Dag: 19. mars 2023

Rørosuka: Vi oppsummerer ukas lokale nyheter

av

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Det er siste gang Kunst i Bergstaden ble arrangert, og årets utgave er arrangementets tiårs-jubileum.

Fullt på åpning av Kunst i Bergstaden

Nattrikken ble i år nominert til Oscar i kategorien beste kortfilm. Årets utdeling, som var den 95., ble avholdt 13. mars på Dolby Theatre i Hollywood i Los Angeles. Axel Barø Aasen spiller en av hovedrollene i filmen, og var på plass under utdelingen.

Fra Bergstaden til Hollywood 

I år er det duket for 20-årsjubileum når over 40 elever fra 10. trinn setter opp årets jubileumsforestilling Thank you for the music i Storstuggu. På skolen er elevene i full gang med forberedelser.

Thank you for the music: 10.trinn oppsummerer 20 år med sceneproduksjoner

Magnus Bekkos (16) kom inn på sjetteplass i Finnmarksløpet Junior – Det har vært en drøm lenge.

Fikk endelig kjørt Finnmarksløpet

Mats Haugen har jobbet i seks år i hotell- og restarantbransjen i forskjellige stillinger. Siden 2021 har han jobbet for “Opplev Røros” med Julemarked Røros og Rørosmartnan. Nå tar han over ledelsen på Jordbærpikene.

Mats skal lede Jordbærpikene videre

Vinterfestspill: Lørdag kveld var det endelig klart for urpremiere på Wolfgang Plagges kammeropera «Kølfogden» i Falkbergetsalen.

Manisk, majestetisk og mesterlig utført

Telegrafen holder fortet

av

Telegrafen frisør as øker driftsinntektene så vidt fra året før, og leverer et solid årsresultat i pluss, nok en gang. Det viser årsregnskapet for 2022.

Med vel 2,6 millioner kroner i driftsinntekter for 2021, økte selskapet driftsinntektene med om lag 200.000 kroner i forhold til 2021. 

Årsregnskapet for 2022 viser at de klarer å skape vekst også i fjor, og ender så vidt i overkant av 2,7 millioner kroner i driftsinntekter. Mer imponerende er årsresultatet på 467.000 kroner, en solid margin sett opp mot driftsinntektene.

Telegrafen frisør har levert gode årsresultat også de siste årene, med årsresultater i pluss på mellom 300 og 600.000 kroner. Etter fjorårets plussresultat er egenkapitalen oppe i 2,5 millioner kroner. Adnan Begic er eneeier i Telegrafen frisør as.

Inhabilitetspåstander og hyttefolkhets i høringsinnspill

av

Statsforvalteren, i dette tilfellet som klima- og miljømyndighet, fremmer en innsigelse til planen om ny hytter i Mattisvollen Østre ved Djupsjøen. Men det har også kommet en rekke innsigelser fra naboer og andre, spesielt med fokus på vilt, men også anklager om inhabilitet i Djupsjølia ungdomslag og en del lite flatterende beskrivelser av hyttefolk.

Statsforvalteren ser i det store og hele ikke mye galt i etableringen av hyttefeltet, som er regulert i hovedsak avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Planområdet er på om lag 90 dekar og det legges opp til etablering av 13 nye frittliggende fritidsboliger fordelt på 4 delområder. I tillegg inngår noen etablerte og noen ubebygde uregulerte fritidseiendommer samt ungdomslokalet «Skogheim» som foreslås regulert til andre typer bebyggelse og anlegg i kommunens arealplaner. 

Norges vassdrag og energidirektorat skriver i sitt høringsinnspill at “vi oppfatter planforslaget som grundig og godt belyst” og har således ingen større bemerkninger. Trøndelag fylkeskommune har heller ikke de helt store påpekningene. 

– Vi er godt fornøyde med at det er innført rekkefølgebestemmelser for opparbeiding av ny avkjørsel fra fylkesveg 6536 og utbedring av eksisterende atkomstveg, skriver Statens vegvesen i sitt høringsinnspill, og påpeker at de har ingen ytterligere merknader til planen.

– De tiltak som foreslås i bestemmelsen om hensynssone bevaring naturmiljø (H560_1-5) er gode helt fram til siste avsnitt: «men er ikke til hinder for fremføring av veg og nødvendig grøfteareal/infrastrukturframføring». Denne delen av bestemmelsen motsier i stor grad det som ellers står i bestemmelsen, skriver derimot Statsforvalteren, som vil ha endret denne formuleringen før de kan trekke sin innsigelse mot planene.

