Dag: 25. mars 2023

Rørosbanken har en vekst i kreditt på personmarked er i 2022 langt høyere enn veksten i markedet. Vekst gode resultater kommer både eiere, kulturliv og andre til gode. 2,3 millioner kroner er avsatt til gaver, inkludert Rørosbankens næringsfond av fjorårets overskudd.

Bankens ordinære resultat etter skatt ble på 84,8 millioner kroner etter at fjorårets regnskap er oppgjort. Det betyr nye gavedryss gjennom Rørosbankens næringsfond og via gaver til lag, foreninger og andre.

Totalt ble det i fhor delt ut 200.000 kroner, og i tillegg har styret tildelt prosjektmidler for 580.000 kroner. Årets julegave på 30.000 kroner gikk til Frelsesarmeen Røros. 

Sammen med Røros jeger og fisk arrangerte banken et stort arrangement i Verket der både Jens Kvernmo og podkasten «Jegerpreik» deltok med inspirerende foredrag. 200 var tilstede og Røros Jeger og Fisk fikk alle inntektene, mens RørosBanken tok utgiftene.

Banken sørget også for å støtte Rørosmartnan, som i pandemiårene endte opp uten inntekter. Det samme gjorde banken for Femundløpet, som ble gjennomført uten publikumsaktiviteter.

Forstanderskapet i Rørosbanken har videre vedtatt at 2,3 millioner kroner av fjorårets overskudd avsettes til gaver, herav 1,5 millioner kroner til RørosBankens Næringsfond. Gjenstående beløp på 74,4 millioner kroner overføres til sparebankens fond.

Diskgolfbanen på Glåmos har har blitt vurdert som en av landets beste baner, og til sommeren arrangeres både Norgescup og Trønder Tour der.

Trønder Tour arrangeres første helga i juli, og Norgescup avholdes siste helga i juli.

Diskgolfbanen på Glåmos åpnet 30. juni i fjor, og etter en overveldende respons og stort oppmøte både blant lokale og tilreisende sier Brede Sandkjernan og Kersti Skjervagen seg mer enn fornøyd med oppstarten. Banen har per i dag fått en vurdering på 4.8 på UDisc-appen, som er den høyeste vurderingen noen bane har oppnådd, og som plasserer banen på Glåmos helt i teten av Diskgolf-baner. 

– Den mottakelsen vi har fått på banen er helt enorm, sier Kjersti Skjervagen, og legger til at det nok er derfor banen har blitt attraktiv nok til å gjeste både Trønder Tour og Norgescup.

Utvider banen
Nå skal banen utvides og tilpasses et høyere profesjonalitetsnivå.

– Nivået som vi måtte tilfredsstille når vi lagde banen, var på amatørnivå. Det var ment for alle fra hyttefamilien i Trondheim til sjubarnsmora på Flanderborg som skal ta med ungene på en runde, sier Brede, og forklarer at målet var å lage en bane som kan brukes selv av dem som aldri har vært borti sporten før. 

I dag er banen på 18 hull, og det er planlagt en utvidelse med tre ekstra hull. I dag har de et området på 65 mål, og vil ta i bruk et område på 35 mål som ligger ved siden av. 

– Vi ble først forespurt om vi ville ha trønder tour, sier Brede, – og det er utelukkende på grunn av responsen vi har fått og ryktet som vi har på oss. 

Mye må gjøres
Etter forespørselen om å være vertskap til Trønder Tour kom muligheten til å søke om å også ha Norgescup.

– Vi mente i utgangspunktet at vi ikke skulle søke på det på grunn av at vi er såpass fersk, og dessuten var vi allerede såpass fornøyd med å ha fått Trønder Tour. Men så ble vi forespurt om vi kunne søke, også tok vi opp det på styremøtet, og fant ut at siden vi uansett måtte forberede banen til Trønder Tour  kunne vi like gjerne også ha Norgescup, sier Sandkjernan.

Etter en uke fikk de svar.

– Nå har vi snart tre måneder på oss til å få i stand alt, sier Brede. 

Banen skal få et nytt layout, og omgjøres til å i større grad også være en passende bane for mer erfarne spillere. 

I en slik sammenheng stilles det større krav til banen, både i form av lengre avstander og vanskeligere hull, forteller Brede, og sier at det er mye som skal gjøres fram mot sommeren. Blant annet skal det ryddes skog, bygges bro, gangvei og tre nye hull.

Formannskapet har vedtatt å legge forslag om helårs gågate i Kjerkgata ut på høring. Forslaget gjelder fra Rauveta ned til Nilsenhjørnet. Fristen for innsending av høringsinnspill er 20. mai.

