De som fikk aller minst var Røros skateklubb med 8 kroner, Framtiden i våre hender med 21 kroner, Raw Sewage med 30 kroner og Røros litteraturlag med 32 kroner.

Gjennomsnittlig grasrotutbetaling på de med adresse Røros var 13.559 kroner og det er registrert 84 mottagere i Røros kommune.