Fra urpremieren på Wolfgang Plagges kammeropera "Kølfogden". Foto: Svend Agne Strømmevold

Manisk, majestetisk og mesterlig utført

Vinterfestspill: Lørdag kveld var det endelig klart for urpremiere på Wolfgang Plagges kammeropera «Kølfogden» i Falkbergetsalen.

Forventningene har bygget seg opp siden det først ble annonsert i 2019 at Plagges nyskrevne opera basert på Falkbergets romanskikkelse Kølfogd Hedstrøm, skulle settes opp på Vinterfestspill i 2020. Koronanedstenging satte en stopper for planene, og først i år fikk vi endelig muligheten til å se og høre operaen.

Plagge har fått med seg Maria Forsström som An-Magritt, og Bernt-Ola Volungholen som Kølfogden. I tillegg fikk vi høre Bergstadkoret og et stort festivalensemble under ledelse av Plagge selv.

Plagge har under utarbeidelsen rådført seg med kremen av Falkbergetkjennere, Eiliv Grue, som har skrevet to bøker om Kølfogden, og som har bidratt med å tilrettelegge tekster fra Falkbergets verk til operaen.

Kølfogd Hedstrøm er en skikkelse fra romansyklusen «Nattens brød», og er Falkbergets mest myteomspunnede og gåtefulle karakter. Plagge har med sin nye kammeropera forsøkt å gi mysteriet Hedstrøm et like gåtefullt musikalsk landskap.

Manisk og urolig
Plagges opera balanserer mellom eksperimentelt og kaotisk, og faller litt for ofte i sistnevnte kategori. At musikken skal speile et mysterium og en tematisk uutgrunnelighet er åpenbart, men med så mange disharmoniske og atonale musikalske grep, blir det ofte mindre mystisk enn det blir rotete. 

Styrken er hele veien det store dynamiske spekteret og lettheten med hvilken musikken løftes og senkes, åpnes og lukkes. Det lekes med klimaks og antiklimaks, og man blir dratt mellom ytterpunktene som en stadig overrumplet og forventningsfull lytter; fra det intime til det intenst dramatiske. Det er hele tiden interessante sammensetninger av instrumenter, og det merkes i særdeleshet i de mer minimalistiske og rolige partiene, hvor enkelte instrumenter får større plass.

Komposisjonen har også en manisk kvalitet, med en alltid tilstedeværende spenning og uforløst forventning som gjør at man aldri helt lener seg tilbake i setet, men blir sittende i konstant spenning og uro. Musikken svever og strekker seg i flerfoldige retninger, men lander liksom aldri helt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Før operaen startet viste og forklarte Plagge de ulike tilbakevendende musikalske motivene han bruker i komposisjonen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Minner om «Den første sang på fjellet»
Kølfogden minner om fjorårets urpremiere under Vinterfestspillene, “Den første sang på fjellet”, Alf Hulbækmos verk som er basert på Falkbergets dikt med samme navn. Begge verkene er basert på Falkbergets diktning, begge opererer i en eksperimentell samtidstradisjon, og baserer seg i stor grad på bruk av tilbakevendende musikalske motiv fremfor lengre melodier.

Utførelsen av kammeroperaen later ikke noe tilbake å ønske, og både musikere, sangere og Bergstadkoret leverte på øverste hylle. Det gjorde også i høyeste grad imponerende dirigent Tabita Berglund.

Bergstadkoret løftet det maniske til det majestetiske. Oboist Christoph Hartmann i front. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Kølfogden kammeropera
Dirigent: Tabita Berglund

Komponist og pianist: Wolfgang Plagge

Solister: Maria Forsström og Bernt Ola Volungholen

Festspillensemble: Sonoko Miriam Welde, Michael Grolid, Daniel Thorell, Knut Erik Sundquist, Christoph Hartmann, Thomas Hjertaker, László Kuti, Benedict van Leuven, Diego Chenna, Solveig Skogdal, Matías Piñeira, Johanne Dobbe Flemmen.

Kor: Bergstadkoret, som har øvd fram mot urpremieren under ledelse av Berit Konstad Graftås.