– Ut ifra hensynet til landbruk, reindrift og samfunnssikkerhet, har vi ingen merknader til planforslaget, skriver Statsforvalteren i Trøndelag. Det er derimot andre som har.

– Hyttegjester mangler ofte kunnskap om hvor dyr og fugler oppholder seg, og dette kan ofte virke provoserende. De fastboende prøver å unngå området i kalvingsperioden for å ikke forstyrre elgkua unødig, skriver en av de som har sendt inn høringsinnspill. Det pekes altså også på elgtrekk, storfugl, renseanlegg, avløpsvann, og veiproblematikk løftes også fram som bekymringsområder for flere av de som har med innsigelser til planene. 

– (Navn anonymisert) har egeninteresser ved salg av bjørkeved til hyttegjester og han har allerede hugget bjørk der hvor det nye hyttefeltet er inntegnet. (Navn 2 anonymisert) sitter også i styret i Ungdomslaget med egne interesser. Han skal ta over snøfresinga på veiene i bygda, hevder en av innsenderne i sitt høringsinnspill, og mener at personene burde ha meldt seg inhabile i styret i Djupsjølia ungdomslag.

Her har Røros kommune fått en rekke høringsinnspill og kan merke seg et solid engasjement og høy temperatur. Ikke fra offentlige myndigheter og regelvokterne, men altså fra naboer og folk i området.

Sonoko Miriam Welde er ny kunstnerisk leder for Vinterfestspill i Bergstaden

av

Sonoko Miriam Welde er ny kunstnerisk leder for kammermusikkfestivalen Vinterfestspill i Bergstaden på Røros. Den prisbelønte 27 år gamle Welde er en av Norges mest spennende unge fiolinister.

– Det er med stor glede og stolthet Vinterfestspill i Bergstaden presenterer den unge fiolinisten, Sonoko Miriam Welde, som vår kunstnerisk leder for jubileumsåret 2024, skriver Vinterfestspill i Bergstasden i en pressemelding.

Sonoko har i en alder av 27 år allerede bemerket seg som en av Norges mest spennende unge fiolinister. Hun har vunnet den norske solistprisen og Virtuos-konkurransen, samt representert Norge i European Broadcasting Unions Young Musicians Competition. 

Sonoko var en del av Crescendo-programmet, hvor hun ble veiledet av Janine Jansen og Leif Ove Andsnes. Hun har også mottatt Equinor Talentstipend.

En stor ære
– Det er en stor ære for meg å ta over som kunstnerisk leder for Vinterfestspill i Bergstaden, sier Sonoko Miriam Welde. 

– I 2012, da jeg var 16 år, var jeg her og fikk spille på noen av konsertene under festivalen. Da var det fantastiske Marianne Thorsen som var kunstnerisk leder. Jeg har veldig gode minner fra den gangen, og min mor og jeg har i ettertid snakket mye om hvor fint og koselig det var. Møtene med publikum på gaten, de intime og uformelle konsertene, Tor Espen Aspaas som gal professor på KammersKommers, og de litt mer høytidelige konsertene i vakre Røros kirke. 

En ung kunstnerisk leder
Festspilldirektør Bjørn Nessjø er svært glad for å kunne presentere nettopp Sonoko som ny kunstnerisk leder.

– Å presentere unge, lovende utøvere er nedfelt i vårt genmateriale, smiler Bjørn Nessjø

– Vinterfestspill i Bergstaden ønsker å bidra til utvikling, og å gi unge utøvere muligheter og erfaring. En av klassisk musikks største utfordringer er rekrutering av et yngre publikum slik at vi sikrer ettervekst. 

– Sonokos nettverk består av flere unge svært gode nasjonale og internasjonale utøvere. Vi er sikre på at vi får stifte bekjentskap med flere av disse allerede neste år. Dette, sammen med Sonokos ekstraordinære talent, tror vi også vil gjøre Vinterfestspill i Bergstaden mer aktuell for et yngre publikum i kommende år, avslutter festspilldirektøren.

Noe av det fineste man kan gjøre i livet
Sonoko Miriam Welde er på Røros i forbindelse med Vinterfestspill i Bergstaden 2023. Under årets festival var hun å se på en rekke scener, bl.a. sammen med strykekvartetten Opus 13.