Høringsinnspillene skal brukes som en del av kunnskapsgrunnlaget i ei utredning. Kommunen vil vite hvordan helårs gågate vil påvirke deg som beboer, bruker av sentrum og næringsdrivende. 

– Hvilke fordeler og ulemper ser dere? Hva kan være praktiske utfordringer?, spørs Røros kommune i en oppdatering.

– Det er foreløpig ikke lagt noen føringer på hvordan en gågate skal løses i praksis. Dersom det skal innføres gågate, må gågatereglementet si noe om hvordan vi skal løse for eksempel varelevering, kjøring til eiendommene, tilgjengelighet for arbeids- og servicebiler, fremkommelighet for utrykningskjøretøy osv. Hva må til for at ei gågate skal kunne fungere? Hva gjør at ei gågate ikke vil fungere?

Det er laget et foreløpig utkast til kunnskapsgrunnlag. Dette kan du lese her.

Saksutredningen til formannskapet finner du her.Send dine innspill til oss innen fristen 20. mai 2023 på e-post til postmottak@roros.kommune.no eller brev til Røros kommune, Bergmannsgata 23, 7374 Røros.

Røroslistas nominasjonsliste til høstens valg er klar, og de tre øverste kandidatene er Rune Kurås, Reidun Roland og Mattis Danielsen.

Røroslista:

1. Rune Kurås (f. 1967)
2. Reidun Roland (f. 1937)
3. Mattis Danielsen (f. 1976)
4. Kai Arne Stenvold (f. 1979)
5. Nils Morten Jonassen (f. 1983)
6. Sissel Enlid, (f.1960)
7. Linda Wintervold (f. 1975)
8. Idar Brandsfjell (f. 1960)
9. Marit Ose (f.1981)
10. Leila Sundt (f. 1977)
11. Miguel Escobar Neira (f. 1956)
12. Lilla Engdal (f. 1964)
13. Anne Lise Hansen Ødegård (f. 1962)
14. Ingeborg Lykseth (f.1961)
15. Ole Aslak Fjellheim (f. 1983)

Sommertid er en vedtatt forskyvning av klokketiden i forhold til normaltiden, vanligvis gjennomført i sommerhalvåret, for å oppnå en arbeidsmessig og helsemessig sett bedre utnyttelse av døgnets lyse timer.

Ved innføring av sommertid om våren stilles klokken én time frem.

I Norge og i EU er det i dag sommertid mellom kl. 02:00 siste søndag i mars og kl. 03:00 siste søndag i oktober.

Færre land
Totalt har 142 land på et eller annet tidspunkt brukt sommertid. Stadig flere land går nå bort fra denne ordningen. I 2018 var antall land som bruker sommertid redusert til 75, mot 87 i 2009.

I Norge ble sommertid gjennomført i 1916 og gjenopptatt fra 1940 til 1945. Fra høsten 1940 til høsten 1942 var det også sommertid om vinteren. Sommertid ble også praktisert i perioden 1959–1965, men ordningen var sterkt omstridt, og i mai 1965 vedtok Stortinget at dette året foreløpig skulle være det siste.

Flertall mot sommertid
I 1980 ble sommertid på nytt innført i Norge. På den tid hadde alle EU-land sommertid, men med forskjellige start- og sluttidspunkter. En slik ulik praksis kunne skape forvirring og EU innførte derfor sin første regulering av sommertid i 1981. I ert EU-direktiv angis start og slutt for sommertid. Norge valgte da å følge samme praksis som resten av Europa for denne ordningen.

Spørsmålet om sommertid ble igjen aktualisert i 2018 da EU-kommisjonen gjennomførte en kartlegging av EU-borgeres holdning til sommertid. Etter at en avstemming blant 4,6 millioner utvalgte EU-borgere viste et klart flertall mot sommertid, la EU-kommisjonen fram et forslag om å avvikle ordningen.

Lite å spare
Meningen med sommertid er å legge til rette for en bedre utnyttelse av dagslyset. En slik virkning oppnås hvis man i normaltid står opp om morgenen etter at det er blitt lyst og legger seg om kvelden etter at det er blitt mørkt, men hvor mye dette betyr i praksis er avhengig av både tiden på året og hvor langt nord (sør) en oppholder seg. I Norge, og i særlig grad i Nord-Norge, er det for eksempel i store deler av sommerhalvåret dagslys både tidlig om morgen og sent om kveld.

Det er også hevdet at en bedre utnyttelse av dagslyset vil gi en form for energisparing ved at behovet for strøm til kunstig belysning reduseres. Imidlertid viser studier som er gjennomført i Europa og Australia bare små eller bagatellmessige endringer av elektrisitetsforbruket.

Kilde: Hofstad, Knut; Ringnes, Truls: sommertid i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/sommertid