– Jeg ble selvfølgelig veldig glad da Øyvind Gimse inviterte kvartetten min til å komme i år. Da festspilldirektør Bjørn Nessjø spurte om jeg ville prøve meg som kunstnerisk leder fikk jeg med én gang mange idéer til artister og verk jeg har lyst til å sette opp på festivalen, forteller hun.

Jeg gleder meg til å presentere noen av mine flotte musikervenner for dere, men også artister jeg har beundret på avstand. Å spille og lytte til kammermusikk er en av de fineste tingene man kan gjøre i livet.

Fakta om Sonoko Miriam Welde
Sonoko Miriam Welde (født 1996, Bergen) vant NRK’s «Virtuos»-konkurranse og representerte Norge i Eurovisjonens finale i Køln, 2014, der hun spilte for mange millioner europeiske TV-seere.

Siden den første opptredenen med Bergen Filharmoniske Orkester som niåring, har hun spilt med Oslo-Filharmonien, Kringkastingsorkesteret, WDR Sinfonieorchester Köln, Combattimento Consort Amsterdam, Zagrebsolistene, Oslo Camerata, Ung Symfoni og Estonian Chamber Orchestra, med dirigenter som Andrew Litton, Rory Macdonald, Kristiina Poska, Johannes Gustavsson og Peter Szilvay. Hun har opptrådt i konsertsaler som Tokyo Opera City Hall, Osaka Izumi Hall, Wigmore Hall, Grieghallen, og Operaen i Oslo.

Sonoko Miriam er en entusiastisk kammermusiker, som har samarbeidet med anerkjente kunstnere som Leif Ove Andsnes, Tabea Zimmermann, Alisa Weilerstein, Jonathan Biss, Sergio Tiempo og Clemens Hagen, og har vært invitert til mange festivaler, inkludert Festspillene i Bergen, Grachtenfestival Amsterdam, ArtLink (Beograd), Valdresfestivalen, Røros Vinterfestspill, Oslo kammermusikkfestival, Bad Ragaz “Next Generation” Festival, Risør kammermusikkfest og Rosendal kammermusikkfestival.

Hun er medlem av Opus13 Strykekvartett. Hennes hovedlærere gjennom mange år ved Barratt Due Musikkinstitutt har vært Stephan Barratt-Due og Alf Richard Kraggerud. Fra og med våren 2016 studerer hun ved Hochschule für Musik Hanns Eisler, Berlin, under professor Kolja Blacher, og får ekstraundervisning fra Vilde Frang.

Sonoko er siden 2015 deltager i et norsk og internasjonalt talentprogram, Crescendo. Hun ble tildelt Statoillstipendet for klassiske musikere i 2016.

Sonoko Miriam spiller på en 1714 Alessandro Gagliano utlånt fra Dextra Musica.

Prosjekt Norsk Pressemuseum lansert i Fjeld-Ljom på Røros

av

Torsdag ble det opprettet en prosjektgruppe som skal jobbe for Norsk Pressemuseum på Røros.

– All honnør til de som tar vare på trykkeriteknisk utstyr, slik Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner også bidrar til her på Røros, men et pressemuseum er ikke komplett før også den redaksjonelle historien ivaretas. Det vil vi gjøre noe med, sier Jan Erik Øvergård i en pressemelding. Som den siste journalist som arbeidet i avishuset ved Hyttelva, fram til 1975, og nå som leder i Venneforeningen, har han vært med og tatt et initiativ til ei prosjektgruppe som skal arbeide for et Norsk Pressemuseum på Røros.

Prosjektgruppa ble konstituert torsdag. Redaktør Trond Degnes skal sammen med Øvergård være utøvende ledelse for gruppa, og det er ingen tilfeldighet at utgangspunktet og det første møtet til gruppa ble holdt i det som en gang var Fjell-Ljoms redaksjonslokale. Dette er eneste bevarte komplette førdigitale avishus ikke bare her til lands, men langt på vei i hele Europa.

– Vi har ønsket å gå bredt ut og få med oss viktige bidragsytere, sier Øvergård. – Det har tatt litt tid å få gruppa på plass, men nå er vi etablert og kan begynne å arbeide konstruktivt med prosjektet. Ordfører Isak Veierud Busch er med, likeledes er mediekonsernene Amedia og Polaris representert ved henholdsvis redaktør Guri Jortveit i Arbeidets Rett og pensjonert trykkeribestyrer Steinar Bakken fra Polaris Media. Knut Wolden er leder for Røros Museums- og historielag og også nestleder for stiftelsen Rørosmuseet som eier avishuset ved Hyttelva. Fra Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner deltar redaktør Trond Degnes og Jens Hystad, i tillegg til styreleder Øvergård.

AKTIV DUGNADSUKE

Venneforeningen har hatt en aktiv dugnadsuke i avishuset, som avrundes med årsmøte fredag. Et viktig element i foreningens arbeide har vært å trekke nye miljøer og yngre krefter inn i arbeidet med å ta vare på det gamle produksjonsutstyret. I år er det derfor studenter og lærere fra Kunsthøgskolen i Oslo som står for innhold og utforming av museumsavisa Fjeld-Ljom. Den vil ikke ligne på noen av de foregående avisene.

– Det er slik vi ønsker det skal være, sier Øvergård. – Vi som er så gamle at vi husker da vi laget avis i bly på 1970-tallet, trenger innspill og hjelp fra yngre krefter. I første omgang gjelder dette den tekniske siden, der vi opplever at kunststudentene og lærerne deres kommer inn med helt nye tanker og måter å bruke det gamle utstyret på. I neste omgang håper og tror vi at dette skal smitte over på det nye prosjektet vårt som handler mer om den redaksjonelle siden, innholdet, utøvelsen av ytringsfriheten – før og nå.

ARVEN ETTER JOHN SOLHEIM

– Men hva regner dere med å oppnå med å danne et prosjekt under navnet «Norsk Pressemuseum»?

– Du kan si at vi vil ta opp arven etter John Solheim som vi på mange måter skal takke for at Fjeld-Ljom ble reddet som museum. Han drev i sin tid Norsk Pressmuseum, som opphørte med ham. Vi synes det er på tide at vi tar opp igjen den tråden som han tok initiativ til. Vi hadde for femti år siden kanskje hundre avishus som Fjeld-Ljom i Norge, nå er det bare dette ene igjen, som kan vise produksjonsgangen fra journalist, med manus og bilder fra mørkerommet, via settemaskin og ombrekking, til trykking. I et hus som står som det var for omtrent femti år siden.

– Fjeld-Ljom er omtrent like unikt som avishus som det Røros er som bergstad, sier Øvergård med et smil.

Billedtekst:

Prosjektgruppa samlet foran Fjeld-Ljom. Fra venstre: Guri Jortveit, Arbeidets Rett, redaktør Trond Degnes, Jens Hystad, nestleder i Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, Steinar Bakken, Polaris Media, Knut Wolden, leder i Røros Museums- og historielag, ordfører Isak V. Busch og Jan Erik Øvergård, leder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner. Foto: Ragnar Løkken.

Rema tilbake til pre-pandemi

av

Hjellnes Tidemann as, som står bak Rema 1000 Røros leverte to meget solide år under pandemien. Årsregnskapet for 2022 viser at de tidene er forbi, men selskapet har likevel vekst sammenlignet med 2019-tallene, og leverer likevel et godt overskudd.

Rekorden i driftsinntekter for selskapet finner vi i 2021, da selskapet hadde driftsinntekter på 135.701.000 kroner. Fjoråret endte bare noen små kroner bak, da 2022 blir oppsummert med 134.920.000 i driftsinntekter.

Selskapet kunne også notere seg for et solid plussresultat, med 2.681.000 kroner i årsresultat. Det er litt under rekordåret 2020, som endte på 3.158.000 kroner i pluss. Selskapet utbetalte samme år et utbytte på 2.7 millioner kroner.

2023 bli et steg tilbake, men likevel ett steg fram med tanke på siste “normale” driftsår før pandemien. Driftsinntektene endte på 117 millioner kroner, altså et stykke ned fra de to siste år.

Årsesultatet er imidlertid likevel hyggelig lesing, det ender på 2.048.000 kroner i pluss. Regnskapene viser at det i 2022 ble utbetalt utbytte til eierne på 2,3 millioner kroner.

Hjellnes Tidemann as er eid med 70 prosent av Nils Martin Tidemann og 30 prosent av Elisabeth H. Tidemann.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.